Velkommen tilbake og gratulerer med nytt kamera Kjempefine bilder du har tatt

Enig med deg, Elin. Jeg liker også trillene bedre enn juliiene. Faktisk var jeg litt fortvilet den første gangen jeg skulle bestille de (dette var før Akvaforum eksisterte) siden det var umulig å få tak i C.trilineatus. Bare juliier på listene. Bestilte da julii istedenfor, men ble kjempeglad da de kom og det viste seg å være triller.

Velkommen tilbake Inger Anne! Som vanlig har du vært savnet. Veldig bra at du har fått deg bedre kamera slik at det blir enda flere nydelige bilder å kose seg med her inne

Tusen takk for velkomsten! Jeg er også enig i at triller er vakrest. Men jeg har heller aldri sett en julii i levende live - kun på bilder. Men jeg er også så innmari forelsket i det hjernemønsteret til trillene. Trillene mine ble forresten også kjøpt som julii, men av en annen akvarist enn meg. Så de endte hos meg da det viste seg at det var triller. Jeg har aldri angret på kjøpet. Og som dere vet, leker de konstant.

I kveld har jeg faktisk greid å telle 19 småatroer sammen med foreldrene. Det har tydeligvis ikke vært noe frafall der, nei! Såvidt jeg husker, har jeg ikke talt flere enn 18 små i det karet før.

Jeg ser forresten en jobb til som må gjøres etter hjemkomsten: fjerning av andemat. Jeg har allerede fjernet et tonn (ok da, en liten overdrivelse) fra Mallesuppa, og det er minst like mye hos super-arcuatusene og hos C-140- og CW-06-ene. Som jeg hater andemat! Jeg lurer på hvilket geni som først tenkte at det var en kjekk akvarieplante! Særlig elsker andematen akvarier med lystopp. Det er som å putte i haug med gjødsel! Godt med lys og godt og varmt. Andematen stortrives og vokser i frustrerende, men dog imponerende tempo. Urk!

Kulene fikk mat i ettermiddag, etter 2 ukers faste. Kuler er generelt svært grådige og voldelige når de spiser, men i dag var det litt av et syn! Ingen nøling, men bare rett inn og rive herligheten i fillebiter. Det vil si, de av kulene som ikke ble så overivrige at de ikke la merke til at maten deiset ned bak dem. De var så fokuserte på eieren (som stod med godbiter i hånda), at de glemte å huske på hvorfor de selv var så overglade for å se meg.

kulefisk virker som noen absolutte personligheter du får meg nesten lyst til å skaffe meg noen ved senere anledning... så faktisk to i dyrebutikken idag, som skulte på meg mens de krøllet seg til en U :p

Sanne

kulefisk virker som noen absolutte personligheter :) du får meg nesten lyst til å skaffe meg noen ved senere anledning... så faktisk to i dyrebutikken idag, som skulte på meg mens de krøllet seg til en U :p

Du la ikke merke til hvilken art det var?

Den u-formen de inntar, er en måte å uttrykke følelser på. Som regel er det en forsvarsstilling, men ikke nødvendigvis. Det kan uttrykke så mye!

Inger Anne

Det vil si, de av kulene som ikke ble så overivrige at de ikke la merke til at maten deiset ned bak dem. De var så fokuserte på eieren (som stod med godbiter i hånda), at de glemte å huske på [I]hvorfor[/I] de selv var så overglade for å se meg.

Hahaha! Det høres akkurat ut som Nero (dvergkula mi)! Så opptatt av å se på meg (eller handa over karet, den som holder sprøyta) at han ikke får med seg sprøyta med mygglarver bak han, før jeg flytter den foran han og vifter godt.

Inger Anne

[QUOTE=Sanne]kulefisk virker som noen absolutte personligheter :) du får meg nesten lyst til å skaffe meg noen ved senere anledning... så faktisk to i dyrebutikken idag, som skulte på meg mens de krøllet seg til en U :p

Du la ikke merke til hvilken art det var?

Den u-formen de inntar, er en måte å uttrykke følelser på. Som regel er det en forsvarsstilling, men ikke nødvendigvis. Det kan uttrykke så mye!

sto ferskvanns dvergkulefisk. de var vel 1-2cm, max! gulbrune søte små. er ganske sikker på den butikken får sendinger fra imazoo og. rare fisk. stirrer deg nermest i senk jo :p en kom helt opptil glasset, var vel mer J enn U formet, da hodet er jo nesten halve kroppen :p

Velkommen tilbake Inger Anne. Du har vært savnet!!!!
Siden det er litt kule prat her nå, lurer jeg på en liten ting:

Har du opplevd at Suvattii plutselig blir "bæl"-feit (litt som en golfball) i bakre del, for så å være helt fin dagen etter??? Jeg hadde en tråd på NA om dette, og Woland mente det var mulig at det var en hunn med egg? Alternativt; kan det ha vært forstoppelse? Jeg vet jo selv altfor lite om disse kulene, men har du opplevd noe lignende?

