Ja, det er noe spesielt med de langsnutede coryene. Jeg husker første gang jeg så en. Det var faktisk hjemme hos deg, Mona, og da visste jeg ikke en gang at det fantes noe slikt som en langsnutet corydoras. Det var semiaquilusene du hadde en gang i tiden. Jeg var helt trollbundet!

Jeg har fått studert litt mer de småttisene jeg undret meg over (de i yngeltanken). Det er meget mulig at det er helt vanlige trillebarn, som bare ikke har kommet så veldig langt i utviklingen når det gjelder mønsteret deres. Det vil også være mest naturlig at det er triller, ettersom de altså leker mer eller mindre daglig (Hvordan de greier det, begriper jeg ikke. At de ikke blir helt utslitte?).

Jeg fikk meg forresten en liten latter før i dag. Jeg hadde ei fra hjelpeapparatet på hjemmebesøk i dag (hun har definitivt vært her før, så hun kjenner godt til akvariene og fiskene mine). Plutselig, midt i en temmelig tårevåt samtale, ble hun stiv i blikket, og måtte plutselig spørre: "Si meg, har den fisken der sugd seg fast på glasset???" Jeg satt nemlig med pestkaret rett bak meg, og en av ancistrusene mine hadde gjort nettopp det: sugd seg fast på frontglasset. Hun hadde aldri før sett en sugemalle sett fra undersiden før, og ante dermed ikke at de hadde en slik munn (og hun visste ikke at de kalles sugemaller). At jeg mindre imponert forklarte at dette da var helt vanlig sugemalleoppførsel, minsket ikke på fascinasjonen hennes over dette rare dyret som hadde en sugekopp som munn. Jeg hadde ikke hjerte å si til henne at dette er et meget vanlig fisk i akvariehandelen.

Nå har jeg greid å telle 10 atrobarn. De ser ut til å være av ulik størrelse, så det er mulig det er fra flere egglegginger. Ellers så kan det jo være så stor forskjell i veksten på dem også. Jeg vet faktisk ikke. Uansett er de søte!

Det er ikke rart at jeg stadig oppdager flere atrobarn. Atroene leker, de! De sluttet tydeligvis ikke med moroa da jeg flyttet dem, nei, for i dag er de i gang igjen! Jeg fikk en mistanke da jeg så at det var aktivitet der tidligere i dag. Vanligvis ligger de og gjemmer seg hele dagen, og jeg ser dem aldri røre på seg. Men i dag har jeg flere ganger sett dem stupe i skjul når jeg har vært i nærheten av tanken. Og da jeg stoppet og ventet litt, så jeg endelig en dame med en hale av 4 mannfolk bak seg. Da var det ingen tvil lenger. En slik aktivitet og bevelgelse kan bare bety lek. Dette var definitivt ikke på liksom.

Jeg lurer fortsatt på den ukjente yngelen. Etter å ha søkt litt på nettet, har jeg funnet et bilde av en liten en som ligner på en prikk, og som utviklet seg til å bli en duplicareus. Vel, jeg finner det ikke ut før den blir større enn den er i dag.

