Så morsomt å få høre livstegn fra deg og oppdatering på småtassene! Gleder meg til du er tilbake om to uker. Som jeg har nevnt før, det er noe mangler uten den daglige dosen med Inger Annes akvarieprosjekt

Tusen takk, Astrid! Jeg blir rørt når jeg får høre sånt!

Jeg må innrømme at jeg har en smule Akvaforumabstinenser, ja. Når jeg sitter og titter på de små, og det er småting som jeg legger merke til, får jeg helt abstinenser når det gjelder noen å fortelle det til. Det nytter liksom ikke å fortelle ikke-akvarister om langsnutede septentrionalisbarn som forsøker å dytte snuten ned i plastbunnen, når ikke-akvaristen ikke engang har hørt navnet corydoras...

Hei Inger Anne

Helt enig med Astrid, så godt å høre fra deg. De ynglene høres bare alldeles nydelige ut! Skjønner deg godt når det gjelder noen å fortelle nyheter til. Her i huset får jeg toppen et lite "grynt" fra gubben om jeg skulle driste meg til å fortelle noe... :p

Synd med atroene, men etter det jeg har sett av mine er det ikke så veldig overraskende. De virker veldig forsiktige av seg, ikke snakk om å styrte bort til artemiaen der i gården, nei. Jeg har også hatt et uforklarlig dødsfall, enda alle vannverdier og temp er nøyaktig like. Men, har de lekt en gang, leker de nok igjen!

Jeg regner med at de nok leker igjen en gang, ja. Men jeg tror ikke det blir med det første. Etter at jeg flyttet dem for seg selv, til gamlekaret til Hufflepuff, har de lekt spøkelser - dvs. at de later som om de ikke er der, og bare viser skyggen sin av og til. Makan til pyser! Karet de går i nå, er det mye mer trafikk utenfor, samt at det er mindre innredning (ennå), så da ligger de bare og skjelver i javamosen eller bak eller under ett eller annet. Jeg forsøker stadig å telle om alle er på plass, men det er umulig, til tross for at det ikke er så mange gjemmesteder. For de greier å gjemme seg likevel, de snikene! Men før eller senere blir det nok egg igjen, nå som de er så heldige at de har et helt kar for seg selv, og slipper å dele det med eggsultne trionaliser (jeg gidder bare ikke å skrive septentrionaliser lenger - det er et litt for langt navn).

De to mirakelynglene, som bare dukket opp i en 28-liter en dag, viser nå at jeg hadde helt rett i teorien min: det er killier. Den ene har nå nemlig utviklet seg til en minikopi av sin far, mens den andre ser ut til å bli en liten dame. De er utrolig søte. Særlig den lille hannen, som altså har fått voksenfarger, men som fortsatt er skikkelig liten, ikke en gang halvparten så lang som sin far.

Jeg har også sett yngel i karet til trillene og duplicareusene, men det var ikke akkurat noen bombe. Der har det jo rydd ut med egg lenge, så noen små må jo greie å overleve nedi der.

Jeg har til og med greid å være idiot igjen, i løpet av de korte turene hjem. Sist jeg var hjemom, skiftet jeg vann i pestkaret. Når jeg skifter vann, må jeg alltid samtidig renske opp i rista inn til powerheadet til Juwel-pumpa. Da jeg skulle sette den i gang igjen, fikk jeg problemer. Alle de gamle triksene jeg kjente til med denne pumpa, så ikke ut til å fungere. Til slutt fikk jeg i gang pumpa, men den fungerte svært dårlig. Svært dårlig! Siden dette ikke er hovedfilteret i karet (har et eksternt filter som står for hovedfiltreringa, og Juwel-pumpa bruker jeg mest pga. diffusoren, i tillegg til at all ekstra filtrering er kjærkommen i et så overbefolket kar), at jeg hadde det svært travelt, og at det bare var to dager til jeg skulle innom igjen, måtte jeg bare la den være, og la den gå så dårlig som den gjorde. Da jeg var tilbake igjen i dag, så jeg at pumpa fungerte enda dårligere enn da jeg forlot den. *Sukk!* Nå til sist, mens jeg venter på at 325-literen skal fylles igjen etter vannbytte (det tar litt tid), tok jeg den ut igjen, og forsøkte på nytt. Første forsøk hjalp ikke. Da jeg tok den ut for å forsøke å mekke på den på ny, kunne jeg registrere at jeg hadde greid å dytte knappen som regulerer vannstrømmen helt over til laveste nivå, i motsetning til høyeste. Da det ble rettet på, fungerte alt strålende. *Rødmer av flauhet* Det verste er at jeg var helt sikker på at jeg sjekket nettopp dette da jeg fikk problemer for to dager siden. Så mye styr for noe så enkelt...

