Inger Annes akvarieprosjekt (side 14)

Da ble det endelig tid til å sette seg ned i noen få minutter, etter en laaaang arbeidsdag. Da jeg kom hjem, måtte jeg selvfølgelig sjekke coryeggene/-yngelen. Trøste og bære for et liv! Det var yngel og rumpetroll overalt! Jeg tror forresten jeg skal døpe om "rumpetrollene" til eggheads ;-D

De er nå utenfor mitt begrep for å anslå hvor mange de er. De er mange! Det er alt jeg greier å anslå. Og ikke minst uhorvelig søte! Jeg forsøker likevel å ikke forstyrre dem så altfor mye. De får jo hetta hver gang jeg kommer med lommelykta. De skal få så mye fred som mulig, etter en slitsom kamp for å komme til verden.

Forresten: det som stinka fra artemiaklekkeren er noe ekkel guffe som jeg fikk med klekkeren. Jeg tror det var en miks av egg og salt (flytende), og det luktet ubeskrivelig! Denne gangen har jeg bare "tørrfor" å klekke, så da burde jeg kanskje unngå lukta?

Jeg kom forresten hjem til et dødsfall i dag. En av kampfiskdamene hadde tatt kvelden, og den andre er døende. Og da er det bare Kong Sverre igjen av dem. Men, han er fin og frisk, og ser ikke ut til å lide noen nød, selv om han har blitt enkemann. De stakkars kampfiskdamene har trolig greid å ete seg ihjel, bl.a. på coryegg. Kong Sverre, derimot, har hatt det så travelt med å jage de andre, så han har ikke fått i seg like mye som de har, i tillegg til trimmen det gir, selvsagt. Dessuten er han generelt en smule treigere enn damene, så de har nok stukket av med de fleste godisene. Så Kongen ser ut til å være i storform, han
Hva gjør man når man ikke får sove halve natten, og til slutt gir opp og står opp 1 1/2 time før vekkerklokka ringer? Jo, først leser man uleste meldinger på AF, deretter på the puffer forum (hvis man er kuleeier), og så begynner man å skifte vann på akvariene. Klokka er nå 06.24 og jeg har allerede skiftet vann på 2 akvarier, samt på småtassene mine Jeg sovna visst fra alt i går, også fra vannskiftene jeg holdt på med. Og verst av alt; jeg fikk ikke satt i gang artemiaklekkeren. Det får bli når jeg kommer hjem fra jobb i dag.

En kjapp titt ned i boksen med c-121-egg, viser at det nærmer seg klekking også der Det er store svarte prikker inni eggene, og jeg har på følelsen at det er yngel som kikker tilbake på meg. Jeg mista to egg pga. mugg, men denne gangen hadde jeg heller ikke orekongler i vannet (fant ingen da jeg lette etter). Disse eggene oppfører seg faktisk helt annerledes enn sterbaieggene. På sterbaieggene har det nemlig vært ganske dårlig kvalitet, med egg som har blitt dårlige på tross av orekonglene. Disse derimot er mye mer faste i fisken og ser på en måte friskere ut. Det blir spennende framover nå, og se når disse kommer ut av eggene
Dyrehagen
Hva gjør man når man ikke får sove halve natten, og til slutt gir opp og står opp 1 1/2 time før vekkerklokka ringer? Jo, først leser man uleste meldinger på AF, deretter på the puffer forum (hvis man er kuleeier), og så begynner man å skifte vann på akvariene. Klokka er nå 06.24 og jeg har allerede skiftet vann på 2 akvarier, samt på småtassene mine :-) :-D
Denne høres definitivt kjent ut!! Håper det går bra og at du ikke er helt utslitt idag!
Hei Inger Anne.