I går gikk det en ny bestilling til Tropefisk. Tro det eller ei: jeg bestilte varer for over 1000 kroner, og det var kun fôr og vitaminer, med unntak av en vannbeholder (slik man bruker når man fanger inn fisk). Blant annet har jeg bestilt JBL Krill, som er et krillbasert flakfôr. Det skal bli spennende å prøve ut denne. Jeg visste ikke at det eksisterte en gang, før jeg så den der hos Tropefisk. Jeg var forøvrig nødt til å bestille inn litt ekstra flakfôr, da jeg er mer eller mindre tom etter at jeg hadde en fiskemater innom daglig mens jeg var på sykehus. Fiskemateren min må ha overfôret temmelig mye, siden jeg for første gang i mitt liv har greid å bruke opp en hel boks med flakfôr, og ikke vært nødt til å anskaffe ny pga. at den jeg hadde var blitt for gammel. Normalt går det svært lite flakfôr her i huset, siden jeg hovedsaklig holder coryer, L-maller og kulefisk, og ingen av dem får flakfôr som mat. Ellers skal jeg også prøve ut annet flakfôr jeg ikke har brukt før (JBL Gala og Tetra Pro Crisps). Men det som hovedsaklig dro opp prisen, var bestilling av en boks med 4000 tabletter TabiMin. Det burde jo holde en stund... Det er så greit å kunne bestille så store bokser, for det går vanvittige mengder mallefôr her. Jeg har en 1-litersboks som jeg blander forskjellige typer malletabletter i, og så fôrer jeg fra denne. Dermed får mallene forskjellige tabletter hver gang. Jeg har fra før en diger boks med JBL NovoTab (1800 tabletter) og en diger boks med Tetra WaferMix (1 liter). Det virker så menigsløst å herje rundt med disse småboksene man ellers må bestille.

Nå som du produserer Atropersonatuser på løpende bånd, så står jeg først i køen når de blir salgsklare Hehe!

Det er en avtale, Mona. Jeg har akkurat tatt en runde med eggplukking. Jada, jeg vet det ikke er lurt, sånn rett før juleferien, men jeg har fått sikret meg noen som kan ta vare på småttisene mens jeg er borte. Atroene foretrekker å legge eggene i javamosen, til min fortvilelse. Det er ikke moro å plukke egg ut av javamose (jeg greide å skvise ett av dem. Sukk!)! Jeg har ikke talt antall egg, men jeg gjetter på ca. 10. Jeg måtte forresten le av den ene atroen min. Jeg hadde vært ute og handlet litt, og kom inn døra, tydeligvis akkurat i det øyeblikket en atrodame var i ferd med å legge et egg i mosen. Disse fiskene er som tidligere sagt noen pyser, og tydeligvis stivnet denne stakkars atrodama der hun var da hun så meg komme inn døra (akvariet står rett innenfor inngangsdøra). Jeg la ikke spesielt merke til det da, men da jeg passerte akvariet på ny like etterpå, så jeg fruen liggende med hodet ut av javamosen. Litt senere passerte jeg akvariet enda en gang, og hun lå fortsatt bom stille på nøyaktig samme plass (vinkelen og hvor langt ut av mosen hun var kommet så helt unaturlig ut, så det var helt tydelig at hun hadde vært på vei ut, og bare stivnet der og da) . Og neste gang hadde hun heller ikke rørt på seg. Da måtte jeg rett og slett sjekke om fisken pustet! Jeg hentet så en isboks å plukke eggene over i. Og da jeg stakk hendene ned i akvariet for å lete etter egg, fikk endelig den fastfrossede atrodamen fart på seg! Makan til pysefisk!

19 atroegg ble det plukket i dag. Så får vi se hvor mange småttiser det blir av dem. De ser fine og friske ut, alle sammen.

Min lille Propellus infantilis (les: Kleiner Münsterländer) er i knallhumør etter at mor kom hjem. Hun har denne høsten blitt mer og mer valpete igjen, og er nå tilbake til 6-7-månedersstadiet (minus den ødeleggelsestrangen hun hadde på den tiden. Forøvrig er hun 2 1/2 år, hvis man skal gå etter fødselsdagen hennes), og er temmelig slitsom akkurat nå, for å være ærlig. Men det er bare helt herlig å være sammen med henne igjen. Hun er ikke veldig fornøyd med at jeg bruker tid på fiskene mine - det er hun som skal være sentrum i universet! Og vi har noen deilige kosestunder sammen i senga (jada, jeg har bikkja i senga). Deilig for både mor og bikkje. Vi er like avhengige av den kontakten, begge to. Men det var også derfor jeg valgte nettopp henne blant valpene: hun var den mest kontaktsøkende av dem, og jeg ville ha en kjælen hund. Og jeg fikk akkurat det jeg ønsket! Hun er forøvrig like glad i vann som jeg er (så lenge det er frivillig), så jeg skjønner ikke hvorfor hun skal være så sjalu på fiskene mine.

