Jeg kjøpte for en stund siden et karr privat, hvor det bla fulgte med tre fembåndsbarber. Det var to hanner og en ho. Hoa så ganske så pjusk ut, så jeg ventet vel at ho skulle bli ryggsvømmer ganske raskt. Det som derimot skjedde var at begge hannene strøk med etter et par måneder og hoa ble sturende i et hjørne av 60 literen. Der har ho stått i en måned nå.... kom bare frem for å spise, og så var det inn under pumpa i hjørnet igjen. I dag har jeg renset opp litt i fiske-bestanden min. Skal ut med guppy, platty, molly o.l, og starte opp med litt mer "avanserte" fisk. (vet ikke helt hva enda) Leverte endel fisk til SFO der min yngste datter går. De har skaffet seg karr, men hadde nesten ikke fisk. Karret hvor barben har gått er på rommet til min datter på 11 og der er det litt blandet selskapsfisk. Nå synes jeg så synd på barben at jeg tenkte; nå får du forsøke deg litt i 325. litern min. Det skal sies at jeg har kikket etter noen artsfrender tl den i div. butikker, men det eneste som er å oppdrive er tiger- og praktbarber. Som tenkt så gjort; opp i 325 litern med ho, da skal jeg si det var en som blomstret opp! Han fant nemmelig en hel gjeng med prakt-botia! De har jo samme fargen og mønster og jeg er sikker på at ho tror det er samme rasen som hun er! Ha, ha! Hun er helt vill, følger dem i hver minste bevegelse, og det verste er at de følger henne også. Fargene har ho også fått tilbake, og for første gang ser jeg at dette faktisk er en flott fisk :0) Så da fikk denne triste historien en lykkelig slutt, og jeg har fremdeles mine fem praktbotiar og en "fembånds-praktbotia-barbe".

Hihi, frydes =)

To bilder av "gjengen" Ikke akkurat veldig gode, men som dere vet så er det skjelden at botiar står stille....

*ler* det siste bildet var herlig =')

Dette var morsomt å lese om. Fisker er rare vesner til tider. Jeg har også hatt noen særinger av og til, som for eksempel de to Kardinalneonene som hadde gått så lenge alene, at de ikke gidda å stime da jeg kjøpte artsfrender til dem. De sto alltid sammen, mens resten stimet flott rundt i karet. Omtrent som om de furta over at de andre kom for sent....

Eller Scalarehunnen jeg kjøpte som rett og slett brøt inn i et etablert par og jaga sin rival nesten til døde for å få legge egg sammen med hannen...(Scalarer danner varige par, og holder normalt sammen livet ut).
Eller avkommet deres, der de døde som fluer uansett hvor mye artemia jeg klekket og hvor mye jeg rengjorde karet deres, en 'bare bottom' tank. Jeg ga opp og reiste bort noen dager, og regna med at resten av småtassene var døde når jeg kom hjem. Men nei da, en av dem hadde ikke oppfatta at han burde vært død!
Sammen med et par andre som var mer pjuske, flyttet jeg ham over i en sekskant med planter osv. og bare en luftestein. De hadde da fått Scalare-fasong. Tøffingen overlevde faktisk til voksen størrelse, han ble like stor som far, og levde lenge sammen med foreldrene.

Ja fisker er rare, og at de har personlighet er helt sikkert. Jeg har også opplevet at fisk som i grunn skal stime ikke gidder det dersom de har vært for lenge alene. Jeg kjøpte et karr med en enslig corydoras schwarzi en gang. Jeg måtte jo bare løpe til nærmeste butikk (5 mil unna...) å kjøpe 5 venner til han. Tror du han ville menge seg med dem? Neida, han holdt seg alene i hvertfall en måned. Nå tror jeg at han har inkludert de andre, men de går i 325 literen med mange gjemme steder så jeg kan jo aldri være sikker på hvem som går sammen med hvem oppi der.

Det er det karet jeg skal kjøpe, eller har du flere av samme størrelse? Tror jeg har en ensom stakkar av samme type. Har aldri fått tak i flere på mine kanter, og hadde også opprinnelig bare to eller fire av disse, det er mulig noen av dem var en lignende art.
Vet ikke helt hva jeg har igjen akkurat nå, for jeg hadde jo Den Store Fiskedøden i dette akvariet etter at jeg var i Trondheim... Har kjøpt meg en flott bok om Cory'er, skrevet av Ian Fuller og Hans-Georg Evers; "Identifying Corydoradinae catfish", der skal jeg prøve å finne de ukjente coryene jeg har, men det er massevis av flekkete og prikkete coryer med maske, så det er ikke så lett.
"Pling", sa det,og lyset kom på i min 83l, så nå lyser det overalt i stua, helt av seg selv. Urbrytere er utrolig greie å ha.... I det største karet mitt, den mye omtalte 375l er det utrolig mye Anubias på bunnen, og sammen med en urskog av Hygrophila polysperma er det nesten umulig å vite hva man har av coryer, særlig når de er få av typen,og litt sky. Har kikket en stund, og fått bekreftet min mistanke om at to av mine Coryer i 240l karet ikke er julii, men den ofte forvekslede arten C. trilineatus. Det var nok de to første jeg kjøpte, alle er kjøpt som C. julii.....

