Jeg har forsøkt å gi noen av kampfiskene minimelorm i dag, og det fikk en blandet mottakelse. Sjefshurpa spiser det meste, så hun sugde den inn som spaghetti. Hos Eirik Blodøks og hustru, så jeg Gunhild forsøke seg på en. Men nå nettopp så jeg en som fløt rundt, så hun ga nok opp. Kong Magnus II (jeg må finne et annet navn til han - han kler bare ikke navnet), som ellers er en utrolig hissig og uredd kar, ble redd det lille som lå og sprellet i overflaten. Snakker om tøffing du...

Jeg bedriver litt vannbytter for tiden, og passer på å gi Esha Optima i samme slengen. Jeg håper det kan lokke noen lystne fisker i gang. Jeg ser i hvert fall at noen coryer er blitt litt mer logrete i svansen. Nå er det sommer og lavsesong for corylek, men det hadde jo vært morsomt med noen småtasser likevel.

Jeg savner Kong Valemon noe fryktelig! *Snufs!* Jeg titter opp på karet hele tiden, og håper det skal komme noe hvitt svømmende. Han var virkelig unik!

Det er nok mer enn en liten tass i jungelen hos Eirik Blodøks. Den jeg så her før en dagen, var helt lys. I kveld så jeg en som var i samme størrelse, men som var mørk. Den knerten hadde nok ikke helt gode instinkter i forhold til å være forsiktig, for han svømte opp og holdt seg like foran sin glupske far. Far var heldigvis ikke altfor sulten, og glefset etter den lille bare et par ganger, egentlig uten den helt store iveren. Da tok lillemann til fornuften igjen, og forsvant inn i javamosen (men det tok noen sprett før han kom såpass til hektene at han skjønte at han måtte inn i mosen). Jeg har sett den lyse igjen i kveld også - to ganger faktisk. Den virker litt smartere når det gjelder å være forsiktig. Den har bare noen lynturer ut av mosen, før den piler tilbake igjen. Jeg er spent på hvordan disse blir seende ut når de blir voksne. Eirik Blodøks er vakker. Han er blåsvart, med rød hale (derav navnet Blodøks). Gunhild er litt lysere blå, men nesten over i svart, hun også. Både han og fruen er CT, så da bør jo avkommet bli det samme. Jeg er litt overrasket over forskjellen mellom de to ynglene. Jeg trodde alle var lyse fram til et visst tidspunkt. Men, det er tydeligvis ikke sånn, for den jeg så i dag var så mørk at jeg er ganske sikker på at han blir helt svart når (eller hvis) han vokser opp. Det er det som er så spennende med oppdrett: å se hva de små blir til når de blir store. Det er vel akkurat sånn det er å ha barn også?

Det er så tomt i 325-literen min etter varmekolbeuhellet. De brochisene som gikk der gjorde så mye utav seg, og den ene som nå er igjen, nekter omtrent å vise seg, stakkar. De var en så munter gjeng, den stimen der. *snufs!* Men jeg skal kjøpe igjen nye. Mulig at jeg tar en tur opp til Aquamanias når han er tilbake igjen. I følge sidene hans, har han VF brochiser inne, til en OK pris. Han har også gossei, som jeg sikler veldig etter...

Så trist å høre om varmekolbe-katastrofen din, Inger Anne Ser ut som det skjedde omtrent samtidig som hos Rita. Tordenværet på den tiden har nok skylda.
Tragisk er det uansett. Jeg napper ut varmekolbene helt i sommerhalvåret, jeg. I varmt sommervær holder karene riktig temperatur uansett, så da er det ingen vits å ta sjansen på å ha kolber plugget inn unødvendig. (tordenvær skjer jo bare om sommeren)