Hei Inger Anne!
Måtte bare si at jeg har fått Suvattien i hus idag
Jeg har egentlig ingen spørsmål el.l. Men det er alltid gøy å dele gleden av ny fisk, med andre som er opptatt av samme arten.

Skikkelig kul fisk!!! Er spent på hvor lang tid det vil gå før den begynner å ta til seg mat, og om jeg i det hele tatt klarer å holde denne fisken. De kan jo være rimelig sære, såvidt jeg har skjønt!

I butikken har den ikke hatt sand, desverre. Men en fordel er at den foreløpig ikke har gravd seg ned, så jeg ser mye av den

Grattis tender! Og velkommen i kuleeierklubben! Min erfaring med suvattiien er at den tåler forandringer dårlig. I hvert fall gjør min suvattii det. Det tok en uke før den spiste første gang etter den kom i huset mitt, og den slutter ofte å spise og sturer i noen dager hvis det skjer forandringer (som at tanken flyttes). Slike snikerkuler skal etter boka være vanskeligst å få til å ta død mat. Får du problemer, så bare ta kontakt. Jeg kommer til å være på nettet i ca. en uke til før jeg reiser på ferie. Ikke stress noe særlig med snegletilgangen til denne kulefisken. Det er en fiskespiser, så den har ikke så voldsom tannvekst som mange andre kuler. Min nekter plent å ta snegler. Faktisk ble tanken hans en skikkelig sneglefarm etterhvert. Bare så synd at jeg er litt nervøs for å fingre for mye ned i tanken. Suvattiier er ganske greie mot eierne sine, men de kan tro at fingrene er mat innimellom. Kos deg med å ha fått en fisk med personlighet i huset!

Jeg har nettopp oppdatert Excel-arket mitt med ting som må kjøpes inn på akvariefronten (både nå og på lengre sikt - jeg noterer ned ting, så jeg husker dem når jeg bare må ha avgårde en bestilling ett eller annet sted), og det var en deprimerende greie. En ting er i hvert fall sikkert: det excel-arket skal foreldrene mine aldri få se! Sluttsummen kom på omtrent det jeg tjener pr. måned - brutto. Men det skal da også sies at det på lista bla. er regnet inn en ny reol og 3 nye akvarier med utstyr. Dessuten blir det en del utlegg i forbindelse med når jeg (en eller annen gang) skal få i gang saltvannskaret mitt. Vel, innkjøpene er et langtidsprosjekt, så alt skal ikke kjøpes inn på en gang. Det er snakk om at det skal skje over flere år (hahaha, hvem tror vel på det... ), litt etter litt etterhvert som jeg også får litt inn litt penger på salg av oppdrettet mitt. Penger jeg får fra salg av fisk, skal gå direkte ut igjen til utstyr - det er planen. Vel, man blir ikke akkurat rik av å drive oppdrett av fisk, men det er greit at man i hvert fall kan tjene inn bittelitt av det man bruker på hobbyen. Akvariehobbyen er ikke en billig hobby, i hvert fall ikke når litersyken herjer.

Takk for det, inger Anne!
Både ungene og jeg er skikkelig forelsket allerede. Skikkelig stygg-pen skapning. Vi holdt på å bli lovbrytere ikveld, da vi tidligere på dagen hadde tømt karet for annen fisk. Men etter at Suvattien ankom var det plutselig en liten B.Striata som svømte forvirret rundt. Skal si kula fulgte nøye med, men jeg klarte å få ut botiaen. Ikveld har den svømt litt opp og ned i karet. Jeg er litt overrasket over aktivitetsnivået, men det er kanskje normalt for nyinsatte kuler også?