Det er i ditt karr de går nå ja :0)
Men til kvelden er de oppi et splitter nytt juwel rio 400 karr! Arne kjøpte det i går og kommer hjem med det om tre fire timer. Jeg har altså mye å gjøre i dag; fange de fiska vi har i 375 literen, tømme og vaske det, levere det til en kjøper i Arendal, fange fiska i 325 literen, tømme og vaske den, få det ned i kjelleren og vaske elvegrusen som skal oppi 400 literen. Mellom alt dette må jeg forsøke å få lest til eksamen som jeg skal ha til torsdag, OG JEG HAR FEBER!! He, he, stakkars meg. Det er nå ikke så galt heller da, jeg skal også hente min nye laptop i dag!!! Da kan jeg sitte å nyte den, installere nye programmer, oppdatere drivere og annet kos i mens Arne setter opp Rioen. Det blir nok en god kveld tross alt styret jeg må gjennom først ;0)

Men jeg gleder meg nå til å komme nedover og hente 325l jeg da. Marit ville ikke være med, men min søster har også stasjonsvogn, så jeg skal spørre henne. Kanskje vi kan bytte bil for anledningen. Er stativet og karet akkurat 50 cm ytre mål, altså en meter bredt ved siden av hverandre? Tror nemlig at det kan gå inn i min egen bil pga at det ikke er et møbelakvarium, lystoppen bygde bare fem cm. sa mannen din, Arne, i motsetning til på mitt Rubin møbelakvarium, som har en slags bred løs topplist som lyslista ligger ned i. Det var dette karet, med toppen på, som såvidt ikke gikk inn i bilen min. Lysrampen kan vi jo legge på hylla under på stativet, hvis det var riktig bilde jeg så på. Nei, vi får snakkes, men jeg kommer enten kommende helg eller neste.

Sender deg en mail jeg. Jeg synes ikke vi kan bruke "opp" forum på å diskutere private ting ;0)

Akvariedilla

Dette var morsomt å lese om. Fisker er rare vesner til tider. Jeg har også hatt noen særinger av og til, som for eksempel de to Kardinalneonene som hadde gått så lenge alene, at de ikke gidda å stime da jeg kjøpte artsfrender til dem. De sto alltid sammen, mens resten stimet flott rundt i karet. Omtrent som om de furta over at de andre kom for sent....

Jeg har opplevd det motsatte. Snakk om å glede en fisk: For noen år siden, hadde jeg en flokk tetraer, jeg husker ikke hvilken (trolig glødebånd). En etter en døde de, og til slutt var det bare en igjen. Stakkaren måtte gå i en en-fisks-stim i veldig, veldig lang tid, mange måneder. Til slutt fikk jeg endelig kommet meg til dyrebutikken og kjøpt litt flere. Dere skulle sett reaksjonen på den stakkars ensomme fisken da jeg satte fiskeposen oppi akvariet! Den føyk rett bort til posen, og var helt ellevill! En så lykkelig fisk har jeg aldri sett før! Trodde ikke fisk kunne vise så stor glede!

Har også opplevd denne varianten.

Akvariedilla

Eller Scalarehunnen jeg kjøpte som rett og slett brøt inn i et etablert par og jaga sin rival nesten til døde for å få legge egg sammen med hannen...(Scalarer danner varige par, og holder normalt sammen livet ut).

Den første setningen beskriver noe som er ganske normalt for scalarer. De er opportunister, og leker og legger egg med den de måtte finne attraktiv for øyeblikket. Om det betyr å jage vekk en rival, so be it

Hannen kan veksle mellom f.eks. to hunner, og leker med den av dem som måtte være full av egg for øyeblikket. Blant mine grupper med scalarer så det ut som hannene var mer tilbøyelige til å bytte partner enn hunnene. Hunnene var litt mer kresne og valgte helst den største hannen.

De danner par, ja, men ikke "livet ut", langt i fra Dersom det er flere potensielle partnere i karet, kan de bytte og veksle mellom et par stykker. Men de har sine favoritter, det er helt klart, og selv om det er fem-seks tilgjengelige partnere, er det noen de aldri enser eller bryr seg om. Så de har helt klart sine preferanser.

Hadde selv en sort-marmorert stor hann som vekslet mellom en gullfarget hunn og en sortmarmorert hunn. Han tok rett og slett den som var moden for lek og full av egg for øyeblikket. Skiftet mellom disse to som partner med noen ukers mellomrom