I det følgende er det ingen spørsmål, jeg måtte bare fortelle til noen:
Jeg har i de fire årene jeg har vært akvarist styrt unna levendefødere og anna lettynglet fisk for jeg har sett for meg at det enten blei gråt og låt hos ungene for at ynglene i vokste opp eller at man blei plaga med å bli kvitt fisk.
Men her i juli kjøpte vi et par pallettciklider til 180-literen. Dro på ferie etter ei uke, kom tilbake etter ytterligere 2 uker og oppdaget at vi var blitt besteforeldre til en hel sky av pallettyngel. Stor stas (som har moderert seg litt etter at vi har måttet plukke ut flere og flere rundbankede kardinal- og kileflekk-lik). Pallettene viste seg å være utmerkede foreldre på første forsøk, så nå en måned seinere er det minst 30 yngel som svømmer rundt. De andre fiskene stimer fortsatt meget godt (blæh!) og rekene holder til i vannflata med bare gjellene er under vann innimellom. Jeg er spent på hvor lenge (og ofte) pallettene har tenkt å holde på med dette. Artig med yngel, men det harmoniske karet mitt var plutselig helt vekk...
Da 300-literen blei satt opp for 2 år siden flyttet 3 ancistrus inn. Ole, Dole og Doffen viste seg etter en stund å egentlig være BarteSam og Damene. Jeg hadde håp om at det kanskje en gang skulle bli yngel her, men syns de var så små i forhold til sjefsancistrusen i det andre akvariet at jeg ikke trodde de var kjønnsmodne ennå. Jeg har observert at BarteSam har tilbrakt en del tid i ei naturlig steinhule den siste uka, men blei kjempeoverrasket da jeg i går kveld kikket inn og så minst 4 mini-ancistruser som hang i taket der inne og viftet med spordene! Det må jo nesten bety at fiskene mine trives.
(Gubben blei ellers litt engstelig over all spontan-ynglingen i hele huset, så det var bare så vidt jeg fikk ligge på armen i natt)
