Jeg slet med at ene hunnen min var agressiv og nærmest flådde hannene, men av mangel på annen løsning satte jeg henne i ett fødenett i karret, der sto hun ikke altfor lenge før hun hoppet ut, men etter dette var ikke parret til å skille og la jevnlig egg og passet faktisk redet sammen.
Så det kan løse seg for deg også.

Jeg tror jeg blir nødt til å forsøke henne i et annet kar, slik at hun ikke er på hjemmebane når hun blir satt sammen med en hann. Men, dette får vente til etter påske. Nå har jeg i det minste en reserveløsning for hannene i mellomtiden, og så får jeg ta fatt når jeg er hjemme igjen. Både Halvdan og Magnus er i hvert fall i god form.

Jeg tenkte jeg skulle fylle vann i stampene mine, med tanke på vannbytter i kveld, men så kom jeg plutselig på at det ble ganske vått på gulvet sist jeg byttet vann. Jeg reparerte slangen som lakk i den ene enden på lørdag, og da begynte den å lekke i den andre enden i stedet. Problemet var et hull jeg hadde laget i den delen jeg henger over kanten. Det er etterlatenskapene etter en gang jeg forsøkte å lage diffusor selv (dette er et tidligere utblåsrør). Hullet var silikonert igjen, men har nå begynt å lekke. Det tok litt tid før jeg skjønte hvor vannet kom fra. Altså må den repareres før jeg får byttet vann igjen. Jeg har en liten silikontube som jeg kjøpte i 1997, og den har vært trofast siden den gang. Men i dag ble det siste gangen den ble brukt. Det er bare bittelitt igjen i tuben, og munningen på tuben er helt igjentettet av stivnet silikon. Etter å ha gravd lenge, fant jeg ut at jeg måtte skjære i stykker tuben, for å komme til den ustivnede silikonen. Så nå er det altså slutt på den trofaste vennen min. *Snufs!* Ikke mange her i verden som snufser over en oppbrukt silikontube. Men så har den jammen vært i mitt eie i 15 1/2 år også! Og har fungert som bare det. Jeg må bare si at det har vært kvalitetssilikon som har holdt seg så godt i over 15 år.

Flteret jeg har fått er en Eheim Pro II, men jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken av dem. Det er litt større enn en Eheim Pro 2224. Til min store glede var det filtermasse i det. Jeg skal teste det litt senere i dag. Hvis det er tett, setter jeg det til innkjøring i sebrakaret mens jeg er på ferie. Sebraene sier sikkert ikke nei takk til litt ekstra sirkulasjon.

Modellnummeret skal stå oppunder lokket, der hvor det er innfelt gripehåndtak i toppen av filteret, på en liten etikett.

Poster bilde av det like så godt. Der hvor pilen peker, innerst oppunder i skyggen du ser som er gripetakfeltet i filteret, sitter det innerst en etikett. Skal sitte, iallefall hvis filteret er originalt.

Beklager ny post fra meg. Men jeg tok like gjerne et bilde av et av mine egne for å vise hvor etiketten skal sitte Den er godt synlig som du ser, om man bøyer seg litt ned.
Beklager at jeg "spammer" tråden din litt akkurat nå.

Jeg fant etiketten etter den første posten din. Det er en Eheim Pro II 2026. Jeg forsøker å finne info om den, for å finne ut filtervolumet, og da ser jeg at denne har gått ut av produksjon. Heldigvis er det fortsatt mulig å få reservedeler, om det skulle trenges.

Saltvannfiskene ser endelig ut til å være sånn noenlunde tilbake til normalen etter flyttingen av karet deres for en uke siden. Jeg tror rett og slett de har vært redde for meg, etter at jeg gjorde dette mot dem. Nå er de litt mer ivrige ved fôringstid, og det er godt å se. Jeg var litt bekymret en periode.

