Takketakk! Det blir en rolig dag her i dag. Jeg feirer sammen med bikkja, og skal på trening senere i dag.

Saltvannfiskene furter ordentlig i dag. De synes nok det ikke var noe gøy med flytting av akvariet. Normalt kommer klovnene styrtende så snart de ser snurten av mat. I dag kom de tittende forsiktig fram fra under en stein, og grublet på om de skulle våge seg ut i fritt farvann.

Det går forresten bra med Halvdan Svarte. Han bor ennå i et plastkar, i påvente av at jeg skal bestemme meg for hvor jeg skal gjøre av han. Han spiser bra igjen, og finnene har begynt å vokse ut. Jeg fatter ikke hvorfor den kampfiskmadammen ble til et sånt troll, for det var aldri noe problem med Kong Magnus. Og så er jeg så snill at jeg kjøper en ny mann til henne, og så gjør hun dette!

Gratulerer så masse med dagen Inger Anne

Virket så en lite hyggelig dag i går ,så håper du får en fin dag i dag.

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen

Takk for gratulasjoner!

Jeg begynte å bli nervøs fordi jeg ikke hadde sett noe til mandarinene etter flyttingen. Men, nå nettopp tittet heldigvis begge fram igjen. Jeg kan jo ikke miste noen av de to sussebassene! Jeg er så glad i dem begge. Det er umulig å ikke bli glad i mandariner! Nå har jeg oversikt over nesten alt levende i saltvannskaret. Det er bare ei reke jeg ikke vet noe om. Det kan ta litt tid å finne ut om den, da jeg har to like, og det er veldig sjelden jeg ser dem begge samtidig. Den ene er i hvert fall i fin form, og satte igang med å krangle skikkelig med pussereka nettopp. Pussereka lar jo heller ingen pille seg på nesen (det er jo den som skal pille andre på nesen... ), så det ble et lite basketak. Men den andre reka hadde et overtak, i og med at den hadde kortere antenner. Det er nemlig ikke så lett å holde orden på kjempelange antenner når man slåss. Mon tro om jeg skal benytte sjansen til å få slått kloa i en salarias når jeg er i Trøndelag i påska. Jeg mista jo min i sommer, og jeg har ikke fått tak i siden. Jeg sliter virkelig skikkelig uten en algespiser i karet mitt. Karet ser ut som et bombenedslag, og det gjør jo at jeg blir litt nervøs for hvordan fiskene har det. Sist jeg var i Trøndelag hadde de salarias på Tam på Lade, men den kostet endel mer enn jeg var villig til å gi for en. Siden jeg ikke bor så langt unna Dahls og Korallen, er jeg vant med litt lavere priser. Men, Dahls har nesten ikke noe som helst saltvann inne akkurat nå, og jeg husker aldri på å ta kontakt med Korallen når jeg skal til Moss.

Den reka har tydeligvis bestemt seg for å stjele pussestasjonen til pussereka. Jeg satte meg ned ved spisebordet, og fikk da sett mye på hva som skjer i saltvannskaret. Rekene småkjekler nesten konstant! Mandarinene er nok også furtne i dag, for jeg har sett dem bare noen få ganger. De vil visst ikke bli beglodd. Klovnene begynner å komme tilbake til normalen igjen, i hvert fall hannen. Hunnen holder til under en stein ennå, mens hannen forsøker å lokke henne fram. Det må visst ha vært en traumatisk opplevelse for fiskene dette!

Både rart og spennende at fisker kan reagere slik. Har aldri tenkt på det, men nå blir det jo veldig "virkelig" når jeg leser om dine ja. Håper de blir seg selv igjen og ikke furter alt for lenge da.

