De har det travelt disse coryene dine skjønner jeg
Litt kjekt å høre at de legger egg selv om det går flere arter i samme kar .Vurderer nemlig å gjøre det samme pga. plassmangel.

Jeg tror grunnen til at de er så innmari leksvillige i det karet, er den sterke strømmen de går i. Ellers ser jeg at de fleste coryer kniper igjen hvis de går sammen med andre arter. Men i dette karet greier de bare ikke å la være, siden de tror de har skikkelig regntid hele tiden! Trillene leker mer eller mindre daglig, og jeg begynner å bli bekymret for at de skal slite seg helt ut. Jeg så forresten at noen av småttisene som lever i det karet også snuset rundt der trillene la egg, så det skulle ikke forbause meg at storebrødre og -søstre tar sin del av de ufødte småsøsknene. Concolorene er i hvert fall helt sikkert skyldige i eggtyveri. Jeg så nettopp en som helt tydelig forsøkte å få løs et egg fra undersiden av et blad. Jeg jagde den vekk, og det var et egg der, ja. Det egget befinner seg nå i en isboks sammen med flere andre trille- og duplicareusegg.

Opptelling i en mørklagt tank, rett etter fôring, har nå gitt meg den nette sum av 17 atrobarn. Jeg begynner å få en følelse av at det er godt over 20 stk. i den tanken nå!

Trionalisbarna har nå omsider fått slippe ut til sine foreldre, og for første gang i livet opplever de sand under magen. De var ikke akkurat misfornøyde! 5 minitrionaliser tøfler nå rundt med snuten godt nedi sanda, og fryder seg over sin nye livssituasjon. Jeg krysser fingrene for at de er gamle nok til å greie overgangen, og at de er store nok til at tetraene ikke forsøker å spise dem (det burde gå bra, men jeg er aldri 100 % trygg på sånt. Det er imponerende hva enkelte fisker greier å stappe inn i kjeften). Jeg gleder meg til å stå opp i morgen, og få se hvordan de takler dette i dagslys. Jeg mistenker at dette vil gi dem et hopp i veksten. De hadde liksom stagnert i yngeltanken, og da er det på tide å få skuflet dem over i noe større.

Tror trillene mine at de er høner, eller, siden de må verpe hver dag? Jada, de er i gang igjen. Foreløpig er det en dame, en helt hinsides eggsprengt dame (hvordan kan noen være så eggsprengt etter den non-stop-leken de har hatt i hele høst?) med to hanner på slep. Og, ja, jeg har allerede vært vitne til T-stillingen.

Det er en merkelig følelse å nå oppleve at jeg blir bekymret hvis jeg ikke finner mer enn 10 atrobarn i karet hos foreldrene deres. Dagens første opptelling ga 13. Jeg teller og teller mange ganger om dagen, skjønner dere. Jeg greier bare ikke å la være! Atrobarn er veldig søte!

Jeg har tatt en titt inn til trionalisene, og har sett i hvert fall 3 av de 5 jeg slapp ut i går. Det lover godt. De har nå antatt en farge som gir dem en perfekt kamuflasje mot biltemasanda. De er utrolig nydelige, men ser ikke ut som septentrionaliser ennå. Jeg håper de har greid overgangen alle sammen.

Jeg mistenker også at det snart blir lek på sterbaiene igjen også. To av damene begynner å bli skikkelig eggsprengte, og en av dem svever nå forsiktig over sanda.

He he må bare le litt ,for sånn har jeg det også ,teller og teller for å sjekke at de er der allesammen

Hva er det med vannet i trillekaret? De holder på ennå, og jeg mistenker at også duplicareusene har vært med i leken i dag. Jeg har nettopp sanket inn egg, og jeg fant 6 egg som var betydelig mindre enn de andre. Stemmer dette, har jeg samlet 20 trilleegg og 6 duplicareusegg. At jeg har samlet så mye i dette karet er uvanlig, da mesteparten bruker å bli spist med en gang. Vanligvis finner jeg 5-6, sjelden mer enn 10. Nå har jeg altså fått tak i 26 egg tilsammen. Og leken er fortsatt ikke avsluttet. Den eggsprengte damen jeg så tidligere i dag, er fortsatt i full gang, og er fortsatt ganske eggsprengt, selv om jeg kan se at hun har greid å kvitte seg med litt av det som sprengte på. Men det er tydeligvis massevis igjen.

