Jeg skrev visst aldri hvordan det gikk med lortetihannen. Som ventet døde han etter noen få timer. Hunnen er derimot i god form. Jeg liker henne kjempegodt. Det virker som hun har et artig temperament. Hun er helt klart kulefisk, men er litt som palembangensisen min: hun er litt kjølig, på en måte.

Hadde det ikke vært for at jeg reiser på påskeferie i morgen, samt at jeg har dinoflagellatutbrudd i saltvannskaret mitt, hadde det blitt med en nydelig sarcophyton med turkise polypper hjem fra Dahls i dag. Men, hvis den fortsatt befinner seg i butikken når jeg kommer hjem igjen, skal den få flytte inn her, uansett om jeg har råd eller ikke. Jeg digger sarcophytoner, og denne var vakker! Den er riktignok litt vel stor for karet mitt, men jeg har lite koraller for tiden, så det får gå. Jeg får håpe ingen rasker den med seg i mitt fravær.

Jeg sitter og mimrer over turen til Dahls i går. Jeg tenkte jeg skulle kjefte på dem for mangel på kuler, men denne gangen hadde de faktisk fire arter inne. Ingen av dem var interessante for meg, men det er koselig å titte på kuler uansett. De hadde en god flokk av dvergkuler (carinotetraodon travancoricus), og de var i veldig god form. Det er sjelden å se dvergkuler så friske og fine i butikken som disse var. Jeg ble veldig skeptisk da jeg så at de bodde sammen med andre fisker. Dvergkuler er notoriske finnenappere. Det er i grunnen litt av et syn å se dem holde på. De napper, og så er det som hele den lille kulefisken sier yezzz! De er såå fornøyde når de får nappe. Jeg regnet med at fiskene de bodde sammen med skulle bli nappet sønder og sammen av den digre stimen med dvergkuler. Fiskene kulene gikk sammen med var ildhaler, og de lot seg ikke herje med av kulene! Hvis kulene nappet (og de forsøkte de selvsagt hele tiden), så snudde ildhalene seg rundt og nappet tilbake. De tok rett og slett hevn! De hadde også inne ganske mange palembangensiser. De var endel mindre enn min, og litt tynne. Jeg har faktisk aldri sett så mange palembangensiser på en gang! Vanligvis ser man bare en eller to. I tillegg hadde de også to brakkvannsarter: t. nigroviridis og t. biocellatus. Jeg orker ikke å fikle med brakkvann igjen, så de er uaktuelle. Av dem kunne jeg godt tenke meg en biocellatus, men som nevnt, jeg orker ikke brakkvann. Det er noe skikkelig herk!

Av andre fisker var det noen utrolig nusselige L-010a, men de var etter min mening altfor små til å være i handelen. Men så utrolig søte! Det er jo en artig malle i utgangspunktet, men du verden så nydelige de er når de er små! Og så måtte jeg selvsagt også hilse på rokkene. Jeg elsker rokker, men kan dessverre ikke ha selv, pga. at de krever betydelig større akvarium enn jeg har. Det er utrolig sosiale dyr. Hver gang jeg er i en dyrebutikk som har rokker, må jeg bare bort og prate med dem. Og de på sin side, kommer bort til meg for å prate. De bretter seg delvis opp langs frontglasset, og så ligger de og vibrerer. Flytter du på deg, følger de etter. Fantastiske skapninger! Jeg skulle bare så inderlig ønske at jeg hadde plass. Men dette forblir blant fisker jeg nok bare kommer til å drømme om, men aldri anskaffe selv.

Det ble jo også en lengre prat med Thor selv. Det blir det alltid hvis han er ledig når jeg er der. Vi er ikke akkurat enig om alt her i verden, men morsomme diskusjoner blir det jo av det. Og det endte med at jeg ble endel forsinket til avtalen jeg egentlig hadde den kvelden.