Å følge med på de to rekene er underholdning! Den reka som ikke er pussereka, har tydeligvis flyttet inn 4-5 cm unna der pussereka bor. Jeg er ganske sikker på at dette er reka som inntil flyttingen i går bodde ved sideglasset. På den plassen har jeg nemlig ikke sett snurten av noen reke i dag. Men nå har den altså laget en liten krigssone. 4-5 cm er akkurat passe langt til at de lange følehornene til pussereka når bort til rekas nye hjem. Og, når pussereka da kommer borti med følehornene sine, blir reka sinna, og så er de på'n igjen. Og disse karene tar jo ikke hensyn til hvem som var der først. Jeg har også sett pussereka fyke over og hoppe på den nyinnflyttede naboreka også, så de er like gode, de to der. Aggresjon har de nok i like stort monn, og så får vi bare se hvem som holder ut der lengst. Pussereka har nok mest grunn til å holde på plassen, pga. at han bruker den som pussestasjon. Kommer det en fisk i nærheten, nærmest angriper han dem i iveren etter å se etter parasitter å plukke, og fiskene er faktisk sjelden særlig fornøyd med det. Flesteparten av gangene hadde de nemlig ingen plan om å stikke nedom for litt stell, men de passerte i stedet bare litt for nærme, da det meste er ganske nærme i et såpass lite saltvannskar, og pussereka er veldig overivrig. Men, jeg har sett dem oppsøke pussereka for å bli stelt med også. Jeg husker jeg så salariasen tillate pussereka å plukke inni munnen på den. Det var ikke akkurat det jeg hadde ventet av salariasen, da dette var innbyggeren med mest temperament der i karet, den tiden den levde. I det hele tatt er saltvannsreker dyr med forbausende mye personlighet. Personlighet er liksom ikke det man forventer å finne i ei reke! Men mine saltvannsreker har bein i nesa (hvis man kan si det om virvelløse dyr ), og har helt tydelig sin egen mening om enkelte ting.

Jeg glemte forresten å nevne at jeg i anledning min 40-årsdag, har greid å få en 112-liter, med møbel og filter. Det er fra en eks-akvarist som jeg bare kjenner litt, og som gjerne ville kvitte seg med karet. Karet skal jeg hente på mandag, er planen. Jeg hadde nemlig ikke lyst til å lempe inn et nytt kar før selskapet jeg skal ha på lørdag. Det ville ha vært en smule dårlig planlegging...

Å dytte flere kar inn i huset mitt er ikke mulig, så kommer et inn, må et ut. Jeg tror ganske sikkert at jeg kommer til å bytte det ut med 150-literen som ble flyttet i går. Den står jo på gulvet nå, og har ikke ben å stå på. Da er det greit å bytte det ut med et som ikke trenger å stå på gulvet. For øyeblikket er det ikke så mange fisker i 150-literen heller, så det blir ikke trangt for dem i et mindre kar. 150-literen er forresten utrolig grumsete (mye andemat gir gjerne mye grums, har jeg erfart), og nå får jeg ikke slamsugd heller, pga. at det står på gulvet. Det blir jo dårlig med heverteffekt da. Så mye taler altså for å tørrlegge 150-literen. Da blir jeg også sittende med et ekstra filter, og det er kjekt å ha. Å ha ferdig innkjørte ekstrafiltre har berget meg flere ganger. Jeg husker særlig den gangen jeg fikk telefon fra fiskepasseren min mens jeg var på ferie, om at det var trøbbel med det utvendige filteret mitt i Pestkaret. Hun er på ingen måte noen akvarist, men hadde likevel åpnet det, pga. at naboen klaget over at det bråket sånn (det hadde kommet endel luft inn i filteret, så det gikk nok delvis tørt, tenker jeg). Akkurat det filteret, som er en Fluval 403, har en fullstendig ulogisk plassering av pakningen, og den pakningen spretter også alltid av når man åpner filteret. Dermed greide ikke hun, og heller ikke hennes ganske tekniske samboer (som ble innkalt av henne for å hjelpe) å få filteret til å fungere igjen. Eller, det hadde kanskje fungert, men det fosset vann utover gulvet når de forsøkte å starte det. Merkelig nok hadde de forstått at det var en fordel å skru igjen "stoppekranene" på inn- og utslangene, og skru dem opp igjen når man skulle starte filteret. Men, det hjalp jo ikke når det ikke lå en pakning og tettet igjen rundt kanten der de hadde lukket filteret. Siden akkurat det med pakningen er ulogisk, og også litt tricky å få til, orket jeg ikke engang å forsøke å forklare pr. telefon. Jeg måtte bare be dem koble fra filteret, så fikk jeg fikse det når jeg kom hjem. Men, jeg kunne jo ikke la Pestkaret stå hele den tiden uten filter. Men, løsningen var enkel. Jeg trengte bare å forklare hvilket akvarium hun kunne hente et annet filter fra. Jeg hadde en Fluval 4 Plus stående sånn ekstra i et annet kar, og innvendige filtre er lette å flytte. Og en Fluval 4 Plus var nok til å håndtere Pestkaret mens jeg var borte, selv om karet er på 180 liter. Vel, nå har jeg snart den tryggheten igjen, med ferdig innkjørte filtre. Egentlig har jeg muligheten tli å fikse det før jeg får det karet i hus også. Jeg har i dag en Fluval 4 Plus som ikke er i bruk, og som jeg sikkert hadde kunnet byttet mot et av filtrene jeg helt ville ha kvittet meg med. I tillegg har jeg et utvendig filter, en Eheim 2224, som står og går i et kar som er tomt. Håpet er at jeg skal få tak i en kulefisk å putte i det karet. Kulefisken som står på ønskelista er en Tetraodon miurus, men de er ikke enkle å få tak i. Jeg har hatt en på ønskelista i flere år, men har så langt ikke lyktes å slå kloa i en.