Det er vanlig for nyinnsatte kuler, ja. Såkalt vindussurfing er et tegn på stress, og det er nettopp det de har vært igjennom når de akkurat har kommet i huset. Det tar gjerne noen dager til de får roet seg ned, alt etter art og gemytt hos den enkelte fisken. Det er kun hvis det fortsetter en stund at noe ikke er som det bør være. Er det et fullvoksent individ? I så fall skal den ikke ha mat hver dag - men det har du sikkert lest deg fram til allerede.

Er det noen vits å prøve å dytte mat på en ny Bugatti..øh... Suvatti, før det har gått noen dager i nytt miljø? Sjansene for at den spiser før det er gått noen dager er vel svært små, etter hva jeg forstår?

Da er det som hos Botia, (og Cory for den saks skyld), så det ante meg at det var normal oppførsel.
Jeg er håpløs på øyemål, men jeg vil anta at den er rundt 12-13 cm, så den er vel relativt voksen?

Hadde tenkt å kjøre flubenol-kur, men jeg er litt usikker. Den har vært i butikken siden 22/9. (jeg deponerte på den, men fikk ikke hentet den før idag). Den har oppført seg 100% normalt der, og har ingen tegn på parasitter el.l. En av de ansatte er kulefisk-eier selv, og har tatt godt vare på den. Det er kanskje ikke nødvendig med avlusning? Butikk-oppholdet i seg selv har jo vært en form for karantene (den har gått alene hele tiden).

De har foret den med bl.a fiskeboller. Høres det fornuftig ut?
Den er også blitt håndtam og svømmer opp til overflaten det øyeblikk man stikker fingeren nedi.

EDIT:

mona o

Er det noen vits å prøve å dytte mat på en ny Bugatti..øh... Suvatti, før det har gått noen dager i nytt miljø? Sjansene for at den spiser før det er gått noen dager er vel svært små, etter hva jeg forstår?

Nei, det er ingen vits. Men samtalen her dreide seg litt mer om når og hva slags mat Jeg vet at denne tidvis har blitt foret med "naturens egen meny" og såvidt meg bekjent kan det være litt av en jobb å tilvenne dem "dødt" for. I tillegg blir det spennende å se når den slutter å evnt sture og begynner å spise

I dag har jeg greid å telle 15 atrosmåttiser! De er visst flere enn man tror, men det vet jeg jo i grunnen. Kamuflasjefargen deres passer svært godt til bunnlaget de går på. Jeg fôret i går kveld med myggiser, som premie for innsatsen til de voksne, og det er nok det som har fått småttisene fram, tenker jeg. Det ligger en hel haug og snuser på godisen (det er igjen rester - jeg ga litt vel mye :-P ). Problemet er bare at myggisene er for store for dem - de er jo like lange som maten de har lyst på. Vel, det problemet får de jammen finne ut av selv. Det er masse annen mat å ta av i karet der også, så de sulter ikke. Men disse myggisene fristet da veldig...

tender

Jeg er håpløs på øyemål, men jeg vil anta at den er rundt 12-13 cm, så den er vel relativt voksen?

Det er en relativt voksen kar, ja.

Hadde tenkt å kjøre flubenol-kur, men jeg er litt usikker. Den har vært i butikken siden 22/9. (jeg deponerte på den, men fikk ikke hentet den før idag). Den har oppført seg 100% normalt der, og har ingen tegn på parasitter el.l. En av de ansatte er kulefisk-eier selv, og har tatt godt vare på den. Det er kanskje ikke nødvendig med avlusning? Butikk-oppholdet i seg selv har jo vært en form for karantene (den har gått alene hele tiden).

