Andemat! Argh! Andematen greide nettopp å skremme vettet av meg. Det er haugevis av andemat i C-140-karet. Og da jeg byttet vann i går, ble vannstanden hevet litt, da det hadde fordampet en hel del vann fra karet. Når man fyller på mer vann i et kar med mye andemat, blir det ofte sittende igjen massevis på glasset under vann. I dag da jeg stod opp, var det fortsatt ikke lys på i karene på soverommet. Det første jeg ser er massevis av lyse prikker like under vannflaten, akkurat der C-140-ene la egg sist. Massevis! Med en diger klump i magen, gikk jeg nærmere for å sjekke. Til min store lettelse viste det seg altså at det var andemat, og ikke egg. Men den korte stunden fra jeg så "eggene" til jeg skjønte at det bare var andemat, var ikke særlig hyggelig. Hadde det vært egg, ville det vært hundrevis! Snakk om å være nervøs på eggfronten akkurat nå!

Her er dagens bilde fra galehuset.

Hehehehe! Nå måtte jeg bare le

Inger Anne er litt traumatisert etter 612 egg

Dægern døtte... det var mye yngel! Hehe
Og jeg som ble litt svett av mine litt over 200 ca....(tilsammen i tre-fire kar)

Jeg sjekka gærningene med lommelykt nå i kveld, og noen av dem har helt klart artemiamage, så da er den saken klar: de spiser maten de får servert. I går kveld begynte jeg å lure, da jeg så hvor store artemiaene faktisk var i forhold til småttisene. Det er første gang jeg har sett artemia som annet enn prikker (men så har jeg vel ikke studert dem med lommelykt før heller, tror jeg), men faktisk som små krepsdyr. De stod og hoppet opp og ned, rett foran nesa på småttisene (som om de sa "du kan ikke ta meg, du kan ikke taaa meg!" - vel der tok de visst feil ), og jeg kunne ikke skjønne hvordan det skulle være mulig for dem å få plass i en knøttliten corymunn. Men det er tydeligvis plass i kjeften hos noen i hvert fall. Jeg fôrer fortsatt med Liquifry i tillegg, sånn i tilfelle. Det verste er at jeg ikke kunne finne igjen noen uklekkede egg heller, så nå er antallet trolig over 600, i verste fall 611.

Det har også vært masseklekking av eggene jeg plukket ut hos trillene og duplicareusene. En klekketid på 7-8 er lenge! Jeg hadde egentlig gitt opp nå. Men klekkeprosenten der er helt klart dårligere enn hos gærningene (men noe annet hadde egentlig vært umulig). De 6 septentrionaliseggene som ble plukket dagene før eggsplosjonen, har ikke klekket, så det blir tydeligvis ingen små trionaliser på meg denne gangen.

*BIIIP* Noe er seriøst galt med trionalisene mine. Jeg frykter at jeg kommer til å miste flere. Jeg oppdaget det i går, men trodde da det hadde sammenheng med at jeg hadde skrudd av diffusoren på pumpa kvelden før (den bråket sånn da jeg ikke fikk sove, og jeg regnet med at bevegelsen i overflaten var nok til å gi godt oksygenopptak). Da jeg så at flere hang med hodet og var temmelig passive, skrudde jeg på diffusoren og holdt et øye med dem. I går kveld var ikke situasjonen blitt noe bedre, kanskje verre. Jeg tok et 50 % vannbytte, men det i seg selv var problematisk, ettersom vannet jeg måtte bruke til vannbyttet var en god del kaldere enn det i tanken. Å gi kaldtvannsbytte er ikke veldig lurt når man har fisk som allerede sliter. Men alternativet var å ikke gi vannbytte i det hele tatt, og det var ikke noe alternativ. I dag ser ikke fiskene noe bedre ut, snarere verre. En av dem har fått "Cloudy eye", og de er skikkelig slappe og apatiske (de VF foreldrene er normalt svært sky, og nå ligger flere av dem inntil glasset og bare ligger der, uansett om jeg er like utenfor akvariet eller ikke. De rører ikke på seg om jeg rører på meg heller). *Sukk* Jeg er seriøst bekymret. Jeg har satt en varmekolbe i vannlagringsstampen, for å varme opp vann til et nytt bytte senere i dag. Jeg har testet for NO2 og NH4 (sistnevnte har jeg mistet fargekartet til, men jeg har funnet et bilde på internett som i hvert fall gir et inntrykk av hvilken ende av skalaen svaret ligger på), og begge deler gir et litt forhøyet resultat, uten at nivåene er faretruende høye. Men det er mulig at de var høyere før vannbyttet i går. Dette karet der jeg måtte kickstarte filteret, så det er absolutt mulig at det nå har kommet en nitrittopp. Men det merkelige er at de ikke ligger og puster tungt. Faktisk kan jeg ikke se at de puster i det hele tatt (noe som ga meg fullstendig hetta en liten stund). Normalt ser man at gjellene går som bare det, hvis det er problemer, men nå kan jeg ikke se at de rører gjellene i det hele tatt (men de lever helt klart). Men likevel er det noen som er oppe og snapper luft. Så noe er galt med vannet, det er helt sikkert. Vel, de skal få et vannbytte igjen så snart vannet i stampen har nådd en levelig temperatur. For sikkerhets skyld gir jeg dem også en runde med Esha Hexamita. Jeg har ikke den fjerneste anelse hva som er galt, og jeg vil ikke miste dem. Jeg er bare redd at det er nettopp det som kommer til å skje...

