Kjøpte meg fem stk store amanoreker sist uke, putta dem oppi minstekaret og der så de ut til å kose seg stort.
Neste morgen fant jeg bare 3. Leta og leta men fant fortsatt bare 3.
Stakk innom der jeg hadde kjøpt dem for å spørre om de hadde for vane å grave seg ned (har ikke hatt disse rekene før) men nei.... "har du heldekkende topp?" Ja jeg har jo det da.... *tenke tenke*
Fant den ene rimelig tørr rett nedenfor baksiden av reolen karet står på.... De hadde klart å skvise seg ut der det er gjort plass til ledningene.....
Den jeg ikke fant tenker jeg sikkert har blitt god snacks til vovven min, som spiser stort sett alt han kommer over.
De tre gjenlevende må tydeligvis være de smarteste, så der slår vel teorien om "survival of the fittest" til igjen
Dumme dumme rekene......

Huff, ja, reker kan være innmarie på den måten. Jeg skulle hjelpe ei venninne med å flytte, og innfanging av fisk og reker fra akvariet ble min jobb. Jeg fanga inn den første amanoreka (noe som er en £@4"#¤ jobb), la hånden min forsiktig rundt reka på utsiden av hoven, og skulle slippe den ut i posen. Og da var reka borte! Jeg lette absolutt over alt, men greide aldri å finne igjen den reka (jeg er sikker på at jeg brukte en halvtime til å gjennomsøke gulv, hov, pose, klær, til og med ei skuffe i kommoden akvariet stod på!). Så skulle jeg fange inn nestemann. Jeg fikk den i hoven, og skulle til å slippe også denne ut i posen. Da så jeg reka kom marsjerende oppover i hoven, full fart på vei mot "friheten". De er kjappe, de er spreke, de er spenstige og tydeligvis ikke altfor smarte... (vel, det har vel ikke så mye med smarthet å gjøre, men mer med hvordan slike dyr faktisk lever) Jeg er stygt redd det er noe vi må leve med når det gjelder reker, eplesnegler, åler, krabber osv. Utrolig irriterende (argh!), men sånn er dessverre livet.