Inger Annes akvarieprosjekt (side 4)

Puh! Man skal være rask for å få berget egg i et akvarium med paletter og kampfisker. Jeg 3 egg forsvant mens jeg skrev det forrige innlegget. Jeg fikk berget 4 egg før det var over, og da måtte jeg regelrett dytte kampfiskene unna mens jeg jobbet. Utrolig nok lot ikke coryene seg forstyrre, selv med to akvaristhender i akvariet. Snakk om å gå fullstendig opp i leken!

Så fikk jeg også sett den berømmelige T-stillingen, og det var riktig så rørende. Jeg tror du har helt rett, Mona, at damene super i seg melken til mannen. Det så faktisk sånn ut. Dessuten kan jeg ikke begripe hvordan eggene ellers skulle kunne bli befruktet. Eggene ble holdt så tett fast mellom finnene at jeg ikke kan skjønne at det kunne slippe inn melke utenfra, men kun fra innsiden. Det var vakkert å se dem ligge der, helt stille, med et blikk som viste at det rett og slett hadde det godt De nøt det!

Ooops! De var visst ikke ferdige likevel. Jeg fikk berget 4 egg til nå Såvidt jeg kan se, er det kun en av damene som holder på, og hun har lagt drøssevis nå! Jeg har berget 8 egg og mistet 3, og kampfiskene mine har spist ihvertfall 3. Det blir minst 14 fra samme dame. Og sist jeg tittet, hadde hun flere på lur i pungen I tillegg kommer jo også de som jeg ikke har funnet. Jeg har kun hentet egg fra glasset, og jeg vet ingenting om hun kan ha lagt dem andre steder (noe som forsåvidt er sannsynlig at hun har gjort).

Jeg skal være flink jente å måle vannverdiene nå, slik at det er registrert for ettertiden. Temperaturen er ihvertfall 26, og jeg har ikke nettopp tatt et vannskifte. Jeg skulle egentlig gjøre det i går, men var rett og slett for trøtt til å orke. Og det er jeg jo glad for nå

Se så flinke fiskene mine er:

Hjelp! Jeg skulle egentlig gjøre en hel masse i dag: trene, svømme, gå tur i skogen. Men nå må jeg altså være eggvakt...
Det var ikke meningen å dobbeltposte her. Jeg fikk feilmelding i første forsøk. Kan en moderator slette det første forsøket?
Må bare kommentere hvor vanskelig det er å være corydame akkurat nå. For nå ble damen, på jakt etter et sted å legge eggene sine, rundjult av palettdamen som passer på barna sine...
Og her er de vitale verdiene:
Temperatur: 26
PH: 6,5
KH: 1
GH: 4
NO2: 0
NO3: 25 mg (noen trenger definitivt et vannskifte, ja! Men, det sier ihvertfall noe om at filtreringen går så det suser)
NH3: 0

Ønskes flere verdier?
Jeg har altså ikke gjort noe som helst for å trigge dem til lek. Jeg har riktignok foret dem opp, med tanke på å sette dem i gang, og gikk tilbake til normal foring for noen dager siden. Det er mulig dette var alt som skulle til Jeg har jo ikke en gang skiftet vann på en liten stund! Jeg er stolt over filteret mitt (Sera utvendig filter, kjøpt brukt), som har taklet masse fisk, med ganske tøff foring, i et ganske ferskt oppsatt akvarium. Jeg er rett og slett imponert. Det er første gang med utvendig filter, og jeg liker det jeg ser Ihvertfall så lenge bikkja ikke tygger på slangene. Så langt har det heldigvis gått bra
Noen etterspurte bilder av kula
Jeg har to her, som egentlig er ganske dårlige. Men det er ikke min skyld at kula nekter å være i ro ett eneste sekund...
Dyrehagen
Det var ikke meningen å dobbeltposte her. Jeg fikk feilmelding i første forsøk. Kan en moderator slette det første forsøket?


Jepp, det kan jeg
Puh! Dette har vært en begivenhetsrik dag! Jeg hadde egentlig store planer for dagen i dag. Jeg hadde massevis som skulle gjøres i løpet av formiddagen. Jeg fikk ikke gjort en eneste ting (av de planlagte, ihvertfall). Når man starter dagen med å oppleve corylek for første gang, må jo alle planer bare gå i vasken.

En titt i bollen med egg, viser at alle 8 har mørknet (det ser ihvertfall slik ut i halvmørket) Ah! Da har jeg 8 befruktede egg! Stor glede!

