Jeg er vel hjemme igjen, etter to dager i Oslo, og her ventet flere dårlige nyheter. Som ventet var Kong Magnus død. Det er veldig trist, for han var en meget hyggelig herremann, og har vært kjempelivskraftig etter forrige sykdomsrunde. Jeg er litt usikker på om jeg skal kjøpe en ny ektemann til fruen der i huset, eller vente og se hvilket kjønn barnet som lever der er. I tillegg fant jeg restene av en annen fisk i et annet kar, og ut fra størrelsen aner det meg at dette trolig er Isrose. Kong Valemon har trolig myrdet henne. Usjameg! Jeg trodde hun var flink nok til å holde seg gjemt.

Jeg har tittet i karet der C-121 gikk, og så langt kan jeg ikke se annet enn leoparduser og schultzeier, så jeg har forhåpentligvis fått tak i alle c-121 jeg hadde. Det er faktisk flere leoparduser enn jeg har sett på en stund. I det siste har jeg ikke sett mer enn 2 leoparduser om gangen, men nå vet jeg at de er minst 4. Jeg kjøpte 5 eller 6 i sin tid, så det er ikke særlig frafall. For det kan godt være flere enn 4 nedi der. Det er ikke like lett å få oversikt bestandig.

Jeg bekymrer meg i hvert fall ikke for gjengen med C-121 nå. De kan neppe få det bedre noe sted enn der de er nå: Hos Mona O. Jeg vet hun steller pent med fisker.

Leit at han ikke klarte seg denne gangen også, men var vel ikke veldig overraskende tross alt. En liten mager trøst. Men vil tro han blir savnet.

Ellers høres det jo ganske bra ut.Godt ingen hadde gjemt seg unna og var blitt ensomme. Og morro når man finner flere enn man har sett på lenge ja.

Jeg savner Kong Magnus, jeg savner han veldig. Jeg går og titter inn i karet hans mange ganger om dagen, og det er liksom så tomt uten han der. Han kom alltid fykende når han så meg. Jeg blir nødt til å kjøpe en ny herremann, men det blir ikke uten at jeg finner en som jeg liker veldig godt. Ikke er det sikkert at han går sammen med fruen i det karet heller. Kong Magnus og hun hadde et lykkelig ekteskap - et av de få vellykkede kampfiskekteskapene her i huset. Og barn lagde de jo også. Jeg er fortsatt spent på hvilket kjønn den gjenværende ungen er. Det er tross alt mitt første kampfiskoppdrett, så jeg har ingenting å sammenligne med. Lillemann er heldigvis like tam som Kong Magnus var, og som hans mor er.

En kampfisk jeg sjelden nevner er den andre mirakelfisken min: Erling Skakke. Han er superlykkelig i sitt hjem, og jager rundt på damen sin, som heldigvis også er i god form. Erling er egentlig ikke noe spesielt pen - bare en helt vanlig blå VT. Jeg vet fortsatt ikke hva som gikk av meg den gangen jeg kjøpte en syk kampfisk som i tillegg ikke var av utseende som jeg syntes noe om. Men det var bare noe ved han som rørte meg. Og det er herlig å se han herske over sitt kongerike, frisk og rask!

Jeg tror det er noe i blikket til noen av dem, spm gjør at du bare MÅ ta dem med hjem. Sånn var det jo med bla Bibbi og Bruno Banani for meg...

Det er så rart å lese om ens egne fisker i tråden til Mona O. Men gruppen min med C-121 kunne neppe hatt det bedre noe sted enn der de er nå. Og jeg håper de kommer hjem med mange avkom når de en gang flytter hjem igjen. Og jeg tror de da skal få flytte til et artskar i gangen. Jeg har ett som er helt tomt for fisk, og hvor det ikke er filter igang engang i. Jeg har også et kar som jeg er 95 % sikker på at er tomt for fisk: der Houdini en gang bodde. For det må da snart nærme seg et år siden sist jeg så henne, så jeg tviler meget, meget sterkt på at hun faktisk fortsatt er i live. Jeg må bare ta meg sammen en dag og gå igjennom hele akvariet. Er det tomt, skal dette karet få sandbunn, og dermed blir det jo corykar. Jeg er litt usikker på om jeg da skal la haraldschultziene flytte inn der, eller C-121. Det er mulig at haraldene heller kanskje skal få flytte inn i det karet der det ikke en gang går filter der. Filteret står i akvariet, men det er ikke igang. Det må bare gjøres litt der først. Jeg har igrunnen veldig mange planer med akvariene mine, men de har en tendens til å aldri bli ført ut i livet. I dag har jeg forresten endelig fått byttet lysrør på det siste mørke akvariet - det var jo 5 akvarier som var mørke da jeg kom hjem fra juleferien. Jeg mistenker at det er problemer i enda et kar, men det må jeg sjekke først. Hva er det som tar livet av alle lysrørene her i huset???