Det nye filteret er nå igang, og trøste og bære for en futt! Det ble storm i vannglass det! Sebrakaret er en 112-liter, og jeg mistenker at dette filteret er beregnet på større kar. På bunnen av karet lå det mye dritt som skulle vært slamsugd ut, men det befinner seg ikke på bunnen lenger. Alt er virvlet opp i vannet. Sebraene må vel tro at det er regntid og oversvømmelse. Jeg greide selvsagt å søle vann før alt var igang. Først viste det seg at strålerøret var en smule dumt rettet - strålene stod nemlig på skrått opp. Dermed spylte vannet lystoppen (som heldigvis ikke fungerer, og derfor ikke er koblet til strøm), slik at det sprutet vann ut i sprekkene. Jeg fikk stoppet elendigheten ved å stoppe pumpa, og tok ut strålerøret for å forsøke å vri det i en annen retning. Da oppdaget jeg en svakhet ved dette filteret. I motsetning til gode, gamle Pro 2224, så er mekanikken som skrur av vannet til og fra filteret koblet sammen med den greia som fester slangene til filteret. Dermed kan man ikke (såvidt jeg har funnet ut) bare skru av vannet, uten å koble fra slangene. Pga. at jeg ikke fikk skrudd av vannet, slik jeg er vant med å gjøre, skjedde det noe (for meg) uventet: Jeg løftet utblåsrøret, og holdt den tydeligvis lavere enn innsuget, og dermed satte heverteffekten inn! Vannet strømmet jo fra innsuget og inn i filteret, før det ble spylt opp igjennom slangen og ut strålerøret. Heldigvis stod jeg tilfeldigvis ved en av vannstampene mine, så mesteparten av vannet havnet der. Men for en futt det var på vannet! Det var liksom ikke bare litt surkling - vannet stod ut av strålerøret!

Så langt virker det som om filteret er tett, og glad er jeg for det. Det skal få gå og putre utover kvelden, og jeg skal holde øye med om det skulle bli noe (mer) vann på gulvet. Hvis alt er OK, skal det få stå og kjøre seg inn i påska.

I dag har 4 små concolorbarn flyttet hjemmefra - helt til Trøndelag, faktisk. Det ble en lang kjøretur for dem, det. De var usedvanlig medgjørlige da jeg fanget dem inn. Jeg hadde regnet med en langvarig jakt, da det karet er temmelig overgrodd, men det var 3 sveip med håven, og så var 4 coryer, pluss en altfor nysgjerrig kampfiskdame fanget inn. Kampfiskdamen oppdaget jeg ikke før jeg skulle tømme coryene over fra poseholderen til posen. Ooops! Der hadde visst Gunhild sneket seg med. Jeg hadde ikke en gang fått med meg at hun hadde havnet i håven. Vel, hun ble lempet tilbake til hjemmet sitt og ektemannen sin, for hun skulle ikke flytte!

Jeg så sebraene i dag; de så ut til å være meget fornøyd med stormen i karet sitt. Mye mer strøm i vannet, pluss mer oksygenrikt vann - sånt liker sebraer. Og så ble det i tillegg vannbytte med Esha-vitaminer på dem i dag, så de burde være godt fornøyde. Skulle ønske jeg visste kjønnsfordelingen mellom de. Men, siden de bare er tre (jada, de burde ha vært flere, og jeg hadde da virkelig planer om det også - men så var det de pengene da), kan det godt være at jeg har tre av samme kjønn. Drømmen hadde jo vært at disse tre hadde syntes så godt om denne "oppgraderingen" at de fant ut at det fristet å leke litt.

Akkurat nå tenker jeg at Halvdan er fornøyd. I dag fikk han (midlertidig) flytte inn i en 128-liter, som han har helt for seg selv!