Fiskene dine, den flotte gjengen med C121, holder koken De er veldig trivelige, alltid fremme og veldig tillitsfulle. Utrolig egentlig, tatt i betraktning at de er viltfanget! Men sånn var min gruppe også, som jeg solgte til Rita og Atle. De var alltid fremme og ikke redd for folk i det hele tatt (fiskene altså, ikke Rita og Atle, hehe)!
Jeg tok vannbytte på dine (og mine) i går, og håpet det kanskje kunne kicke inn instinktene deres litt, men så langt har ikke noe skjedd. De svømmer riktignok litt ekstra rundt og smatter oppover glasset, men ikke nok til at jeg vil tro noe er på gang. Mine egne C121 fra Bergen kniper igjen som vanlig..... Jeg river meg litt i håret over de der. De er tross alt født i fangenskap, så hvorfor de er så mye mere vriene å få til og legge egg enn dine vf, er et mysterium! Forholdene i akvariene er like. Det er en grads forskjell i temperatur bare, for det er jo naturligvis varmere høyt oppe i et rom enn hva det er langs gulvet. Og dine er nederst i reolen, mens mine egne C121 er i øverste karet nærmest taket.

Blir spennende å se om jeg klarer å få egg fra din gruppe til å klekke til slutt! Jeg gir IKKE opp! Det SKAL gå! Regnvann skal prøves ut som neste forsøk. Men jeg vet ikke når det blir da, det er jo eggtørke nå på sommeren.

Fortsatt god sommer, Inger Anne, og nok en gang; leit med den varmekolbe-tragedien Du har min fulle medfølelse.

De to kampfiskbarna er noen ordentlige nurker. Jeg har skrapt alger i det karet i kveld, så jeg har fått betydelig bedre innsyn. Den lyse er nesten ute av fare for å bli spist nå - den har vokst såpass. Den er helt lys på kroppen - såpass at jeg en stund lurte på om den skulle bli albino. Men, den har jo svarte øyne. Og nå kan jeg se at den får rødt på halen, akkurat som sin far. Selv om de er små, kan jeg faktisk se på begge at de er barn av crowntailer. Begge har antydningen til å bli crowntail, og det er utrolig å se når den minste av dem kun er en cm fra nese til haletipp! Det er selvsagt den mørke. Han er like vimsete som før, så det skulle ikke forundre meg om han blir mat til en av foreldrene, eller det ene fosterbarnet som bor hos dem. Den lille padler opp, og blir gjerne stående like foran munnen på en av de voksne, og han spretter kun unna hvis de snapper etter han. Snåling! Den lyse er helt klart klar over at det nå er mindre risiko for å bli spist, for han er ganske mye framme i perioder. Det er helt nydelig å se rødskjæret som nå viser seg over den tannete halefinnen.

Ved fôrings- og vannbyttetid i kveld, fikk jeg igjen sett litt på hoploene mine. De er snåle fisker, de. Jeg liker dem helt klart. De finnes ikke sky, og kommer styrtende så snart det er håp om en godbit. Jeg tror enkelte ville ha sett på dem som ekle (jeg vet ikke helt hvorfor - det har med måten å bevege seg på, tror jeg), men jeg liker dem så godt. Artige skapninger, som gjør mye utav seg. Det er synd de for øyeblikket står i et mørkt, algebevokst kar på gulvet - de kommer på ingen måte til sin rett. De skal flyttes før eller senere, over i et kar som skal settes opp på samme plass. Men først må jeg resilikonere det karet jeg skal flytte dem til, og i dette huset tar ting tid...

