Opplevde det samme med noen killiegg nylig. Jeg hadde en beholder med 2-3 egg og en annen med 3-4 egg, som ble lagt 2 dager senere.

I løpet av en dag klekket alle eggene i begge beholderene, unntatt ett av de som ble lagt først. Det klekket først 5 dager etter de som ble lagt sist.

Da var jeg endelig hjemme igjen, etter 2 uker totalt uten både Akvaforum og The Puffer Forum. Jeg har desperate abstinenser nå! Jeg hadde egentlig regnet med at naboen til foreldrene mine skulle ha sitt usikrede nett oppe (jada, jeg vet det er fyfy!). Men den gang ei! Det var fortsatt usikret, men som i Jula i fjor, fungerte det ganske enkelt ikke. Jeg antar at vedkommende er bortreist på ferie.

Jeg har nå ENDELIG kamera igjen, så jeg antar at det kommer bilder etterhvert. I mellomtiden får dere glede dere over et julebilde, som jeg tok for å teste det nye kameraet. Nei, jeg er ingen stor fotograf, men kameraet er i det minste bra. Man kan til og med se støvet...

Her hjemme var ikke ståa så god som jeg hadde håpet. Det ser ut som om det er flere dager siden fiskepasseren min var her sist. Yngelkaret har halv vannstand (å grøss og gru)! Men det lever i hvert fall yngel i det, så jeg får se litt nærmere i morgen. Nå skal jeg i hvert fall sette klart vann, slik at jeg kan bytte på dem i morgen formiddag. Det er dårlig med artemia også. Jeg aner ikke hvor lenge siden det er at den ene artemiaklekkeren ble satt i gang, men det var lite artemia i den. Den andre flaska stod ikke på engang (argh!).

Det ble en trist hjemkomst på flere måter. Da jeg var i Trondheim, kom jeg over en Carinotetraodon irrubesco-hann. Jeg mistet min tidligere i år, så kona hans, Houdini lever alene. Irrubescohannen i butikken så sunn og frisk ut, og prisen var svært god også. Ettersom jeg altså skulle reise i dag (søndag), måtte jeg kjøpe fisken dagen før avreise. Jeg ordnet det jeg trengte for å transportere ei kule såpass langt (jeg har kjøpt kuler i Trondheim før, jeg). Fisken ble plassert i ei bøtte på badet (varmekabler i gulvet ga nødvendig temperatur den første natta), i påvente av reisen dagen etter. Hvordan irrubescoen klarte kunststykket, vet jeg ikke. Alt jeg vet er at jeg i går kveld, da jeg skulle legge meg, fant den nye irrubescoen inntørket på badegulvet, til tross for at jeg hadde lagt lokket på bøtta! Men selv om han var inntørket, viste det seg at han faktisk fortsatt var i live. Jeg visste det var store muligheter for at han ikke ville greie reisen, skadet som han var etter Houdini-kunstene sine (han ville ha blitt en god ektemann for Houdini, tror jeg). Men jeg kunne ikke annet enn å forsøke. Alternativet var å avlive, og det kunne jeg ikke tenke meg å gjøre. Jeg vet kuler har overlevd langvarige gulvturer før. Som dere sikkert skjønner, greide ikke irrubescoen turen. Jeg vet han var i live da jeg var på Hamar. Men her i Askim var det hele over. Stakkars liten!

Jeg har tatt en titt inn til atroene, og der lever yngelen i beste velgående. Og de har vokst mens jeg var borte! Jeg talte minst 8 stk., sånn i full fart, så det virker ikke som om det har vært noe særlig frafall. Super-arcuatusene er fortsatt feite, så nå skal de til pers, nå som jeg er hjemme igjen!

Nå venter senga (etter litt forarbeide til morgendagens akvariestell). Jeg skal opp tidlig i morgen, så jeg må egentlig utnytte den lille tida jeg har på å sove i natt. Det kommer nok en litt fyldigere rapport i morgen, når jeg har fått full oversikt over ståa her hjemme.

Jeg greide ikke å dy meg: jeg bare måtte teste kameraet før jeg legger meg. For en forskjell til det gamle kameraet mitt!

Her er lynfotoene jeg tok (null redigering og bare i full fart - ikke se på algene, jeg har nettopp kommet hjem fra ferie):

En liten atroyngel:


Feit sterbai:


L-144-barn:

For første gang har jeg greid å få et ålreit bilde av 8-tallskulene mine. Nå går det an å se hva slags fisk det er.

Hva slags kamera var det?

Det er et Canon digitalkamera, modell PowerShot SX100 IS.
Det har noen finesser som folk flest ville finne irriterende, men som passer meg veldig godt - bl.a. at man manuelt må heve blitsen når man trenger den (man får beskjed om at blits behøves, men man velger selv om man vil gjøre noe med saken). Dermed trenger jeg ikke å trykke på knapper for å slå av blitsen når jeg ikke ønsker å bruke den til bilder av fiskene mine (jeg varierer en del mellom å bruke eller å la være).

Faktisk følger det heller ingen lader med kameraet, da den bruker vanlige AA-batterier (og vanlige batterier var faktisk ett av kravene mine til et nytt kamera). Det er en fordel når man er ute og reiser, og går tom for batteri når man er ute - når man ikke har mulighet til å lade (vanlige batterier får man kjøpt overalt - også ute på severdighetene). Det gamle kameraet mitt brukte også AA-batterier, men med det kameraet fulgte det oppladbare batterier, samt en lader til disse. Dermed har jeg det jeg trenger for å holde kameraet ladet likevel.