En annen oppmuntrende ting er at det virker som om filteret er i ferd med å komme i gang i discusakvariet igjen. Takk og pris! Det er langt igjen til det er fullt operativt, men mengden nitritt i vannet ser ut til å være mindre enn tidligere, og det har faktisk også vært en halv dag lengre siden vannskifte enn det har vært tidligere også. Puh! Da er jeg på rett vei. Det merkelige er at, til tross for høyt nitrittnivå til tider (har aldri målt så høyt nitrittnivå, noen sinne i noe akvarium!), så har ikke discusene vist tegn til noen som helst form for problemer underveis. Det har vært en lettelse hver eneste gang jeg har tittet på dem. Da jeg greide å kverke filterbakteriene, så jeg for meg 6 gispende discuser i vannflaten tvert. Men, det har ikke skjedd (ennå, ihvertfall. Bank i bordet). Så da krysser jeg fingrene for at dette kommer til å ende godt.

Ellers kan det nevnes at enhver form for akvarium i huset nå er i drift, pluss en plastbolle til coryeggene. Nå er det livlig her! Så her er litrene i stigende rekkefølge: 12, 20, 30, 30, 63, 112, 120, 130, 180.
20- og 30-litrene skulle egentlig kun brukes til karantenekar, og 2 av dem har fått lov til å brukes til dette. Men den ene 30-literen endte plutselig opp som kar for 2 krabber i går! Jeg vet det er idiotisk å handle såpass impulsivt som jeg gjør, men jeg greide bare ikke å la være. Og dermed ble det enda flere innkjøp som måtte gjøres! Aaargh! Det verste er at jeg ikke kan skylde på noen andre enn meg selv... Jeg skal se om jeg får lurt meg til noen bilder i morgen
Jeg er vel en premieidiot! Idiot, idiot, idiot! *Dunk, dunk, dunk* (dæljer hodet i veggen)

Jeg greide å gjøre det igjen!!!
Ikke før de stakkars få filterbakteriene i live i discuskaret hadde greid å bli litt flere, før jeg greide å glemme pumpa etter vannskifte IGJEN! Hva i alle dager er det med dette akvariet som gjør at det ikke vil ha levende filterbakterier? Det er ingen andre akvarium i dette huset, som har så sterkt behov for god filtrering som dette. Og nå har jeg altså greid det 2 ganger i løpet av 2 uker! Aaaargh! Jeg bruker da ikke å gjøre sånt! Jeg kan ikke huske at dette har skjedd meg noen gang før, i løpet av 13 år! Men, så skaffer jeg meg discus, og da greier jeg å gjøre det 2 ganger!

*Dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk*
Hvor lenge stod det avslått nå?
Jeg mener, det er jo ikke sånn at filterbakteriene legger seg rett ned og dauer med en gang man drar ut kontakten.

Jeg har glemt det samme selv mange ganger, men har aldri opplevd at noe har skjært seg i ettertid likevel. Har kanskje hatt flaks, men det jeg mener er at det ikke er gitt at alt er ødelagt selv om man glemmer det noen timer.
De har nok tatt kvelden, ja. Kontakten må ha vært ute siden i 7-tiden i morges
Har begynt å tenke på å lage meg min egen lille filterpumpe av det jeg har tilgjengelig: en gammel, liten sirkulasjonpumpe med rør ut fra tuppen, 1 brusflaske, filtervatt eller -svamp, nylonstrømpebukse eller netting fra en hov herpet av bikkja. Jeg kunne trenge et ekstra filter i discuskaret (så har jeg 2 jeg kan glemme å sette på igjen...). Det eneste som bekymrer meg, er de skarpe kantene det nødvendigvis må bli på en oppskåret brusflaske. Noen ideer?
Smelte kantene med varmepistol el.lign. ?
Og nå kommer en haug med bilder her. Først litt fra 180-literen:
Bilde 1: Jeg blir så fascinert av magen til denne malla. Dette er den som kanskje er en L-169, men som jeg ikke er sikker på. Kun striper på oppsiden, men se hvordan den ser ut under Nydelige flekker
Bilde 2: En av mine stripete sjokolademaller. En kjekk liten bolle.
Bilde 3: Den samme malla, i en litt mer flatterende vinkel ;-D
PS! Sjokolademalla på bildene over er ikke så tjukk som den ser ut til
Her kommer bilder fra krabbene:
Og til slutt de stolte foreldre.
Bilde 1: Sånn ser vi ut
Bilde 2: Pappa passer på
Bilde 3: Det ekke lett å telle oss, asså!
I dag lot endelig den ene sebraplecoen meg ta bilder. Endelig! Tidlgere har jeg kun fått bilder av halen. Den lå fortsatt innunder en stein, men jeg fikk da tatt noen bilder likevel Så dette er en av skjønnhetene mine. *Mor er så stolt, så*
Til min store glede, ser jeg det berømmelige blåskjæret på halen og ryggfinnen, så da har den det tydeligvis ikke så aller verst
Noen ganger må man bare fortelle om de små ting.
Jeg ga mat til de nattaktive fiskene, nå før jeg skulle legge meg.
Jeg kasta oppi noen få rekepellets til krabbene mine. Ooooh! Det falt i smak, det! Så har jeg nå fått se de vakre krabbene mine spise. Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte dem! Utrolig sjarmerende skapninger. Og det er mer futt i dem enn man skulle tro. Jeg trodde de bare kom til å sitte i ro på en stein hele tiden, jeg, men de labber rundt, titt og ofte. Jeg mistenker dem for egentlig å være ganske foretaksomme. Men, jeg tror de trives Og ihvertfall bedre enn i butikken, hvor de var veldig mange på liten plass.

