Inger Annes akvarieprosjekt (side 91)

Jeg glemte forresten å nevne at det går to små killiyngel sammen med foreldrene sine nå. Det virker som om de er blitt store nok til ikke å bli spist, så de skal få forbli der inntil videre. Evt. så kommer jeg til å flytte dem over til sine storesøsken i 30-literen.

Jeg har forresten lyst til å flytte foreldrene over i et glasskar (de går i plastkar i dag), slik at de får et kar som ser litt bedre ut. Deretter tenker jeg å flytte det karet inn på kjøkkenet. Men så var det bare å komme så langt, da...
Karet som endlersene mine skal få flytte inn i, er egentlig frigjort, så det er bare å sette i gang med jobben. Men nå etter ferien er det så mye annet å ta tak i også, så det får komme når jeg får tid. Det er egentlig fryktelig mye annet som skulle ha vært gjort også, og jeg sliter seriøst med å komme i gang. Jeg gleder meg forsåvidt til å gjøre det, men det er liksom bare å få den riktige dytten i rumpa...
Hehe, kjenner den følelsen ja. Jeg har satt 70 liter vann til temperering og nå er det egentlig bare å lette på rumpen å sette i gang med ukens vannbytte, menmenmen.... Det er jo kaffe i koppen og slalom på tven
Etter en intens og håpefull opptelling, greide jeg endelig å komme over det magiske tallet: 20 små atroer bor hjemme hos sine foreldre. Og det kan være at det er noen små også i yngeltanken. Jeg har ikke oversikt over de bittesmå der ennå. De må vokse litt først.

Det går forresten bra med et annet oppdrett jeg har for tiden. Jeg tittet inn til undulatmor (som simpelthen nektet å la meg se hva hun lå og ruget på), og etter å ha flyttet litt på henne, så jeg tre små barn, samt 3 uklekkede egg. Det betyr at det kan komme flere. Nå har hun dessverre hatt dårlig opplevelsesprosent, denne undulaten, og jeg mistenker at det kommer av at begge foreldrene er albinoer. Albinoer har en tendens til å ha bidefekter, så barna får det jo i dobbelt monn. Men en ting er i hvert fall sikkert: barna blir utrolig vakre!

I dag står en skikkelig drittjobb for døra: å lage den berømmelige rekemiksen. Jeg er nå nede på den siste plata i fryseren, så nå jeg bare. Urrrk! Ser dere senere i kveld, og da er jeg neppe i strålende humør! Jeg har flere ganger blitt spurt om jeg vil selge elendigheten, men dere kan jo tenke dere hva jeg svarer da!
Så kjekkt da ,tenk små fuglebabyer Håper det kommer noen bilder av de ?
Bilder må nok vente, da mor nekter å vise dem fram. Jeg måtte dytte henne til side for å få se hvor mange de var i dag. Hun ligger pal oppå dem, så man ser ingenting før man flytter på henne.

Jeg vet ikke hva som er så stimulerende i miljøet her i huset, men nå er jammen sterbaiene i gang igjen. Det er riktignok bare ei sterbai-dame (og ørten hanner) som leker i dag. Men, ut fra størrelsen hennes, har hun nok egg til å legge for dem alle sammen. Hun er gørrfeit! Og som vanlig går sterbai-lek i saaakte film. Hun har det definitivt ikke travelt. Hun venter lenge og vel etter hver eggporsjon før hannene får lov å tilby sine tjenester igjen (selv om de forsøker hele tiden). Gudbedre for ei feit sterbai-dame. Jeg forsøkte å ta bilder av henne, men ingen bilder greide å gjengi størrelsen hennes! De bildene jeg legger ved, viser altså ikke hvordan hun i realiteten ser ut!

