Eggene klekkes hos A. agassizii vanligvis 36 – 60 timer etter egglegging, avhengig av temperaturen (raskest i høy temperatur). Hos de fleste apistogramma-arter tilbringer så de nyklekte 4-5 dager som larver (wigglers), slik at det totalt går litt over ei uke (7-9 dager) fra eggene er lagt, til yngelen er frittsvømmende. Hos A. agassizii kan larve - fasen vare litt lenger; ofte rundt 7 dager. I larvefasen kan hunnen finne på å flytte yngelen rundt ( i munnen) for å villede predatorer i nærheten.
Når yngelen blir frittsvømmende, vil spesielt hunnen passe veldig godt på dem, og lede dem rundt i karet på jakt etter mat som passer for yngelen. Ofte vil hunnen, hvis det er en del slam på bunnen, rote i dette og med finnene få slammet til å virvle opp slik at yngelen kan forsyne seg av mikroorganismer som er i slammet. (Ingen slamsuging anbefales i de neste ukene !) En dott javamose vil også bli godt besøkt på jakt etter mikroorganismer.
A. agassizii er en polygam art ( når store kar og flere hunner gjør dette mulig), men parvis hold går fint. Hos polygame Apistogramma er det vanlig at hannen overlater det meste av det direkte yngelpasset til hunnen, hans oppgave er å gi dem indirekte beskyttelse ved å patruljere revirgrensene og forhindre andre fisk i å komme innenfor reviret (som kan være stort).
Yngelens størrelse avhenger av temperaturen i vannet før de klekkes. Høy temperatur medfører at eggene klekkes raskere, og yngelen er derfor mindre når de klekkes.
Ved høye temperaturer kan yngelen være så små at de ikke klarer å spise nyklekket artemia de første dagene de er frittsvømmende, men under normale forhold vil nyklekket artemia være ideell føde fra første dag de svømmer fritt.
Hos apistogramma-arter bestemmes yngelens kjønn de 600 første timene av deres liv, dvs de første 25 dagene etter at eggene er lagt. Kjønnet bestemmes av temperaturen, hos noen arter spiller pH også en mer eller mindre stor rolle i kjønnsutviklingen. Hos A. agassizii kan du først og fremst ta hensyn til temperaturen: 26 grader gir i utgangspunktet tilnærmet lik kjønnsfordeling, mens lavere temperatur gir overskudd av hunner og høyere temperatur gir overskudd av hanner (ved ca 29-30 grader kan du få 100% hanner).
Apistoer har ofte et meget sterkt beskyttelsesinstinkt, og kan i yngeltiden finne på å jage fisk så store som diskus "pokker i vold". Men selv om foreldrene passer godt på yngelen, klarer de ikke å beskytte dem mot sultne tetra-arter som for eksempel neon- eller kardinaltetra, og vanlig guppy i flokk har vist seg som en meget dyktig yngelrøver. Slike fisker bør fjernes hvis du ønsker et stort antall yngel til å vokse opp.
Mange faktorer kan stresse foreldrene til å gi opp å få opp yngelen, som for eksempel større / mange fisker i karet, og i slike tilfeller velger de ofte å spise disse verdifulle proteinene som yngelen representerer selv, i stedet for at andre fisker skal få dem.
I tillegg trenger mange nyetablerte par eller harem noen treningsomganger med yngel før de mestrer alt som skal til, så ikke bli overrasket om det første kullet forsvinner. De legger da ofte nye egg etter en uke eller 2.
Har du annen yngelspisende fisk i karet, kan det hjelpe noe med bittelittegrann lys på om natten for at hunnen skal ha oversikt over yngelen. Hun tar gjerne yngel som svømmer for langt vekk i munnen, og spytter dem tilbake til flokken.
Nå vet jeg jo ikke hva slags annen fisk du har i karet. For å stimulere beskyttelsesinstinktet bruker jeg selv gjerne noen pennefisk/smykketetra i karet ( de tar ingen/lite yngel), og er de leie til å spise opp egne egg og gjør det flere ganger, setter jeg inn en "offerfisk", f.eks. en litt mindre cichlide/apisto som de kan jage skikkelig.
Apistogrammaer holder seg mest på bunnen, og hviler på bunnen om natta, også når de har yngel. En aktiv, næringssøkende gjeng av corydoras kan forstyrre dem litt vel mye, og kommer de tilfeldigvis over en haug med yngel i sanden, ligger de nyklekte litt dårlig an. Samme gjelder for store maller og fisk som for eksempel praktbotia.
LYKKE TIL !