Forresten: Under over alle under. En av de lokale dyrebutikkene hadde artemiaegg til klekking. Det hadde jeg overhode ikke ventet. Jeg antar at jeg nok betaler mye mer for dem der, enn jeg ville ha gjort i f.eks. en nettbutikk. Men, det hastet litt egentlig. Eller, jeg trodde det hastet litt. I går kveld viste det seg at coryeggene hadde gått i oppløsning - ikke en liten coryyngel ble det på meg denne gangen. Men, vi forsøker igjen. Litt foring i noen dager nå, og et vannskifte i morgen, så skal vi se hva som skjer. Jeg krysser fingrene. Nå vet jeg ihvertfall at de er mulig å få i lek

Men, palettene mine ser så langt ut til å lykkes. Jeg kan ikke se at det har vært noe særlig frafall i flokken, og nå har de vært der siden fredag. Det lover bra for at noen skal greie å vokse opp. Puh! Hvilket av karantenekarene skal de få bo i da, når de blir store nok til å flytte hjemmefra? De er jo i bruk alle sammen. Vel, på den tiden er vel alle tetraene mine overflyttet til sine permanente hjem, så da får de vel komme dit en kort stund. Jeg gleder meg stort over dette kullet! Det ser ut til å gå mye bedre denne gangen, altså, så jeg håper det går bra. I tillegg har de mye mer riktig bunnsubstrat, og ihvertfall litt færre glupske potensielle yngelspisere enn det andre palettparet har vært nødt til å slåss mot. Dessuten har jeg også strukket en nylonstrømpe over inntaket til pumpa denne gangen. Heldigvis holder de seg i helt den andre enden av akvariet, men man vet jo aldri. Jeg gleder meg til å se dem vokse, og de har allerede vokst litt. Det er ikke bare fiskemor som er stolt over barna sine. Matmor er også veldig stolt Eller skal jeg kalle meg matbestemor? Nå er ikke paletter de vanskeligste å få til når det gjelder lek og yngel, men jeg er stolt likevel, jeg. Det er så utrolig givende og fascinerende å følge med på hele prosessen, og å se at nytt liv kommer til. Jeg har alltid latt meg fascinere av dette, selv om det "bare" er en guppy. Barn og formering er spennende! Og i dyreverdenen eksisterer ikke begrepet skam i så måte. Det bare er sånn!

Det er derfor jeg har så spennende seksuelle forhold i dvergpapegøyeburet mitt. Jeg har 3 dvergpapegøyer: En er hetero, en er homo og en er bifil. Slå den! Det er for øvrig mannfolka som bor sammen, mens den stakkars damen må greie seg selv. Kun når hun er eggtung får hun oppmerksomhet fra han som er bifil, og han parrer seg med henne, mens partneren henger i burveggen og er fryktelig sjalu! Det er som å se en meget forenklet versjon av menneskeverdene, bare uten disse sperrene og tabuene vi har lagt på oss selv. De bryr seg vel katten om noen ser på når de holder på. Det er jo bare sånn livet er...