Jeg trodde at inntrengerreka hadde gitt opp, da den i dag stort sett har holdt seg på sin gamle plass, og pussereka har fått ha plassen sin i fred. Men i kveld ser jeg at nå er det pussereka som holder seg på en ny plass, og inntrengeren som er tilbake der den var i går. Klovnefruen er fortsatt furten, faktisk. Den foretrekker å holde seg skjult nå. Det var visst hardt for dem å få flyttet akvariet.

Jeg var innom dyrebutikken i dag, for å få tak i noen greier til bikkja (som de selvsagt ikke hadde...), og det ble visst med en kampfisk hjem, gitt. Siden det ikke gikk med Halvdan sammen med enkefruen, forsøker jeg en ny. Denne er en variant som de av alle ting kalte dragonscale. Den har ikke så lange finner, men den er ganske fin. Den er svært lik damen i fargene, og jeg håper at det kanskje kan overtale henne til å like denne herren. Han så ut til å være en livlig herremann, så jeg håper jo at han ikke lar seg kue heller. Halvdan var jo også en tøff herremann, men det var jo ikke tilstrekkelig, viste det seg. Går det ikke med denne hannen, gir jeg opp å finne en hann til denne hunnen, tror jeg. Dessuten begynner jeg å få plassproblemer med alle kampfiskhannene. Jeg kan jo ikke ha dem sammen med kulefiskene, og jeg forsøker ikke en gang til sammen med paletter. Den ene palettdamen som en stund gikk i karantene sammen med Kong Magnus, gjorde grundig kål på finnene hans. Så lærte jeg at det ikke går så bra...

Her jeg sitter ved Pestkaret, ser jeg at de mindre ancistrushannene nå begynner å bli ganske fullvoksne. Nå er de store nok til å kunne utfordre Bart, så nå kan det bli noen spennende ancistruskamper igjen. De er så utrolig flotte å se på når de barker sammen. Jeg husker med glede kampene mellom Bart, Bartolomeus og Bartesnoppen. Jada, det bør jo ikke skje for ofte pga. stresset og fare for skader (jeg husker med gru skadene til Bartesnoppen den ene gangen), men de er griseflotte å se på når de barsker seg. Det er forresten fascinerende å se på forskjellen mellom bartene deres. Noen har korte, men tettvoksende. Noen har lange med få barter. Noen har svært forgrenede barter, og noen har lite forgrenede barter. Men fine er de, alle sammen.

