Og endelig har jeg funnet kabelen også, så nå blir det litt kampfiskbilder. Det er blanding av nye fisker, og fisker jeg allerede hadde fra før.

Dette er et ordenlig elendig bilde, men det er det eneste jeg har fått til der man kan skimte hakket på ryggen til Kong Magnus.


Kong Sverre er også en av innbyggerne jeg hadde fra før. Han har nå mannet seg opp, og takk tilbake sjefsrollen fra Ellisiv. Nå er det han som jager henne, og ikke omvendt.


Han har en hengegeip som bare bettaer kan ha.

Barnet til Kong Magnus og hans frue. Fargen kommer faktisk mer fram på bildet enn i virkeligheten.


En begynnende høy ryggfinne på denne concoloren?


Noe bedre bilde enn dette er ikke mulig å få til i et kar uten lys, men dere ser i det minste fargen på Eirik Blodøks. Halen er like rød som finnene er på dette bildet, men det vises ikke pga. skygge. Og da kan man kanskje forstå hvorfor han har fått det navnet han har?

Her er Ellisiv. Blitsen gjør at bildet lyver litt på fargen.


Her er et uklart bilde av henne, men mer riktig i fargen.


Eirik Raude er ikke ny i huset.

Ingen fotoseanse er komplett uten bilde av Kong Valemon.


Harald Hårfagre er virkelig fager.

Nå fikk jeg jammen sneket meg til bilde av to til av kampfiskdamene.

Dette er Gyda. Det vises ikke så godt på dette bildet, men hun har en hvit kant på finnene. Hun er en HM-hunn.


Her er Gunhild. Hun er en CT-hunn.

Virkelig flotte fisker du har Inger Anne. Er så morro å tenke på at jeg har et "forhold" til så mange av dem

I dag bestemte plutselig to av haraldschultziene seg for å la meg fotografere dem. Det er mildt sagt en sjeldenhet, for disse er ikke sosiale av seg. Mange bildene ble det ikke, for de stakk ganske kjapt av igjen, men nå kan jeg i hvert fall bevise at jeg fortsatt har dem. Jeg synes dette er pene coryer, men jeg synes faktisk at sterbaiene er penere, selv om haraldene er langnesede. Uansett er jeg glad for å ha en liten gruppe i mitt eie. Og jeg merker jeg får lyst til å forsøke å drette dem. Kanskje de blir et langtidsprosjekt som concolorene? Jeg tror i hvert fall jeg skal forsøke å flytte dem i første omgang. Det er et kar som blir nesten ledig om ikke lenge. Mine C-121 skal på flyttefot, men heldigvis kun for en periode. De skal faktisk på utlån, i håp om at de lager mange pene barn til meg og til Mona O. Det går flere coryer i karet C-121 nå går i, men de vil jeg da også flytte, når jeg likevel skal fange inn fisk nedi der. Og så kan haraldene flytte inn der. Men i så fall må jeg gjøre noe med inventaret der. Karet haraldene går i i dag, er mildt sagt overgrodd og mørkt, og det passer haraldene svært godt, sjenerte som de er. Karet jeg vil flytte dem til, er meget lyst, og jeg har nettopp ryddet opp i jungelen av javamose der, så det er ikke altfor mye inventar der. Jeg blir nødt til å gjøre noe med den saken.

Iiik! Kamera!

Nå har de to siste kampfiskdamene, Isrose og Tjodhild, omsider stukket nesen nok fram til at jeg har fått tatt bilde av dem. Isrose ble det riktignok ganske stor avstand til, så man ser henne ikke så godt. Det er også flere fisker som har vist nesen sin fram i det siste, så nå blir det litt bildespamming igjen.

Nok et bilde av haraldschultzier.


Hils på Tjodhild:

Her har vi lille Isrose. Dessverre har jeg ikke noe bedre bilde.


En super-arcuatus bak skittent glass.


En hemiloricaria eigenmanni.

Nok en eigenmanni. Eller, det er egentlig den samme.


Og så en venn jeg sjelden tar bilde av, palembangensisen min.