Tender, mine ser ofte slik ut etter fôring, men det skjønner man jo grunnen til. Ellers er Woland en mann du så absolutt bør høre på. Han har bedre peiling på kuler enn jeg har (og betydelig lengre erfaring), og var tidligere moderator på The Puffer Forum. Forøvrig er hans to forslag de eneste jeg selv kunne komme opp med. Forresten: En tredje forklaring er mulig hvis det er en svært så forbigående kul: noen kuler blåser seg opp bittelitt når de skal drite! Det er vel litt som oss mennesker når vi må trykke på litt. Jeg har ikke sett fenomenet selv, men har hørt andre kuleeiere beskrive det.

Det var før foring
Ja, jeg vet at Woland er en av de beste i landet, men det er jo alltids interessant med en second opinion. Selv har jeg jo nada peiling! Som Mona O skrev i tråden: det er mulig at Vegard må omdøpes til Vivian... he-he...

Takk for svar

Jeg husker jeg fikk problemer den gangen det ble foreslått at Hufflepuff var ei jente. Når man har innstilt hodet sitt på at en fisk har et bestemt kjønn, er det vanskelig å tenke seg noe annet. Koseklumpen er også vanskelig å forestille seg som noe annet enn en hann. Suvattiier ser så maskuline ut, synes jeg. Hvis han plutselig trykker ut en dose egg, kommer jeg til å få sjokk!

At en så ihuga Fluval-elsker som meg skulle bli så Eheim-frelst! I natt fikk jeg ikke sove. Og når man ikke får sove, så vil enhver lyd i soverommet være svært så irriterende. Etter jeg kom tilbake fra ferien (hvor det definitivt ikke var akvarielyder på soverommet), har det vært diverse irriterende lyder fra akvariene på soverommet. I natt greide jeg ikke å la være lenger: jeg tok for meg det utvendige filteret jeg trodde lagde lydene. Når man spretter opp av senga for å lynrense et utvendig filter, så er det veldig greit at det går fort og enkelt, og ikke blir noe kluss. Utvendige Eheim-filtre er strålende i så måte. Det går unna på rekordtid, og det går helt glatt, uten noen problemer. Det var unnagjort på noen få minutter. Dessverre var det ikke filteret som laget de irriterende lydene. Tro det eller ei: synderen var tidsbryteren som akvarielysene er koblet til. Heldigvis har jeg mange ledige tidsbrytere å ta av, så jeg har muligheten til å bytte ut bråkebøtta. Foreløpig står akvariene riktignok uten lys. Jeg røsket sånn i halvsinne ut elendigheten i natt, og til sist fikk jeg endelig sove - klokka halv åtte på morgenen. Sukk...

Jeg greier bare aldri å se meg mett på trionalisene mine. I dag satte jeg trynet mitt helt opp i frontglasset, og bare glodde på dem. De leker fortsatt plog i Biltemasanda, og sanda spruter ut av gjellene. Innimellom treffer de tydeligvis på en godbit, for da stopper de opp og tygger som gale. Og så er det å dytte trynet ned i sanda igjen, og pløye videre. Men uansett hvor mye jeg studerer dem, finner jeg bare ikke det ekstra settet med barter. Nå er det bare ungfiskene som lar meg studere dem (foreldrene er altfor sky), så det kan jo være at de ikke har fått ekstrabarter ennå. Jeg vet ikke når disse utvikles, eller om de klekkes med det ekstra settet.

Av og til lurer jeg på om sewelliaen min tror den er en sterbai.


En av mine egenoppdrettede F1 c. sterbai. Den er like vakker som sine foreldre.


Nok et bilde av c. lorteti-hannen min.

lurer på en ting jeg inger anne, da du spurte om navnet på kulene jeg så igår, har det med at forskjellige kulearter har litt forskjellig reportoar av uttrykksformer?

En av mine hvitprikkede maller av ukjent art. Den er trolig en L-201, men det er ikke 100 % sikkert.


Askimskogen ligger og gjemmer seg under rota si. Jeg elsker den fisken. Det er bare så synd at han alltid ligger i skjul.


Jeg bare elsker grenmaller!

Inger Anne

Men uansett hvor mye jeg studerer dem, finner jeg bare ikke det ekstra settet med barter.

De er så korte og små at de bare syns når fisken ligger med "hoved-bartene" på overkjeven rettet litt fremover og i ro.

Sanne

lurer på en ting jeg inger anne, da du spurte om navnet på kulene jeg så igår, har det med at forskjellige kulearter har litt forskjellig reportoar av uttrykksformer?