Forsøket på ekteskap mellom enkefruen og Kong Magnus II (som jeg har døpt den nye kampfisken) gikk fullstendig galt. De måtte skilles igjen etter 2-3 timer. De var hyperaggressive mot hverandre, og dessverre var hun den verste. Jeg måtte bare fiske ut den nye kongen ganske fort, da det bare ble verre og verre. Det er ikke antydning til mulighet til at noe kan gå seg til. Det eneste som kunne ha skjedd hvis jeg ikke hadde skilt dem, er at hun hadde drept han - og det i løpet av kort tid. Men, han bet godt fra seg, han og. Men, underlig nok: han var den eneste som var skadet etterpå. Jeg har faktisk aldri før sett en sånn aggresjon mellom to kampfisker av ulikt kjønn før (og, ja, jeg vet at hunnen er en hunn). Dermed er den nye kongen også i karantene, for at han skal komme seg igjen. Halvdan har fortsatt ikke flyttet ut av sin, rett og slett fordi jeg ikke er sikker på hvor han skal få flytte inn. Nå kjøper jeg i hvert fall ikke flere hanner til henne. Hun er et troll mot alle, med unntak av mot Kong Magnus (den første) da han levde. Jeg har vurdert å flytte henne inn til Eirik Raude, for å forsøke henne der. Da er det hun som ikke er på hjemmebane i begynnelsen, så noe kan kanskje gå seg til, samt at det er en ordentlig jungel i karet, og Eirik selv er hard mot damene. Det er mulig det er det hun trenger. Det som holder meg tilbake er at jeg ikke vet hvordan det vil gå mellom enkefruen og Tjodhild, som jo også går der i karet. Tjodhild holder seg mest i skjul, fordi Eirik ikke er snill med henne når han ser henne. Det er likevel ikke nødvendig å skille dem, da Tjodhild har vett til å holde seg unna han, og det er en jungel der, slik at de lett kan leve adskilt hvis de vil. Jeg må tenke litt på om jeg skal våge enkefruen sammen med Tjodhild.

Dine søte små C121 lekte og la egg igjen i kveld, kan jeg med glede rapportere, men beklageligvis hadde vi gjester i hele kveld så jeg fikk ikke plukket egg. Jeg skal se om jeg finner noen i morgen som ser fine ut, men det er egentlig litt nyttesløst i et kar med sånne stilkplanter, har jeg funnet ut... Dum idè å velge slike planter når man ønsker å finne igjen egg i et kar! :p Og ikke ser det ut til at de stilkplantene har nevneverdig effekt på algene heller, for nå har jeg fått lange vaiende alger i det karet også...! Jeg skylder på vannet - det må være algesporer som kommer inn med kranvannet! Det kan ihvertfall ikke skyldes overfôring og dårlige vannbytterutiner. De får mat en gang daglig og vann skiftes med 30% en gang i uka. Nitratnivået er minimalt så vannet er rent. Kanskje FOR rent og balansen blir skjev så algene trives?

Uansett, det virker som FISKENE trives iallefall, siden de leker jevnt og trutt etter at de flyttet inn, og det er jeg så utrolig glad for! Håper de fortsetter... men våren nærmer seg og kanskje de setter kroken på døra for sesongen snart. Min gamle VF gruppe (samme sending som dine) pleide å kutte eggleggingen i april-mai, husker jeg.

Jeg husker ikke helt hvilken dag du har bursdag i farten, men vet den ikke er så langt unna (eller har nettopp vært?) så jeg benytter anledningen her til å gratulere deg med dagen, Inger Anne!

REDIGERT;
ser du nettopp har hatt bursdag, så da ble det gratulerer litt på etterskudd da

Takk, takk! Bursdagen var på onsdag, men den første feiringen var i dag. Neste feiring er i Trøndelag neste lørdag. Da er det familieselskap. Jeg er fullstendig utslitt etter å ha forsøkt å få huset levelig i to uker nå. Husarbeid, husarbeid, husarbeid. Vi kom ikke helt i havn (jeg har fått hjelp av ei venninne), men vi kom veldig langt. Dagen i dag har mildt sagt vært hektisk for meg. Jeg greide ikke å pelle meg til sengs før 4 i natt, og våknet litt over 8 - altså ble det kun 4 timer søvn på meg i natt. Jeg satte igang igjen med husarbeid kl. 11, og holdt på til 15:30. Det skal nevnes at jeg også byttet vann på 9 akvarier i forbifarten. Og da jeg byttet vann på karet til de grønne, fant jeg jammen noen småtasser. Så har de lekt igjen en gang jeg ikke har fått med meg. Helt små var de ikke, kanskje litt over centimeteren. Jeg greier ikke å anslå hvor gamle de er. Men store nok til å ikke få helt hetta over vannbyttet i dag. For siden jeg ikke så dem før etter jeg byttet vann, var jeg ikke så nøye på temperaturforskjell.