Sett bakfra er den beste måten å få et inntrykk på. Et dårlig bilde, men det beste jeg har fra den enden.
[External Image]

Corykaos. Og, nei, du kan ikke se damen her - bare hannene.
[External Image]

Her er damen selv.
[External Image]
Om foreldrene er småspiste, så er atrobarna litt mer glupske. Og de sier ikke nei takk til myggiser. Da blir det kaos i karet. Denne gangen lokket det fram 22 små! Her er brorparten av dem:


[External Image]
Nå er Bartesnoppen mildt sagt knallsur på meg. For første gang på over et år har jeg fått se at han har sluppet barna ut av hulen sin. Jeg satte straks igang innfangingsforsøk - ellers ville de bare ende som cichlide- og denisonibarbefôr. Å fange inn så fryktelig små sugekopper er omtrent umulig. Når de suger seg fast til glasset, greier du ikke å vippe dem over i håven. Jeg greide bare å få tak i 3 av dem. Så tenkte jeg at det kanskje satt noen igjen i hula. Jeg plukket hula opp av akvariet, men inni den satt det en illsint voksen sugemalle. Og slike får du ikke plukket ut hvis de ikke selv slipper taket. Jeg snudde hula på hodet over isboksen der de små akkurat nå oppholder seg. 2 nye småttiser dumpet nedi. Og etter noen sekunder, en fullvoksen, hissig ancistrushann - med et digert plask! Og han var ikke akkurat overbegeistret for å havne i en bitteliten isboks heller. Fullfart rundt, så småbarna skvatt til alle kanter. Jeg var livrett for at han skulle skvulpe dem ut. Vel, jeg fikk fisket han opp, uten medfølgende småttiser, og han greide selv å slåss seg ned i akvariet igjen. Der føk han avgårde, gjemte seg bak innsuget til pumpa, og lå og furtet lenge. Nå ser jeg at han er tilbake i hula si igjen, og han ligger og vifter. Jeg antar det tar litt tid før han innser at alle har flyttet hjemmefra.

Vel, fangsten min er på 5 små. Jeg antar at mange småttiser allerede har endt opp som mat, og at resten er i skjul. Men hvis de 5 små greier flyttingen til yngeltanken, burde de få det bra der. Jeg har faktisk kun fått en eneste liten ancistrussmåttis til å vokse opp før. Under letingen etter flere småttiser, dukket det faktisk opp en ukjent palettunge også. Det er utrolig hva som greier å gjemme seg i dette karet, uten at jeg aner om det. Og dette karet er det akvariet jeg ser aller mest inn i!

Forøvrig fortsetter barnegleden hos trillene og duplicareusene. I dag er de helt ville! Jeg trenger forresten ikke å vise fram bilde eller film av T-stillingen til super-arcuatusene. De har jo orkesterplass til å se leken hos trillene! Og likevel lærer de ikke av det de ser. For det er null reaksjon hos de ikke fullt så supre arcuatusene. Dvs. hannene vet hva som skal til. Mens damene bare stikker av. Fjomper!

Jeg fant forresten noen ekstra egg hos sterbaiene også i dag. Jeg håper eggene klekker, for jeg savner å ha sterbaibarn i huset.
De Atro-småttisene var et nydelig syn!!
Kan ikke si noe annet enn "HELDIGGRIS"
Hehehe! Jeg vet det! Og jeg er fryktelig glad i dem. De er bare nyydelige!
Men den dagen som super-arcuatusene leker, da er gleden komplett. Jeg har tenkt å la dem få litt vann fra trillekaret i dag, samt en god dose kaldtvann. De da snart gi etter!
Jeg vet at jeg ikke burde være oppgitt over at fisker leker, men jeg begynner å himle litt med øynene over aktiviteten hos trillene og duplicareusene. Jada, de holder på i dag også. At de ikke blir utslitte! Det må da kreve ganske mye å levere egg hver eneste dag. Men de ser fine og runde ut fortsatt, så de lever tydeligvis godt likevel. Antakelig spiser de opp en hel del av hverandres egg, og finner ekstra næring av det. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke concolorene deltar i herligheten. Vel, de deltar forsåvidt på sin måte, ved å snoke til seg egg - for de vet jeg gumler i seg godisen. De ligger og venter på bunnen, til de ser egg blir lagt i passelig nærhet til bunnen. Og så går de opp og støvsuger det aktuelle bladet. Ikke rart at de er de største coryene i karet!
Får du til å få tatt noen bilder av Concolor'ene? Fikk så lyst å se dem igjen - har hatt arten selv en gang.

