Nye planter på plass, og gamle flyttet litt rundt. Det tar tid å finne ut hva som trives hvor. Lobelia og Blyxa sto i mørket under en rot, det hadde de ikke godt av. Echinodorus parviflorus ble helt borte i bakkkant, og de to E. Red Rubin fant plassen sin tror jeg. De store plantene var i ferd med å vokse ut av karet og ble kraftig beskjært, så litt pjuskete ser det fortsatt ut. Anubias Lancelota byttet plass med Javabregnen på rota i sentrum, håper den blir like flott som den jeg så hos Dahls...

Nå er det plutselig høyre side som tar seg best ut...


Stenen midt på skal erstattes, liggeunderlaget flyter opp...


Matfar bekymrer seg for mallepappa'n, og slapp en stor malletablett ned i Lykkelandet. Der bor det i øyeblikket minst 37 reker, de strømmet til festmåltidet. En av dem var helt ny, så jeg mistenker flere for å gjemme seg i mosen...

Party!!!

Ble kanskje ikke så veldig bompete av det lille jeg fant, men det er en taglmark. Den kan være så ufarlig og spennende den bare vil, i våre akvarier skal vi ikke ha den!

160-literen er tømt og rengjort. Bakgrunnen er skrapet av, og karet snudd så Biltema-ripa blir mindre synlig. Det var et pes å få ut fisk, men nå står Panda-banden i et lite plastkar sammen med mamma-mallen og undres, alle levendefødere er på plass i Juwelen, og Botia-sjarmørene venter på nye eiere hos Dahls. Hulk. De er jo så utrolig gøyale! Men skal man ha reker i planteakvarium...

Filteret var passe guffent, skar til litt blåsvamp og skylte godt, det står og surrer i en stor bøtte. Planter står i bøtter og kar over alt, har tilsatt Algin Regular og går løs på opprensking i morgen. Sanda er siktet, skylt og kokt, det blir spennende å se den på plass!

Vi har en rot-utfordring, Redmoor-røttene er i største laget. Og ny bakgrunn skal på plass før vann denne gangen! Lærte sist at akryl på varmt akvarium tørker fort. Tror det blir sånn omtrent som i Lykkelandet, Paynes Gray med jordfarger stoplet på med natursvamp. Det blir svart-som-ikke-er-svart...

En annen ting jeg har lært, er at kokt sand er kokende varm. Lenge. Selv etter at den er helt i en bøtte med kaldt vann. Vannet er jo ikke kaldt særlig lenge når man heller i kokende varm sand. Neste gang skal jeg ikke røre rundt for hånd i feil bøtte :o)

Linda & Ove

... og karet snudd så Biltema-ripa blir mindre synlig.

"Biltema-ripa"...? Hehe, der ble jeg nysgjerrig. Her må du fortelle hvordan har ripa fått navn etter Biltema? (er det noe du har nevnt i et tidligere innlegg?)

mona o

[QUOTE=Linda & Ove]... og karet snudd så Biltema-ripa blir mindre synlig.

"Biltema-ripa"...? Hehe, der ble jeg nysgjerrig. Her må du fortelle hvordan har ripa fått navn etter Biltema? (er det noe du har nevnt i et tidligere innlegg?)

Jeg er ufattelig klønete noen ganger, og fomlet med algemagneten i et kar med Biltema-sand. Brukte samme magnet i 160'n, og fikk frysninger av lyden. På side 9 i denne tråden, innlegg 83, har jeg tatt bilde av en magnet etter å ha dratt den gjennom en halv isboks sand. Har antagelig fått med meg de posene som inneholdt alt magnetisk materiale i en kjempeproduksjon. Så ikke bare er jeg slepphendt, jeg er litt uheldig også noen ganger. Bruker ikke sand fra Biltema, sikkert like rasjonelt som hvis man tilfeldigvis får omgangssyke etter å ha spist, matsorten blir lagt for hat uansett hvor uskyldig den er...

Har testet sanda vi bruker nå også, ett og annet korn må man regne med, så jeg har lært å være veldig forsiktig med algemagneter :o)

Puh. Stua er tømt for filter, slanger, bøtter med planter, bøtter med sand, røtter av ymse slag, verktøy, sugekopper, våte håndklær, filtervattdotter, plastkrus, malingtuber, gråpapir, pensler og svamper, ekstra lamper med skjøteledning og sikkert en hel del annet skrammel. Ble rent levelig her!

Men Panda-banden må furte i 6 liter vann til i morgen, stakkars. Det nytter ikke å teste vann i tussmørke, så de får vente. Fikk nemlig litt utslag på nitritt, det er egentlig ubegripelig, må se i dagslys...

Ikke mat! Ikke hjemme! Ikke moro!