Men nå er det på tide å fôre fisk, før jeg stikker av igjen.

Virkelig koselig å høre fra deg igjen, tenkte senest her om dagen at det var utrolig lenge siden du hadde gitt lyd fra deg, men kom jo på at du sikkert fremdeles var på sykehuset. Godt å høre at det går bra

Da var jeg en liten tur hjemom igjen. Jeg skal egentlig legge meg og sove litt nå, men jeg bare må legge ut en liten melding først. Pga. diverse ting, er det nå en hel uke siden jeg var hjemme, og jeg oppdager nå at coryene har brukt fraværet mitt til leke, gitt! I trille-/duplicareuskaret var det ikke akkurat noen overraskelse å finne egg - det gjør jeg hver gang jeg er hjemom. Men vanligvis har jeg kun funnet 4-5 stk. Resten har sikkert havnet i corymager. I dag fant jeg derimot ca. 30 egg, så det har tydeligvis vært skikkelig eggleggingsgilde den siste uka. Det er ulik størrelse på eggene, så jeg håper det betyr at både trillene og duplicareusene har vært aktive. Kanskje til og med noen concolor har slått følge også. De viste nemlig tegn, de også, før jeg reiste inn på sykehuset. Vel, det finner jeg ikke ut før eggene er klekket og yngelen (forhåpentligvis) har vokst opp.

Men den store overraskelsen ventet meg i et annet kar: jeg så plutselig en liten yngel hos atroene igjen! Etter at de flyttet, har de (såvidt jeg vet) knepet godt igjen, og bare lekt spøkelser (de trives ikke altfor godt i et kar som er så eksponert som dette - dette er vel det karet det er mest bevegelse utenfor av alle karene i huset mitt). En liten yngel kunne jo bety at noe hadde blitt med javamosen da jeg flyttet en klump over dit, men størrelsen på yngelen tydet ikke på at dette var en blindpassasjer. Og like etterpå så jeg 2-3 små til. Så da har atroene jammen lekt etter at de flyttet. Jeg får skylde på Esha Optima, noe jeg har tilsatt vannet etter vannbytter. Forøvrig er det også en blindpassasjer i nettopp det karet. Etter en runde med vannbytter her tidligere en gang, dukket det plutselig opp en liten L-144 i atrokaret. Hvordan i huleste den karen har greid å flytte seg dit, tør jeg ikke en gang å tenke på. Men jeg har jo slike mirakelkar her i huset, der fisk flytter seg fra ett kar til et annet, helt på egenhånd. Den eneste muligheten jeg kan begripe, er at kompisen har greid å sette seg fast i In&Out-en, og så blitt med over til atroene etterpå. Men det får meg til å grøsse med tanken på om dette kan ha skjedd tidligere også. Den kan ikke har kommet seg inn i heverten, fordi det er en sil foran inntaket, og fisken er for stor til å snike seg mellom rillene. Så fisken må ha greid å sette seg fast utenpå, uten at jeg har lagt merke til det. Stakkars liten! Vel, nå har den et kar hvor den i hvert fall slipper å krangle med søskener, foreldre og andre L-maller om algene. Malletablettene, derimot, må den krangle med atroene om. Den ser nesten ensom ut når den titter på meg, der den ligger. I karet hos søsknene, er det så hinsides mange småttiser nå at jeg får hetta av å se det selv. Det karet er fryktelig overbelastet, så jeg må begynne å selge unna når jeg kommer ut fra sykehuset, selv om jeg gjerne skulle ha ventet med å selge dem til de blir ett år (som jeg foretrekker når det gjelder sugemaller - de tåler flytting bedre da).

