Før jul svømte min SAE fornøyd rundt i karet. Den trivdes godt og hadde blitt ca 8 cm lang. Plutselig en dag var den bare forsvunnet. Jeg lette karet rundt, og fikk til og med letehjelp av en venninne. Men, fisken var sporløst forsvunnet. Ikke et bein igjen.

Så, etter noen uker fikk jeg øye på noe som rørte seg bak bakgrunnen, og det viste seg å være en forkommen Neontetra. Da jeg skulle studere denne nærmere, så jeg en diger skygge lenger ned bak bakgrunnen. Sannelig var det ikke min bortkomne SAE!

Jepp, fisken var funnet, men hvordan skulle jeg få den opp? Det er jo ganske trangt bak bakgrunnen, og kun èn plass jeg fikk hoven nedi.

Jeg tenkte, at her måtte jeg være smartere enn fisken, og "limte" en fòrtablett øverst på glasset bak. Så puttet jeg hoven nedi vannet og ventet tålmodig. Etter ca 10 minutter kom rømlingen, og jeg klarte å fange den.

Slapp han sammen med resten av gjengen, og han så faktisk uforskammet frisk ut til å ha tilbrakt noen uker bak veggen.



Flere som har hatt rømlinger bak bakgrunnen, og hvordan gikk det?

Så bra den dukket opp igjen, for det er en utrolig flott fisk du har der!!

Jeg har også hatt fisk bak bakgrunnen, men det har vært veldig små fisk. Det har vært deres måte å overleve i et hardt miljø i akvariet. På den måten har de berget seg unna å bli spist - ihvertfall så lenge de har vært smarte nok til å ikke komme fram igjen. Det var det som skjedde under det store kardinalgildet: Jeg kjøpte 10 små kardinaltetra, og gikk lykkelig hjem. Med en gang jeg satte posen ned i akvariet, ble det liv i leiren. Mange av fiskene samlet seg rundt posen, og viste stor interesse. Jeg stusset litt over det, fordi jeg ikke hadde sett en sånn reaksjon før. Men, jeg tenkte at de bare var utrolig nysgjerrige, og lot det være. Da jeg slapp de 10 små ut i akvariet, skjønte jeg plutselig hvorfor de hadde vært så interesserte. Det tok ikke mange sekundene før jeg så at en av palettene hadde en halv kardinal i kjeften. Auda, tenkte jeg. Få minutter senere var det tynnet godt ut i rekkene. Jeg fikk fanga inn en av kardinalene og lempet den over i 63-literen min. Der gikk det kampfisk. Jeg kryssert fingrene for at kardinalen var for stor for å bli tatt av kampfiskene. Ærlig talt; så stor fisk kunne de da ikke greie å gape over. Men, jo da, den ene kampfiskdamen trengte ikke lang tid å tenke seg om før hun hadde jafset i seg halvparten av kardinalen.

Morgenen etter var de borte alle sammen. Sukk...
Men etter noen uker, oppdaget jeg plutselig det store underet: en liten kardinal hadde greid å komme seg inn bak bakgrunnen! Jeg lot den være der, fordi jeg visste at den ikke hadde en sjanse hvis den kom fram. Men, så langt tenkte visst ikke den enslige fisken. For en dag var også den stakkars lille kardinalen vekke. Så slik endte den historien. Ingen happy ending i denne historien.

For øyeblikket håper jeg og krysser fingrene for at en eller flere av ancistrusbarna har tatt tilflukt der. Hvis ikke har også de endt i magen på palettene mine (eller noen av de andre). Jeg mistenker også at en den enslige killiyngelen også kan ha overlevd på den måten. For det er et digert under hvis den ikke har gjemt seg der, og likevel overlevd!

Jeg hadde en gang 6 SAE,r som alle hoppet over bakgrunnen. Nå tror jeg det er kun èn igjen bak der. Pluss en Glødebåndstetra...tror jeg. Har ikke sett den på lenge.
Sneglene mine tar seg en tur baki der rett som det er. Tror det er mye gørr baki der som de liker.

Jeg har nå tettet hullene øverst med filtermateriale, så nå håper jeg fiskene holder seg der de skal være.

Dyrehagen: Hoppet de over kanten, eller var det andre smutthull?

Det er jo dårlig sirkulasjon der bak, og mye gørr som jeg aldri får opp. Men, det må man kanskje leve med?