Har lagt næring i bunnen denne gangen, dekket av fin sand. Grov sand der det ikke er substrat. Det jevner seg ut, ettersom grov sand legger seg øverst. Vi har mye sand til overs, så jeg suger ut det groveste etterhvert, orket bare ikke å sikte mer!

Næring under den lyse sanda. Fyller vann til sanda er dekket, lar det stå litt, tømmer for vann, og fyller forsiktig via bollen. Klart fra første stund!


Bakgrunnen blir malt og krøllete gråpapir, det som skulle vært atelier er fullt av alt som ikke får plass andre steder, så nå ser det ikke ut på gulvet her. Er ikke vant til å tenke på rengjøring når jeg maler merker jeg. Godt det går vekk med vann og skrubb. Akrylmalingen fra Bauhaus var forresten forbausende bra til å være så billig!

Linda & Ove

Bruker ikke sand fra Biltema, sikkert like rasjonelt som hvis man tilfeldigvis får omgangssyke etter å ha spist, matsorten blir lagt for hat uansett hvor uskyldig den er...

Ah, da forstår jeg Derfor bruker jeg aldri algemagnet, bruker kun filtervatt.

Jeg føler forresten for taco på det viset. Kommer aldri til å spise det igjen. Jeg ble sinnsykt dårlig den natta jeg hadde spist det for første (og eneste) gang.
Det er sant det, at har man èn sånn erfaring så utstår man bare ikke tanken på å spise det en gang til!

Det har vært en artig full-fres-dag. Først lagde jeg nano-akvarium i målesprøyta da jeg skulle teste vannet. Så en Endler-baby flyttet inn i 160-literen i ren befippelse, heldigvis var testene ok.

5 ml Nano, rekord?


Mallemor og Pandaer ble dumpet på plass uten seremoni. Omsider kommer Coryene til sin rett, på vakker gylden sand. To minutters forskrekkelse, og så vill begistring og tull over alt. Herlig!

Alle tilstede? Klar, ferdig...


Neste prosjekt var å flytte mallefar fra 54-literen. Ut med alt løst, som først måtte ristes fri for reker. Stor hov, over i 160'n. Det bor 5 endlere og en rekeknert der nå. Ove sang "Lasse Lasse liten, verden er så alt for stor" mens han forsøkte å finne den i kameralinsen. Ikke mulig.

Mallene fant hverandre umiddelbart. Itt'no sommel, et kvarter etter at de var gjenforent, sto mallefar i hula og viftet. Fikk ikke tid til å se seg om engang! Han har vært borte en måned, så hun var nok eggsprengt eller noe. Hula ble plassert mens tåka lå, nå får det være som det er, de godtok tydeligvis plasseringen :o)

Enda et skralt bilde, dagslys og lita tid...

Vannet er klart igjen, og jeg så at første forsøk på papirkrøll ble sånn passe. Hadde et annet kunstverk til tørk på kjellergulvet, her har jeg fuktet papiret veldig med forsinker og matt medium, og latt arket krølle seg som det ville. Når alt til slutt er tørt, dutting med litt farge på natursvamp, og sirlig bretting etter mørke streker.


Får det antagelig aldri til en gang til. Sukk. Likte det såpass at jeg satte igang med bakgrunn til Juwelen på terrassen. Klokka 18:00, høst, duggfall, spådd regn i natt, ark 1X2 meter. Sukk. Mentalt notat: Veldig vanntynnet rimelig akrylmaling tørket med varmepistol gir samme effekt som brent sienna + ultramarine i akvarell. Flott effekt hvis det er det man er ute etter. Det var ikke jeg...

Det er definitivt egg i hula, mallefar tok seg en runde ut av hula, og vi lyste med lommelykt. Stakkars liten, tunge uker foran seg igjen...


Ser at det blir godt når planter vokser til, litt stusselig er det jo. Og hvorfor skal blåsvamp være blå? Tør ikke bruke sort når det skal gå reker i karet, har lest noe skrekkelig om det. Og hvilken fargeblind tulling har plukket grønnfarge til slanger og rør? Det må finnes noe annet et sted. Men fisken ser ut til å trives!

Så herlig det er med tre stabile kar! 160-literen oppfører seg eksemplarisk, bortsett fra litt brunt vann, røttene antagelig. De har jo bare ligget i vann siden mai...

Fire små SAEr ble med hjem fra Dahls fredag, og er på plass i 450-literen etter noen dager i plastkasse med lokk. De var utfattelig stresset stakkars, først flytur, så et døgn i butikken, og så skummelt liv på kjøkkenbenken. Med litt salt i vannet fikk de fargen tilbake, nå svømmer de rundt og nipper alger hver for seg. Den store vi hadde fra før oppfatter nok ikke disse småttingene som artsfrender :o)

Måtte jo selvfølgelig ta med meg planter også. De har jo fått så flott plantedisplay! En Echinodorus horemanii morplante jeg visste kom, en Vallisneria sprialis "tortifolia", og Hygrophila sp. "red". Fikk dem på plass, horemaniien i Juwelen i stedet for "red rubin", den passet nemlig perfekt i et hjørne på 160-literen. Nå får det gå seg til litt...