Husker dere den lille mirakelyngelen som overlevde noen uker i et kar der jeg trodde alle var døde, og derfor hverken fôret eller byttet vann? Jeg slapp den ut i karet hos concolorene, der det er vill javamosejungel. Etter jul, da jeg kom hjem med mange kampfisker, slapp jeg Eirik Blodøks og Gunhild ut i det karet, og jeg regnet med at den lille ville bli kampfiskmat. Men, i dag dukket den opp igjen, og nå er den stor nok til ikke å bli spist! Den er så langt veldig lik sin bror eller søster i nabokaret, bare bittelitt mindre. Dermed har jeg fortsatt to avkom etter Kong Magnus. Jeg ble skikkelig glad da jeg så at den lille har unngått sine artsfrenders munner. Det er i det minste litt trøst i tapet etter kongen min.

Ja om ikke dette er et skikkelig mirakel så vet ikke jeg. Sannelig overlevelsesinnstingt.

Jeg har kikket etter en erstatter etter Kong Magnus, og i dag fant jeg faktisk noen CT i en av de lokale dyrebutikkene. Det må være første gang jeg ser det her. To av CT-ene var svarte, og den ene ble med hjem. Jeg mistenker at kompisen kanskje kan bli litt vel hard med damen, men det ser jeg ikke før de har sluppet sammen. Han flekker i hvert fall gjeller så det står etter i posen sin. Navnet den nye karen har fått, sier seg selv: Halvdan Svarte. Jeg hadde egentlig tenkt å skaffe en HM denne gangen, men en CT får duge. Han er pen, og det kommer nok bilder etterhvert.

Halvdan Svarte er en merkelig kar. Jeg trodde han skulle være et troll da han slapp ut, men ting gikk ikke helt sånn. Damen var nemlig større enn han, og det syntes han igrunnen var skummelt. Derfor velger han heller å flekke gjeller og tøffe seg mot kampfiskbarnet som går der i karet (jeg må følge litt med på hva som skjer der framover), samt overfor den største posthornsnegla. Snegler er skumle ting, vet dere...

Jeg har hatt en fotoseanse, mest for å få tatt bilde av Halvdan, men det ble bilder av Eirik Blodøks også, som går i nabokaret. Nå er det endelig lys i karet hans igjen, så jeg har fått tatt noen litt mer skikkelige bilder av Eirik. Han er en meget vakker kar!

Først to bilder av Eirik Blodøks i sin flotteste stas. Han er i knallhumør for tiden, og jeg skulle ønske han kunne omsette det til skumredebygging og lek.





Så Halvdan. Det er ikke mulig å få til et skikkelig bilde med blits på halvdan, og uten får man ikke helt med detaljene.

Her flekkes det gjeller mot kampfiskungen:


Og her er det posthornsnegla som er skummel!

Wow, han er skikkelig fin! Håper han lager en kopi til meg

Takker! Jeg har godt smak når det gjelder kampfisk, vet du. Eirik Blodøks har helt klart oppdaget at han har fått en ny nabo. Han holder seg mye ved veggen mot karet til Halvdan. Han flasher og gjør seg tøff! Det er egentlig litt greit at de kan se hverandre av og til, slik at de får sjansen til å vise seg. Personlig tror jeg at de har godt av det. Det er jo en del av deres liv, å vise andre hanner at "jeg er konge". Men, det bør ikke være så ofte at de blir stresset av konstant konfrontasjon. Jeg ser det samme med Eirik Raude og Kong Sverre også. Det er ikke ofte de ser hverandre, men de vet at de bor nære hverandre, og det hender de viser seg litt. Heldigvis er det ikke så ofte at de blir stresset av det. De lever begge i hver sin jungel.

Jeg leser hos Mona O at mine C-121 gjør jobben sin. De har skvist ut egg, de, og det er artig å høre. Hvilke coryer er det som ikke trives der? ;-D

Det er ikke lett å bli klok på kampfisker. Halvdan var først forsiktig da han flyttet inn i sitt nye hjem. Deretter satte han igang med å jage konstant på damen og kampfiskungdommen. Han flekket gjeller og stod i, og jaget bare han så dem. Den stakkars damen måtte gå i skjul. Men, i går kveld fant jeg han plutselig med halen temmelig oppspist, og fisken skikkelig kuet. Humøret hans var på bånn, og han forsøkte å gjemme seg. Nå var det damen som jaget han. Jeg har vært nødt til å redde han ut av karet, og nå går han i en plasttank med luftestein, litt hydrocotyle og litt Esha 2000 (for å hindre sopp i evt. skader). Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med han, når han har fått komme til hektene igjen. Det er merkelig hvordan han har gått fra å være superaggressiv til kuet i løpet av en halv dag. Han ser ut til å være i bedre humør igjen i dag, nå som han er for seg selv. Det er ikke alltid like lett å være Kirsten Giftekniv når det gjelder disse kampfiskene.