Jeg er støtt innom og leser om dine akvarieprosjekt. På tide å gi litt tilbakemelding til deg.
Det er kjempeherlig å lese dine innlegg. Artig og lærerikt.
Beundrer ditt pågangsmot.
Vannskifte så tidlig på morran.....
Takk for at du deler denne flotte tråden med oss!
Stå på.

mvh
Tusen takk for rosen Den varmer veldig! Jeg har vært usikker på hva folk egentlig synes, om det bare blir kjedelig pjatt. Så dette var kjærtkomment å høre Ros er noe man aldri får for mye av

Dagen på jobben var nok ikke av de beste, nei. Og på toppen av det hele fikk jeg det skrekkelig travelt på morgenen likevel (jo bedre tid på morgenen, jo dårligere tid får man rett før man skal dra...), så jeg rakk ikke å spise frokost. Og det ble så travelt på jobben at jeg ikke rakk å spise lunch heller. Jeg dro fra jobb en time seinere enn jeg skulle. Så stoppet jeg hos Mona på veien hjem, og hadde en usannsynlig hyggelig prat med henne. Jeg var ikke hjemme før kvart på åtte. Så skulle bikkja ha sitt, jeg var for sliten til å starte matlaging, osv. Først nå står det mat og putrer på komfyren. Og det er noe så utrolig kjipt som spaghetti - uten tilbehør! Jeg gidder bare ikke noe annet akkurat nå.

Noen hyggelige nyheter var det da jeg kom hjem, takk og pris. Yngelen lever fortsatt, til tross for sitt første vannskifte. Dette er nytt område for meg, så jeg er livredd for å gjøre noe galt. Jeg har bare hatt coryegg som klekket en gang før, og da ble det hele én yngel, som jeg greide å ta livet av ved første vannskifte. Ikke pga. vannet, men pga. at jeg ble nødt til å suge den opp med pipette, og så greide den å sette seg fast inni pipetta! Siden dette er nytt for meg, blir jeg like glad hver gang jeg ser at disse småttisene fortsatt lever! Dessverre er det vanskelig med bilder, ettersom disse oppholder seg i en ugjennomsiktig isboks. Det må nok vente til de blir større, og kan flyttes over i noe litt mer gjennomsiktig. De andre eggene har ikke klekket ennå, i motsetning til hva jeg hadde regnet med, men jeg ser at det er noe inni dem, så det burde jo bli noe snart

Men, den nyheten som gledet meg mest her hjemme, var at den syke malla jeg trodde ikke skulle greie seg, helt klart er på bedringens vei. Det er jeg vanvittig glad for!

Forresten fikk jeg med et tonn snegler fra Mona, så jeg vet noen kulerunde fisker som blir glade nå... Men aller først skal mor få seg noe i magen!

Jo, jeg glemte, det var jo et bittelite sjokk til for meg, eller det tok ihvertfall litt tid før jeg skjønte poenget. Jeg har ikke snakket så mye om mangrovekrabbene mine etter at de kom i huset. Jeg kjøpte to, men det tok ikke lang tid før den ene lå med beina i været. Stor var derfor overraskelsen da jeg plutselig kunne se to krabber i karet. Tanken slo meg kjapt at kanskje den andre krabba hadde skiftet skall den gangen tidligere, og at de hadde vært to hele tiden? Men så så jeg at den ene krabba så litt tom ut i øynene. Faktisk bokstavlig talt! Skalldyr har jo denne "uvanen" som skremmer vettet av meg hver gang jeg ser det. "Hjelp! Reka mi har daua!" Jeg hadde jo faktisk rett i teorien min ang. skallskifte, men med tanke på feil krabbe. Det var nok den ene gjenværende krabba som hadde funnet på dette tullet, og som hadde greid å plassere det gamle skallet sitt på en sånn måte at det så akkurat ut som ei levende krabbe. Stillingen var perfekt! Bare så synd at jeg ikke har fått se skallskiftet, for det skulle jeg virkelig likt å være vitne til! Krabber er virkelig kule dyr!
[External Image]
Her er det ingen hjemme
Hei Inger Anne.
Bare hyggelig.
Kjedelig pjatt.
Å nei du. Tråden din er flott.
Så fortsett ditt gode arbeide.
Jeg må vel ha glemt å si det etter alle innleggene, men her kommer det:
Jeg elsker tråden din!
Du har morsomme og interessante innlegg og det blir liksom aldri kjedelig pjatt med deg!
Stå på ja!!
Tusen takk igjen Problemet er at jeg er ei skravlehøne, og liker å fortelle...