Så er jeg hjemme igjen etter påskeferie, og her ser alt ut til å være OK. Kanskje med unntak av de hersens dinoflagellatene jeg har i saltvannskaret. De har ikke akkurat minket i mitt fravær. Men nå skal de til pers! Jeg har bestilt dinoxal fra Webzoo, og den ligger allerede og venter på meg på postkontoret (eller rettere sagt post i butikk). Webzoo er like kjappe som alltid. Det er få dager siden jeg bestilte! Billig var det riktignok ikke, og det ble ikke bedre av at portoen er pakkeporto - det fordyret en hel del. Det er ikke Webzoo sin skyld. Jeg så produktet hadde omtrent samme pris på Saltvann.no, og portoen er det jo Posten som krever. Den skal være reefsafe, men det er ikke mange rundt omkring som har erfaring med dette produktet, så jeg er litt nervøs. På toppen av det hele kommer jeg trolig hjem med en ny korall på mandag - ikke verdens beste planlegging, med dino og alt, med kommer man over en godbit, må man bare slå til. Korallen er den nydelige sarcophytonen jeg så på Dahls - hvis den ikke har blitt solgt i mellomtiden. Det er drøyt to uker siden, så muligheten er helt klart der. Det er ikke ofte jeg går og tenker på ting jeg har lyst å kjøpe når jeg er på ferie, men den korallen har jeg gått og håpet på. Så får vi håpe at jeg ikke blir skuffet. Jeg har også tenkt meg innom Krizoo på mandag. Jeg likte den butikken når det gjaldt saltvann. Ikke så superstort utvalg, men jeg likte det de hadde, og de så friske og fine ut. Hadde jeg ikke hatt mandariner, hadde jeg vært fristet til scooter blennier - de hadde flere av dem sist jeg var innom. Nusselige fisker, og nær slektning av mandarinene, faktisk. De er samme genus. Men, hvis det blir sarcophyton hos Dalhs, blir det ikke fisk hos Krizoo, kun noen pakker rød plankton, som fiskene mine digger. Dahls har dessverre ikke den godisen. Disse heisaturene mine med Strömstadferga (jeg og ei venninne drar en tur sånn annenhver måned ca.) har åpnet nye muligheter for meg. For jeg passerer jo aldri ellers Tønsberg, og dermed ikke Krizoo. :-P Jeg skulle jo ha hatt den kråkebolla også, som de egentlig hadde holdt av til meg sist jeg passerte der, men som de ved et uhell solgte. Men, så er det den dinoen igjen. Jeg har en sterk mistanke om at dino er giftig for kråkeboller, og da må jeg vente til jeg har blitt kvitt elendigheten. Jeg har lagt ut et spørsmål på Saltvannsforum om noen vet, men jeg forventer ingen gledelige svar om at jeg kan kjøpe kråkebolla mi før jeg har kvittet meg med dinoen.

Når jeg blir kvitt dinoen, åpner det for flere kjøp: en ny salarias kan komme i hus. Hvis jeg nå ikke faller for en yellow watchman goby. Salarias og gobier er ikke noen god blanding, så det blir enten eller. Salarias var fisken som fikk meg til å begynne med saltvann, men jeg har siklet etter en slik goby siden jeg så en første gang. Artige skapninger, med det sure grinet sitt.

Før jeg legger meg: en stor takk til fiskepasser Marianne, som var innom og matet fiskene mine tidligere i dag. Dermed slipper jeg, i dag som jeg har kommet hjem. Deilig å bare legge seg. Lortetidama mi hadde i hvert fall fått sin porsjon, så jeg. Hun var skikkelig rund og feit i magen sin. Bare kulefisker kan produsere slike struttemager.

Jeg har hentet to pakker på posten i dag: en flaske med Dinoxal fra Webzoo, og en pakke fra Florida Aquafarms. Det er en stund siden jeg bestilte noe derfra, men nå var den altså kommet. Faktisk så ankom den Askim like etter at jeg reiste på ferie, så den har ligget nesten to uker på posten. Det har gjort meg en smule nervøs, da det var levende ting i pakken: rotifers og phytoplankton. Men da jeg åpnet pakken, ble jeg beroliget. Rotifers er i tørr form, litt støv i et bittelite rør, og kan overleve der i evigheter. Phytoplankton visste jeg kom i en petrisskål, men så lenge den er lagret mørkt og sånn noenlunde kjølig, kan den leve i 8 måneder eller lengre. Hvor kjølig den har vært lagret, vet jeg ikke. Den har ligget i hylla i post i butikk, men mørkt har den i hvert fall ligget. Så nå har jeg litt å gjøre i dag: vannbytte på saltvannskaret, skraping og opprensking av dino, dosering av Dinoxal og forberedelser til dyrking av både rotifers og phytoplankton. Men først venter årets første runde med gressklipperen. Det siste er altså ute på plena, og ikke saltvannskaret.