Vel, jeg stikker nok innom med flere meldinger utover kvelden, men nå skal jeg altså sove. Jeg bare måtte dele gleden og overraskelsen over atroyngelen først.

Ikke rart jeg fant egg i trillekaret: trillene leker (igjen) akkurat nå de!

Jeg fikk ikke slengt inn flere meldinger i går, men det kommer en i dag i stedet. Eggene jeg plukket i går var av forskjellig alder, det var helt tydelig. For flere av eggene klekket før jeg overhodet forlot huset. Enda flere av dem har klekket i dag. Jeg kan telle minst 4 små hos atroene, så det er oppmuntrende.

I dag så jeg en super-arcuatusdame oppføre seg opphisset, så jeg krysser fingrene veeeeldig for at det endelig løsner for damene også. Men de er så fulle av egg at de snart sprekker, så de har neppe særlig valg lenger. Men jeg skal ikke håpe så altfor mye. De har ertet meg før, disse coryene.

Nå er det bare en uke igjen, og så er jeg tilbake på fast basis igjen (fram til juleferien, i hvert fall).

Fisk som flytter seg og pumper som blir stengt igjen... Du skal ikke invitere "Åndenes makt" hjem til deg, da? Kunne nesten høres ut som om det spøker hos deg... :O

Vel, så lenge spøkelset forholder seg til å øke antallet fisker, så lar jeg det bli. Men det er vel godt gjort å trekke til seg et akvaholisert spøkelse!

Det er bare to dager igjen til jeg er hjemme igjen - jeg er bare en liten tur hjemom akkurat i kveld. Jeg har fått tid til å studere atrobarna igjen, og det er helt sikkert 4 stk., men jeg tror at jeg faktisk har sett 6 stk. der i dag.

Da jeg var hjemom på torsdag, hadde den store eggfangsten jeg hadde fått til i helga begynt å klekkes. 16 små hadde kommet til, og de ble med tilbake til sykehuset, sammen med noen få uklekte egg. Nå er også disse eggene klekt, og det har kommet til 4 små til, noe som gir 20 nye små i løpet av ei uke. Det er helt tydelig to forskjellige arter, for den ene arten har så vanvittig stor plommesekk i forhold til den andre. Triller er det garantert der, og jeg gjetter da på at de med stor plommesekk er duplicareuser.