Kl. 16:30 skulle første gjest hentes på togstasjonen. Deretter kom gjestene i to bølger til. Det høres ut som om vi var mange, men det var vi ikke. Men min bror tok med seg sin kone og to (og et halvt) barn, og svigerinna mi og ungene var i ca. en time før de reiste igjen. Broren min ble igjen her. I tillegg var det tre venninner her. Jeg serverte på toppen av det hele middag, og den skulle jeg jo også lage... Altså hektisk. Jeg skulle også egentlig bake en kake, men det utgikk... Venninna mi som hjalp til hadde heldigvis bakt en, så jeg ble ikke helt kakeløs.

Mine akvaristiske ting skapte også en (på det tidspunktet ikke fullt så) morsom situasjon. Jeg har jo baljer stående rundt omring - den største på 90 liter. I tillegg har jeg endel bøtter, og ikke minst to sett med hageslanger liggende rundt i huset, en til uttapping og en til fylling. Disse måtte jo flyttes. Alt ble moset inn i badekaret, hvor det allerede stod en stor plastboks full av akvarieting, to bøtter, noen fulle poser, og trolig enda litt mer. Med balje og hageslanger på toppen, ble det fullt, og enda litt til i badekaret. Etter at alt var stablet inn, kom jeg plutselig på at jeg jo var nødt til å ta en dusj før selskapet også... Jeg stod en liten stund og glodde dumt på alt som var stablet i badekaret. Heldigvis foreslo venninna mi at jeg kunne dusje hos henne, for jeg skulle jo likevel kjøre henne hjem. For tanken på å være nødt til å rydde ut av badekaret igjen da, var ikke akurrat forlystende. Det må riktignok gjøres i morgen tidlig, for jeg har overnattingsgjest, og hun vil gjerne ta en dusj.

Nå ligger jeg i senga mi og forsøker å få hodet til å roe seg ned før jeg legger meg. I morgen reiser overnattingsgjesten, og da skal jeg klappe sammen i senga (hun ville litt tidlig avgårde, så det blir tidlig opp på meg). Det blir hvile resten av dagen, før jeg på mandag skal hente akvariet som jeg har fått.

Jeg tror bikkja også blir fornøyd med at det nå blir pause i husarbeidet. Venninna mi som hjalp meg bruker vanligvis å gå tur sammen med oss. Det er det Kaisa forventer når venninna mi kommer hit. Men nå har venninna mi kommet hit så mange dager, og ingen av gangene har det blitt tur på Kaisa. I tillegg liker ikke Kaisa at vi holder på med husarbeid, så hun har vært så betuttet. Jeg får se om jeg får tatt henne med på en liten skogtur i morgen, så hun får løpt litt. Hun ble nesten enda litt mer frustrert i kveld. For venninna mi kom tilbake til selskapet, samt at det dukket opp ei venninne til som alltid betyr tur, samt svigerinna mi, som også bruker å gå lang tur med Kaisa når vi besøker dem i Oslo. Men i dag skulle vi dumme menneskene bare sitte og prate. Nå ligger Kaisa under dyna mi og sover som en stein. Det er nok ikke bare jeg som er sliten. Sorry, dette ble bare masse overtrøttskravling, tror jeg.