Den ensomme rekemajesteten i Juwelen har fått seg dame. Han titter frem en gang i blandt, vår egenproduserte madam er ikke å se. Hun var jo ikke store krypet heller, men de førstefødte er altså gamle nok til å se fargeforskjell...

"Hva er det? Kan De ikke se at jeg er opptatt med spinat?"


Det er heller ikke de to nydelige blåøyde skjønnhetene som ble med oss hjem fra møte i Moss Akvarieklubb. L-213, det står ikke stort om dem, og de er helt borte vekk i 160-literen. Måtte de vokse seg like flotte som sin far, vi så bilder og fikk en ufattelig mengde informasjon om oppdrett. Var redd vi kom til å sitte alene i en krok, og så kjente vi halvparten fra butikken. På toppen kom hr 530 og sa "Linda og Ove, I presume?" Koselig!

Ville ikke sette full lysstyrke på de små skjønnhetene:

Har flyttet en liten gruppe reker over fra Lykkelandet til 160-literen i dag. Den bittebittelille rekesniken som listet seg over for en stund siden lever i beste velgående, og da får vi tro det er levelig for dem. Det var jo komplett umulig å fange kun reker, de skulle være av forskjellig kjønn fra det første egenproduserte kullet, og karet er fullt av totalt uredd yngel av ymse slag. Så Endler-bestanden i 160-literen har også økt. Tror det er bra, med nervesterk Cory som svinser i bunnen og håndtamt vims på toppen roer kanskje Ancistrusen seg. De voksne har blitt sky helt plutselig, og de to små yndighetene må man ha tålmodighet og sterke briller for å finne. De er godt vant med håndmating hos oppdretter, men det var nok rart¨å plutselig bare være to i et digert kar. Så vi prøver med litt trygt selskap...

Så bra! Merkelig bransje, tenk å bli så glad over ikke å få med seg det man vil ha. Falt nemlig pladask for Danio margaritatus da vi snublet innom butikken i går, dro hjem, leste side opp og side ned og fant ut at de passer. Ringte i dag, de hadde fortsatt fisken, men herren ville ikke selge dem fordi de var nyankommet og antagelig har gått uten mat for lenge. Hvilket er fælt for både fisken og Dyrego', men jeg har vært innom en del butikker som gladelig hadde sendt oss ut med en flokk på femten og skyldt på min uforstand når halvparten døde.

Så i dag har jeg lært at man ikke handler fisk tirsdag når de leveres tirsdag, og det uten at erfaringen ble dyrekjøpt. Og jeg har lært at blå Biltemabøtter med hvitt lokk ikke kan løftes i hanken, i alle fall ikke uten lokket. Vi har helt rent kjøkkengulv!

Men den fisken må da finnes et sted? Bittesmå røyer! Som fotsetter å være bittesmå!

Hvorfor løpe rundt og lete etter fisk når de har alt mulig hos Dahls? Det ser ikke ut på kjøkkenet, fire bokser med luftestein fra to pumper, varmekolber og lys fra ammelampen som fortsatt lever, for de hadde jo ikke bare Danio margaritatus. I samme kar gikk det noen nydelige små Boraras merha jeg til min skrekk leser skal ha surt vann, håper vi får dem til! Tre viltfangede Poecilia salvatoris sto heller ikke på lista, viltre krabater som kan få føde så mye de vil. De blå sverddragerne vi egentlig kom for å se på var ikke med i sendingen, men det var to frøkner igjen i et kar. De behandler vi med eSHa for sikkerhets skyld, den ene klemmer litt finner...

Ancistrus-hula er full av yngel, det er nok like før de flytter ut, så hele stasen er flyttet til kjøkkenbordet. Helt uten seremonier, bare klaske hånda over åpningen og slippe oppi. Helst skulle vi flyttet yngelen uten far, men en ansvarlig Ancistruspappa lar seg ikke lure så lett :o)

Det blir en 54-liter til, alle disse boksene over alt blir bare rot, og alle disse fiskebarna blir bare virvar. Men moro er det!

Det var ganske riktig noe skummelt med den ene sverddrageren, fant den død i morges. Resten av nyinnkjøpene svømmer rundt og ser veldig spreke ut. Hurra for karantene!

Ancistruspappaen hang seg bak luftesteinen i går kveld og hang der ennå, nå henger han på glasset i 160-literen og sturer. Stakkars, de små har fortsatt litt eggsekk igjen, så det var nok litt tidlig. Hvem kunne ane det, da? Han har jo viftet for harde livet i 18 dager! Det ble nok ikke noe av de første eggene...