Apropos duplicareuser: de har skremt meg en smule de siste ukene. Jeg hadde en periode der jeg mistet flere av de største ynglene på sykehuset. De ble bleke først, og så døde de. Etter å ha endret på flere av rutinene mine, og også gått over til 2 vannbytter pr. dag, så sluttet dødsfallene. Plutselig døde en av de voksne igjen, og to til ble bleke. Da slo det meg plutselig: duplicareus skal være vanskelig å få til i høy PH - de foretrekker lav PH i vannet under oppveksten (og den døde var en duplicareus). Og jeg har ikke hatt mulighet til å gi dem lav PH, hvis jeg skal greie å holde PH-en stabil. Jeg begynte å studere de to som hadde bleknet, og oppdaget at det var duplicareuser, men disse så ut til å være i fin form. At de hadde bleknet handlet ikke om at de var døende, men at de var i ferd med å få voksenfarger! De er så søte så, og de to blant corybarna som er mine favoritter akkurat nå. Jeg har jo ikke fått duplicareusbarn før, og corybarn fra arter jeg ikke har drettet før, blir alltid favoritter for en liten stund. Det er så utrolig merkelig å se på disse bleke fiskene. De ser alltid syke ut sånn ved første øyekast, rett og slett pga. fargen. Jeg er helt klart ikke vant med corybarn som blir hvite som voksne...
Ellers så koser jeg meg daglig med minst en stund (som regel 4-5 stunder) med studering av barna etter fôringstid. Jeg kan sitte og storkose meg foran den lille plasttanken, og bare titte og titte! Corybarn er bare så søte og sjarmerende, og det er så spennende å se den forskjellige utviklingen hver art går igjennom. Trionalisene skiller seg selvsagt ut, som den eneste langsnutede arten jeg har fått oppdrett på. De er virkelig herlige å studere, med sine lange nesegrev og spesielle barteføring. Det virker riktignok som om arvematerialet hos gruppen min ikke er helt på topp, for én yngel mangler et øye (og har gjort det siden den kom ut av egget), og én har knekk på ryggen. Jeg tror ikke særlig på innavl, ettersom dette er VF fisk fra 3 forskjellige leveringer! Septentrionalis er egentlig ikke spesielt vakker cory (men en sjarmerende fisk, er det), hvis man skal gå etter farger og mønstre, men de halvvoksne jeg overraskende fant for en stund siden, de er faktisk vakre. Jeg kan ikke se meg mett på dem! De har mye mer markerte farger og mønstre enn sine foreldre, og de har en så herlig barteføring og er bare utrolig søte! Jeg skulle gjerne hatt et kamera nå, slik at jeg kunne legge ut bildene av yndlingene mine. De er ikke sky heller (i motsetning til sine foreldre), så det ville ikke vært problemer med å få avfotografert dem.

Her hjemme holder fortsatt super-arcuatusene på med å erte meg. Nå har jeg sett opphisset svømming blant damene, så nå må det da snart være mulig å få dem til å ta til fornuft. De har en merkelig måte å være eggtunge på. De får ikke "hengemage" som mange andre får. De blir bare helt trillrunde og ser ut til å skulle sprekke ganske snart. Måtte de snart ta til fornuft. Jeg vet jeg ikke burde forsøke å presse dem i gang før juleferien, når jeg skal reise bort, men jeg greier simpelthen ikke å la være. Når jeg kommer hjem til uka, skal jeg forsøke å gi dem et dytt i gang med leken. De kan ikke fortsette å vralte rundt slik de gjør nå. Dessuten blir det mindre mat i Jula (hvis de får mat i det hele tatt), og det kan jo stoppe det de nesten har på gang...

Bartesnoppen ligger og vifter igjen, så det er nok en gang egg på gang. Jeg fikk meg en overraskelse her tidligere en dag, da jeg kom over en liten ancistrusbaby da jeg fiklet med Juwel-filteret. Det er tydeligvis ikke hver gang han gir opp ungene likevel.

Hehe ,kan ikke annet enn å flire med meg selv med tanken på at du har med deg egg og yngel på sykehuset Regner med at du har fått noen kommentarer i den anledning ?

Trivelig å se at du snart er tilbake igjen
Ellers må det jo være helt supert å kunne sysle med litt hobbyer, også på sykehuset

Da var jeg hjemme igjen. Jeg kom hjem i går, men har ikke hatt ork til å ta tak i så mye ennå. Dagen i går var det bikkja som var førsteprioritet. Stakkars liten, hun hadde også fått innvollsorm, men hun blir ikke kurert med Flubenol. Derimot så jeg at det var Praziquantel i legemiddelet, og det er det samme som man finner i PraziPro. Men det visste jeg egentlig fra før.

Det er egentlig ikke så mye å oppdatere ennå. Yngelen tålte turen hjem igjen, og de suser nå rundt på bunnen av tanken sin, på jakt etter artemia. Jeg har nå greid å sikkert se 6 atrobarn i tanken hos atropersonatusene. Jeg er livredd for å gjøre vannbytte der nå, i tilfelle det blir for stor temperaturforskjell eller forskjell i PH. Men det må jo til, så nå står det en varmekolbe i vannlagringsstampen min. Men jeg kommer til å være nervøs for hva jeg finner etter vannbyttet. Jeg bør vel egentlig måle PH både i tanken og vannlagringsstampen også.