Nei. Jeg bare lurte på om de kunne ha en kule jeg er på jakt etter. ;-D

Forskjellene i uttrykksmåte er mer fra individ til individ enn mellom artene - kanskje med unntak av ansiktsuttrykket til dvergkuler når de har fått nappet i finnene til en annen fisk: det er et kostelig syn. De er såååå fornøyde. Jeg har ikke sett det fornøyde trynet hos noen av de artene jeg holder. Men det kan jo kanskje ha å gjøre med at jeg ikke holder kulefisk sammen med andre fiskearter. Generelt har kuler meget uttrykksfulle ansikter pga. at de har så utrolig mye muskler i ansiktet (pga. at de lever av bl.a. snegler, og for å knekke dem, trengs kraftige kjevemuskler). De uttrykker også, som sagt over her, følelser med hvordan de holder kroppen sin, men også ved farger (hos mange arter, i hvert fall), hvordan de beveger seg i vannet, med sære handlinger (som f.eks. å spytte vann på eieren for å tigge mat), ved å blåse seg opp, osv. Jeg har også hørt en teori om at de også endrer øyefargen ut fra humøret sitt. Om det stemmer, vet jeg ikke. Det er bare en observasjon som er gjort av en annen kuleeier. Det er vel en av grunnene til at disse fiskene er så fascinerende: at de er så utrolig uttrykksfulle.

Mona, jeg vet det. Men jeg finner ikke den ekstra bartederten likevel. Men jeg har i hvert fall fått studert deilige, lange corybarter i massevis. Jeg nyter synet hver gang. Og det er alltid så deilig å se når de er skikkelig lange, for da vet jeg at det ikke er noe som etser dem bort. Og coryyngel og halvvoksne coryer har alltid forbausende lange barter i forhold til størrelsen - noe som ikke akkurat gjør dem mindre søte.

hehe, første gang jeg ser dem ha kulefisk, så tviler på at de har de mest avanserte typene :p men utrolig søte og morsomme var de

Jeg har nå testet tubifex på atroene mine. I hvert fall yngelene så interessert ut. Selvfølgelig fløt terningen opp før fiskene somlet seg bort til den (jeg klistret den bare på ruta, ettersom jeg ikke hadde noen synkende gaffel ledig), men det fikk i hvert fall småttisene til å starte å tøfle rundt der de normalt får mat. Det var ingen tvil om at de liker lukta.

Jeg tok akkurat en ny titt, og det er ingen tvil om at tubifex lukter godt, nei. Det krydde av småttiser som lette etter herligheten. Og noen voksne deltok i letinga også. Jeg har knapt sett en voksen på matjakt før! Vel, da vet jeg at tubifex trolig er en suksess hos atroene også, selv om de voksne er langt mer tilbakeholdne enn hos andre coryarter. Men til atroer å være, så er de ganske opphisset av godlukta.

Jada, jeg vet jeg har gått litt amok med kameraet etter jeg kom tilbake. Men det er så deilig å kunne ta bilder igjen.

Her er Bart Simpson, min albino ancistrushann. Han har blitt stor gutt nå.


Og så en av mine L-128. Dessverre kommer ikke den flotte fargen fram på bildet. De har så nydelig blåtone - spøkelsesblå kaller jeg det. De fortjener sitt engelske populærnavn Blue Ghost.


Og så en av mine deilige duplicareusyngeler.

Og så noen skikkelig dårlige bilder. Det er ikke kameraet eller fotografen som er problemet denne gangen, men faktisk vannet som er gørrete (jada, de skal få vannbytte i kveld). Det er den hersens andematen som har laget kluss i karet, ved at den har dekket enhver lystilgang til det som befinner seg under vannflaten. Og resultatet blir gørrete vann. Jeg vet ikke helt hvorfor i grunnen, men jeg har sett det i andre kar der andematen har tatt overhånd også. Vel, bildene er av mine sjeldent avfotograferte super-arcuatuser. De er ikke særlig glade i at jeg kommer og vifter med kameraet (eller noe annet heller, for den saks skyld), så de store blinkskuddene blir det ikke. Det hjelper heller ikke på at jeg stadig vekk glemmer at det er ei linse som stikker ut av kameraet (i motsetning til det forrige kameraet mitt), så jeg dunker støtt og stadig linsa i akvarieglasset, noe som selvsagt får fiskene til å styrte i skul.

Vel, her er i hvertfall de feite budeiene mine:


Hæh! Hva er det du forsøker å antyde når du sier at magen min er en gyngestol?


Her kan dere såvidt se det jeg har snakket om tidligere: at hunnen er så feit at de to parallelle sorte stripene buler ut til sidene, og slett ikke er parallelle, slik de egentlig skal være.