De spinnville trillene holder på ennå! *Himler med øynene.* Jeg har nå samlet 45 egg, og det er helt klart to forskjellige størrelser på dem. Duplicareusene er fortsatt under mistanke, særlig siden jeg så noen herremenn forsøke seg å tilby sine tjenester til damene før i dag, uten at damene viste noen interesse akkurat da, riktignok!
Alle disse eggene er sikkert en påminnelse om at jeg glemte å gi dem mygglarvebelønningen etter leken i går. Da fikk de bare kjedelige mallepiller. Vel, i kveld skal de få myggisene sine i hvert fall!

Ettersom trillene fortsatt lekte da lyset slukket i akvariet deres i går, tok jeg en ny eggleterunde nå i morges. Jeg er nå oppe i den dette sum av 68 egg! Kunne det bare snart løsne for super-arcuatusene også. Jeg er veldig fristet til (men kommer ikke til å gjøre det) å sette i gang med masse triks for trigging denne uka. Men siden jeg skal på ferie, vet jeg at det ikke er lurt. Derfor skal jeg i stedet sette inn et fullt støt når jeg kommer tilbake! For jeg SKAL få i gang disse digre drogene! Jeg planlegger å sette i gang 150-literen når jeg kommer tilbake, og da blir det en 128-liter ledig, som suvattiien min skal få flytte over til. Og da skal super-arcuatusene få flytte inn i det gamle karet til suvattiien. Karet har samme størrelse som det de bor i i dag, men tanken bak flyttingen er 1. jeg ønsker å få satt inn et eksternt filter i dette karet en gang, og jeg har kun plass til eksternt filter på den siden av reolen, ikke på den siden der super-arcuatusene holder til nå. 2. Flyttinga i seg selv kan trigge dem. Men det krever at jeg tar en skikkelig oppjustering av karet de skal inn i. Det er kun 1 eneste plante i hele karet! Men den ene planten er flott: det er en lotus!

Jeg måtte gi litt ekstra fôr i karet til trionalisene, for å se om jeg kunne lokke fram både gamle og unge trionaliser. Jeg fikk da sett den 4. av de nyinnsatte barna - den med knekk på ryggen. Så da vet jeg med sikkerhet at flyttingen har gått bra. Jeg antar at nr. 5 befinner seg et eller annet sted i skjul også. Det er kun 2 av de små som viser seg hele tiden, og de nyter helt klart sin nye tilværelse. De roter rundt i sanda, og begynner å få tendenser til å pløye sanda, de også. Deres tre storesøskener er framme hele tiden. De voksne gjemmer seg derimot bort. Men da jeg fôret litt uventet i morges, kom også de fram sånn litt forsiktig. Nappet litt mat, og styrtet i skjul igjen, for så å komme tuslende på nytt, fremdeles svært på vakt for enhver bevegelse utenfor akvariet. Jeg oppdaget til mitt sjokk at de tre "store" barna nesten hadde nådd igjen den minste av de voksne i størrelse. Disse har vokst virkelig fort!

Heisann!
I forbindelse med vår samtale om suvattii har jeg et lite spørsmål.
Idag spiste den for første gang!! Ikke så galt, med tanke på at den kom i hus på lørdag. Jeg foret med fersk laks. Den suste frem og tok det ganske så fort. (Jeg prøvde igår også, men da så kula bare dumt på meg). Men h*n ville ikke ha noe mer enn èn bit, selv om det var mere igjen. Jeg ble litt usikker på om laks er en god idè? Dette er jo en fiskespiser, men laks finnes neppe i dens naturlige habitat Når du forer med reker, scampi etc: gir du hele "greia" eller renser du den først?

