Nå har de alle fått slippe ut i sine nye hjem. Guttene på soverommet satte alle igang med en voldsom flashing og gjelleflekking, men de har så langt ikke jaget hunnene sine. Det involverer også Kong Valemon. Måtte det bare fortsette! Isrose er en snål liten fisk, som liker trygghet. Da jeg slapp henne ut, slapp jeg også ut den lille plantekvasten som var med i posen. Nå holder hun seg ved den, ved den lille delen kjent verden. Hun er virkelig liten og forsiktig, og har nok mest planer om å holde seg i skjul. Kong Valemon flasher veldig, og viser seg hele tiden.

Den aller største testosteronbomba akkurat nå er Eirik Raude. Han er utrolig flott, og utrolig stolt. Han flasher og flekker gjeller og fyker rundt hele tiden. Tjodhild er heldigvis en tøff dame, så hun lar seg ikke skremme. Jeg ser henne følge etter han deler av tiden, så hun er nok fornøyd med den flotte ektemannen.

Ellisiv er, som butikken sa, en tøff dame. Hun fikk leksstriper i det øyeblikket hun slapp ut, og hun fotfølger Kong Sverre. Hun har null respekt for han. Kong Sverre flasher også, men han viser ingen aggresjon direkte mot henne. Jeg tror dette blir et flott par.

Harald Hårfagre og Gyda er et morsomt par. Jeg hadde trodd at Harald Hårfagre skulle være en forsiktig herremann, men der ser det ut til at jeg tok feil. I hvert fall har jeg sett han jage på damen sin. Gyda bryr seg ikke så veldig. Hun er like tøff som Ellisiv, og har også gjort det samme som henne: gått rett i leksstriper. Hvis bare mannfolka kan sette igang med skumredebygging, kan dette bli livlig.

Det siste paret, Eirik Blodøks og Gunhild, ser jeg ikke så mye til. Lyset har gått i det karet, så det er mørkt og uoversiktelig. Jeg har bare sett den røde halen til Eirik en gang. Jeg lurer på om det er armaturet og ikke lysrøret som har røket der. Det er faktisk 3 kar i reolen i gangen som har blitt mørke mens jeg var borte. To av dem deler lyssett, så jeg mistenker at problemet ligger i det.

Eirik Blodøks er heller ikke snill med sin Gunhild. Jeg mistenker at grunnen til at han og Harald Hårfagre jager rundt på damene sine, er at de flyttet inn samtidig med damene, og at tingene derfor må gå seg litt til. Stakkars lille Isrose sitter fortsatt i den lille kvasten med plante hun fikk med seg. Det er massevis av gjemmesteder i hennes nye hjem, men hun foretrekker altså å forsøke å gjemme seg i en liten kvast av det kjente. Jeg kjenner at jeg ikke helt liker denne situasjonen. Jeg får se om ting går seg til. Og, med min nye kjennskap til Harald Hårfagre, kan jeg ikke bytte henne mot damen hans heller.

Jaa, får inderlig håpe det går seg til for Isrose...

Jeg må flire her jeg sitter og leser, syns jeg ser dem for meg med vikinghjelm, sverd og øks, klar for kamp Artige navn du har funnet til kampfiskene dine, og nå som du har en Gyda burde du ha en Hårek og en Kark også

Tro det, eller ei: jeg har en fjern slektning som heter Hårek. Kjekk er han også.

Det største problemet akkurat nå er Eirik Raude. Han er en eneste liten testosteronbombe. Han flasher nesten konstant, og jager på Tjodhild - og hun har ikke vett til å gjemme seg. Det verste er ikke at han jager, men at han lister seg inn på henne bakfra, og så glefser han. Tjodhild, stakkar, spretter avgårde. Om hun bare kunne begynne å holde seg i plantene. Der er det så godt med gjemmeplasser at det ikke ville ha vært problemer, selv med en sånn gærning som Eirik. Forresten, til tross for mye testosteron: skumrede bygger han ikke! Det har han ikke gjort så lenge jeg har hatt han. Jeg skal gi dem en dag eller to til. Hvis de ikke finner ut av det, må jeg skille dem, dessverre.

Jeg regnet med at Kong Sverre kom til å jage på damen sin også, men der er det motsatt. Jeg ser damen følge etter kongen, og jage på han. Hun i butikken hadde rett i at dette var en tøff dame!