Ja, ja. Vi lærer. Så kanskje vi ikke myrder så mange kull hvis det skulle vise seg at L213 er et par. Må nok lære å klekke Artemia også før vi kommer så langt.

Danio margaritatus i artemiaeggregn i plastboks


Boraras merha i samme regnet i samme boksen

Vi skulle bruke 47 kroner på luftestein og splitter for å få luft i den siste boksen. På disken sto det en leksgruppe Corydoras metae sjefen hadde med seg hjemmefra. Nå går den i vårt akvarium, godt bevoktet av pandaene. Artig syn, Helan og Halvan som snubler rundt i sine egne barter, de små passer på plassen sin etter beste evne, men det går seg nok til :o)

Rett fra posen og i arbeid


Min plass!


Holder du øye med den til venstre?

Stadig nye beboere hos deg, så artig! Imponert over at du "tør" å kjøpe på impuls, selv har jeg så beslutningsvegring nå at jeg slett ikke får kjøpt noe som helst. Og det enda jeg har plass. Sukk...

Flott blir det hos deg, iallfall

Solveig G S

Stadig nye beboere hos deg, så artig! Imponert over at du "tør" å kjøpe på impuls, selv har jeg så beslutningsvegring nå at jeg slett ikke får kjøpt noe som helst. Og det enda jeg har plass. Sukk... Flott blir det hos deg, iallfall :-)

Takk! Det vokser seg til, og når vi får beboere litt høyere opp i karet også, så...

Når det gjelder impulskjøp har vi gått på nok smeller til å stoppe når jeg er helt absolutt bombesikker på at jeg ikke vet det aller minste. Og akkurat Corydoras metae har jeg lest om, så jeg vet at det går. Det er så moro nedi der nå at man nesten ikke har tid til å røyke. Vet ikke helt om de bittesmå tror de forsvarer plassen sin eller flørter, de henger rundt de store som irriterende småsøsken. Og de nye flyr opp og ned og rundt på ekte Cory-vis...

De små Boraras-sjarmørene er litt mer risikosport, men de gikk i samme kar som stjernedanioene, selgerne i butikken vet hva de snakker om selv om det av og til har gått litt fort i svingene, og litt lesing rundt på nettet hjalp på pustevanskeligheten. Og vi kom i det minste ikke hjem med Kuhli-ål, selv om min kjære stirret med store blå og mumlet noe om "å ha mistet Botia-banden" og "noe rart og stripete i bunnen av det store karet hadde vel vært bra". For jeg har jo lest tråden din, og har overhode ikke vurdert dem fra før.

Kanskje vi skulle gå på auksjon sammen? Din beslutningsvegring og min på det nærmeste totalt manglende motstandskraft skulle vel bli akkurat passe ;o)

Klart! Sist jeg var på auksjon hadde jeg ikke kar som hadde plass til fisk (og et som ikke var innkjørt). Nå har jeg plass til fisk og beslutningsvegring. "Solgt" - og så fikk jeg bestemt meg...

Hvilken auksjon er på trappene, forresten? Jeg har ikke fulgt med her i det hele tatt i det siste, dagene er rimelig fulle med alt mulig annet enn akvarium.

Nei og nei, nå stikker de små av fra hula med gule kulemager. Så jeg skriver ned det jeg husker av alt oppdrettsmamma'n til L-213 sa, før engstelsen tar meg:

Det går helt bra uten far så fort eggene er klekt. Selv egg kan gå bra, bare plump den gule massen i en boks vann fra foreldrekaret og hell på sandsnegler, for når far ikke er der til å sutte dem rene blir det mugg. Sandsneglene tar suttejobben. Godt de er klekt, for å lete etter 5 sandsnegler på bunnen av en 450-liter er ikke noe man driver med en sen lørdagskveld...

Får man det til, kan yngel helles over i ynglekar, far sitter bom fast.

Vannskift fra foreldrekaret hver dag, og full rengjøring, bakteriebelegget dreper yngel.

Mate med infusorier først (når eggsekken er oppbrukt): En bananskallbit som har ligget litt i vinduskarmen, litt vann, det blir melkehvitt av infusorier.

Deretter nyklekket artemia: Halvannenlitersflaske uten bunn, slange et stykke opp gjennom korken for ikke å få med egg, artemiaegg og to salttabletter og vann, 25 grader var det kanskje? - dette må jeg helt sikkert lese mer om. Litt fort, kjenner jeg...

Det viktigste akkurat i dag: Det går helt bra uten far så fort eggene er klekt. Fra mitt tastatur til gudenes øyne...

Solveig G S

Hvilken auksjon er på trappene, forresten?

Storauksjon i Porsgrunn i morgen, de pakket for harde livet hos Dahls. Coryene hadde nok blitt med dit, hadde jeg reddet dem :o)