Til min store glede ser jeg i dag at det er plenty av pestsnegler i det ene akvariet mitt (pluss plenty i et annet, men det visste jeg jo. Jeg kasta dem oppi der i går, de som jeg fikk av Mona). Det er snegler i alle mulige størrelser fra hvit prikk akkurat kommet ut av eggene (de er faktisk så ferske at jeg ser dem komme sigende ut av geleklumpen som omgir eggene) til "normal" pestsneglestørrelse. De aller minste hvite prikkene ser faktisk akkurat ut som eggene. Det virker som om disse hvite prikkene bare har funnet ut at det går an å flytte på seg. En håpløst varm stue, samt overflod av alger har tydeligvis gjort susen. Så med alle sneglene som jeg fikk av Mona, og med disse i tillegg (selv om de hvite prikkene må få vokse litt først ), ser det ut til at jeg snart endelig kan få (nesten) nok snegler til å underholde kulebestanden min. Takk og pris! Da er det problemet løst. Det vil riktignok ta litt tid før de er store nok til å brukes, men da vet jeg at det er på vei. Heldigvis ser det ikke ut som om noen av kulene mine har fått for lange tenner, til tross for at jeg har vært nødt til å fore sparsomt med snegler. Jeg tror at jeg tross alt har greid å holde det sånn noenlunde under kontroll ved å fore med reker med skall ganske ofte. Det beste med rekene er egentlig at kulene elsker det! I kveld er det rekedag igjen, og jeg gleder meg nok like mye som kulene mine... ;-D Det er stor underholdning!

Det ser ut til at Småen omsider har funnet ut at gjemmestedet hans ikke er det aller beste. Han har jo, som tidligere beskrevet og avbildet, trodd at vi ikke kunne se han, når vi i virkeligheten kunne se rett inn på hans mest private deler. I dag, derimot, kunne jeg se at det har blitt en diger sandvoll like ved trerota. Det var ikke mye tvil om hvem som var den skyldige. Coryene ville ikke ha funnet på dette, og er dessuten for små til å greie å dynge opp sånne mengder med sand. Mine L-200 kunne kanskje ha greid det, men jeg tviler egentlig på at de er store nok. Småen, derimot, er jo en velvoksen kar. Dessuten lå han ikke på sin faste plass, og halen hans stakk ut fra under rota, rett ved siden av sandmassene. Han har faktisk gravd unna all sanda der, og ligger rett ned på glasset. Det merkes når en sånn kladas begynner å røre på seg! Bare synd han er en sånn feigskitt. Jeg synes han er så utrolig tøff og pen, men jeg får jo aldri se annet enn finner, mage eller gattåpning hos denne fjompen. Han har forresten noen utrolig søte knøttsmå prikker på magen. Jeg tror jeg er forelsket...
Jeg begynner jammen å lure på om Bartesnoppen har planer om en ny runde med småttiser. Han har vært utrolig grinete med de andre ancistrusene, samt at han har oppholdt seg mye i hula si igjen. Det er neppe noe der ennå, siden han også er en del utenfor hula si. Men det er nok noe på gang. Jeg skal ta et vannskifte i kveld (noe jeg skulle uansett), og så får vi se om det blir noe action

Ooops! Det var visst ikke bare ancistrusene som får gjennomgå. Nå fikk en av de andre L-mallene mine bank! Jeg har knapt nok sett noen gang en grinete ancistrus! Men nå er Bartesnoppen en skikkelig hissigpropp!
Så fikk jeg endelig filmet Hufflepuff mens han spiser reker. Dessverre er dette en av de roligere rekespiseseansene. Normalt er han mer voldelig.
Se forresten på alt gørret som flyr ut gjennom gjellene!
<embed src="http://www.youtube.com/v/ZRu62s31G4A" type="application/x-shockwave-flash" width="425" height="350"></embed>
Hehe, litt av en type, han der
Artig bakgrunnsmusikk på den videoen også!
Nå fikk jeg stygglyst på kulefisk! Bare så synd at jeg ikke skjønner bæret av brakkvann, salinitet og heller ikke har råd og ikke har akvarie til en.. Heldigvis har jeg heller ikke sett noen "nærbutikken" Flott fisk
PS, Elin: Dette er ei ferskvannskule Alle bortsett fra den grønne kulefisken min er ferskvannskuler. Så løp og kjøp ;-D
Ferskvannskule hmmm "å nei der røyk den unnskyldningen!" Da gjenstår bare 3 hindringer hehe. Penger, plass og utvalg.. Men en dag blir det sikkert kule på meg
Hei.
Søt type.
Og artig å se film.
Og en glad sangerinne hører jeg også.