Jeg har endelig fått tilbake litt av motivasjonen når det gjelder akvaristikken, men noe motarbeider meg helt klart: Først ble det kokefisk i 325-literen. Nå har jeg fått en infernalsk sykdom i ett av karene mine, som utrydder nesten alt innhold. Det er en merkelig sykdom, for den dreper tydeligvis alle c- og l-mallene, men lar dragefinnene og kampfiskene være i fred. Jeg har plukket ut mye død fisk, og er ikke engang sikker på om det er coryer eller grenmaller igjen i karet. Grenmallene som bodde der var h. eigenmanni, og coryene var mine elskede septentrionalis, som jeg har hatt i mange år nå, og haraldschultziene. Det er helt ufattelig trist, og medisinering har ikke hjulpet. Det er ikke første gang jeg har hatt en slik sykdom i dette karet. Det er noe rart der, for det har vært slike oppblomstringer her, med noen års mellomrom. Det har alltid vært veldig dødelig, og det eneste som har hjulpet da, er flubenol/wormer plus. Nå er jeg selvsagt tom for det, og ingen annen medisin fungerer (men jeg har selvsagt forsøkt likevel). Jeg har aldri opplevd denne merkelige sykdommen i noe annet kar, så vidt jeg kan huske. Det er utrolig kjipt på alle måter, men jeg skal ikke la dette knekke min nye motivasjon! Selv om jeg har mistet mye høyt elsket fisk på kort tid nå. Huff og huff og huff!

Juhu! Jeg har funnet to stk. septentrionalis i live i dag. Måtte det bare vare!
På minussiden har jeg funnet sjefshurpa døende, men det kan være alderen. Hun er svær og feit, og kampfisker har tross alt et kortere liv enn de andre fiskene jeg har dilla på (L- og C-maller og kulefisker - alle disse har langt liv i forhold til mange andre). Sjefshurpa befinner seg i et annet kar, men jeg tror ikke dette er det samme som i det karet der de alle ble syke. Jeg tror altså at dette er alder + eventuelt overspising. For fôring i det karet er ikke lett. Halvparten som jeg slipper nedi, havnet i hennes mage. Men jeg måtte jo fôre nok til at alle fikk mat. Med sjefshurpa ute av spill, letter det på plassen jeg kan ha kampfisker på. Jeg får frigjort et kar jeg kan ha en hann i. For sjefshurpa nektet å la noen mann leve i karet hennes etter at Kong Magnus døde (det begynner faktisk å bli en stund siden, det og). Den eneste kampfisken som fikk leve sammen med henne, var et av hennes (og Kong Magnus' avkom. Dette avkommet tror jeg er ei jente, og de gikk altså bra sammen. Det blir spennende å se hva den nå single jenta blir til uten konkurranse fra sjefshurpa. Jeg har jo en hann som ikke har noen hunn, men jeg tør ikke en gang å forsøke med noen dame der - han er hyperaggressiv.

Og, det skal sies, med alle disse uhellene og dødsfallene; de er litt uforståelige. Nå som jeg har fått tilbake litt av motivasjonen, har jeg også intensivert vannbyttene, og fått det inn i en slags rutine. Dermed burde jeg jo bli premiert med friskere, gladere fisker? Jeg krysser fingrene for at dette bare er et dårlig sammentreff, og jeg skal i hvert fall ikke la uhellene ta lysten fra meg igjen. Jeg ser jo allerede at enkelte fisk er i bedre humør (esha-vitaminer er nøkkelen!), så jeg er på riktig vei. Og så får jeg heller ta uhellene etter hvert som de kommer. Det burde i det minste minke på dem etter hvert som rutinene gjør sitt.

Jeg har forresten flyttet en L-144-hann over til superarcuatusene. Hos dem går det nemlig en single L-144-dame, som renholder. Men nå synes jeg så synd i henne, at hun burde få en mann. Neste punkt på lista blir å skaffe dem en flott hule.

Lider meg deg Inger Anne, slapp såvidt unna med skrekken selv om de forhatte varmekolbene var trygt utkoblet før vi dro, det ble for varmt likevel. Husk at jeg har et lite medisinforråd i skuffen her da, midlene varer ikke evig og jeg bor jo ikke langt unne! Hadde jo noe mystisk som kun drepte Coryer gående her også, som det heldigvis ser ut til at kombinasjonen FlukeSolve/Wormer Plus har tatt knekken på...

Nei og nei; makan så uheldig du skulle være nå da! Uforklarlig sykdom er virkelig noe av det mest frustrerende som finnes...