Jeg tror ikke trenger å bekymre meg for om filteret fungerer, for nitratet, det var altfor høyt. Det ville det ikke vært med et problematisk filter. Jeg medisinerte dem før jeg tok vannbytte (jada, det var idiotisk), og det så faktisk ut til at fiskene kviknet litt opp av medisinen. Jeg har nå også gitt dem vannbyttet sitt, men nitratet er fortsatt dobbelt så høyt som akseptabelt. De får ikke flere vannbytter i dag, da det nyinntappede vannet i vannlagringsstampen må brukes til et annet kar (som neppe har noe mindre nitrat i vannet - det har gått like lang tid mellom vannbyttene hos disse karene). Jeg håper virkelig de kvikner til skikkelig, og at dette kan løses med rent vann og Esha.

Æsj, så kjipt å høre, håper det ordner seg snart.

Jeg begynner å få en anelse om hva som feiler trionalisene mine nå. En grundig studie av dem i dag viser at to av de minste mangler halefinnen. Så svaret kan være så enkelt som finneråte. I så fall burde Hexamitaen hjelpe, da den også skal fungere mot dette. Jeg synes de voksne ser litt mer pigg ut i dag, men jeg tror jeg kommer til å miste en av de minste. Den har ligget på siden i 2 døgn, men er fortsatt i live. Men den synger helt klart på siste verset nå. Den er fryktelig tynn og er en av de to som mangler halen sin. Jeg krysser fingrene for at Esha Hexamita og daglige vannbytter gjør susen. Jeg tror også jeg vet grunnen til det høye nitratet. Ulempen med å sette inn en Fluval 4 er nemlig at det blir vanvittig mye mer strøm i vannet. Det gjør at den lette Biltemasanda fyker rundt. Jeg antar at det da også har virvlet opp en del dritt som lå nede i sanda, og som normalt ville ha ligget der og ikke gjort noe utav seg. Og dritt betyr mer for filteret å jobbe med. Og mer jobb til filteret betyr selvsagt mer nitrat. Urk! Jeg håper de to uten hale klarer seg, men jeg er 95 % sikker på at den ene ikke greier det. Men så lenge det er 5 % håp, gir jeg ikke helt opp.

Jo mer jeg ser på coryene, jo mer blir jeg sikker på at finneråte i beste fall er halve sannheten. De snapper luft, selv med vannbytte og masse oksygen i vannet (diffusoren fungerer meget godt). Jeg ser også at de minste, de som sliter med en halefinne som er borte, også har kortere barter. Jeg kan ikke se det hos de store coryene, så det er tydeligvis ikke noe typisk symptom. Fiskene er også bleke, men de virker mindre slappe enn i går. Det er ikke bare coryene som er rammet. Jeg har funnet én kardinaltetra død. Jeg liker virkelig ikke dette. Noe er seriøst galt, og jeg vet ikke hva det er. Den eneste trøsten er at de voksne altså ser litt bedre ut. Men de er fortsatt så påvirket at deres normale skyhet er borte. De er framme hele tiden, og det er ikke normalt for dem. Vanligvis ligger de alltid under rota og gjemmer seg.