Så masse flott. Bare lest siste siden. Kjenner jeg må inn å snoke litt. Har jo tatt ned et kar og venter egentlig på pumpe som passer, men mulig jeg gjør om tanker, uansett tenkt rent cory/leke kar. Om det går an. Så får vi se. Men ikke fått mannen med i tankerekka mi så får vel smiske litt når jeg lufter det :P

Jeg var innom Dahls igjen i ettermiddag, og der var det igjen noe snacks å sikle etter. Aller mest siklet jeg etter en bøling med min absolutte favorittfisk: Brochis multiradiatus. Jeg skulle så veldig gjerne ha hatt pengene og orket å ha slike igjen. Men de koster ca. 300 pr. stk., og jeg er så blakk at jeg måtte pante tomflaskene som lå i bilen, for å ha nok bensin for å komme meg hjem igjen. Hvorfor har jeg aldri penger når jeg er i Moss? Jeg vurderer likevel en ekstratur til Moss til uka, når jeg har penger igjen, for det er litt der jeg har lyst til å kjøpe. Igrunnen er det ikke noe spennende jeg trenger: dragefinner og vinkeltetra. Jeg glemte å se etter scalarer, noe jeg også skal ha (og jeg gidder ikke å kjøpe i Askim, da de er billigere hos Dahls). Og jeg så bare noen få brochis splendens. Jeg skal nemlig ha litt flere, slik at stimen til slutt blir stor. De 8 jeg kjøpte der før jul, lever heldigvis fortsatt i beste velgående. Den digre fiskebolla (les: sjokolademalla) har ikke greid å spise noen av dem, heldigvis. Drømmen er å ha en diger stim b. splendens, som kan stime fram og tilbake på bunnen av 325-literen. Jeg synes de små jeg kjøpte allerede har vokst, og det overrasker meg litt, da disse normalt ikke vokser fort. De er samboere med scalarene, og der har jeg faktisk mistet en. Det er en av de største som har forsvunnet, og den har forsvunnet sporløst. Den var rett og slett bare borte en dag, og jeg har ikke sett noe som helst spor etter den. Ikke var den syk heller. Jeg mistenker at den har hoppet ut i sprekken der slangene går ut av karet. Har den det, har den havnet bak karet, og der kan jeg ikke se den om den skulle ligge. Den andre store scalaren sørget tydelig over sin tapte venn. Jeg mistenkte dem for å være et par, og jeg mistenker ikke det mindre nå som jeg har sett hvordan den gjenværende fisken har sørget og lett etter vennen sin.

En annen fisk jeg virkelig siklet etter i dag er denne snacksy saken. De så veldig friske og fine ut også. Det er veldig godt at jeg ikke har råd til dem, for ellers hadde det blitt med noen hjem. Men, de kostet litt - jeg vet ikke om jeg skal si dessverre eller heldigvis. De hadde også noen pseudohemiodon - jeg husker ikke helt hvilken - og de var også fine. De minnet veldig om loricariaen min, som jeg jo er på jakt etter en partner til.

Og så var det coryene jeg siklet etter. Multiene har jeg jo allerede nevnt. De var de fiskene jeg brukte lengst tid foran. De hadde også noen flotte c. virgiae. Jeg siklet også etter c. semiaquilus, en cory jeg har hatt lyst på siden jeg så dem hos Mona for flere år siden. C. fowleri er heller ikke stygge... Og de hadde massevis av c. pygmaeus. Jeg vet ikke hvorfor jeg liker de sistnevnte, for jeg foretrekker jo helst de store coryene. Men de er jo nusselige, de der små. Det hadde vært kult å se knøttsmå c. pygmaeus i samme kar som digre b. multiradiatus! *Knis*

Skuffende nok fant jeg ikke en eneste kule! Og de hadde nettopp solgt den siste salariasen, en fisk som jeg helt sikkert skulle ha hvis de hadde. De hadde mange av dem før jul, men da tok jeg ikke sjansen på å kjøpe. Jeg kjøper ikke ny saltvannsfisk når jeg skal reise bort på ferie.

Men, jeg må en tur til Moss ganske snart uansett. Jeg trenger noen PVC-deler. Jeg har ennå ikke fått satt igang den nye returpumpa til saltvannskaret - det får jeg ikke gjort før jeg har fått de PVC-delene jeg mangler. Og for å få ordnet opp med dem, må jeg ha med den PVC-en jeg allerede har, så jeg får riktige deler til den.

Oi, jeg glemte å nevne mengdene med garra rufa som de hadde. Jeg fikk lov til å stikke hånden nedi karet, og de kastet seg over meg og begynte å rengjøre meg. Det kilet! Det hadde vært artig med en diger stim med sånne, og så hadde jeg kunnet stappe føttene nedi og fått pedikyr! Jeg er faktisk fristet! De var ikke dyre heller! Men det krever en diger stim, skal man ha slike. Og de blir helt klin gærne når de får noe å stelle på.