Inger Anne

Jeg leser hos Mona O at mine C-121 gjør jobben sin. De har skvist ut egg, de, og det er artig å høre. Hvilke coryer er det som ikke trives der? ;-D

Jeg er veldig, veldig glad for at du lot meg låne dem også, Inger Anne De er utrolig fine, og er ikke sky, svømmer fremme hele tiden og pusler rundt med sitt
De la ikke egg igår, men jeg håper på en ny runde i dag så jeg får sjans til å plukke noen nye egg - nå som jeg har funnet ut at jeg har en flaske sortvannsekstrakt likevel!

Flotte kampfiskene

Er morro med personlighetene til kampfisker syns jeg, selv om det kan være ganske frustrerende innimellom!

Her prøvde jeg jo å sette Ronja sammen med Anton. Hun kjeppjaget ham. Så prøvde jeg Mina hos Anton, med samme resultat. Satte begge damene inn til Mons i Fødestua, og det ble full harmoni. Damene har blitt bestevenniner, mens han pusler rundt med sitt

Ja, jeg liker fisker med personlighet, og kampfisk er de eneste som kan måle seg med kulefisk på det området, synes jeg. Bare måle seg, men ikke vinne... Sosiale overfor eierne sine er kampfiskene også. Og de er så utrolig flotte når de er Kongen i sitt rike, når de patruljerer og følger med. *smelt!*

I kveld var min månedlige Mossetur, så da stakk jeg innom Dahls på veien, og for en gangs skyld hadde jeg faktisk penger til å kjøpe noe - ikke mye penger, men nok til noen små innkjøp. Jeg har jo fortsatt ikke fått satt igang den nye returpumpa i sumpen, fordi jeg mangler noen PVC-deler, to deler med 90-graders bøy på, for å være eksakt. Men Murphy's lov slo som vanlig til: de hadde kun igjen EN av disse delene, så dermed mangler jeg fortsatt en. Grrr! Det eneste annet som ble med meg hjem i tillegg til den ene delen, var to scalarer. Jeg hadde tenkt å ha 6 scalarer tilsammen i Rioen, og nå har jeg bare tre. Etter dagens innkjøp, mangler jeg kun en.

Jeg kan forøvrig ikke ta en tur innom Dahls, uten å sikle etter brochis multiradiatusene de har inne. De hadde vært perfekte i Rioen, selv om de strengt tatt ikke hører hjemme akkurat i Rio Iriri. Jeg har så innmari lyst på de sussebassene der!

Jeg tenkte også å kjøpe dragefinner, men nå hadde de selvsagt kun hanner inne, og jeg skal ha begge kjønn. Sukk!

Jeg skal snart ha en liten bursdagsfeiring her i huset, og i den forbindelse må jeg rydde grundig opp, da huset mitt normalt ser ut som et katastrofeområde. Og i dag slår det meg at saltvannsutstyret (tester, tilsetninger, osv.) aldri har stått i noe skap her i huset. Alt har stått på spisebordet. Og nå er det FULLT i akvarieskapene. Jeg sliter faktisk med å få plass til alt jeg har. Det kan jeg ikke huske at har skjedd før. Saltvannsakvariet må jo også flyttes før selskapet, da jeg skal servere middag, og akvariet står på spisebordet. I den forbindelse har jeg et lite problem. Saltvannskaret skal flyttes over til understellet som 150-literen min står på i dag. Meningen var at jeg skulle skaffe nytt understell til 150-literen. Men akkurat nå er det bare ikke penger å hente til sånt, og det begynner å bli dårlig tid også, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med 150-literen. Det er ikke bare å sette den på gulvet heller, da det utvendige filteret krever en viss høydeforskjell. Jeg må gruble litt på det der, men jeg må gruble ganske fort. Jeg må flytte på karene i løpet av neste uke. En mulighet er å sette igang en Fluval 4 Plus som faktisk ikke er i bruk i dag, og så flytte det utvendige filteret over til et annet kar, der det kan gå og putre til jeg en gang får gitt 150-literen bein å stå på. Jeg har noen av delene som skal til for å lage understell til karet, men det mangler rør og en knute eller to, hvis jeg husker rett.