Da var jeg hjemme igjen, etter to ukers ferie i Trøndelag. Denne gangen er det faktisk bare en fisk med meg i baggasjen. En kampfiskdame har fått bli med meg fra Sissimor. Jeg er ikke sikker på hvem hun skal få flytte inn sammen med ennå. Foreløpig står posen i karet til Kong Magnus II, men det ser ikke ut til at det kan bli noe ekteskap dem i mellom. Kongen er i hvert fall skikkelig aggressiv der han står utenfor posen. Dermed er det trolig Halvdan Svarte som blir den heldige vinneren.

Jeg har ikke fått gått noen skikkelig runde hos akvariene ennå, men jeg har i hvert fall en meget sulten kulefisk som står og stirrer på meg fra akvariet på soverommet. Det er den vanlige anklagen: "Her skulle de ha vært mat for lenge siden!" Og mat skal det bli, så snart den er tint. Kulene har nemlig ikke fått mat i løpet av disse to ukene jeg har vært borte.

Det er ingen tvil om at filteret jeg satte igang før jeg dro på ferie, skal få forbli hos sebraene. Sebraene er helt tydelig i superhumør pga. den økte sirkulasjonen og oksygeninnholdet i vannet. De er liksom så mye mer fyrrige enn de var. Jeg skulle ønske de kunne omsette det gode humøret til litt lek og sånt, men jeg vet jo ikke kjønnssammensetningen hos de, så det kan godt være at jeg kun har ett kjønn der. Jeg skal gi filteret en uke til med innkjøring, før jeg flytter det gamle filteret over til et annet kar - jeg er ennå ikke helt sikker på til hvilket.

I Pestkaret er det definitivt ikke noen tvil lenger: jeg må ta en opprenskning på palettene. Det er altfor mange halvvoksne der. Akkurat nå virket det som om det krydde der, men jeg tror antallet er litt over 10 - men det er uansett altfor mange. Jeg mistenker dem for å ha nådd kjønnsmoden alder. Jeg gleder meg over at det også er damer i flokken. Jeg tror det i hvert fall er to av dem. Og de blir pene også. Palettene mine lager veldig pene barn, bare så det skal være sagt. Det er høy kvalitet på dem! De kommer til å få mange rundinger på både hale og ryggfinne, og det er det som gjør dem ekstra flotte.

Velkommen tilbake!

Håper kulen syntes du var ok etter den fikk mat? Godt at førsteblikket ga deg ro da. Blir spennende om det er like bra når du ser etter godt ja.

Morro med paletter. Tror jeg kunne tenkt meg et par igjen, men da i eget kar. Det siste paret fikk ikke noe unger ut av det i det hele tatt, sånt er jo ikke morsomt det det var haugevis med små svarte "flekker" og den haugen ble raskt mindre. Men da gikk de ikke i artskar så kanskje det hadde vært tingen ja. Får se med tiden.

Du kan få kjøpe paletter av meg. Jeg tar hele 10 kroner pr. stk.

Jeg har ombestemt meg med hensyn til hvor den nye kampfiskdamen skal få flytte inn. Etter den første aggresjonen, har Kong Magnus ikke vært så innmari interessert. Så dermed forsøker jeg der likevel. Jeg har nemlig ikke sluppet ut damen i sitt nye hjem ennå. Men, vær sikker på at jeg kommer til å følge med på utviklingen når damen endelig får slippe ut av poseholderen.

Jeg er skikkelig bekymret for Tiger, den ene kula mi. Han vil ikke spise, og han holder seg hele tiden nær vannoverflaten. Det er en høyst uvanlig oppførsel for denne kula, da den normalt lever hele sitt liv under rota i karet. Dessuten er han ikke akkurat kjent for å være forsiktig i matfatet heller. Jeg skal gi han et vannbytte i kveld, og så kjøre på med Kusuri Wormer Plus og Esha 2000. For jeg vil ikke miste kula mi! Jeg er veldig glad i han.