I løpet av ferien har gibbien min tatt kvelden. Fiskene i karet må ha hatt et etegilde, for det var bare bein igjen, og gibbien var ikke liten. Vel, da slipper jeg styret med å gi han bort. Jeg har skullet kvitte meg med den lenge, og den var ganske tufs på slutten nå. Han fikk juling av Sinnasmurfen hver kveld. Jeg håper bare at ikke Sinnasmurfen finner et nytt offer å la temperamentet gå utover.

Jeg tror Kong Magnus har savnet matmor, jeg. Da jeg kom hjem på lørdag, var det ikke antydning til skumrede. Nå har han satt igang med å lage et igjen. Det er riktignok like patetisk dårlig som det bruker å være, men, men... Både han og fruen hans kommer logrende bort til glasset når jeg ser på dem. De er utrolig sosiale, de to fiskene der. Kong Magnus er i perlehumør. Han er faktisk i bedre humør enn jeg har sett han før, til og med før han ble syk. Han bare fortsetter med sine forsøk på å overbevise matmor om at han er sprek og frisk. Skulle tro at han er redd for at jeg fortsatt ønsker å avlive han. Men, det er det ingen fare for nå. Jeg er skikkelig glad i den fisken!

Det har ikke vært en kjekk ferie for akvariene når det gjelder utstyret. Ikke mindre enn fire av karene er mørke. To av karene tror jeg det er lysarmaturet som har røket, men det finner jeg ikke ut før jeg tester med nye lysrør. I tillegg hadde filteret i sebrakaret stoppet, og nå finner jeg ikke den ene sebraplecoen min! Åneiåneiånei! Sebrapleco er ikke fisk man vil miste. Jeg vet hvor de bruker å gjemme seg, så jeg tror den helt reelt har forsvunnet. Men helt 100 % sikker er jeg ikke. Kan du ikke være snill og dukke opp igjen?

Jeg sitter her og titter i Rio'n. Selv 2 ukers slankekur kunne ikke stoppe stressingen til brochisene. De vrimler fortsatt langs glasset. Ikke alle på en gang, men hele tiden noen. Skrullefisker!

Isrose har omsider skjønt konseptet å gjemme seg. Jeg vet ikke hvor hun er, men nå er hun i hvert fall ute av syne, og dermed ute av syne for Kong Valemon også. Eirik Blodøks har faktisk bygget skumrede, men er like patetisk dårlig som Kong Magnus til dette. Jeg er litt usikker på om de faktisk lekte i går, eller om jeg drømte det i natt. Uansett er det ingen egg der nå. Det slår meg også at samtlige hanner, med unntak av Kong Sverre, er tøffe med damene sine. Jeg hadde ventet det samme av Kong Sverre, da han er en hissig herremann, men der har Ellisiv tatt kontrollen. Hun har jaget på han, og nå har han gått i skjul. Han gjemmer seg så godt at jeg har problemer med å finne han igjen. Han ligger langt inne i en diger, tett klyse med hydrocotyle. Ekteskap er tydeligvis ingen lett ting.

Kan du ikke presentere bilder av alle de kongelig navnede kampfiskene dine? Hadde vært gøy å se dem

Bilder skal bli så snart jeg finner igjen kameraet mitt. Enten ligger det et mystisk sted i baggasjen min, eller så ligger det igjen på Hamar, hvor jeg var i helga. Dessuten er det ikke lys i noen av karene. Men, jeg vil veldig gjerne vise dem fram, ja.

Har sendt deg email, Inger Anne

Jeg har funnet igjen den siste sebraplecoen. Puuuh!

Gled deg, Sissimor: jeg synes jeg ser antydning til høy ryggfinne på den største av concolorbarna. De andre er nok for små ennå til at man kan se noe.

Goooode nyheter Inger Anne, og veldig bra at du fant igjen den siste sebra'n

Følger du fortsatt med på boligmarkedet i Trøndelag, Inger Anne? Jeg husker det huset i Bangsund du gikk glipp av for ca et år siden. Sett noe mer?

Jeg følger fortsatt med på boligmarkedet, Mona, men jeg må ta en revurdering av hva jeg vil nå. Tanken er jo at jeg etterhvert skal overta på Vikhammer etter foreldrene mine, og jeg vet ikke hvor langt unna det er. Spørsmålet blir da om jeg skal bli her nede, og betale ned mest mulig på huset før flytting, eller om jeg likevel skal flytte til Namsos mens jeg venter.