mvh
Åh! Kul filmsnutt! Nå skjønner jeg hvorfor det skrives så mye om at kulefisker er "messy eaters" og at hyppige vannbytter og slamsuging er nødvendig.... for et søl han lagde! Og jeg må si jeg ble imponert. Den kastet ikke bort noe tid på å tygge, nei! Reka var jo borte på null komma niks *jafs jafs*
mona o
Åh! Kul filmsnutt! :-) Nå skjønner jeg hvorfor det skrives så mye om at kulefisker er "messy eaters" og at hyppige vannbytter og slamsuging er nødvendig.... for et søl han lagde! Og jeg må si jeg ble imponert. Den kastet ikke bort noe tid på å tygge, nei! Reka var jo borte på null komma niks:-) *jafs jafs*

Ja, det er et skoleeksempel på "messy eating habits". Det verste er at alle kulene mine er like grisete når de får reke. Det bare vises litt bedre på Hufflepuff, ettersom han er den største (og den voldeligste) Enda har jeg faktisk sett han være villere i sin feeding frenzy. Og jeg skal love deg at jeg er nervøs når jeg stikker hånda nedi for å fiske ut reka. Jeg må ta den fra han så han ikke spiser til han sprekker. Dere skulle ha sett hvor diger han var etter denne foringsseansen! Og Hufflepuff har forsøkt å bite meg gjennom glasset mange ganger. Han er en herlig voldelig fisk! I dag gikk jeg ut og kjøpte en foringspinsett... Det er forresten den samme kula som ved to anledninger har furtet i flere timer når han har fått mat han ikke vil ha!

Jeg har forresten handlet mer i dag. Jeg fikk gavekort på Tropehagen-butikkene i bursdagsgave fra brødrene, svigerinnene og tantebarna mine. Det skulle brukes til en ting jeg ønsket meg: elektronisk PH-måler. Så i kveld skal det måles PH til den store gullmedalje... Jeg fikk forresten byttet de to døde trehjulssyklene, og kom dermed hjem med to nye apistoer - definitivt ikke nijsseni denne gangen... Agazissi har jeg også ønsket meg. Så nå har jeg to jeg håper er et par. Det ble også kjøpt inn nytt hydrometer, det fjerde på et halvt år. De to første ble spist av bikkja (takk og pris for at det har gått bra!), og det siste greide jeg å knuse selv (to dager etter innkjøp - jeg rakk ikke bruke det en gang). Slikt er dessverre noe dyrere i butikk. Ok, ikke bare noe dyrere. Men fordelen denne gangen, er at jeg har noe å oppbevare det i. Kanskje da greier å la være å knuse dette? Jeg fikk også endelig tak i artemiasil, og det passer jo godt i disse coryyngeldager.

Vel tilbake i Askim kjøpte jeg også foringsautomat, med tanke på foring av discusene mine når jeg er på ferie. Jeg gikk først inn på den butikken som jeg tidligere har kalt hatbutikken min. Dessverre kom jeg ut igjen fra butikken skikkelig deprimert, og med butikken på hatlista mi igjen. Melding kommer ganske snart i en annen tråd.

Nå er coryyngelen foret med artemia, så jeg håper de er fornøyde
Jeg må stadig vekk titte litt på småttisene mine. Ikke det at jeg ser så mye til dem. De har nemlig en bitteliten rot å gjemme seg under, og det gjør de når jeg kommer med lommelykta mi. Nå har de fått levende artemia, og jammen tror jeg ikke de var ute på artemiajakt nettopp. De pilte selvsagt under rota da jeg kom, men jeg fikk ihvertfall sett snurten av dem. De jeg så, ser ut til å være i veldig god form, og det gleder selvsagt mor De var ihvertfall livlige og i full fart
Nå har jeg kalibrert og testet PH-måleren. Fy fillern så praktisk! At jeg ikke har funnet på dette før! Noe så vanvittig lettvint! Det anbefales på det sterkeste, for de som har flere akvarier som må testes. Det er faktisk litt for lenge siden jeg testet sist, og jammen fikk jeg noen overraskelser. I et av akvariene hadde PH falt til 6. Det er defintivt i minste laget, selv om det skal være under 7 der. Ikke begriper jeg hva som gjør at PH-en har falt heller. Jeg mistenker at det har å gjøre med at plantene i akvariet stort sett er spist opp av mallene.