PS: petrisskåla kom innpakket i Glava, så det har altså reist over dammen og tilbake igjen. Glava produseres nemlig her i byen.

Pakka fra Florida Aquafarms kom forresten beskrevet som "filter" på tolldeklarasjonen. De har tydeligvis erfaring med norsk tollvesen, for jeg har ikke bedt dem om å skrive annet på tolldeklarasjonen. Det er nok ikke barebare å sende levende organismer på tvers av landegrenser.

Jeg må nevne en interessant ting jeg så på TV i går. Programmet i seg selv er ikke morsomt. Det heter parasittmareritt (monsters inside me), og er ikke for pyser! Men, der var det en som ble behandlet med praziquantel. For meg er det fiskemedisin, men her var det altså menneskemedisin. Jeg synes det er fascinerende at man kan bruke det samme på mennesker og fisker.

Dagens pakker:

Phytoplankton dag 1: Tilsatte sterilt vann, slik at det dekker alt innholdet i skåla. Satte lokket på igjen, og lar det stå i moderat lys i 24 timer. Petrisskåla skal inneholde 1-3 milliarder microalgeceller, så det burde være nok til å få liv i en kultur.

Rotiferskulturen får vente til jeg har fått sving på phytoplanktonkulturen. Jeg trenger nemlig "grønt vann" (altså vann med phytoplankton) for å fôre dem.

Phytoplankton dag 2: Phytoplanktoncellene gnukkes av gelen i petrisskåla med en steril q-tips (lå ved i pakken). Det nå grønne vannet i disken has over i en (sånn noenlunde) steril Cola-flaske, sammen med saltvann (som egentlig også skal være sterilt) og litt gjødning. Jeg har en diger flaske med phytoplanktongjødning fra forrige gang jeg hadde slike kulturer gående, så akkurat det har jeg nok av for resten av livet. Flaska skal deretter settes et sted med god belysning, og god oksygentilførsel. Jeg bruker slike topper til å ha på flaska som er til artemiaklekking. De er perfekte til å gi oksygentilførsel. Og hvordan fikser jeg god belysning? Jeg setter flaska rett og slett i vinduskarmen. Innholdet i flaska er nå ganske grønt. Flaska skal få stå og putre i noen dager, til innholdet er mye grønnere, og da er det på tide å dele kulturen opp i flere flasker. Det er alltid en fordel å ha flere kulturer gående, i tilfelle man kverker en.

Jeg har hatt et nytt kapittel i "det var ikke helt lurt" i kveld. Jeg forbereder saltvannsakvariet til dinobehandlingen i kveld. I den forbindelse tømte jeg skummerkoppen, og skulle rense røret opp til den. Jeg tenkte at det var en lur ide å bare stappe en flaskebørste oppi, og ikke ta skummeren ut av akvariet. Det gikk jo fint å få dritten ut av røret. Men, det jeg ikke tenkte på var hva som ville skje når jeg dro flaskebørsten opp igjen. Dritten i en skummer er ekkel og motbydelig. Når jeg dro opp flaskebørsten, ble deler av dette katapultet av børsten, og oppover mine lyse vegger og bildene som hang over. :-P Det var ikke akkurat lekkert: massevis av prikker med svart, ekkel guffe. Jeg forsøkte å vaske det av med en ren klut, men det bare dro elendigheten utover. Jeg greide til slutt å bli kvitt det meste, men lekkert var det ikke.

I tillegg til dette har jeg skrapet dino av veggene (det hadde bygd seg opp utrolig mye i løpet av ferien - det var helt fullstendig uten innsyn), og forsøkt å slamsuge det ut. Jeg lyktes definitivt ikke med det siste. Mye kom ut, men det var uhorvelig mye igjen også, som nå svever rundt i akvariet. Den guffa der er motbydelig. Det sammenlignes av og til med snørr, og det er ingen dårlig sammenligning. Jeg ble litt småkvalm av det hele, og jeg blir ikke så lett kvalm.