Når det gjelder suvattii, så er dette en av de få kulene som det faktisk er drettet på, så det er ikke sikkert at dette er en VF fisk. Men sannsynligheten er likevel stor, da jeg tviler på at det drives kommersielt oppdrett på disse. Hvis det er en VF fisk (noe som er sannsynlig, også ut fra størrelsen), ville jeg har kjørt en avlusningskur, selv om den har gått i butikken lenge. Kulefisk bruker alltid å ha en last med innvollsorm når de blir fanget. Fisk kan leve lenge med innvollsorm, uten at det vises, men så kan stress føre til at innvollsormen får overtaket, og fisken blir syk. Så jeg ville ha kjørt en kur mot innvollsorm, for å være sikker.

De har foret den med bl.a fiskeboller. Høres det fornuftig ut?

Fiskeboller ville jeg ikke ha fôret med. For det første er det ikke bare fisk i fiskebollene (jeg vet ikke hva annet de putter i dem). For det andre er det kokt fisk som brukes - eller bollene er i hvert fall kokte. Kula bør ha mat som er rå, og ikke tilberedt slik som vi mennesker liker det. Fordøyelsen deres er ikke tilpasset kokt mat. Jeg må innrømme at jeg slurver litt med dette selv, for en gang i uka får kulene mine reke, og den er da kokt. Det er forresten rekene jeg bruker i rekemiksen min også (som kulene får av en gang i mellom). Men jeg ville ikke ha gitt fiskeboller, nei. Tidligere gikk det an å få tak i en Wok-miks i frysedisken i matvareforretningene, og denne inneholdt masse forskjellig rå sjømat. Den var helt perfekt for en kulefiskeier. Dessverre har jeg ikke funnet denne i noen matvarebutikk i hele år, så det spørs om den har gått ut av produksjon. Ellers så har jeg vært i fiskedisken på meny og kjøpt ferske blåskjell på tilbud, og det ligger et digert nett av dem i fryseren. Det er ufyselig å fôre med, men er grei kulemat. Dessuten gir det litt tannslipingseffekt hvis man serverer skjellet med litt av maten sittende fast i selve skjellet. Kula må da gnage for å få av maten. Men ikke alle kulene mine er fornøyde med den løsningen. Jeg har også forsøkt med frysetørret krill til kulene mine (frysetørret mat må alltid legges i bløt først, for å få ut evt. luft fra maten). Det var ikke en suksess. Ferskvannskulene likte ikke smaken som dette ikke-ferskvanns-krepsdyret hadde. Det var kun brakkvannskulene mine som ville spise det. De andre presterte å bli rasende eller begynte å furte pga. maten de fikk. Mygglarver går an som mat, men jeg har litt problemer med det i forhold til suvattiien. Han greier ikke helt å skjønne at disse små larvene faktisk er mat (frossenmat må alltid tines før det fôres til kulefisk. Kulefisk skal ikke severes iskald mat). Rå fisk er nok et tips i forhold til suvattiien. Jeg har faktisk ikke gitt den det. Men den har fått akkar av meg (men den nekter å spise blekksprutarmer, da det blir for seigt/den liker ikke konsistensen). Uansett hva du bestemmer deg for når det gjelder fôring av kula di: den trenger et variert kosthold, akkurat som vi mennesker. Her er forøvrig en god artikkel om fôring av kulefisk. Den er ment generelt til kulefisk. Suvattiien passer bare sånn delvis, ettersom det er en fiskespisende kule. Men man kan få idéer fra artikkelen likevel.

Men siden kula di er vant med fiskeboller, slipper du i hvert fall å venne den til å ta død mat. Jeg har ennå til gode å se en levende fiskebolle (annet enn kulene mine, og de usannsynlig feite sjokolademallene mine).

Det er forresten en artikkel til jeg alltid anbefaler nye kulefiskeiere å lese. Denne artikkelen gir mer forståelse for hvorfor kulefisken oppfører seg som den gjør og er som den er. Jeg har lært mye av denne.