Bikkja har allerede vist interesse for esken som måleren skal oppbevares i, så her må det holdes godt unna snutehøyde ihvertfall. Men det var ikke akkurat noen bombe. Jeg hadde uansett ingen planer om å la bikkja få sette snuten borttil.

De c-121 eggene jeg samlet inn, ble dårlige i løpet av det siste døgnet. Denne gangen har jeg ikke hatt orekongler i vannet, ettersom jeg var tom for dem (og prøvde å finne nye i mørket. Det funker dårlig). Det er forresten ikke rart om ting blir dårlig for tiden, heller, ettersom det er så varmt her. Tirsdag skrudde vi heldigvis av oljefyren, så nå er det nesten normal temperatur her Det er forresten like greit at de ble dårlige. Det ville ha passet veldig dårlig med helt nyklekte yngel når jeg reiser på ferie. Nå er jo ikke akkurat sterbaiyngelen så veldig gammel heller. Men de har ihvertfall fått en uke på seg når jeg reiser. Jeg innbiller meg at helt nyklekte yngel er enda mer sårbare enn de som tross alt har fått lov til å vokse en uke. Jeg ser jo at de allerede ser sterkere ut, etter en halv uke ute i den store verden.

Jeg tok forresten en liten titt på småttisene igjen akkurat nå. Da var det en liten en, som var helt oppe ved overflaten, sannsynligvis på artemiajakt. Trøste og bære for en fart han fikk på seg da jeg titta nedi! Ingen tvil om at de er spreke, disse små!
Etter råd fra en på the puffer forum, tok jeg i dag en telefon til Majorstuen Zoo for å høre om de fortsatt hadde suvattien jeg har siklet etter. Jada, den var fortsatt der. Jeg spurte så om det var mulig å holde den av til meg til jeg fikk lønning i begynnelsen av mai. Før det har jeg ganske enkelt ikke råd. NÅ ER DEN MIIIIIN!!! Suvattien blir min! Ah! Snakk om lettelse! Jeg har bare ikke greid å slutte å tenke på den siden jeg så den, og jeg har hatt så fryktelig lyst på den. Takk og pris at jeg tok den telefonen! Til min glede fant jeg ut at prisen var mindre enn de antydet sist jeg var der. Fortsatt ikke billig, men ihvertfall mindre enn jeg hadde trodd Så blir det altså ei kule nr. 9 hos meg! På toppen av det hele, nevnte han at de også har fått inn en ladning med 8-tallskuler, en annen kule jeg har ønsket meg lenge. Disse er heldigvis bare en brøkdel av hva suvattien koster, så det vil jeg ikke ha problemer med. Men, så var det å finne plass, da... For ikke å snakke om at jeg da må ut og kjøpe ei pumpe til. Jeg har faktisk en pumpe til overs som jeg kan bruke til suvattien (og den er heldigvis godt innkjørt også!). Og jeg har faktisk også 2 pumper stående i et av karene. Men i dette karet vil jeg gjerne beholde de to pumpene, ettersom jeg ønsker best mulig filtrering der. Jeg må uansett snart ha avgårde en bestilling på fiskemat, så da kan jeg vel egentlig slenge inn bestilling på ei pumpe til.

Nei, hør på henne, nå da! Det høres ut som om jeg allerede har bestemt meg å kjøpe 8-tallskuler også. Auda, det var ikke helt planen...

Forresten, det kommer også en bitteliten gruppe med coryer hit også over påske. Jeg har bestilt meg c. concolor av en privatperson (bestilte egentlig for lenge siden), og nå er de leveringsklare. Jeg får til og med en sterbai med på kjøpet

Nevnte jeg forresten at suvattien blir min...? ;-D
Tilfeldig bekjentskap
© Per Lindqvist
Reklame for plussmedlemskap