Det nye kameraet har forøvrig 10 X optisk zoom, og det er også en av grunnene til at jeg valgte nettopp dette (jeg fikk penger til å kjøpe kameraet selv, slik at jeg fikk et som passet meg). Og kameraet er såpass stort at det det godt å holde i.

Så langt er jeg altså svært fornøyd med kameraet. Den eneste negative tingen jeg har funnet, er at det bruker temmelig mye batteri. Jeg har så langt greid å bruke opp det første settet med batteri, og jeg har ikke brukt det så mye. Men det var billige drittbatterier, så jeg avventer dommen til jeg har sett hvordan det går med batterier med lengre levetid (og ikke minst med de oppladbare batteriene).

Velkommen hjem!

Som et lite tips ang. kort batterilevetid så er i allefall min erfaring at vanlige batterier ikke holder lenge i digitalkameraer, uansett merke. Det eneste som duger er oppladbare batterier, av enellerannen grunn.

Takk, Judosola. Det virker i hvert fall som om Duracell-batteriene tåler langt mer enn billigbatteriene jeg hadde først.

Jeg startet dagen med en ny runde med kameraet. Igjen, se bort fra alger og pestsnegler. Jeg har tross alt nettopp kommet hjem fra ferie. Jeg ser jeg har mye jobb foran meg, med vannbytter, slamsuging, pussing av alger, rensing av filtre osv. Jeg må innrømme at algene ikke kommer til å bli førsteprioritet.

1. En halvvoksen septentrionalis (fra første kull - de som vokste opp sammen med sine foreldre).


2. Her er småsøsknene deres - de som slapp ut i karet før jeg reiste på ferie. Jeg har talt minst 4 av dem i dag, så da er det stor sjanse for at de er der alle fem.

Vakre atrobarn.

Lortetihannen min.

En mager 8-tallskule (ingen mat mens mor er på ferie).



Begge 8-tallskulene mine, Koken og Fiken:

Trillebarn (sammen med penselalger og pestsnegler):

Å, så søte de var, de små-trilineatusene Imponerende ryggfinne

Den lille ukjente coryyngelen ble tilslutt en duplicareus.

Bilde til innlegget over.

Nydelige små barn

Takker. Ja, trillebarn er utrolig søte. Nå skjønner dere kanskje hvorfor jeg alltid snakker om "flagget til topps" når jeg snakker om trillebarna. Den flekken på ryggfinnen minner meg om et lite flagg.

Her en sugemalle jeg sjelden ser noe til. Ikke husker jeg L-nummeret heller, bare at det var 200-og-ett-eller-annet. Jeg lurer på om det ikke er L-206.



En av polkadot-ene mine.



Og til sist det vakre palettparet mitt. Dårlig sentrert, men vakre uansett.

Jeg mistenker sterkt at Bartesnoppen ligger og vifter på egg igjen. Han ligger standby i hula si, og alle de andre hannene har viftemani igjen!

Før jeg reiste på ferie, flyttet jeg det første schultzei-kullet mitt (som er ca. ett år gammelt) sammen med småsøsknene som ble klekket i høst. Jeg var 100 % sikker på at jeg fikk ut alle sammen av det gamle karet. Hah! Det kan man visst bare drømme om: å greie å fange inn alle schultzeiene i et overfylt kar. Jeg tok ut alt av planter og inventar. Likevel fant jeg en enslig stakkar igjen i karet i dag! Jeg har fjernet nesten alt fra karet, og det går kun en enslig, tett Fluval 1 der! Snakk om å ha kummerlige forhold i 2 uker. Vel, han skal få flytte sammen med sine slektninger og artsfrender ganske snart.

Jeg har nettopp vært vitne til litt av et syn! Jeg tok en runde med malletablettene mine, og fôret sultne corymager. Karet som septentrionalisene går i, er det samme karet hvor jeg har alle fiskene jeg fikk gratis av en medakvarist, noe som betyr at det også går tetraer og sugemaller der. Der har det nesten ikke vært fôret mens jeg har vært borte, og det kunne man se.
Tetraer går alltid av skaftene ved fôringstid, så det var ikke noe spesielt. Men trionalisene gikk fullstendig amok. Til og med de sky foreldrene kom fram og lekte ishokey med malletablettene. Aktivitetsnivået var meget høyt. Sugemallene nekter å komme fram på dagtid, men de ble så forstyrret av de elleville coryene at de flere ganger sendte avgårde en diger sky med Biltemasand i retning coryene, for å få coryene til å holde seg litt unnå. Jeg kunne ha studert dem i hele kveld. ;-D

Jeg må forresten komme med en rettelse: det var to schultzeier som kom seg unna nettet mitt da jeg fanget dem inn før ferien. Hvordan i alle dager to fisker greier å gjemme seg i et kar tomt for alt inventar er utenfor min fatteevne. Men det er ikke første gang jeg opplever det.

Velkommen hjem, Inger Anne! Og takk for koselig besøk i går

Veldig synd å lese om kula di. Jeg håpte at den skulle klare seg helt hjem, men det var nok ikke meningen

Også så mange fine bilder! Trille-yngelen er ganske enkelt helt nydelige. Triller skal jeg ha en dag om jeg får plass og blir organisert (nå har du jo sett det komplette kaos med egne øyne... hehe). Spiller ingen rolle om disse er vanlige. I mine øyne er de faktisk finere enn julii. Jeg liker nok "hjernemønster" Hehe.