Jeg har nettopp vært vitne til en fantastisk slåsskamp mellom to voksne ancistrushanner. Bartesnoppen var ikke involvert - han er foreløpig den uutfordrede sjefen i karet. Kampen som utspilte seg stod mellom Bartolomeus (hannen som har de lengste bartene av dem alle - til og med lengre enn Bartesnoppen) og den albino ancistrushannen min (jeg hadde da gitt et navn til han også, men det har jeg ganske enkelt glemt. Han er forøvrig den nest største hannen. Det er bare Bartesnoppen som er større enn han). Men nå var det tydeligvis maktkamp på gang, for å finne ut hvem som er størst og sterkest. Hvem som er størst, er lett å se. Hvem som er sterkest og flottest, må de jammen finne ut av selv. Det ble mye knuffing. Og de er stadig vekk borti og knuffer på hverandre fortsatt. Jeg mistenker at albinoen har funnet seg en eller annen form for hule som han nå regner for sin, og at han hissig passer på den plassen. Ellers så handler det bare om hormonmengden i vannet akkurat nå. For jeg så nettopp den 4. største hannen forsøke seg på Bartolomeus (som er 3. størst). Det er helt tydelig at jeg må inn med flere huler i dette karet også. Lekshuler er sånn som nå står fast på enhver bestilling jeg sender til Webzoo eller Aquamanias. Jeg trenger mange, mange flere huler enn jeg har. Det er kun ett kar som har nok huler, og det er zebrakaret mitt. Der har de faktisk en hule mer enn det er fisk. Og sånn skal det jo også være.

Hah! Der fant jeg et nytt navn til Albinoen min, hvis jeg ikke skulle komme på det gamle: Bart Simpson. ;-D Fargen stemmer jo godt også

Du er oppfinnsom med navn

Her i huset er det kun Mister Blue og Truls som har navn. To kampfisk.
Aner ikke hvor navnet "Truls" kommer fra, men dattera mi fant på navnene.

Takk, takk. Det er bare fisk jeg har et spesielt forhold til som får navn her i huset. Det inkluderer selvsagt alle kulefiskene, og en del av sugemallene.

Jeg har akkurat hatt en titte-på-fisk-kosestund på soverommet mitt. Schultzeiene er definitivt sprekkeferdige igjen. Det er ikke lenge før det kommer en eggsplosjon der snart (igjen). Septentrionalisene ser også ut til å være klare for litt lek snart, men befinner seg nå i selskapsakvarium - så det spørs om de ikke kommer til å knipe igjen. Jeg har forresten bestemt meg for at trionalisyngelen i dag skal få flytte sammen med foreldrene sine. Jeg greier ikke å skille meg fra disse små - de får bli en del av flokken. Jeg vil da ende opp med en stim på 14 (hvis alle greier seg - den med knekk på ryggen sliter litt), og det er bra for en fisk som er veldig avhengig av stimen sin. Men videre oppdrett kommer jeg til å selge. For det blir ikke siste gang disse kommer til å yngle! Jeg husker jeg var veldig i tvil da jeg kjøpte de første trionalisene. Nå angrer jeg ingenting! Jeg elsker dem! Forresten har jeg funnet ut at en sånn oppsamlingsboks (som man henger på utsiden av akvariet) er strålende å bruke til å tilpasse småfisk til nytt akvarium. Jeg henger den da på innsiden av akvariet i stedet, slik at den står ned i vannet. Dermed blir temperaturen utjevnet, og det er svært enkelt å begynne tilvenningen til vannverdiene (jeg bruker sprøyter når det er snakk om så lite vann). Det skal bli spennende å se hvordan de små finner seg til rette i det nye miljøet. Men akkurat nå tror jeg det er til det beste for dem. De var kommet så langt i utviklingen at de ikke tjener noe særlig på å bli holdt i yngeltank lenger. De vokser saktere der enn i et vanlig akvarium. Og det kan jo være hyggelig for dem å få følge av sine litt eldre søsken.