Puh! Langt innlegg igjen. Jeg har en tendens til å bli litt for filosofisk på denne tiden av døgnet. Særlig når jeg har en sovetablett innabords... Da forsvinner noen av sperrene mine...
Posthornsneglene mine er noen morsomme dyr. De gjør ikke det jeg ønsker at de skal gjøre: formere seg. Men de gjør hverdagen spennende likevel. De blir foret med flakfor, og det i seg selv er en spennende affære. Flakfor flyter jo i begynnelsen, og noen snegler vil ikke vente til det begynner å synke. De klatrer opp langs glasset, og på en eller annen måte greier de å gjøre seg selv flytende. Så flyter de bort til foret og gasser seg. Her er en av karene i aksjon.
Utrolig fascinerende greie!
Det er stadig vekk små gleder her i huset. Og da bobler jeg så mye at jeg må få det ut.

1. palettyngelen vokser og trives! De blir større og større for hver eneste dag. Ikke sånn rakettfart i voksinga, men jevnt og trutt større for hver dag som går. Jeg har (som en skikkelig mor skal være) lurt på om de får i seg nok mat. Men, nei, ingen fare. Nå er de så store at jeg tydelig kan se magesekken deres (de er gjennomsiktige ennå ), og jeg har ikke sett en eneste yngel som ikke har hatt en velfylt mage. Det rører et morshjerte. Å få tatt bilde av dem, er verre. Hver gang jeg kommer bort til akvariet med kameraet mitt, flytter foreldrene litt på yngelen, slik at kun en 2-3 er synlige. Det er jo forsåvidt bra, fordi det forteller meg at foreldrene gjør en god jobb, men det er litt irriterende også, at det skal være så vanskelig å få tatt bilde. Men, det er tydelig at det fungerer, fordi de har hatt lite frafall. Noen har sikkert forsvunnet underveis, men ungeflokken er fortsatt stor, så jeg regner med at dette kommer til å gå bra i lengden. Det blir nok mange palettungdom i akvariet etterhvert

2. Så langt har discusene mine rynket på nesa av oksehjerte. De har fått frossent oksehjertefor, kjøpt i dyrebutikk. Jeg har ikke fått laget eget, rett og slett fordi jeg ikke har fått tak i oksehjerte. Men på mandag ankommer et digert lass, så da blir det masse jobb framover. Men, tilbake til discusene. Jeg har forsøkt å gi dem oksehjerte en stund før de får de elskede mygglarvene sine. Og jeg kan ikke akkurat påstå at jubelen har stått i taket. Det er kun de to største pidgeon blood-discusene som såvidt har nappet borti maten. De tar litt når det ikke er annet å få. Nå nettopp ga jeg en bit oksehjerte, før jeg gikk ut med bikkja. Da jeg kom tilbake, så jeg at en av de mindre discusene nappet i biten med oksehjerte som lå igjen i bunnen av akvariet. Og han/hun tok flere munnfuller. Så da er det håp om at de kan vennes til å spise den maten jeg ønsker at de skal spise

3. Jeg blir alltid overlykkelig hver gang jeg ser begge sebraplecoene (ja jeg vet de skal være flere, og det blir de også i løpet av vinteren) mine, samtidig! Jeg har hele tiden på følelsen at det kun er en sebra i karet, for de er veldig sjenerte, og det hører virkelig til sjeldenhetene at jeg får lov til å se dem samtidig. Men nå nettopp var de der begge to Puh! For en lettelse. Og det var også en lettelse å se at den jeg ser sjeldnest også har blåskjær på finnene. Da er de sunne og friske

4. Jeg vet ikke om jeg skal være så overlykkelig over dette, men... Jeg skulle innom dyrebutikken og kun kjøpe noe helt bestemt til bikkja. Det første som ble sagt da jeg kom inn var: "jeg har fått inn noen maller... " Argh! 2 L-147 står nå og koser seg i 130-literen... Men de er veldig pene Hva var vel livet uten maller?
Å dra på storauksjon i Oslo akvarieklubb med mye penger i lommeboka, er ikke noe sjakktrekk. Jeg reiste innover til Oslo med tanken i hodet å kanskje greie å skaffe meg en 300-liter. Jeg tok ut penger med tanke på dette. Noen 300-liter var ikke til salgs, så dermed var pengene fritt vilt for fiskekjøp. Auauau! Som om ikke det allerede er fullt nok her. Fangsten jeg kunne ta i hus, var som den måtte bli.