Litt fisk til før sovetid: Palembangensisen min er en merkelig skapning. Det er hun som stort sett alltid gjemmer seg, men som plutselig ligger i hjørnet av akvariet og glor på meg når jeg har vært borte på ferie: "Det skulle ha vært mat her for lenge siden!" Kulefiskene får ikke mat hver dag. De mates hver annen eller hver tredje dag. Palembangensisen er sær. Annenhver dag er helt tydelig for ofte for henne. Hun kan la være å spise flere måltider i strekk. Siden jeg fôrer alle kulene samtidig, betyr det at det kan gå lang tid mellom hver gang hun faktisk spiser. For hvis hun ikke tar maten, går det to til tre dager før nesten gang hun får tilbudet. Og tar hun ikke det da heller, kan det gå 2-3 dager igjen. Og når hun forventer mat, ligger hun under en stein, og venter på at jeg skal slippe ned maten foran henne. Å ligge i hjørnet ved frontglasset er forbeholdt når hun er veldig, veldig sulten, altså som etter en ferie. Hun hadde en periode tidligere i vinter, hvor hun stort sett lot det gå en uke mellom hvert måltid. Nå har hun plutselig fått matlyst! Nå har hun flere ganger ligget ved frontglasset og krevd mat, selv en dag eller to etter forrige fôring. I kveld ligger hun der igjen. Men, jeg har ikke tint opp noen reker, så nå får hun ikke noe før i morgen. Hun må pent vente! Jeg er forøvrig meget glad i den fisken. Hun har en utrolig snål personlighet, med skikkelige særheter. Og det er sånt som får en til å elske dem.

Jeg mistenker de grønne sterkt for å leke i dag. De spretter til alle kanter når jeg kommer ut av soverommet mitt (og passerer karet). Jeg har også sett ei dame som fortvilet forsøkte å komme seg unna en hale av overivrige hanner. Hun hadde ingen egg i pungen, men med så ivrige hanner, må det jo være noe på gang.

Kampfiskene er virkelig rare. Kong Magnus II ble fisket ut av karet i går, og har siden stått i en poseholder på utsiden av karet der han jo barket sammen med enkefruen. Jeg har rett og slett ikke kommet videre pga. feiringen her i går. Og de er fortsatt aggressive mot hverandre. Når hannen ser hunnen (og de gjør de ofte fordi hunnen holder seg mye på innsiden av poseholderen, for å vise han at hun fortsatt synes han er en dust), står han og flekker gjeller konstant og flasher. Hun står på sin side og viser sin forakt for han. Han har til og med bygget skumrede i poseholderen i løpet av dagen. Snåle fisker!

Gårdagens vannbytter og Esha-vitaminer satte visst fart i flere. Det ser ut til at duplicareusene også er igang. Jeg er ikke helt sikker, men de farter i hvert fall rundt slik de ofte gjør når de leker. Men, selvsagt vil de ikke vise det til eieren sin. Jeg har til og med sett en loxohann forsøke seg på en dame, men der i gården kniper de igjen. Jeg har veldig lyst på lek på loxoene, for de har ikke lekt før. Jeg håpet på at det skulle skje noe i det karet (de grønne bor der også), da det var det karet jeg byttet filter med 150-literen. Coryene har dermed fått et utvendig filter, og økt sirkulasjon på kjøpet.

Når jeg tenker meg om, så er det jo en selvfølge at de leker nå! Det er jo snart ferie! Jeg fant forresten ett egg hos de grønne. Jeg finner ikke flere enn det ene, men det betyr ikke at de ikke er der. Jeg tviler på at det overlever særlig mange egg (eller yngel), for det bor jo et kampfiskpar der nå. Noen overlever tydeligvis likevel, for de småtassene jeg fant i går (eller når det var) har definitivt kommet til etter at kampfiskene flyttet inn. Det minner meg om at jeg bør yngelsikre filterinntaket før ferien. Det var jo ikke noe problem så lenge de hadde innvendig filter. Men nå suges de jo rett inn i inntaket, hvis noen skulle være så heldige å overleve kampfiskene.

Noen leker i karet hos de grønne og loxoene, men hvem? Jeg kom nettopp ut fra soverommet, og da føk det både grønne og loxoer i alle retninger, og fire nylagte egg (hvem andre enn akvarister sier at fisker legger egg?) hang på glassruta. Jeg stod stille lenge, for å forsøke å se om de satte igang igjen, men de skjønte helt tydelig at jeg stod der. Ingen våget seg ut av javamosen. Det mest nærliggende å tro er at det er de grønne, da de har lekt ganske mange ganger før, mens loxoen aldri har lekt her, såvidt jeg vet i hvert fall. Men, helt 100 % sikker er jeg ikke. Da jeg kom ut av soverommet syntes jeg en av loxohannene så litt mer stressa ut enn de andre, selv om det var bare brøkdelen av et sekund før den også var borte i javamosen. Jeg regner med at Harald Hårfagre sikkert gjør kål på eggene, da det så ut som om han fulgte med på hva coryene bedrev - vanligvis ser han ikke på dem. Jeg kan uansett ikke plukke eggene, for det står typisk nok en ferie for døren. Coryer og ferie, det slår aldri feil...