Jeg har også gjort en ny opptelling av L-144-barn fra det første kullet (de som ble klekket i sommer), og har kommet til minst 24. Merkelig nok ser jeg nesten ingen av barna fra kull nr. 2. De er nok der, men de er ikke like modige som sine større søsken. Jeg må snart legge dem ut for salg, for det er temmelig fullt i det karet nå. Det er fullstendig texas ved fôringstider nå. Det er gult, gult og gult, og bare unntaksvis noen fisker med andre farger...

Vel, jeg kommer nok ikke til å være kjempeaktiv her nå i de første dagene. Jeg har fryktelig mye å ta igjen etter jeg var borte. Og bikkja trenger massevis av oppmerksomhet, nå de første dagene. Hun bærer litt preg av at jeg har vært borte fra henne en hel måned. Det tar nok noen dager før hun er tilbake til normalen, selv om hun allerede har roet seg fint. Stakkars liten! Det var i hvert fall stor gjensynsglede da jeg avhentet henne på det lokale kirkekontoret (hundepasseren min jobber der), til stor underholdning for de tilstedeværende. Og for en gangs skyld greide hun å la være å sette hjørnetennene sine oppi nesa mi, slik som hun pleier å gjøre når hun er veldig glad. Jeg vet ikke hvem som var mest lykkelig over å se den andre, hun eller jeg. Gleden var i hvert fall stor hos oss begge!

Velkommen hjem igjen ,skal bli kjekkt å få nye innlegg fra deg igjen

Jeg glemte forøvrig å si at det har betydd mye for meg å ha med meg yngelen på sykehuset. Jeg har brukt mye tid på kne foran plasttanken, og bare nytt å se på dem. De som jobber på sykehuset kjenner meg såpass godt at de ikke løfter på øyenbrynene lenger når jeg kommer med småttisene mine. Dessuten presenterer jeg alltid småttisene mine for nye ansatte der. De må jo vite om alle pasientene de har ansvar for! ;-D

Heisann og velkommen tilbake fra meg også
Det er liksom noe som mangler når desse daglige dosene fra faste brukere her,blir ferre eller helt borte ,i lengre perioder.
Jeg leser deres innslag nesten hver dag,og gleder meg til at du kommer i skikkelig slag igjen.
Ha ei fin og oppbyggende førjuls-tid!

Mvh

Tusen takk for velkomsten, begge to.

Jeg har nettopp vært borte og sett på atroyngelen igjen, og plutselig dukket det opp både nr. 7, 8 og 9. Det betyr at de enten har hatt et heidundrende eggleggingsgilde, har stor overlevelsesprosent eller har lekt flere ganger. Moro er det i hvert fall. Siden jeg kan se 9 stk. samtidig, må jeg nok regne med at det er bortimot 15 stk. der minst. Men trøste og bære de er godt kamuflerte! Sanda i karet er lys og litt grovkornet. Og atroyngel ser akkurat ut som sanda i det karet! Heldigvis er yngelen mindre sky enn sine foreldre, så jeg får se dem farte rundt hvis jeg står stille en liten stund.

Jeg lurer på om det ikke er en liten overraskelse til meg i trillekaret. I tillegg til duplicareusene, deler også concolor-gruppen min tank med trillene. Concolorene har tidligere vist lekstendenser, men jeg har ikke sett dem faktisk leke. Nå nettopp fikk jeg studert en av ynglene som vokser opp i karet hos sine foreldre, og jeg begynner mer og mer å tro at jeg har en liten concolor der! Hvis jeg sammenligner med denne tegningen hos Planet Catfish, så ligner det da veldig. Det jeg nemlig la merke til hos lillemann (før jeg gikk for å sjekke nettet) var de tre prikkene på ryggen. Det må da bare være en liten concolor! Helt sikkert vil jeg vel ikke vite før den blir større og får voksenfarger. Men hvis det er som jeg blir mer og mer sikker på, så er dette da altså den...hvor langt er jeg kommet i tellingen...kan det være 10. coryen som leker her i høst? Eller er jeg bare kommet til 9? Jeg kan i hvert fall si med sikkerhet at 9 coryarter har lekt her i høst, dersom concolorene også har vært med på gildet. Nå har det ikke blitt barn av to av artene som lekte: C-121 og C-140, men de kommer nok til å leke igjen.