Nå som jeg har fått innsyn i saltvannsakvariet, merker jeg at jeg er bekymret. Jeg finner ikke pussereka mi. Den bruker å være standhaftig i det ene hjørnet, og der er den definitivt ikke. Jeg har foreløpig bare sett klovnene mine. Det tar ofte litt tid før jeg ser mandarinene - de er litt mer sjenerte - så jeg er ikke bekymret over dem ennå.
I dag var jeg innom Dahls, og da ble den flotte sarcophytonen med meg hjem - endelig! Den står til tilvenning, og jeg regner med at det tar lang tid før den kommer ut med polyppene igjen. Dermed blir det lenge til bilde. Nå furter den skikkelig i posen.

Kjenner jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan dette gørret ser ut. Du tok vel ikke tilfeldigvis bildet av det?

Nei, DET gjorde jeg da virkelig ikke!

Noen gode, og noen dårlige nyheter. De dårlige først: i kveld fant jeg ei nesehornmalle død. Det var IKKE morsomt. Jeg elsker jo disse fiskene. Pussereka har heller ikke kommet til rette, så jeg må nok regne den som borte også. Jeg har det med å miste saltvannsreker når jeg er på ferie. Men så de gode nyhetene: begge mandarinene er på plass, og i kveld fikk jeg se dem med bare 2 cm avstand mellom dem, og Klementine jaget IKKE på Lille Mandarin! Det var ikke sånn at de tilfeldigvis slumpet til å være nære hverandre et sekund, og hun ikke så han. Hun visste han var der, og gadd ikke å jage på han. Så det ser altså ut som at man kan løse problemet med en mindre mandarinhann enn hunnen, rett og slett med litt tålmodighet. Det som ellers sies om dette, er jo at en hunn ikke vil godta en mindre hann, og være et troll mot han. Lille Mandarin på sin side, flashet og var så tøff i trynet. Eller evt. forsøkte å gjøre seg lekker. Jeg er ikke sikker på hva han egentlig mente. Han føler visst at han har fått manndommen tilbake, nå som kona ikke jager han rundt.

Her er rotifers-kolben med det lille støvet i bunnen. Dere får litt inntrykk av størrelsen på kolben hvis dere sammenligner med fingrene mine.


Phytoplanktonkulturen min begynner å se ut som pærebrus. Se bort fra flaskene ved siden av den. De er bare rester etter de forrige kulturene mine. De har stått der veeeeldig lenge.


Her er litt av den fine, nye sarcophytonen min. Den står foreløpig i det ene hjørnet. Det er ikke den permanente plasseringen. Jeg må kverke unna en del glassroser før jeg kan sette sarcophytonen der jeg vil ha den.

Jeg doserte med Dinoxal for første gang i går kveld, og her er første rapport:

Dinoxal dag 2:

Det skummer i hvert fall bedre! Jeg tror det er en kombinasjon av at jeg tok en liten skummerrens, og dinoxalen selv. Det tar nok noen dager før jeg ser andre endringer. Dinoxal skal doseres daglig inntil 3 dager etter at dritten er helt borte. Jeg er spent på hvor fort det går.

Dinoxal dag 5: Noe har begynt å dø, men hva er jeg ikke sikker på. Dinoxal skal kunne ta vanlige alger også, så om det er dinoen eller vanlige alger som nå har blitt hvitt, vet jeg ikke. Den fine, grønne bakveggen min er foreløpig uberørt, men det er lov å håpe at den også tar kvelden. Det ser ut som om ting dør litt flekkvis. I tillegg ser det ut som om enkelte ting blir til tråder også, og jeg regner med at det er fordi noe dør. Hadde det enda kunnet tynne litt ut i glassrosene mine også...

Dinoxal dag 6: Nå ser det ut som om det har begynt å dø litt på bakveggen også. Jeg krysser fingrene for at dette går den riktige veien.

Så spennende med saltvannsakvarie fint er det en bakterie du må ta knekken på?