Kong Magnus II bygger skumrede som en helt, nå som han kan se enkefruen, kan tøffe seg mot henne, men slipper å bli banket av henne. Og den karen kan faktisk å bygge skumrede, i motsetning til de andre kampfiskene mine. Det er ingenting som tyder på at han har fått særlige men av slåsskampen (unntatt fillete finner), for han virker på ingen måte kuet, slik de andre hannene jeg har opplevd som har blitt banket av enkefruen eller liksomhunnene. Jeg har grublet fælt på hvor jeg skal gjøre av Halvdan Svarte og Kong Magnus II. Kong Magnus II står fortsatt i poseholderen, og Halvdan står i et plastkar. Og de må flyttes ut i ordentlige kar ganske snart, pga. ferien. Men, nå har jeg kommet fram til løsningen. Jeg har et kar som står tomt, og som har et innkjørt filter. Det er egentlig satt av til en kulefisk, dersom jeg skulle få tak i en - fortrinnsvis en Tetraodon miurus. Jeg har lett etter en i årevis. De på Dahls sier de kan få tak i, men det har de sagt like lenge som jeg har lett etter en, og jeg har enda ikke sett at de fakisk har tatt en inn. Vel, Halvdan kan i hvert fall midlertidig få flytte inn der. Da blir han nok fornøyd, for han får da en hel 128-liter for seg selv! Jeg er også ganske sikker på at Houdini er borte, for jeg har ikke sett henne på nærmere et år. At det går noen måneder uten at jeg ser henne, er helt normalt. Hun gjemmer seg alltid, og jeg tror det bare er uhell fra hennes side når jeg ser henne. Men, jeg tviler på at det kan gå et helt år uten at jeg ser fisken! Jeg skal ta en skikkelig leterunde, men regner på ingen måte å finne noe. Og der kan Kong Magnus II få flytte inn. Da havner han i nabokaret til enkefruen som nå tirrer han til skumredebygging, så kanskje det kan fortsette å få han til å gjøre det? Og så må jeg jo finne en ny dame til han, i det minste. Om det går bra, vites ikke, for det var ikke bare enkefruen som var slem med han - han gjorde en god jobb tilbake også.

Ei venninne som var med på feiringen min i helga, er historiker, og hun sier at jeg bare har de beste kampfisknavnene.

Det går et par vakre, hjemmeavlede HM-hunner her...

Høres fristende ut! Jeg får titte på dem når jeg er i Trøndelag, hvilket minner meg om at det jo skal flytte noen coryer nordover til deg.

Det nye akvariet er nå i hus. Det er mulig det trenger en resilikonering, men det får jeg se nærmere på etter påske. For jeg putter ikke vann i et ukjent akvarium, og så reiser bort... Møbelet var flott å se på (og, juhu, det betyr litt mere skapplass!), og det var med et Eheim Pro-filter, jeg har ikke sjekket hvilken modell ennå (tror egentlig det er Eheim Pro II-modell). Jeg har greid å bære akvariet opp i 2. etasje selv, da det heldigvis ikke veide så mye. Møbelet er enda lettere, men det får vente til i morgen. Jeg har en kropp som overhodet ikke samarbeider nå, så jeg tar litt etter litt.

Jeg tror det brygger opp til ancistruskamp i kveld. Bart har de siste månedene ikke greid å bestemme seg for hvor han vil bo. Han har byttet mellom de ulike hulene, ofte daglig. I kveld ligger han et nytt sted, og det ligger en annen hann utenfor. Og, jeg kan se på finnene og det lille jeg får se av Bart at han ikke er fornøyd med det. Han spiler ut alle finnene, og vrikker irritert på seg nesten hele tiden. Men, den andre hannen bryr seg overhodet ikke. Begge to vifter frenetisk med finnene. Det kan bare ende med at Bart må jage bort konkurrenten. Spørsmålet da blir om den andre hannen tar hintet, eller om han tar igjen.