Det er en flott art, spesielt når de blir så gamle at hannene utvikler den flotte ryggfinnen! Har sett eksempler der hannene har skikkelige vimpler til ryggfinne
mona o
Får du til å få tatt noen bilder av Concolor'ene?

Foreløpig ikke. De er ganske sky, så jeg har ikke fått til noe særlig. Jeg skal forsøke litt igjen senere en dag.
Fikk så lyst å se dem igjen - har hatt arten selv en gang.

Jeg vet det. Det var hos deg jeg så arten første gang, og dermed fikk lyst på dem selv.
Det er en flott art, spesielt når de blir så gamle at hannene utvikler den flotte ryggfinnen! Har sett eksempler der hannene har skikkelige vimpler til ryggfinne

Ja, de er pene, men dessverre ganske sky. Jeg ble litt overrasket i høst, da jeg så dem lure på eggene til de andre i karet. De hadde vokst mye mer enn jeg hadde lagt merke til. Vel, de er mindre sky nå enn de var, i hvert fall. Nå som de ligger og venter på godis fra samboerne, samt at de stadig vekk må tåle ekle menneskehender som roter rundt i karet på leting etter egg. Det er forresten oppdrettscoryer, dette her.

Jeg har akkurat nå en pause fra jobben med å lage rekemiks. Jeg skulle egentlig gjøre dette i helga, men har ikke vært i form de siste dagene. Jeg får bare ikke juleferiens forkjølelse ut av kroppen. Hver gang jeg tror jeg er frisk, slår kroppen meg ut igjen med hodepine og null krefter. Og så er det bare å hoppe til sengs resten av kvelden. Men nå måtte jeg bare sette i gang med jobben. I går presterte jeg å glemme å legge den siste pakka jeg hadde igjen med rekemiks i fryseren igjen, etter at discusene hadde fått sin del. Så dermed var jeg nå fullstendig uten mat til discusene mine. De fikk myggiser i går kveld, og får myggiser i kveld igjen. Og i morgen er det forhåpentligvis klar en deilig porsjon med mors hjemmelagde rekemat. Jobben blir heldigvis mindre og mindre guffen, men det tar jo sin tid. Jeg synes også jeg har vært godt heldig med konsistensen på rekemiksen denne gangen, men det vil først vise seg når jeg fôrer med den første gang.
Jeg vet at dette med fôring av discus og discus-eiere kan være ganske ømtålige greier i blant (skal man dømme etter diskusjonene som blusser opp i blant her og på NA)... men siden vi to er kompiser så tør jeg å spørre deg, hehe

Jeg la merke til at du skrev rekemiks. Betyr det at du gir discusene rekemiks istedenfor den oksehjertemiksen som så mange gir dem?
Jeg skal ikke påberobe meg noe som helst av viten om temaet, men...jeg vet at det er saltvannsreker, men i det minste så virker reker litt mer naturlig for diskusene å spise enn oksekjøtt... :p Hvorfor bruker ikke flere rekemiks hvis det fungerer like greit som det oksehjertegreiene?

Har du alltid brukt rekemiks, eller brukte du oksehjertemiks før?


Håper det er ok at jeg spør om temaet
Her er det alltid fritt fram til å spørre.