Jeg har vært (og er fortsatt) bekymret for kula mi, Tiger. Han oppfører seg absolutt ikke normalt, og så langt har ikke medisinering gjort noen forskjell. Han holder seg rett under overflaten, og det er meget utypisk for han. Normalt ligger han hele dagen under rota si. Siden han holder til ved overflaten, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg kunne få han til å rape opp litt luft. Som tenkt så gjort. Tiger ble fanget inn, holdt vertikalt under vann (med hodet opp), mens jeg dyttet forsiktig på magen hans. Kuler har så herlig myk mage, forresten. Noe luft fikk jeg ikke ut av han, men det jeg fikk var ei svært furten og frustert kule. Han ligger akkurat nå faktisk på den vante plassen sin under rota, og der furter han grundig. Matmor var ikke grei i dag, nei.

Jeg har glemt å gi en oppdatering på hvordan det har gått med den nye kampfiskdamen. Sammen med Kong Magnus gikk det ikke! Det ble vill jaging, og jeg fisket henne ut etter bare en halvtime. Stakkaren har vært nødt til å bo i poseholderen siden det, rett og slett fordi jeg greide å glemme henne i går. Nå pågår derimot tilvenning i karet til Halvdan Svarte. Får håpe han er greiere med henne, selv om han også er en hissig kar.

Oisann! Noen har lekt i karet til de grønne. Om det er de grønne eller loxoene som er skyldige vet jeg ikke. Begge artene har oppført seg som om hadde lyst på litt lek. Er eggene fortsatt på plass om noen timer, skal jeg plukke dem ut, så de ikke blir kampfiskmat. Det hadde vært skikkelig artig om det hadde vært loxoene som leker nå. De har jeg nemlig ikke hatt lek på tidligere. Men, jeg har sett litt oppførsel som kan tyde på at i det minste hannene forsøker å egle seg innpå damene sine. Det er litt vanskelig å få observert sånt, da de normalt styrter i skjul når de ser meg. Men jeg har hatt på følelsen av at det snart måtte komme noe fra en av artene, i hvertfall. Akkurat nå har jeg ikke til til å berge egg, men jeg skal gjøre det senere i kveld, hvis eggene da fortsatt er på plass. For all coryyngel er velkommen hos meg (med ett unntak). Det er artig å få småttiser uansett.

Oi, så spennende! Håper du får plukket noen og det er de som ikke har lekt som har lekt.

Hvordan går det med kula di? Høres ut som han sliter litt ja. Ikke no særlig det nei.

Nei, jeg vet ikke hvem som har lekt. Det mest sannsynlige er de grønne, men det hadde vært moro om det hadde vært loxoene. Jeg har forsøkt å stå stille og følge med på dem, men nå er visst leken over, så jeg vet fortsatt ikke hvem som er de skyldige. Jeg har plukket noen få egg, 10 ca. tror jeg. Så får jeg jo bare smøre meg med tålmodighet, og se hva som vokser opp. Skjønt, jeg blir nok overrasket hvis det er noe annet enn de grønne. Artig med coryegg igjen, i hvert fall. Jeg mistenker at gårsdagens fôring med mygglarver var det som dyttet dem igang. Av en eller annen merkelig grunn, er det veldig, veldig lenge siden jeg har fôret med mygglarver, men i går fikk de altså endelig igjen. Og de ble en smule fornøyde...

Kula er i det minste i live ennå, og han har heldigvis sluttet å svømme ved overflaten. Nå ligger han hele tiden under rota si. Men, frisk er han ikke. Jeg er usikker om han overhodet har spist noe, for maten pulveriseres, men det ser ut som om det ikke er spist noe likevel. Han skal få et vannbytte i dag, samt en rens av filteret (som er ganske tett). Deretter skal han få en dose Wormer Plus. Jeg håper det er det som skal til.

Palettene er visst kjønnsmodne nå ja. Jeg så nettopp en hann flørte med søstera si.

Uff, føler jeg får helt vondt av denne kula di. Og etter det ble litt snakk om han har jeg døpt hesten min til kulefisk (sånn går det når man blåser seg opp som en ballong bare man ser mot stallen og gjør alt verre for rytter og eier )

Jeg håper det løsner for kula og at uansett hva som er galt for han at det blir rett igjen.