Scalarene er fornøyde med forøkelsen. De liker å være mange, og de to små som flyttet inn synes det var stas å få 325-liter å boltre seg i. De grubler litt på hvem de små skrullete fiskene som farter rundt på bunnen er (brochis splendens). De titter intenst på dem innimellom. Scalarer er igrunnen undervurderte fisker. Jeg liker personligheten deres.

Jeg innser at jeg må samle meg og fiske ut paletter snart. Jeg mistenker at leksparet har lekt en gang til, uten at jeg har visst om det, for nå telte jeg minst 11 halvvoksne fisker her. Dette leksparet er en ny opplevelse. Normalt når paletter har barn, oppdager jeg det ved at resten av fiskene i karet oppholder seg i den siste fjerdedelen av karet, mens palettene aggressivt legger beslag på resten av karet. Man er sjelden i tvil om paletter har barn å passe på. Men dette paret oppfører seg ikke slik. Jeg har ikke oppdaget at de har hatt barn før barna er store nok til å klare seg selv. De har tydeligvis holdt en lav profil, og forsøkt å holde seg litt mer i skjul i stedet for å kreve all plass. Jeg har ikke sett jaging, annet enn litt knuffing mellom de to voksne hannene i karet.

Si meg: er jeg pervers når jeg har lyst til å kysse ancistruser på truten? Neida, jeg gjør det ikke, men jeg har lyst til det. Jeg er så glade i de tassene der.

Jeg begynte å skrive denne meldingen i går, men ble for trøtt til å fullføre. Så dagens historie er altså egentlig gårdagens.

Opprydningen i huset før bursdagsfeiringen pågår fortsatt, og i dag var det flytting av de to akvariene som skulle flyttes. Dagen i dag var tydeligvis dårlig valgt, for jeg har følelsen av at alt som kan gå galt gikk galt. Først var det flytting av 150-literen. Det karet er blytungt i seg selv, og blir enda tyngre med litt vann og sand i bunnen. Jeg tappet ut halvparten av vannet rett i sluket på badet, og tappet resten i en 90-litersstamp jeg normalt bruker til mellomlagring av vann.

Allerede før jeg flyttet karet, så jeg hva tabben var: det fungerer dårlig å tappe vannet ut i en dunk som blir stående der karet stod, i stedet for dit man skal flytte det. Slangen til pumpa i dunken er selvsagt ikke lang nok til å nå bort til den nye plasseringen av karet, og man flytter ikke på en stamp med 60-70 liter vann. Dermed måtte jeg tappe over i 25-litersdunker, og bære vannet bort til karet når jeg skulle ha det nedi igjen. Grunnen til at jeg tappet ut i stampen, var selvsagt at man ikke vil ha et 100 % vannbytte. Det kan bli for store forskjeller i temperatur og vannverdier, så halvparten av vannet som tappes ut, må altså tappes tilbake igjen i karet. 150-literskaret står nå på gulvet, hvor det må stå til jeg får råd til å kjøpe bein å sette det på. Dermed må jeg jo også bytte filter med et annet kar, da høydeforskjellen mellom det utvendige filteret og akvariet blir for liten. Valget falt på å bytte filter med det som stod hos de grønne og loxoene. De skulle altså få et utvendig Eheim-filter, og 150-literen skulle få en Fluval 4 Plus sånn inntil videre. Men, så var Eheim-filteret nesten helt tett, og da får man ikke lurt ut lufta igjen når man skal starte det. Altså måtte det renses. Det foregår i badekaret mitt. Men akkurat nå er badekaret fullt av akvarieutstyr og av alle ting: søppelposer. Det eneste stedet jeg kan sette søppelposer før jeg tar dem ut, er nettopp der, ellers er det ei lita bikkje som ser sitt snitt til å utforske posenes innhold. :-P Etter hurtigrens av Eheim-filteret, ble det satt igang igjen, og da viste det seg at det lekker. Jeg antar at jeg må ha ny pakning. Jeg var ganske oppgitt på det tidspunktet, da jeg også hadde hatt alt styret med å flytte saltvannskaret i mellomtiden. Forklaringen for det kommer under. Siden det ikke lakk mye, bare noen dråper, satte jeg det rett og slett i ei bøtte, og der får det stå til jeg orker å fikle mer med det. I tillegg til alt dette, så lekker slangen jeg bruker til å fylle vann fra springen til karene også, så håndkle måtte legges ut. Jeg skulle egentlig kjøpe en kobling på mandag, slik at jeg kunne skjære av den biten som lekker, og så koble slangen sammen igjen. Men, på mandag greide jeg å miste de pengene jeg skulle ha til mat og alt annet denne uken, så noen del ble ikke kjøpt. Grrrrr! Jeg hadde også greid å glemme å ha nok avstand til stikkontakten bak karet, slik at det ikke var plass nok til å snike støpselet fra filteret inn. Men, jeg greide til slutt å lirke støpselet fra en grenfordeler inn i stikkontakten, så jeg fikk strøm til filteret til slutt. Jeg hadde følelsen av at dette var det eneste som gikk bra...