Ellers: målte nitrat igår og det var altfor høyt. (godt over 20). Byttet umiddelbart 50% vann. Er disse skapningene også følsomme for endringer i temp (3-5 grader), eller er de som f.eks Botia, som helt fint tåler en slik endring? (Botia er også sensitiv for No2/No3, men temp endringer ser ikke ut til å være et særlig problem)

Ble litt mere enn ett spørsmål, men jeg ønsker jo å holde liv i "beistet"

tender

Jeg foret med fersk laks. Den suste frem og tok det ganske så fort. (Jeg prøvde igår også, men da så kula bare dumt på meg). Men h*n ville ikke ha noe mer enn èn bit, selv om det var mere igjen. Jeg ble litt usikker på om laks er en god idè? Dette er jo en fiskespiser, men laks finnes neppe i dens naturlige habitat :)

Jeg har faktisk aldri fôret Koseklumpen (suvattiien min) med fisk, så jeg har ikke peiling. Men du har rett i at laks neppe står på menyen der de kommer fra. Ellers så kan det være at du faktisk har ei kule som er kresen. Jeg har også opplevd kuler som nekter å spise hvis jeg har vært i samme rom som dem. Så når kuler ikke tar maten, lar jeg den ligge en liten stund før jeg fjerner dem. Men jeg ville ha forsøkt med hvit fisk hvis jeg skulle ha fôret kula. Det er bare en magefølelse jeg har, at kula ville foretrekke det.

Når du forer med reker, scampi etc: gir du hele "greia" eller renser du den først?

Reka går i med skall og alt (unntatt det jeg må ta bort pga. at kula ikke skal forspise seg. Ei hel reke blir litt for mye for den). Når man serverer med skallet på, vil skallet ha en bitteliten slipende effekt på tennene. Dessuten så serveres jo ikke maten uten skall i naturen.

Ellers: målte nitrat igår og det var altfor høyt. (godt over 20). Byttet umiddelbart 50% vann. Er disse skapningene også følsomme for endringer i temp (3-5 grader)

Nitrat over 20 er for mye for ei kule, ja. Jeg må nesten spørre hvor stort kar den går i. Kulefisk er definitivt sensitive for temperaturforandringer (antakeligvis bl.a. pga. at de ikke har skjell, men bare hud). Eller, rettere sagt, de er sensitive overfor kulde. Så det viktige er å ikke bruke vann som er kaldere enn det de går i. Selv bruker jeg vann som er litt varmere, og det går helt strålende. Sensitiviteten de har mot kulde er forresten en av grunnene til at kuler ikke skal ha frossen mat. En annen grunn er at de får problemer med fordøyelsen.

Ble litt mere enn ett spørsmål, men jeg ønsker jo å holde liv i "beistet"

Her er det bare å spørre. Det er ikke noe mer jeg heller vil enn å hjelpe til å holde liv i ei kule!

Inger Anne

[ Men jeg ville ha forsøkt med hvit fisk hvis jeg skulle ha fôret kula. Det er bare en magefølelse jeg har, at kula ville foretrekke det.

Men Torsk og sei er også hvit. Neppe Kulas naturlige for det heller, Hva mener du er forskjellen?

Dessuten så serveres jo ikke maten uten skall i naturen.

Tenkte mest på den "farlige" delen av skalldyr. Men da blir det Scampi og reker, med "hud og hår"

Jeg må nesten spørre hvor stort kar den går i. Kulefisk er definitivt sensitive for temperaturforandringer (antakeligvis bl.a. pga. at de ikke har skjell, men bare hud). Eller, rettere sagt, de er sensitive overfor kulde. Så det viktige er å ikke bruke vann som er kaldere enn det de går i. Selv bruker jeg vann som er litt varmere, og det går helt strålende. Sensitiviteten de har mot kulde er forresten en av grunnene til at kuler ikke skal ha frossen mat. En annen grunn er at de får problemer med fordøyelsen.