Skal foreldrene dine finne seg noe som er enklere å vedlikeholde, som en leilighet typ?
Det kan jo gå noen år da, før de finner ut at tiden er moden til det. Har en bror som er i lignende/samme situasjon, det er snakk om at de skal overta huset til samboeren hans sine foreldre... men årene går, og ingenting skjer. Det er visst hardt å skille seg av med hjemmet sitt

Uansett, ønsker deg lykke til! Ingenting er som å komme HJEM, der man virkelig føler seg hjemme!

PS! Venter på kampfiskbilder!

Ja, de vil trenge noe lettere etterhvert. Det er stor hage med huset, trappa ned til kjelleren er bratt, og huset ligger oppi åsen, så man er avhengig av bil for å få handlet mat. Hvor lenge pappa får beholde førerkortet, vet man ikke. Det er jo også skikkelig trøndervær om vinteren, så det er mye is i gatene og i innkjørsla. Mamma er 76 nå, og pappa er 75. Helsen til mamma skranter, så det kan skje fort at de må flytte. Jeg håper jo det er lenge til, fordi jeg vil ha foreldrene mine friske så lenge som mulig, men jeg ble betenkt i jula. Mamma er veldig ustø på beina, og ramler mye. I tillegg begynner hun å slite med helt dagligdagse gjøremål, av diverse grunner. Foreldre burde ikke ha lov til å bli eldre... Jeg ønsker jo også å flytte oppover, nettopp fordi de blir eldre. Jeg vet jo ikke hvor lenge jeg får beholde dem, og jeg ser dem altfor sjelden. Ingen av vi søskenene bor i nærheten, så det må jo være deilig for dem å ha noen litt nærmere. Den ene broren min bor i Oslo, den andre i Bergen. Begge har familie, og kommer ikke til å flytte tilbake til Trøndelag. De er godt etablerte der de bor.

Jeg har ikke funnet kameraet ennå, men jeg håper at det snart dukker opp. Jeg vil gjerne vise fram kampfiskene. Men, det er ikke sikkert jeg får tatt bilde av damene. De har endelig skjønt at de må gjemme seg unna, så jeg ser dem sjelden. Hannene er aggressive, gitt! Eirik Raude står og flasher konstant, uansett om han ser damen eller ikke. Sånn har det vært siden Tjodhild flyttet inn for en halv uke siden. Men, han er utrolig flott å se på da! Eirik Blodøks og Kong Magnus passer begge på skumrede, mens ingen av de andre lager slikt. Jeg skjønner ikke hvorfor kampfiskhannene mine har slike motforestillinger mot å lage skumrede. Hmpf!

Juhu! Nå har jeg funnet igjen kameraet mitt. Det var ikke på Hamar, men i håndarbeidsposen min. Ikke rart jeg ikke fant det, for jeg puttet det da visselig i kofferten min da jeg dro fra Trøndelag. Men, så var det jo en stopp på Hamar etter det... Nå mangler det bare litt strøm på batteriene.

Men, å få tatt bilde av de nye fiskene, byr på utfordringer. Jeg har såvidt fått tatt et dårlig bilde av Ellisiv. Trøste og bære, hun har leksstriper, hun! Men, når Kong Sverre ikke lager skumrede, får hun ikke akkurat gjort noe med saken. Isrose og Tjodhild har nå gått så i skjul at jeg ikke har sett dem på en stund nå. Og da får jeg jo heller ikke tatt noe bilde. Harald Hårfagre og Gyda bor i et kar overfylt av hydrocothyle, og de viser ikke seg fram sånn uten mål og mening. Jeg ser dem sjelden. Eirik Blodøks og Gunhild bor i et av karene som er mørke etter ferien, og der greier ikke kameraet mitt å fokusere pga. manglende lys. Og det oppsummerer de nye kampfiskene. Den jeg HAR greid å ta bilde av, er det største barnet til Kong Magnus. Han føler seg tydeligvis stor nok til å ikke bli spist, for nå er han nesten like nysgjerrig som sine foreldre. Men bare nesten. Hans mor er nemlig hakket mer nysgjerrig, og skikkelig linselus. Hun forstyrrer fotograferingen temmelig mye.

Nå har jeg funnet kameraet, ladet batteriene, og tatt noen bilder. Neste prosjekt blir å finne overføringskabelen. Sukk! Ting skal visst ikke være lett!