Jeg er enig med deg at noe definitivt er galt. Når sky fisker brått mister skyheten og ikke forsøker å gjemme seg en gang, er noe fryktelig galt. Det er ingenting som skremmer meg mer enn å se den typen atferdsendring faktisk.

Hold oss orientert!

PS!
Hva skal Hexamita egentlig hjelpe mot? Er det flagellater (eller hvordan den nå staves) den hovedsaklig er ment for? Og hva er egentlig flag....blabla, er det gjelle- eller innvollsparasitter? Hører mye om det i forbindelse med diskus, men jeg vet egentlig ikke hva det er :-/

Hei Inger Anne!
Har jeg forstått deg rett i at dette karet er "nystartet" i og med at du måtte kick-starte filteret?
Isåfall minner det mistenkelig om noe veldig lignende jeg selv opplevde da jeg måtte sette opp et kar raskt for en tid tilbake.

Jeg måtte lese litt på nettet for å finne ut hva flagellater egentlig er. Jeg ble litt forvirret først, men det ble oppklart etterhvert. Her står det om flagellater på Wikipedia. Du må ned til eukaryote flageller før det nevnes at de kan være parasitter. Bl.a. er det flagellater som er skyld i sovesyke. Hexamitaen er egentlig en medisin mot hullsyke (som kan forårsakes av flagellater), men den skal fungere mot mye annet også - for å ta seg av følgesykdommer som kan oppstå etter flagellatene. Det er nettopp derfor jeg bruker Hexamita når jeg ikke vet hva problemet er: den favner mer enn Esha 2000. Hexamitaen skal kunne ta seg av en rekke parasitter, ikke bare flagellatene, den skal kunne hjelpe mot sopp og flere bakterielle sykdommer.

Jeg er virkelig bekymret for trionalisene, ja, selv om de ser sprekere ut. Det ser ut til at de minste har tålt dette dårligst, noe som forsåvidt er ganske normalt. Jeg begriper forøvrig ikke hvordan den halvdøde fisken greier å klamre seg til livet, men den lever ennå, selv om jeg har vært sikker på at den har vært død x antall ganger. Jeg tar det at den fortsatt lever som et tegn på at medisinen virker. Men igjen: snappingen av luft bekymrer meg. Jeg ser ingen grunn til at de skal gjøre det.

Tender, jeg har testet vannet i tilfelle det skulle være nitrittproblemer pga. kickstartingen av filteret. Filteret fungerer som det skal. Men det var for mye nitrat i vannet, noe jeg mistenker kommer av den økte sirkulasjonen som kaster rundt på sanda (og rører opp den dritten som måtte befinne seg der). Det er sannsynlig at fiskene var blitt svekket av det høye nitratet, og at de derfor var lettere ofre for infeksjoner. Men jeg begriper egentlig ikke hvor infeksjonen (hva det nå enn er) kommer fra. Det eneste jeg kan tenke meg er at det har befunnet seg smittestoffer i karet der jeg hentet filtergørret fra, og at fiskene der var immune.

Det verste er at jeg ikke tør bytte vann i de andre karene før jeg har situasjonen under kontroll. Siden jeg bruker samme utstyr i alle bortsett fra ett kar, er jeg redd for å føre smitte rundt. Jeg blir nødt til å desinfisere utstyret før jeg bruker det et nytt sted, og det orker jeg ikke å gjøre før jeg kan gjøre det for godt, dvs. når det ikke lenger er fare for å på nytt få smitte på utstyret når jeg bytter vann hos trionalisene (noe jeg gjør hver dag nå). Jeg er også nesten tom for desinfeksjonsmiddel, så jeg har ikke mye å rutte med.

At du har testet vannet vet jeg. Du er jo ingen "nybegynner" akkurat Jeg spurte om kick-startingen fordi jeg opplevde nøyaktig det samme med et nystartet skunkbotia-kar. Eneste forskjellen var at det ene filteret jeg satte inn var fullt innkjørt fra et annet kar, samt et nytt filter. Etter kort tid ble en skunk helt apatisk, og lå og duppet ved frontglasset. Dagen etter skjedde det med nok en fisk. Begge ble avlivet da jeg så at det var forsent å redde dem. Verdiene var "såkalt" fine hele tiden, inklusive Nitrat. Jeg gjennomførte 2-3 massive, daglige vannbytter de første dagene, og like brått som det startet, så stoppet dødsfallene.