Men i... Jeg synes så tydelig jeg så ei concolordame med egg mellom finnene??? Så alt er ikke bare svart her i huset. Men om eggene overlever i det karet, vites ikke. Concolorene mine er rå til å spise egg, og jeg tror ikke 3 voksne kampfisker lar dem være i fred heller. Men, med en sånn jungel med javamose, kan det jo overleve noe. Det ser i hvert fall ut til at concolorene mine foretrekker å leke på sommeren. Forrige gang jeg vet at de lekte var forrige sommer.

Det er definitivt lek, ja. De er ganske rolige i forhold til de fleste coryer, men stressede til å være nettopp denne gruppen. Men egg, det tror jeg ikke at jeg får tak i. Jeg har sett spor etter tre egg på glasset, og inni javamosen er det ikke noe å finne. Kampfiskene følger nøye med, og roter rundt i mosen, så det blir nok et gilde for dem! Jeg håper bare de overser i hvert fall noen.

Juhu! Jeg har fått slått kloa i 6-7 egg, og det er godt gjort, for her er det mange som beiter egg! Det ser ut til at selv concolorungdommene også leter etter godis i mosen. De er for øvrig sånn passelig opphisset selv. De burde vel være sånn omtrent kjønnsmodne nå, ett år er de jo blitt, men de er ikke med på leken. De bare småsurrer rundt og kjenner at det er noe på gang, men hva det er, det vet de ikke. Jeg tror for øvrig ikke det er tilfeldig at det akkurat nå tordner og lyner ute. De kjenner nok trykket i lufta, de fiskene der, og lyn og torden betyr regntid.

Jippi!

De stakkars kampfiskene som går sammen med concolorene vralter rundt, og ser ut som om de har tenkt å vende buken i været når som helst. De er så forspiste! Jeg tror kampfisker er litt som kulefisker: de kjenner ingen begrensninger når det gjelder å ete.
Jeg fikk forresten sett T-stillingen hos concolorene. Det har jeg ikke gjort før hos denne arten.

Jeg lurer på om concolorene holder på i dag og, jeg. Jeg har ikke sett dem gjøre det, men jeg har funnet nye eggmerker på glasset, som jeg er ganske sikker på at ikke var der i går (eggmerkene, altså ).

Den lille, lyse kampfiskungen kommer til å bli vakker! Det ser ut som om den får en lyseblå bakpart, med rød kant på halefinnen. Nyydelig! Den er en del framme også nå, så jeg får studert den. Jeg hadde nesten avskrevet den lille, mørke, da jeg ikke har sett den på noen dager. Men, i kveld poppet den fram et par sekunder, før den forsvant inn i mosen igjen. Så ser det altså ut som om den har fått litt mer vett i den knøttlille skallen. Deres far, Eirik Blodøks, har nok tanker om familieforøkelse igjen. Han hadde laget skumrede, men så kom dumme jeg og byttet vann i kveld, og skumredet fløt avgårde. Vel, han lager vel et nytt et, tenker jeg, særlig etter en ny dose Esha-vitaminer i kveld. I det hele tatt er de en fin, liten familie, de der.

Jeg synes så skrekkelig synd på den single brochisen. Jeg har ikke sett den på noen dager, og lurte på om også den hadde strøket med. Men i kveld kom den fram ved fôringstid. Jeg bare MÅ skaffe den noen kamerater, så snart som mulig! Det er ikke greit å være ensom stimfisk! Det har jeg sett mange ganger før. Jeg satt for øvrig og humret litt over coryer i kveld. Alltid er det en som surrer seg vekk fra stimen, og svinser rundt og leter etter mat, før den plutselig kommer på: "hvor ble det av de andre?" Så skvetter den tilbake til stimen igjen. Det er liksom alltid en enslig på avveie fra stimen. Man kan ikke si annet enn at coryer er noen vimser.