Karet er 152l. Den går alene. Jeg vet at kuler er sensitive for mat som er frossen, men har det en negativ effekt med "utvendige" temp.endringer? Botia er også skjell-løse, men det virker ikke som de bryr seg om endringer i vanntemp. (innenfor rimelighetens grenser, selvsagt

Og igjen; tusen takk for at du tar deg tid til å hjelpe meg med "beistet"

Det med hvit fisk er som sagt bare en magefølelse jeg har. Jeg har egentlig ikke noe grunnlag for å si at det er sånn eller sånn. Forøvrig finnes det også hvit fisk blant ferskvannsfiskene, selv om det ikke er fullt så lett å få tak i i fiskedisken.

Kuler er sensitive overfor "ytre" kulde, ikke bare kald mat. Kjølig vann er ikke lurt i forhold til kulefisk.

152 liter skal være stort nok for en suvattii. Jeg undrer meg derfor hvorfor du får mye nitrat i vannet. Jeg tenker jo på hvordan dette skal gå videre, det var derfor jeg måtte spørre om karstørrelsen. Det er rart at du skal få mye nitrat allerede. Det kan være lurt å finne ut av dette, slik at det ikke blir et langvarig problem - det er da det virkelig blir farlig for kula.

Jeg har en mini-Julekveld her i ettermiddag. Jeg skulle en tur på posten for å både poste en pakke med julegaver, og for å hente pakken min fra Tropefisk (de har utrolig kjapp levering, selv nå rett før Jul. Imponerende!). Sånn halv fem (en halv time før stengetid), på dagen som er satt som siste dag for å sende Julepost man vil være sikker på skal nå fram før Jul, er det noen andre mennesker på postkontoret... Heldigvis møtte jeg noen jeg kjente, så jeg hadde noen å skravle med mens jeg ventet (han hadde kølapp to nummer før meg). Nå har jeg altså fått Tropefisk-pakka i hus, og det var jo som tidligere sagt: fôr, fôr og atter fôr. Jeg var spent på hvor stor boksen med 4000 stk. TabiMin ville være, men den var forbausende liten. Den inneholder bare 1 liter. Jeg tripper omtrent på tåspissene for å teste krillflakfôret. Jeg er spent på reaksjonen hos fiskene, men forventer egentlig en "feeding frenzy" uten like. Ellers var det jo bittelitt fôr for meg også, med litt snop med i pakka, samt en ballong (som jeg ikke har tenkt å spise ). Det er en av de store fordelene med litersyken: man har Juleaften støtt og stadig.

Inger Anne

Det med hvit fisk er som sagt bare en magefølelse jeg har. Jeg har egentlig ikke noe grunnlag for å si at det er sånn eller sånn. Forøvrig finnes det også hvit fisk blant ferskvannsfiskene, selv om det ikke er fullt så lett å få tak i i fiskedisken. ;-)

Det næmeste jeg har kommet i butikkene her i Oslo er fjell-ørret. Bør vel være greit?

Kuler er sensitive overfor "ytre" kulde, ikke bare kald mat. Kjølig vann er ikke lurt i forhold til kulefisk. .

Kjølig og kjølig fru Blom jeg har temp variasjoner mellom 23 og 26. Er det ok?

152 liter skal være stort nok for en suvattii. Jeg undrer meg derfor hvorfor du får mye nitrat i vannet. Jeg tenker jo på hvordan dette skal gå videre, det var derfor jeg måtte spørre om karstørrelsen. Det er rart at du skal få mye nitrat allerede. Det kan være lurt å finne ut av dette, slik at det ikke blir et langvarig problem - det er da det virkelig blir farlig for kula.

Karet er meget godt innkjørt. Hele bakgrunnen er dekket av blåsvamp med Powerhead. Dette har vært oppegående i ca 4 år. Litt lite planter dog.... kan kanskje sette inn noen fler som kan hjelpe meg med Nitraten? Men jeg innbiller meg at det beste er 2 ukentlige vannbytter på 50% ?

Det bare slo meg så jeg måtte bare skrive, hva med flyteplanter?? De skal være ganske bra for å fjerne overskudsnæring (har jeg hørt) oxo vil jeg innbille meg at kula vil like dette "taket" over hodet.

Jeg ville definitivt holdt meg til 2 vannbytter à 50 % i uka. Man regner 50 % vannbytte en gang i uka som et minimum, og personlig synes jeg det er for lite. Ulempen med dette er at det kan være vanskelig å få planter til å trives godt (pga. lite nitrat), noe som igjen åpner for algevekst (Blærgh!).