Ingen klarte å finne en forklaring, men det fikk meg til å forstå at dette med vannkjemi,kickstarting,fiskeløs innkjøring kontra innkjøring med fisk, er og blir variabelt fra kar til kar. Det finnes ingen fasit, uansett hva allverdens skjematiske og teoretiske fremstillinger måtte mene å kunne bevise.

Poenget mitt er egentlig at det virker på meg som om det er så enormt mange individuelle variabler som kan påvirke et nyoppstartet kar. Selv om man gjør alt "etter boka" og samtlige målbare verdier er fine. Løsningen min ble: vannbytter,vannbytter og atter vannbytter

Du snakker jo som om det ikke fantes andre metoder for å bytte vann

Du kan jo bare bytte vann hos trionalisene på den gode, gammeldagse måten da, med bøtter. Det er da bedre det, enn å la være å bytte vann hos alle pga redsel for smitteoverføring, skulle jeg tro?
Slik jeg forstår det bruker du slange (Aqua IN & OUT) som vannbytteutstyr?
En gammeldags slamsuger har du kanskje liggende fra tidligere (før du begynte med slanger), og så bøtter. Da gir du bare sykdomskaret vannbytter med den gammeldagse metoden, og alle de andre med In & Out slangesystemet.

Inger Anne

Det verste er at jeg ikke tør bytte vann i de andre karene før jeg har situasjonen under kontroll. Siden jeg bruker samme utstyr i alle bortsett fra ett kar, er jeg redd for å føre smitte rundt. Jeg blir nødt til å desinfisere utstyret før jeg bruker det et nytt sted, og det orker jeg ikke å gjøre før jeg kan gjøre det for godt, dvs. når det ikke lenger er fare for å på nytt få smitte på utstyret når jeg bytter vann hos trionalisene (noe jeg gjør hver dag nå). Jeg er også nesten tom for desinfeksjonsmiddel, så jeg har ikke mye å rutte med.

I dag har jeg til min store sorg vært nødt til å fiske ut to døde trionaliser. Den ene var ventet - det var lillemann som har kjempet for livet i flere dager. Den andre var totalt uventet, da det var en av de som hadde vært minst syk. Dette er slett ikke noe særlig, og jeg er i elendig humør nå. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, da jeg ikke aner hva som feiler dem. Den uventet døde trionalisen hadde ikke problemer med finnene sine. Bortsett fra den døde kardinalen jeg fisket ut i går, virker det som om de andre fiskene i karet er uberørte. De virker ikke som om de sliter på noen måte. Jeg har lyst til å endre medisineringen på dem, men vil helst fullføre Hexamitakuren før jeg gjør det. Og det betyr at jeg må vente med å endre medisineringen til i morgen. Jeg er redd det kan være for seint da. Jeg fikk litt sjokk av å finne en av de eldste trionalisbarna død.

Uffda høres ikke noe kjekkt ut ,vet alt om hvordan det er å ha syke fisker og ikke vite hva det er. Får håpe medisinen hjelper og at det går bra med resten.