Det med fôring av discus er en het potet, ja, og jeg begriper ikke hvorfor det skal bli så mye bråk rundt det. Man må da kunne discutere ting på en normal måte. Jeg förer kun med rekemiksen min, ja. Jeg har faktisk aldri föret med oksehjerte. Det er flere grunner til dette. For det første fikk jeg ikke tak i oksehjerte første gangen jeg skulle lage fôr til discusene mine. Det endte da med at jeg laget rekemiksen min, som en videreutvikling av oksehjerteoppskriften jeg egentlig skulle følge. Etter den gangen har jeg lest en del, og gjort meg opp min egen mening om fôringen av discus. Og jeg har kommet fram til det du sier: at reker tross alt er nærmere deres naturlige matvaner. Grunnen til at man fôrer med oksehjerte er pga. fiskenes høye krav til proteiner i maten (særlig under oppvekst). Men det finnes da flere måter å gi fiskene proteinrik mat på. Jeg har også lest kommentarer fra eksperter som har dissekert døde fisker, og de har nevnt de mistenker at oksehjertefôret kan være årsaken til leversykdommer hos fisker. I mine ører høres det svært sannsynlig ut. Men jeg vet at det er som "å banne i kjerka" i discusmiljøet, så jeg er ganske stillferdig med synspunktet mitt der. Forøvrig er rekemiksen min ganske kraftig, selv om den ikke inneholder oksehjerte. I tillegg til reker, inneholder den bittelitt kyllingfilét, erter, paprika, hvitløk, spinat, Tetra discusfôr og multivitaminer. Og discusene elsker det, og det virker som om fôret har fungert veldig bra på dem. I tillegg kan jeg bruke fôret både på kulefisker og coryer (selv om ikke alle coryer er like overlykkelige de gangene de får det servert).
Urk! Hvitløkssmak av Colaen igjen! Men discusene er fornøyde i hvertfall (nei, jeg gir dem ikke Cola ).
Da har trille- og duplicareuseggene jeg plukket i forrige uke begynt å klekkes. Jeg blir aldri klok på hvilke egg som tilhører hvilken art. Før eller senere må jeg huske på å skille ut de store eggene fra de små, så jeg kan se hva de vokser opp som. Når jeg ser dem leke, ser det nemlig ut som om de legger egg som er omtrent like store. Men innimellom finner jeg egg som er klart større enn de andre. Jeg trodde en stund at det kunne være egg fra Concolorene, men jeg har aldri fått noen concolorbarn.

Pakken med Wormer Plus har nå ankommet, så det skal nå tas en skikkelig runde her i huset. Jeg måtte knegge litt av tolldeklarasjonen: water conditioner.

Den albino ancistrushannen min har blitt så utrolig flott. Jeg bare må legge ut noen bilder av trynet hans.

Det er like før jeg døper han om til Elgen. Han har flotte gevir!
[External Image]

Fra elg til Sulawesisnegle:
[External Image]

Det er et bunnløst sluk i akvariet.
[External Image]
Inaktiv bruker
for noen kjempefine bilder du hat tat Inger =
Tusen takk, David.

I løpet av natta har det vært masseklekking av sterbaieggene. Det er deilig å ha sterbaiyngel igjen. Det er lenge siden sist. Merkelig nok er det en mye mer samlet klekking av disse eggene, i forhold til trille- og duplicareuseggene. De sistnevnte eggene startet å klekke for noen dager siden, og det er langt færre egg som har klekket der, i forhold til hos sterbaiene, selv om det er langt flere trille- og duplicareusegg (og, ja, de fortsatt uklekkede eggene er helt fine).
Jeg har hatt en liten fôringsrunde før jeg legger meg, og da hender det ofte at jeg tar fram lommelykta og titter på fiskene i oppvekstkaret (coryene som ikke lenger er yngel). En ting er i hvert fall sikkert: jeg må kutte litt ned på fôringa i det karet. Fiskene er smellfeite! Selv om de langt fra er kjønnsmodne ennå (dette er coryer som ble klekket i høst), ligger flere og vagger på magen sin, som om de skulle være eggtunge damer. Det er i hvert fall ingen tvil om at de tar til seg føde!

Det spreller godt i isboksen med sterbaiyngel (de skal få bli litt eldre før de flyttes over i yngeltankene). Jeg forsøkte meg med en opptelling, og resultatet er tett oppunder 40. Et helt ekstakt tall er umulig å få til, da disse småttisene nekter å ligge i ro. Vel, vel, svømminga viser i hvert fall at det er spreke småttiser. De lever forøvrig fortsatt på nistematen de fikk med fra egget, men jeg skal forsøke å gi dem bittelitt artemia fra i morgen (selv om jeg egentlig tror de greier seg en dag til). Jeg vet ikke hva det er med nyklekte sterbai, men jeg synes de er søtere enn andre nyklekte coryer. Spør ikke meg hvorfor... Det er mulig at deres mørke farge har litt innvirkning.

Men nå er det sengetid for jenter som må opp og måke snø i morgen tidlig (urrrk!).
Tilfeldig bekjentskap
© selveste
Reklame for plussmedlemskap