Hos meg lå de alltid til klekking i fire til fem dager (litt avhengig av temperatur), for så å ligge to dager som wigglers. Akkurat wigglers-perioden var alltid presist to dager, så jeg ble overrasket da andre skrev her at de opplevde lengre perioder som wigglers men kortere klekketid. Det ser imidlertid ut som om yngelen totalt likevel bruker en uke fra de legges, til de er frittsvømmende.
Scalare-yngel er dårlige og svimete svømmere når de letter fra bladet etter endt periode som wigglers. De blir lett sugd inn i filteret, så det lønner seg å dekke det til.
Min erfaring er at brorparten holder seg rundt foreldrene, men så er det en haug som bare svimer avgårde i alle retninger. De svømmer vinglete og uten å ense farer. Rett i gapet på andre, ventende fisk om så er....
Foreldrene har sin fulle hyre med å hente tilbake småtasser som streifer avgårde, men til liten nytte. De henter dem, spytter tilbake en munnfull i flokken, og sekunder etterpå svimer en annen gjeng avgårde. Det er litt mer enn to foreldre makter, det å holde styr på et par-tre hundre yngel Det går jo bedre i et kar uten fiender eller annen fisk som kan spise yngelen. Men er de i selskapskar så minsker antallet jevnt og trutt daglig. Rekorden i mine kar er at de greide å beholde yngel i to dager etter frittsvømmende stadie (stadig minkende beholdning dog).
Når de letter fra bladet de ligger på, er det et tegn på at plommesekken er brukt opp og da må man stå klar med maten! De svekkes utrolig fort om de ikke får mat med det samme. Etter et døgn begynner de første å bukke under.
Alle scalareyngel spiser grådig nyklekt artemia uten å nøle. På alle mine kull fikk jeg ingen til å noensinne spise annet første-fôr enn det. De sultet ihjel istedet, om jeg prøvde andre typer fôr.
Scalare-yngel er alltid sultne, de krever mye mat og er noen grådige beist. De bør nesten vasse i artemia. Matet mine kull 4-5 ganger daglig, og med nyklekt artemia som diett vokser de radig og godt. Pga de store kullene forsøpler de mye, og derfor er daglige vannbytter et must. Jeg tok 50% daglig. Noe annet gir lett dårlig vekst eller til og med forkrøplete finner. Går de for trangt, er det også risiko for at de vender seg mot hverandre og går løs på finnene og gnager dem rett av! Dette skjedde med meg på et kull *urk*. De så ganske komiske ut, et helt kull med scalarer på str med en femti-øring, men med kraftig amputert finneprakt...
Med et scalarekull i huset bør man derfor ha romslig kar i vente som oppvekst-kar. Jeg startet vanligvis med en førti-liter, og hadde dem der noen uker, så videre til tre-og-seksti liter. Derfra gikk det siste kullet over i en 160 liter, men jøjemeg... det ble trangt. Det var nesten for dårlig plass der også.
Etter fire uker på artemia, begynte jeg tilvenning til annet fôr fra boks. Da startet jeg med avskallede artemiaegg, siden de minner om nyklekt artemia i smak og lukt. Det gikk bra. Så kom turen til opphakkede røde mygglarver og annet frossentfôr som er tilpasset de små munnene deres. En hel mygglarve kan lett kvele en grådig scalare på størrelse med en femti-øring, så det er best å forsikre seg om at de ikke kan sette maten fast i halsen... De eier jo ikke øyemål, men sluker alt helt. Når de så har gått på slikt fôr et par uker, kan man introdusere flakfôr og lignende, og dermed er man i rute. De spiser etterhvert alt de blir tilbudt, dersom man passer på å bytte fôr hver dag så de ikke blir sære, kresne og vanskelige i matveien. Avveksling daglig er stikkordet, da venner de seg ikke til et bestemt fôr.