En annen ting jeg må få litt fortgang i nå, er å få skaffet ben til saltvannskaret. Det skulle bare stå midlertidig på stuebordet mitt, og der har det stått i 1 1/2 år nå (alt som skal være "midlertidig" har en tendens til å blir permanent). Og, nå begynner det å haste. Jeg skal feire rund dag i mars, og da skal vi spise ved det bordet! Jeg trenger ikke veldig mange deler, da jeg har en del fra før, men det gjelder bare å få samlet seg nok til å finne ut hva jeg faktisk mangler. Puh! Det er litt å ta tak i her i huset, og jeg er skrekkelig treg med å få gjort ting, særlig ting som koster penger...

Mannen var på Dahls her om dagen og kom hjem med noen coryer. Alltid like skuffa over at jeg ikke er med, men han kjører jo forbi i arbeidstiden sin og da er det jo økonomisk å sende han og ikke kjøre litt over en time en vei for privatbilen.

Det høres ut som mange spennende planer og ønsker. Og som du sier, det er noe med de pengene.

Hva skal dahls ha for doktorfisken? Så på dem i Sverige i stad, men de skulle ha 58 kr stk og skal man ha en stor stim blir det jo noen kroner Kule er de nå uansett da :P

Jeg tror prisen på garra rufa var 29 pr. stk., 1900 for 100 stk.

Veldig deilig å bli behandlet av de også

Tok to behandlinger på Kreta sist vi var der ,utrolig behagelig og ikke minst fasinerende å se de i aktivitet.

Men det krever litt å holde de ,enorm med sirkulasjon og kraftig pumpe for å holde vannverdiene i sjakk. Det vel og merke hvis en skal bruke de til annet enn pynt

Wow, 58 s.kr pr stykk da jeg så dem i stad. Og kjente jeg fikk litt sånn der "øh, vil jeg ha mange kan jeg i alle fall ikke ha de" følelse. Men det var jo ikke no upris i Norge da.

Høres ut som spennende fisker.

I dag har gjengen min med C-121 flyttet hjemmefra, i hvert fall for en stund. De er nemlig nå på utlån til Mona O, i håp om at de skal lage mange pene barn til oss begge. Hos meg har de nemlig vært gniene med lek og egg, og de få eggene de har servert, har mugnet for meg. Men å fange inn gjengen var ikke lett. Da jeg tok i dotten med javamose, stod det en sky ut av den, og hele vannet ble totalt uigjennomsiktig. Dermed måtte innfanging foregå i blinde, ved å føre håven langs veggene i karet, og på den måten å forhåpentligvis jage fram noen fisker. De bodde selvsagt ikke alene i karet heller, så det var viktig at jeg så hva slags fisk som dukket opp før jeg fanget dem. Jeg var heller ikke sikker på hvor mange fisker jeg faktisk har. Jeg greide i hvert fall å fange inn 6 stk., og jeg håper at det ikke er igjen noen stakkars enslig kar som må leve alene framover.

I dag oppdaget jeg også noe som er veldig trist. Mirakelfisken min, Kong Magnus, er døende igjen, og jeg tviler på at han står det over. Jeg mistenkte at noe var på gang, da han begynte å gjemme seg i går. I dag lå han rett ut på bunnen og bare pustet. Jeg har medisinert med Esha 2000, men jeg er ikke hjemme så jeg får sett hvordan det går i kveld. Jeg tviler meget sterkt på at han står det over denne gangen. Jeg tror det er det samme som han slet med sist, da han stod opp fra de døde. Den gangen hovnet han opp ved halerota, før det åpnet seg sår der. Nå har han den samme hevelsen igjen. Det spørs om det er noe som han likevel ikke har fått helt ut av kroppen. Og det er igrunnen veldig rart, for han har aldri vært så livskraftig som etter forrige sykdomsrunde, til tross for skadene. Det er i det hele tatt veldig, veldig trist, for jeg er veldig glad i den fisken. Og han var veldig tam. Hver gang han så meg utenfor akvariet, kom han svømmende mot meg i full fart. Han var overhodet ikke redd for matmor. Elskede fisken min!

Uffda... det var virkelig trist etter en slik solskinnshistorie. Jeg håper at det kan gå slik denne gangen også!

Krysser også fingrene for at det blir mange flotte unger av C121. Gleder meg til mine er kjønnsmodne En nydelig art.

Huffa...

Så leit å høre.

Spennende å se om Mona O får frem noen babyer da. Eller om de vil leke hos henne og så ikke få mugg på egga er vel mer rett å si :P