Søsken på ferde i palettverdenen? ER det sånt som er greit, eller bærer det tydelig tegn på innavel og blir galt? Coryer går jo ofte videre sammen, så tenkte bare i den rettning.

Kula mi spiser fortsatt ikke, så i dag måtte jeg gå til skrittet jeg ikke liker: å tvangsfôre. Faktisk fikk jeg i han noen biter, så da øyner jeg håp. Forhåpentligvis gjør de få små bitene det slik at kula begynner å føle sultfølelse igjen, og dermed begynner å spise igjen. En ting er sikkert: jeg har nå ei kule som er drittsur på meg.

Coryeggene klekket for noen dager siden, og i dag fikk de sitt første måltid: knust discusbits. Det er det eneste jeg har å tilby dem akkurat nå. Jeg har ikke satt igang artemiaproduksjon. Det var nok litt tidlig med mat ennå, for det var bare en 2-3 stykker som begynte å tøffe rundt etter maten. De andre lever nok på siste resten av plommesekken. Heldigvis ga jeg dem bare bittelitt, så det burde ikke forpeste vannet noe særlig.

Selv om jeg ikke lyktes med noe ekteskap da jeg kjøpte Kong Magnus II (som jo var grunnen til at jeg kjøpte han), angrer jeg ikke på kjøpet. Han har en utrolig morsom personlighet. Han er en meget hissig herremann, men ganske så sosial. Det er ordentlig futt i han. Jeg synes jeg ser hva som ville skjedd hvis han og Kong Valemon hadde havnet i nabokar. De hadde konstant flashet mot hverandre. De to er noen av de hissigste kampfiskene jeg har møtt. Bare så synd at et så hissig temperament gjør at de går dårlig sammen med damer.

Gratulerer med yngel! Får håpe det er mange som lever opp.

Kula de høres nå ut som har stor personlighet som furter på deg da Håper dette trigger den til å finne ut at mat er faktisk ok Trasig når de blir så satt ut og ikke vil.

Stakkars kula mi måtte gjennomgå en ny tvangsfôring i kveld. Lett var det ikke. Han hadde nemlig ingen ambisjoner om å samarbeide. Men, til slutt fikk jeg til tekninkken, og kan med sikkerhet si at jeg fikk i han to små biter med reke, i tillegg til sannsynligvis noen bittesmå biter også. Han var rasende da jeg slapp han ut igjen, og føk i skjul, med en fart jeg sjelden ser han oppvise. Det tyder da på at han er i bedre form også? Jeg håper jeg slipper særlig flere slike tvangsfôringer, for det er veldig stressende for både fisk og eier. Skulle bare ønske at tela slapp taket litt mer ute, slik at jeg kunne finne noen meitemarker. Litt levende fôr kan fort få kula til å få lyst på mat litt sånn helt av seg selv. For hvilken fisk greier vel å motstå en sprellende meitemark? Normalt river kuler markene i fillebiter. Hvis det går bra med kula mi, kommer det til å ta lang tid før han tilgir meg igjen. Han skjønner jo ikke at jeg forsøker å redde livet hans.

Småtassene på kjøkkenet (coryyngelen) er fortsatt i fin form. Selv de som bare spinner rundt, henger med ennå. Jeg gir aldri opp en fisk før den faktisk dør. Jeg har sett en slik spinner faktisk greie å rette seg opp og overleve, men ofte skjer det ikke. Så jeg gir altså ikke opp de små spinnerne - de dør når de dør, hvis de dør. De skal få sin sjanse på livet. Utover spinnerne, har jeg mellom 7-10 yngel som ser fine ut - akkurat tall greier jeg ikke å få til. Dette er grønne juveler, regner jeg med - det er de som bruker å leke i det karet der jeg fant egg.