Jeg fikk sett snurten av den berømmenlige trehjulssykkelen også i kveld, og den er sunn og frisk og vokser fortsatt. Jeg er så glad for at jeg greide å redde livet på i hvertfall én av de stakkars fiskene. For de var et bedrøvelig syn da de kom til meg, alle sammen. En stund trodde jeg at det var umulig at noen ville overleve. Men Trehjulssykkelen greide seg altså, og jeg er så stolt av den. Jeg stolt over at jeg greide å redde livet på den, og at den nå har utviklet seg til å bli en så vakker fisk. For Brochis splendens er nydelige fisker. De kan se kjedelige ut på bilder, for bildene greier aldri å gjengi fargespillet disse fiskene har i virkeligheten. De er nydelig grønn- og orangeskimrende, hvis de er i godt hold og har det bra. Det er en type fisk du må virkelig SE på for å se hvor utrolig vakre de er. De har vært utrolig sterke og sunne også (bortsett fra den gjengen som Trehjulssykkelen kom fra). Jeg krangler med meg selv om jeg skal putte dem eller septentrionalisene i lekskaret når jeg får det i gang...hvis jeg får det i gang. Nå ser det nemlig ut til at lekskaret blir til et yngelkar i første omgang. Det skal liksom bare være midlertidig. Men midlertidig er et ord som jeg egentlig ikke burde ta i min munn. Alt som er ment midlertidig har en tendens til å bli permanent. Men når jeg kommer tilbake fra juleferien, skal jeg endelig sette i gang 150-literen. Da blir det ledig en 128-liter, som det skal flytte en kulefisk inn i. Og det karet som kula flytter ut fra, det skal enten bli lekskar eller yngelkar eller et kar der jeg samler fisk som skal selges. Jeg må rett og slett ta bestemmelsen på dette når jeg kommer tilbake fra ferien. Fornuften tilsier at det er suvattien som må flytte - den har altfor liten plass pr. i dag. Men den grønne kulefisken bør også få større plass, og den skal jo flytte over i karet som skal bli saltvannskar. Det er dette som er grunnen til at jeg må ha inn en reol til: jeg er i manko på akvarier i passe størrelse (dvs. 128-litere). Jeg har nå endelig fått plass til å sette inn en reol til, etter at jeg nå har lagt ned dvergpapegøyeholdet mitt. Så kroken der det buret fortsatt står, den skal brukes til nok en reol. Men da burde det begynne å bli orden i rekkene her. Alle kuler får plassen de fortjener. Jeg får plass til nok ei kule (hvis jeg får slått kloa i en Tetraodon miurus, og jeg får litt bedre plass til coryer og maller. Og jeg får ordnet et lekskar og et karantenekar. Planen er nemlig å ha ett kar for corybarn som er for små til å selges, men for store til å holdes i plasttanker, ett kar for coryer som er klare for salg, ett lekskar og ett karantenekar. Da blir det litt mer orden i sakene, og lettere å håndtere for eieren (dvs. meg).

Det blir også omrokkeringer i de mindre karene. Jeg hadde egentlig tenkt å forsøke å skvise ut småkarene, ettersom jeg synes det er for mye kluss å holde dem. Men planene har en tendens til å ta av oppi hodet mitt, vet dere.

Når jeg får opp 70-literen som står på skrivebordet på soverommet (må testes for lekkasjer først), skal de halvvoksne schultzeiene som bor alt-, altfor trangt i en 30-liter. Nei, vent, de skal slippes sammen med schultzeibarna i 63-literen, tenker jeg. Det er trangt der også, men de får tross alt en bedre plass enn de har i dag. Og jeg forsøker jo å få solg rakkarene.

Når de har flyttet ut, skal Endlersene mine overta det karet.
Det tidligere endlerskaret skal de overraskende killibarna få overta, og den tanken som foreldrene deres lever i, skal flyttes ut på kjøkkenet, og stå sammen med killibarna.

