Jeg bare må dele to bilder før jeg hopper til sengs.

Koseklumpen incognito.



Selv om bilder aldri greier å gjengi fargen vår, er vi ikke pene?

Inger Anne

Selv om bilder aldri greier å gjengi fargen vår, er vi ikke pene?

Det er jeg enig i Den mallen der har en helt spesiell farge. Den, og så den som ligner, men som har en spøkelsesblåsvart farge istedet.

Dette er den som er spøkelsesblåsvart. Det er nettopp den fargen som er så vanskelig å gjengi i bilder.

Åh...hehe....sier du det!
Jeg trodde det var den grønne varianten!
Så begge to i samme kar på Dyrego Oslo City en gang, og det var nifst fristende å kjøpe.... lekre maller altså!

Ja, de er nydelige! Man vet ikke med sikkerhet om L-128 (den blåsvarte) og L-200 (Hemiancistrus subviridis) er to forskjellige arter. De bor i hver sin ende av ei elv, og det kan enten være to forskjellige arter, eller to fargevarianter av samme art. Jeg heller mot at det er to forskjellige arter, da det virkelig er stor forskjell på fargen. Men for å komplisere det hele, finnes det to forskjellige L-200-arter. De er svært like, men er ikke av samme genus engang. Hemiancistrus subviridis er som sagt den som er i slekt med L-128. Den andre L-200-arten er Baryancistrus demantoides. Personlig synes jeg hemiancistrusen er penest, selv om de altså er svært like. Jeg hadde Hemiancistrus subviridis, men mistet mine under en filterkatastrofe. Jeg skal garantert ha tak i nye etterhvert, men nå har jeg ganske enkelt hverken råd eller plass til dem.

Brochis multiradiatus i akvariebutikken Jan Holt på Bislett/Oslo, Inger Anne

Tenkte på deg da jeg så det, siden du skrev dette i et innlegg i min akvarietråd

Argh! Og jeg som ikke har råd... Jeg må likevel sjekke prisen de har. Jeg greier bare ikke å la være.

I dag har jeg fanget inn 58 små schultzeier for å levere til butikken. Jeg tok feil på anslaget av hvor mange jeg hadde, men skal si til mitt forsvar at jeg har solgt noen tidligere, og ikke hadde tatt det med i betraktningen. Men det er litt av en jobb på fange inn 58 coryer! Jeg var søkkvåt etterpå. Og jeg fikk endelig høre pipingen deres (jeg vil nesten kalle det hylingen). Jeg fikk høre det i massevis. Da jeg i tillegg stadig hørte den samme lyden fra bøtta jeg hadde lagt planter og rot nedi, antok jeg at noen hadde blitt med der også. Og det hadde jeg helt rett i. Én hadde satt seg fast i et hull i pumpa som også var plassert i bøtta, og det svømte tre til i vannet nederst i bøtta da jeg la plantene tilbake igjen i karet. Nå gjenstår det bare å se om det blir 600 nye igjen... Jeg ser at noen få av eggene har mugnet, så det blir i hvert fall ikke 612 småttiser, takk og pris. Men det er ennå ikke sikkert hvor mange som er i ferd med å utvikle seg. Ingen av eggene ser ubefruktede ut, men jeg kan heller ikke se noe utvikle seg på innsiden. Så jeg får bare bite negler og vente.

Det med pipingen var nytt for meg .Gjelder det kun denne arten eller er det noe som skjer med andre også ?

Jeg tror det gjelder alle coryer. Enkelte coryer kviner når man tar dem opp av vannet. Enkelte av mine C-140 gjorde det da Mona fanget dem inn da hun solgte dem til meg. Jeg hørte det ikke, men Mona sa de gjorde det. Med schultzeiene mine var det ingen tvil. Mange av dem kvein skikkelig. Jeg kunne til og med høre dem under vann etter jeg hadde fanget dem! Men de var da også skikkelig stressa. Når man fanger inn 58 stk., blir det veldig mye stress for fiskene. Og de små rakkarene var utrolig kjappe og derfor temmelig vanskelige å fange. Jeg er glad innfangingen er over, men jeg greier jo ikke helt å la være å tenke på at neste gang kan det være 600 stk...

Å det gjør vondt helt inn i margen på meg altså ,synes det er helt pyton å fange fisk for jeg vet det stresser de forferdelig .