Det er dinoflagellater jeg forsøker å kverke. Dinoflagellater er noe herk å få i saltvannsakvarier, og er ikke lette å bli kvitt. Dinoxal er det eneste middelet jeg vet om som skal kunne ta det. Dinoflagellater er ikke ufarlig overfor livet i karet heller. For snegler, salarias og mange andre algeetere er det giftig. Det er trolig dette som er grunnen til at jeg mistet salariasen jeg kjøpte like før jul. Det er i tillegg ekkelt også. Det finnes flere typer dinoflagellater, og en del av dem har fotosyntese, slik at det oppstår massevis av luftbobler i den. Kombinert med den snørraktige konsistensen, er det dette man kjenner den igjen på. Det er ekkelt! Og det vokser fort.

Det hørtes ikke så greit ut:-/ og veldig avansert ut. Er så imponert over dere som har saltvannsakvarie. Det er veldig vakkert hvertfall alltid drømt om selv, men det får bli engang i fremtiden

Saltvann kan være pent, men det kan jammen se ille ut hvis dino, cyano eller lignende tar over. Mitt oppsett er så low tech som det kan være, og det har nok utslag i vannkvaliteten, og dermed også når det gjelder algevekst. Når jeg blir kvitt dinoen, skal jeg kjøpe en algespisende kråkebolle, og da håper jeg ting blir bedre her.

Jeg holder fortsatt på med Dinoxal, og det er mer og mer av guffa som dør, men det er fortsatt en del igjen på bakveggen. Jeg ser at også de få korallene jeg har nå ikke er fornøyde. Om det er Dinoxalen eller at det er vannet som blir forpestet av det som dør, som gjør at de reagerer, vet jeg ikke. Jeg har nettopp satt på en runde med blanding av saltvann, så jeg kan ta et vannbytte. I tillegg skal jeg ta en runde med slamsuging, og forsøke å få ut litt mer av guffa. Skummeren skummer ut en del dritt, men det er nok mye som er igjen i vannet.

Høres ut som en god del arbeid..
Jeg har hørt at saltvann har utrolig laaaang innkjøringsperiode og at når det begynner å bli så ille at man ikke orker mer, det er gjerne like før innkjøringsperioden er over...
Så det er nok bare å holde ut en stund til, så kan du nyte ett akvarie som har kjørt seg inn..

Selv holder jeg meg til å nyte andres saltvann og mine egne ferskvannsakvarier...

Det er nok ikke snakk om innkjøringsperiode her. Akvariet har putret og gått i 3 år, hvis jeg husker rett. Men jeg hadde et halvt år uten skummer etter at jeg flyttet akvariet i fjor, da plutselig oppdaget at det ikke var plass nok under til at jeg fikk skummeren nedi sumpa, og det gjorde ikke akkurat susen, for å si det sånn. Når jeg da i tillegg ikke bruker osmosevann og heller ikke hadde noen algespiser eller glassrosespiser, kom begge deler ut av kontroll.

Jeg holder fortsatt på med Dinoxal-behandlinga, men nå er det som om det er stopp i den positive utviklingen. Jeg kan ikke se at resten av guffa har tenkt å forsvinne. Jeg får fortsette litt til, og så se. Men så mye mer kan jeg ikke fortsette, for skivene mine liker ikke denne behandlinga. Merkelig nok ser det ikke ut til at makroalgene er berørt. Informasjonen jeg fikk før jeg startet med Dinoxal, var at makroalgene kom til å dø.

I går fikk jeg en forundringspakke fra en medakvarist. Og der var det en del snacks. Det var fire typer plantegjødning, og det sier jeg definitivt ikke nei takk til. Jeg har ikke grønne akvariefingre, så jeg håper at "godisen" kan hjelpe meg til å lykkes litt bedre. I tillegg var det en flaske med sortvannsekstrakt (eller hva nå man skal kalle det), to plasttanker (sånne man bruker til yngelhold), et fødenett, og en plastkasse med grønne slanger i - dvs. plastslanger, ikke grønn mamba. Plastkassa passer meg i grunnen perfekt. Jeg trenger å oppgradere størrelsen på dingsekassa mi, og kassa har perfekt størrelse, og lokk til og med!