Den gode nyheten: trionalisene ligger og gjemmer seg igjen. De dårlige nyhetene: de spiser ikke (ikke akkurat noen overraskelse), og de minste er svært tynne. Jeg kan ikke begripe at det skal kunne være noe innvollsorm eller noe sånt, da det ikke er lenge siden dette karet (sammen med alle andre kar her i huset) ble behandlet med Wormer Plus (jeg lurte en stund på om det kunne være en langtidsreaksjon på Wormer Plus, men slo det fra meg, da det kun er i dette karet det er problemer). Som en ekstra dårlig nyhet virker det som om jeg tar feil når jeg sier at et kun er trionalisene som sliter. Jeg synes nemlig det er forbausende få tetraer i karet. Noen mangler helt klart. Det virker som om det mangler 2-3 kardinaler og 2 rødmunnetraer. Dessuten har en rødmunntetra fått knekk på ryggen. Det virker som et sammensurium av symptomer, og jeg blir ikke klok på det. Jeg har en magefølelse på hva som kan være galt, men magefølelsen rimer ikke med fornuften. Magefølelsen har hele tiden vært skeptisk til sanden. Jeg har nevnt en av teoriene før, men det er bare hva jeg tror er årsaken til den høye mengden nitrat. Jeg har forresten nettopp teste vannet igjen, og av en eller annen merkelig grunn går ikke mengden nitrat ned, til tross for vannbytter. Og det er ikke fordi dette karet er hardt belastet. Dette er et av karene med mildere belastning her i huset. Men jeg skal gjøre noen forsøk nå. Etter å ha lest om filtre i tråden til Mona, skal jeg forsøke å dempe vannstømmen fra filteret. Vanntestene viser litt forhøyet nitritt, men dette er JBL-tester, så det skal ingenting til før man får utslag. Det er ikke noe alarmerende med å få et så knøttlite utslag. Men det er mulig jeg kan kvitte meg med det helt ved å skru ned vannstrømmen litt. Forhåpentligvis blir sanda ikke kastet sånn rundt heller, med litt mindre strøm, samt at fiskene ikke trenger å bruke så mye krefter for å holde seg rolig i vannet. Det kan jo være litt av grunnen til at de minste fiskene har blitt så magre så fort: Mye sirkulasjon kombinert med at de ikke spiser. Jeg tror jeg skal koste på dem en dose Flubenol, men først etter å ha gitt dem et vannbytte i dag. Det som blir viktig når jeg skrur ned sirkulasjonen, er å likevel greie å holde oppe den gode tilførselen av oksygen i vannet. Siden de har snappet luft, trengs det tydeligvis. Forresten har jeg ikke sett dem snappe luft i dag, så det er en god nyhet nr. 2. Jeg håper det varer. Som et ekstra tiltak har jeg tenkt å slippe oppi litt mer leucocephala, for å forhåpentligvis få litt mer kontroll på nitratet. Jeg må bare si det igjen: jeg begriper ikke hvorfor nitratet ikke vil gå ned, selv med 50 % vannbytter hver dag. Dette er også ett av de bedre beplantede karene jeg har. Ellers har jeg nemlig lite lykke med akvarieplanter. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være det at sanda kastes rundt så fullstendig. I to av hjørnene er all sanda blåst helt vekk, så det stormer skikkelig fra Fluval-pumpa. Det er ikke snakk om bare litt flytting av sand. Vent litt...siden sanda blåses vekk, så har sannsynligvis en del av plantenæringen jeg har stukket ned i sanda kommet fram i dagens lys. Kanskje det ligger noe der også? Jeg leter desperat etter idéer på årsaker...

Men over til hyggeligere ting: Bartesnoppen ligger og vifter igjen. I går så jeg forresten ett av avkommene hans. Det har nok en gang vært en liten en som har greid å unngå sultne munner i Pestkaret lenge nok til at den har vokst seg så stor at den ikke passer inn i munnen til paletter og denisonibarber. Den er ikke fra siste kull, til det er den for stor. Jeg blir rørt når jeg ser at de faktisk overlever. Tidligere skjedde det aldri at noen greide seg. Forresten så jeg det tittet fram en liten en hos trillene i dag også. Det er merkelig at det skjer så sjelden der, med den eggleggingsfrekvensen de har. Men det er hyggelig når det skjer. Jeg vet ennå ikke om det er en trille eller en duplicareus, men jeg synes den ligner mest på sistnevnte.

Inn i *biip*!!! Jeg fisket nettopp ut en ny død trionalis, og denne gangen var det en av foreldrene. Men da fikk jeg også sett et nytt symptom, og det gir meg litt mer å gå på: den hadde noen røde striper. Det betyr høyst sannsynlig en bakterieinfeksjon. Jeg vurderer nå å gå direkte over til Esha 2000, eller om jeg skal gå hardere til verks med JBL Furanol. Ulempen med Furanol er at det tar livet av filterbakteriene igjen.

Jeg føler med deg!

Det er grusomt å sitte hjelpeløs og se nydelig fisk falle fra! Håper du finner ut hva som feiler de! Krysser fingrene for deg!