Jeg er forelsket! Enkelte fisker er kjærlighet ved første blikk. Andre blir man mer og mer glad i etterhvert. Septentrionalisene er en slik fisk som jeg bare liker bedre og bedre. Hovedårsaken til at jeg elsker dem høyere og høyere er nok de 3 ungdommene som bor sammen med sine foreldre. De er som nevnt tidligere ikke sky, og er framme hele tiden. De pløyer seg gjennom sanden hele tiden - det er deres hovedsyssel. Det er slik de leter etter mat. I stedet for å dytte trynet ned i sanda og sjekke, så dytter de snuten nedi, og kjører plog, omtrent 10 cm av gangen (og dette er bare små undommer, så avstanden de pløyer er ganske lang i forhold til størrelsen på fisken). De har også en sjarmerende bartebevegelse, som jeg tror må være coryers måte å gjespe på: De strekker bartene rett fram et lite øyeblikk. Det virker som om de gjør det for å strekke litt på bartemusklene sine. De har en fantastisk vakker halefinne. Den er stripete og utrolig lang i forhold til kroppen. Nyydelig!

Jeg er utrolig spent på hva den kanskje-concolor-yngelen finner på å utvikle seg til. Den er veldig pen i kamuflasjedrakten sin, og ligner slett ikke på en voksen concolor. Men den ligner heller ikke på trille eller duplicareus, og en av dem må det være. Men jeg kan si 90 % sikkert at det ikke er en trille. Den mangler flekken på ryggfinna, og er i stedet i ferd med å utvikle en stripe/striper. Fin fisk, og ikke så fryktelig sky heller. Forøvrig ser det ut til at trillene til en avveksling leker i dag(*host*).

Ikke vet jeg hva slags mat den albino ancistrushannen min spiser, som de andre ikke gjør, for den vokser raskt for tiden, og han har snart nådd igjen Bartesnoppen (som forøvrig ligger og vifter på egg igjen) i størrelse. Han har rett og slett nådd fullvoksen størrelse.

Hvor mange atrosmåttiser jeg har, lurer jeg virkelig på. Der jeg før så kun 1-2, maks 4 småttiser, ser jeg nå minst 4, som regel 5-6 og ofte 7-8 hver gang jeg titter!

Blant yngelen som befinner seg i plasstanken jeg hadde med på sykehuset, er det flere jeg ikke aner hva er. Jeg vet de må være triller, duplicareuser eller concolorer, men jeg synes ikke de ligner på noen av dem. De ser ut til å være uten noe kamuflasjemønster, og er bare orange (pga. artemiaen). De er ikke albinoer heller. Jeg må bare vente og se, rett og slett. De er ikke så store ennå, og er garantert av yngelen som ble klekket her hjemme, og så hentet ut til sykehuset, midtveis under oppholdet mitt. Det betyr at de er 2-4 uker gamle.

Forresten liker jeg ikke det norske populærnavnet på duplicareusene: falsk adolfi pansermalle. Det høres så annenrangs ut, og det er ikke noe annenrangs med duplicareusene! De er vakre, herlige fisker, og like vakre som adolfoiene, så det så!

Jeg har akkurat samme følelse overfor mine nye C. amapaensis'er, som du har overfor Septentrionalis'ene For hver gang jeg ser på mine, føler jeg en stadig dypere beundring for deres fantastiske nesegrev og måte de regelrett kjører hele trynet ned i sanda og pløyer bortover!
Og de graver også, så sanda står som en sprut ut fra under trerota, hehe!