Det er 3 typer fisk jeg er fryktelig, fryktelig svak for. Min svakhet for maller, er nok godt kjent her nå, og en L-malle fant selvsagt veien hjem til meg. En utrolig vakker L-177. Nyyyydelig fisk! Min er mer orange enn den på bildet (som er nesten gul).
Min neste svakhet er discus. Men, dette kjøpte jeg faktisk ikke. Utrolig, ikke sant?
Min tredje svakhet er killifisk, og her tok jeg skikkelig av. Jeg tok så av, at jeg skjønner at det nok blir en porsareol her i huset etterhvert også...

1. 2*3 Epiplatys dageti monroviae
2. 1*3 Leptolebias minimus
3. 1*3 austrolebias affinis
Dessverre fikk jeg ikke slått kloa i den killien jeg ønsket meg mest. Sukk...

Utrolig nok fant også 2 cichlider veien til meg. Jeg er ikke noe cichlide-menneske, men jeg har vært litt fristet til å anskaffe sneglehuslekere, og det ble det også på meg
Lamprologus ornatipinnis

10 kirsebærreker fant også veien hit.

Det var det jeg kjøpte av levende varer. Men, det ble litt annet også. 2 luftdrevne filtre, 1 plastakvarium (12 liter) og ett 120-liters akvarium (til en veldig billig penge). Det sistnevnte kjøpte jeg fordi jeg fikk det veldig billig. Og dermed har jeg for 3. gang kjøpt et akvarium til kula mi. Kanskje det der håp om at den endelig får flytte inn i et nytt hjem? Jeg må bare skaffe dekkglass først

Men, dette var faktisk ikke alt jeg tok med meg hjem. Med på lasset plusset jeg på ei luftpumpe og flakfor, vunnet på lodd (jeg er en av dem som bruker å vinne når jeg tar lodd). Jeg fikk også med meg en Fluval 2 Pluss fra ei venninne Det flakforet overrasket meg stort i dag. Jeg testet det i sebraplecokaret (det går litt annen fisk der ennå) i dag. Og for første gang så jeg en av sebraene spise! Jeg har aldri sett dem framme for å få seg mat. ALDRI! Ikke en gang når jeg har vært våken om natta. Og nå tok den ene seg fram, midt på lyse dagen, for å få seg en smak. Så det falt visst i smak, ja Hurra for løstpakket flakfor fra Tropefisk!

Med to av killiene jeg kjøpte fulgte det med torv, ettersom dette er torvlekere. Jeg har aldri rørt noe sånt, og det viste seg ganske snart. Jeg satte fiskene i tilvenning, slik jeg bruker å gjøre.
Så fant jeg ut at jeg skulle putte torva i akvarievannet (og tenkte ikke på å slå av pumpa først). Jeg har aldri gjort noe sånt før, så jeg visst ikke hva som ventet meg. Jeg trodde det kom til å være en klump som holdt seg i en bit, jeg. Den gang ei! Vusj! der var plutselig hele akvariet svart. Et halvt minutt senere, hørte jeg at det ikke var noen gjennomstrømning i pumpa. Jeg kjente etter på utsiden, og helt riktig. Den var fullstendig tettet igjen med torvrester. Blæh! Av med pumpa, for å la kaoset roe seg (må huske å sette på pumpa igjen, må huske å sette på pumpa igjen! Ja, jeg husket det heldigvis )

Puh! Så det har vært en helg i akvariets navn (som det bruker å være). Jeg har ennå to fisk som egentlig ikke er plasserte. Jeg var dum nok til å kjøpe to sneglehuslekere, og de skal selvsagt ha fullstendig annerledes vannkvalitet enn resten av fiskene mine. Det betyr at jeg ikke har et eneste kar jeg kan ha dem i. Og når jeg nå i tillegg har greid å fylle opp selv yngelkar og karantenekar, har man et problem. Jeg vet riktignok løsningen, men hva jeg skal ha som mellomløsning i mellomtiden er verre. Stakkarene mine må nok greie seg med ei bøtte med pumpe i, til kuleakvariet er frigjort. Det burde ikke ta så mange dagene, siden det eneste som mangler der er dekkglass, samt en stor ryddeaksjon der akvariet skal settes.
Tilfeldig bekjentskap
© Kristin Torgersen
Reklame for plussmedlemskap