Da gjenstår 3 av de små karene. Ett av dem skal det komme en kampfisk i. Jeg gir meg ikke med kampfiskhold, selv om jeg ikke helt lykkes med dem. Da er det naturlig at det også blir et kar med en kampfiskhunn i også. Jeg vil jo gjerne få til oppdrett på dem. Og da har jeg ett kar til overs, og det er ikke dumt å ha som en reserve. Til f.eks. å oppbevare yngel i. Jada, planer, planer, planer...

Forresten må jeg se å få anskaffet en ny herremann til Houdini, irrubescohunnen min, også. For jeg har tenkt å få til kulefiskoppdrett en gang i tiden også. Jeg skal bare nyte coryeggsplosjonen som har vært denne høsten først.

Jeg glemte forresten å fortelle at jeg målte PH-en i går, da atroene lekte: 6,9. Tidligere har det vært på 6,8, så det virker som det faktisk liker en ganske høy PH (til coryer å være).
Da jeg gikk forbi trillekaret nettopp, så jeg igjen en velkjent aktivitet: En duplicareusdame med en meget innpåsliten hale av hanner bak seg. Jeg fikk hverken sett egg ellet T-stilling, men enten leker de, eller så er de i ferd med å avslutte eller begynne. Så innpåslitne er ikke hannene, med mindre det er alvor!

Tusen takk for utfyllende og gode tips ang Suvattien, Inger Anne
Jeg må si jeg er virkelig overrasket over aktivitetsnivået. Den svømmer rundt mesteparten av tiden. Trodde dette var en relativt rolig fisk. Jeg er ikke sikker på om det egentlig er et godt tegn at den er så aktiv, men jeg får bare følge med. Tar et vannbytte allerede idag, sånn for sikkerhets skyld

Det er det som er så spennende med kulefisk. Man vet aldri om eksemplaret man får følger reglene. De har såpass mye personlighet og leser definitivt ikke det vi skriver om dem, så det er ikke alltid at "normalen" stemmer med det spesielle eksemplaret. Generelt er suvattiien en meget rolig kule. Jeg opplever den som den kjedeligste kula jeg har. Den gjemmer seg bak rota si hele tiden, med unntak av ved fôringstid - da kommer han kjapt fram, og er så ivrig at han ofte bommer på maten. Det er som om han lukker øynene, og biter der han tror den er. Og når maten da flytter på seg, så skjønner han ikke hvor det er blitt av den... Han er virkelig rar. En annen Suvattii-eier fikk denne kommentaren fra sin samboer da hun kom hjem med ei kule som jakter på samme måte som suvattiien gjør: "Great! Another lump that never moves!". ;-D

Jeg la meg ned for en 2-timers søvn nettopp. Da jeg la meg, var duplicareusene helt ville. Jeg så likevel aldri T-stillingen eller egg, og greide bare å finne 2 små egg i tanken. Men om eggene kom fra dem, det vet jeg ikke. Da jeg våknet, hadde trillene tatt over forestillingen (bombe), og lekte som bare det. Og der var det ingen tvil om at det var egg inne i bildet. Det første jeg så var nemlig en dame som klistret et egg opp på undersiden av et blad. Dermed er jeg usikker på hva jeg egentlig har samlet inn nå, hva som er trilleegg og hva som er duplicareusegg, og om det er begge deler eller bare triller. Jeg tror jeg har begge deler, for de to første eggene jeg samlet var bittelitt mindre enn de andre, tror jeg. Jeg er ikke 100 % sikker på det heller. Det er mulig at det bare er jeg som lurer meg selv her. Æsj! Jeg måtte bare bort og sjekke, og det stemmer at det er størrelsesforskjell på dem. Det er også fargeforskjell på dem. Eggene jeg plukket først (da jeg trodde at duplicareusene lekte) er mørkere i fargen enn de jeg plukket sist. Det rimer hvis det er slik at duplicareusene lekte først, og at trillene overtok etterpå. Da har duplicareuseggene hatt lengre tid å mørke på. Det er helt konsekvent at de mørke eggene er mindre enn de lysere eggene. Så det er to forskjellige arter her!