Eneste er at de ynglene du har nå vil se på sine mindre søsken som snacks og far vil mest sannsynlig ikke se dem som en trussel.
Det som skjedde hos meg nemlig..
Endte med at det kun var de tre største fra første kullet som vokste opp. :/

Juhu! Concoloreggene klekker i dag. Og Eirik Blodøks har endelig lagd skumrede igjen. Han ble nemlig så fornærmet over at jeg ødela skumredet sist jeg byttet vann, at han ikke har boblet siden det. Men nå er det endelig et kunstverk på plass i hjørnet igjen. Eller, kunstverk og kunstverk...ingen av kampfiskene mine har noensinne vært flinke byggherrer.

Angående Brochis så vil jeg bare tipse deg; var på Dyrego på Oslo City for noen dager siden, der gikk det svære Brochiser. Utrolig kule pansermaller, men litt for store til de fleste av mine akvarier, dessverre...

Sjekket dessverre ikke prisen på de, men det var mange igjen av GOD størrelse. Disse tror jeg er viltfangede. Ble fortalt der en gang at alt av Cory/pansermaller var viltfanget, og tror disse Brochisene er de samme som gikk der den gangen

Så - muligheten er iallefall der!

4 små concolortasser har klekket, og jeg tror ikke det blir flere. Det er omtrent halvparten av eggene jeg plukket. Noen søte smårusk er de! Plommesekk med hale på. Jeg tror ikke jeg orker å sette i gang artemiaklekkeriet for bare fire små - det får bli finknust discusbits i stedet. Hadde det ikke vært fra kampfiskene, tror jeg at jeg hadde sjøsatt dem tilbake til foreldrene. Apropos kampfisker; jeg kan ikke se noen egg i reiret til Eirik Blodøks ennå, men han passer i det minste på nå. Jeg tviler egentlig på at jeg kommer til å se egg der i det hele tatt. Reiret er plassert så langt unna utkiksplassen min som mulig - innerst i en krok bak filteret. Jeg skal i det minste la være med vannbytter til evt. wigglers blir frittsvømmende. Det er nemlig ikke mulig med vannbytte uten at skumredet går i fillebiter. Jeg mistenker at det blir lek i kveld, for Eirik tøffer seg og jager og er så macho at det nesten ikke går an.

Jeg skulle sjekke mine 4 små concolorbarn i kveld, og da var de plutselig blitt 6! Noen har visst vært veldig treig med klekkinga. Attpåklatter? Jeg griner i hvert fall ikke over to bonusbarn.

Det lille, svarte kampfiskbarnet var framme igjen i kveld, og nå tror jeg den begynner å føle at den er stor nok til å unngå å bli spist, for den styrtet ikke tilbake i javamosen i kveld, men fortsatte å småjakte på mat. Hvilken farge den kommer til å ende opp med, vet jeg ikke. Foreløpig er den bare ubestemmelig mørk. Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva den lyse kommer til å ende opp som heller, da den sakte forandrer seg litt. Det har blitt mer rødt på halen, i tillegg til det lyseblå, og kroppen er fortsatt lys. Jeg må se å finne fram kameraet mitt igjen, så jeg får tatt bilde av den, for denne har jeg lyst til å vise fram. Er det forresten noen som vet hvor gamle/store kampfiskbarn blir før man må skille hannene? For jeg har veldig på følelsen av at den lyse er en hann.

I dag har jeg fått en pakke i posten, og den inneholdt akvariebøker og to DVD-er som jeg har fått av et sjenerøst menneske. Jeg gleder meg til å lese. Jeg tror det er litt blandet kvalitet på dem, og det er noe blandet alder også. Dessverre er planteboka nesten like gammel som jeg er, men jeg håper den er god nok som oppslagsverk likevel, for akvarieplanter er definitivt ikke min sterke side. Sammen med afrikanske cichlider (som jeg også har fått en bok om), er det det jeg kan minst om i akvaristikken.

Ikke vet jeg hva concoloryngelen bedriver, men i dag var de plutselig blitt 8. Formering ved celledeling kanskje?