Tusen, tusen takk for hjelpen Inger Anne!

Alger lever jeg helt fint med. De fleste av mine fisk ler seg ihjel når de ankommer karene mine uansett. Ikke prydkar akkuratt

Ikke mine kar heller. Men det er ekkelt med BGA, og det sliter jeg med i kulefiskkarene. Det er tydelig at vannskifterutinene gir akkurat riktig sammensetning av nitrat og fosfat, slik at BGA stortrives i kulekarene mine. Jeg sliter ikke med problemet i noe annet kar. Alger kan jeg leve med, men BGA gjør meg nervøs. Men jeg innser at det faktisk har å gjøre med vannbytterutene (jada, jeg vet at det er snålt at hyppige vannbytter gir BGA, men det gjør det faktisk her hos meg. Urrrk!).

Det lille ukjente corybarnet begynner å ligne mer og mer på en duplicareus. Jeg er ikke 100 % sikker på det ennå, men jeg heller mot at det ikke er en concolor, slik jeg først trodde. Vel, vel. Jeg skal få concolorene i gang en gang også. De små trionalisene ser ut til å greie seg helt fint i selskapskaret, og jeg er en stolt matbestemor.

I dag har jeg fått gjort ferdig julegavehandelen. Jeg tok en tur til Oslo, noe som skjer ytterst sjelden nå - særlig en tur til sentrum. Jeg hadde også et gavekort til en dyrebutikk, og det var egentlig gått ut på dato. Men jeg fikk heldigvis lov til å bruke det likevel. Men, huff, den butikken skal jeg ikke sette mine ben i igjen. Jeg så en haug med kuler som neppe kommer til å være i live en måned fra nå. Samtlige var hardt angrepet av innvollsorm, alle hadde en innsunket mage. Over 20 kuler var trengt sammen i et kar på ca. 60 liter, sammen med andre fisker. Og 60 liter er for liten plass for én av disse kulene. Kulefiskhannene angrep hverandre stadig vekk, og de andre som var ment å skulle være hunner (men som trolig var en annen art) var så dårlige at jeg ikke en gang greide å kjenne igjen hvilken art det var (og carinotetraodonene er de kulene jeg har aller best oversikt over). Jeg fikk rett og slett lyst til å gråte. Jeg forsøkte å fortelle en av de ansatte at fiskene hadde kritisk behov for behandling, og at de måtte skilles til hver sin tank, men jeg tror ikke jeg nådde igjennom. Jeg er så utrolig lei meg på kulenes vegne. Dette er fisker som ikke er så lette å få tak i, og de er utrolig vakre dyr. Men, jeg ville ikke ha turt å kjøpe en eneste av dem (og hadde "hunnene" vært riktig art, så var det faktisk ei kule jeg er på jakt etter). Sjansen for at de ville overleve var for liten. Jeg endte med å bruke hele gavekortet på 300,- til frossenfõr, hovedsaklig myggiser (utstyret i butikken var håpløst dyrt, selv røttene var av dobbel pris i forhold til de lokale dyrebutikkene). Og jeg vet at jeg aldri igjen kommer til å legge igjen penger i den butikken.
Men to ting skal de ha: de lot meg få bruke det utgåtte gavekortet, og dvergkulene deres så ut til å være i fin form (mens de fiskene som uheldigvis delte tank med dem, neppe hadde det fullt så trivelig). De skal forresten også ha det at de fleste fiskene så ut til å være i fin form. Men kulefisker står mitt hjerte nærmest, så jeg var i direkte sorg etter å ha sett dette. Dette er ikke ment som en klage over butikken, men jeg må bare uttrykke min sorg over de stakkars kulene. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe for dem. Det er så man får lyst til å bare konfiskere dem alle sammen, og så gjøre hva man kan for å få dem til å overleve og bli friske igjen!

Huff, for en trist og kjedelig opplevelse. Synd at uvitenhet i mange tilfeller fører til direkte dyreplaging uten at eiere er klar over det.