Iiiik! Schultzeieggene har allerede begynt å klekkes. Det kryr i den ene isboksen. Det tok kun 3 dager det. Dette lover ikke godt for meg, for det betyr sannsynligvis at jeg ender opp med i underkant av 600 småschultzeier + alle de andre små jeg har av andre coryarter. Takk og pris at jeg fikk kastet de eldre søsknene ut av huset i dag! Men uansett er jeg i seriøse problemer nå. *GRØSS!*

Sølvi Gullaksen

Å det gjør vondt helt inn i margen på meg altså ,synes det er helt pyton å fange fisk for jeg vet det stresser de forferdelig .

Enig, jeg blir helt dårlig av det. Og nå må jeg kanskje igang igjen... Jeg synes liksom at coryene som går i 110 literen min har fått så korte barter. Jeg har prøvd å behandle med esha 2000, men det ser ikke ut til å hjelpe så jeg har egentlig kommet til den konklusjonen at jeg må bytte ut sanden.... og da må det fanges fisk da... Men det må vente til etter bryllupet og fiskene leker og spiser godt så det er sikker ikke noen umiddelbar fare, tror jeg?

Kan også være meg som ser spøkelser på høylys dag, det vil ikke være første gangen...

Det burde gå fint å bytte substrat uten å fange fisk. Har selv byttet fra grus til sand uten å fjerne fiskene, bare fjernet alle planter unntatt en som fikk flyte i karet som de kunne gjemme seg i mens jeg jobbet.

600 yngel, gøyale greier Hvordan får du plass til alle?

Mvjnz

Hvordan får du plass til alle?

Det er derfor hun skriver *grøss * og "seriøse problemer" i innlegg nr 1891
Svaret på det er nok uvisst enda.

Ah, trodde kanskje hun hadde en plan jeg

Dette blir fryktelig spennende å følge med på. Du får ha masse lykke til med både egg, klekking og ikke minst fôring etterhvert

Corybarn har visst en måte å signalisere til hverandre at de har tenkt seg ut av eggene. De 600+ er selvsagt fordelt over flere isbokser, og det er stor forskjell på antallet klekkede egg i boksene. I den ene boksen krydde det allerede i går (og kryr selvsagt fortsatt). I de andre boksene er det bare noen ytterst få småttiser (3-8 små). Det er tydelig at klekkealarmen har gått i den første boksen, men ikke ennå i de andre. Jeg kan jo forstå hvorfor det er slik. I naturen er det en fordel at de klekkes samtidig, da det er mindre sjanse for å bli spist for hver enkelt yngel når de er en stim, enn når de er bare noen få.

Kanskje du kan forhøre deg om noen vil være fôrverter for noen av de om du får plassproblemer? Mange vil sikkert synes det er en stor opplevelse å få lov til å prøve å få slike små vesen til å vokse opp. Du får riktignok ikke samme kontrollen, men med litt instruksjon så skulle det ikke være umulig å få det til. Bare et lite tips om panikken skulle gripe om seg

Nå har klekkealarmen gått i de resterende isboksene også, så nå kryr det virkelig her! Jeg kommer ikke til å forsøke å telle antall yngel engang. Schultzeiyngel er utrolig søte. De er knøttsmå når de blir klekket, stort sett bare en prikk med en hale på. Jeg vet bare om c. septentrionalis som har mindre yngel. Og når man har hundrevis av prikker med hale på, som fyker rundt, så smelter man, uansett om man har lyst til å sitte i en krok i sofaen og bite negler pga. plassproblemene.

Det største plassproblemet blir forresten ikke mens de er knøttsmå. Jeg har flere småkar ledige akkurat nå. Det største plassproblemet blir når de går fra småyngel til salgsklar størrelse. Men jeg får ta problemene etterhvert som de kommer. Men jeg ser for meg kaoset som 600 små vil lage ved fôringstid. Jeg har jo sett de 180-ett-eller-annet C-140-barna til Mona, og det kaoset de laget ved fôringstid. Tenke seg til 3 ganger så mange galninger... Jeg må le ved tanken.

Jeg ser til min gru at C-140-ene er smellfeite igjen. Jeg tør nesten ikke å bytte vann hos dem nå. Det som mangler nå er en ny eggsplosjon hos dem. Siden samtlige egg mugnet sist, vil jeg veldig gjerne få til et nytt kull hos dem. Men de la 300 egg sist, og jeg ser da for meg 600 schultzei og 300 C-140. I så fall hadde jeg vært nødt til å fylle gjesterommet mitt opp med vann, og slippe alle ut der. Hva har jeg gjort for å fortjene en slik barneglede? Forresten har trillene og duplicareusene fortsatt med sin daglige lek, selv etter utblåsningen på mandag. De holder på igjen nå. Men jeg skal være flink pike og ikke plukke egg nå.