Midt oppi alt dette kom det jeg gruet meg mest til: å flytte saltvannskaret. Det første jeg gjorde var å flytte sumpa. Det var utrolig mye ledninger og styr, men selve flyttinga var grei: det var bare å dytte den på plass. Jeg visste at porsastativet var bredt nok til å kunne tre ned over sumpa etterpå. Eller, jeg hadde glemt at UV-filteret står utenpå sumpa, og da ble det jo for bredt. Så med stativet halvt tredd nedpå, var det å finne fram et skrujern, og begynne å skru løs filteret. Vel, alt kom på plass. Og da oppdaget jeg at skummeren er for høy til å stå nedi sumpa. Den stikker 2-3 cm opp over høyden på porsastativet. Fillern, fillern, fillern! Det betyr at jeg må anskaffe en ny og mindre skummer, og det har jeg ikke råd til på veldig lenge. Grrrr! Skummeren ble flyttet over i stampen jeg skulle tappe vann over i. Og der veltet den gang på gang. Dessverre gjorde den det også mens jeg hadde tappet saltvann i den, så noe av guffa, som jeg selvsagt ikke hadde tømt ut av skummeren, havnet i vannet som jo skulle pumpes tilbake i karet igjen. Hmpf!

Utrolig nok husket jeg å vatre opp porsastativet før vi begynte å flytte på akvariet. Så var det å begynne å tappe ut vann fra karet. Jeg kunne ikke tappe mye ut i sluket, da jeg kun hadde 20 liter ferdigblandet saltvann. Resten måtte tappes ned i stampen. Det var begrenset hvor mye vann som kunne tappes ut av karet, så det ble veldig tungt å flytte på karet. Levende stein veier jo også noe... Da vi skulle begynne å løfte, ramlet slangen av overrenningsboksen. Det var heldigvis ingen krise, oppdaget jeg da jeg sjekket nærmere. Det var bare å tre den på igjen. Men jeg var litt svett før jeg oppdaget at det var så enkelt. Fiskene ble litt betuttet, da de aldri før har opplevd fjære sjø i karet. Jeg trodde først at eremittkrabben var død, da den stod bom stille på det høyeste stedet på LS-en. Men da den skjønte at vannet ikke kom tilbake med en gang, begynte den sakte å spasere ned. Den forhastet seg ikke. Den liker nemlig ikke å klatre nedover bratte steinkanter. Den er redd for å ramle ned. Karet kom på plass på stativet (men jeg har vondt i ryggen i dag, gitt). Da saltvannskaret var på plass, oppdaget jeg at jeg selvsagt også hadde greid å surre det til med stikkontakter her også. Det ene beinet til "understellet" stod akkurat foran den ene stikkontakten, og der var det overhodet ingen mulighet til å snike inn noe støpsel. Jeg hadde også greid å få sumpa plassert motsatt i forhold til overrenningsboksen, men det var heldigvis lett fikset. Det er nemlig lett å flytte på overrenningsboksen (og utrolig nok hadde jeg husket på å beregne nok avstand til veggen til å få plass til boksen). Det er fordelen med å ha en slik henge-over-kanten-boks, i forhold til å bore hull. Det ble endel søling med vann for å få igang overrenningen igjen, og jeg fikk litt ekkelt saltvann i munnen da jeg skulle suge den igang. Fysj som det smaker! Kontaktene er nå plugget tilbake. Men, pga. stikkontakten som havnet bak beinet, har jeg akkurat nok med stikkontakter nå. Det betyr at jeg går 2 kontakter i manko når jeg skal sette igang en skummer igjen. Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med skummeren. Jeg vurderer å sette den igang igjen oppi karet, men er litt redd for at noe levende skal suges inn i den. Denne har innsuget som en del av foten, så den er ikke noe jeg kan ha noe sikring utenpå heller. Hvis ikke jeg greier å trikse til noe med et vaskenett eller noe sånt.

Det jeg ikke har nevnt i alt dette, er at jeg benyttet sjansen til å søle vann ved alle muligheter. Det er en av de tingene jeg er flinkest til!

Hjelpes...

Gratulerer med dagen!