Man lærer så lenge man lever...

For et par uker siden så flyttet det et nydelig palettpar inn i karet mitt, og de fikk seg en liten hule i innflyttingsgave, med tanke på at de to kanskje skulle finne kjærligheten, og få noen søte små avkom.

Hulen ble godt plassert ned i bunn, og matmor sørget for at det ikke var andre åpninger rundt, enn selve huleinngangen.

For to dager siden, da jeg skulle skifte vann i karet, så oppdaget jeg at huleinngangen var delvis dekket av en liten haug med stein. Merkelig tenkte jeg, men konkluderte med at jeg nok hadde oversett dette da jeg satte ned hula. Så jeg jevnet haugen med jorda, og tenkte at nå blir palettene sikkert kjempefonøyde. Stakkars små, liksom; her er de i lek, og så har matmor dekket til den lekre hula.

Vel, samme matmor gjorde store øyne i dag morres, da hun oppdaget at huleinngangen atter en gang er delvis dekket av en haug med stein...

Det gikk da opp et lite lys for meg, eller...det var vel mer som en 500 watts pære som ble slått på...

Det er jo palettene som bygger denne haugen. Inngangen er for stor for dem...

Jeg har gått med en følelse av at de to kikker stygt på meg hver gang jeg har nærmet meg karet i dag.
Hehe... ja, stakkarne ordner det slik de vil ha det ;D

Det forrige palettparet jeg hadde lagde en så smal huleinngang at de selv måtte vrikke seg inn sidelengs.

Paret jeg har nå er ikke like ekstreme, men de rydder jo og styrer litt.
("Herregud, kjære. Vi kan jo ikke ha den der lille fæle steinen sååå nært huset!!"
Jeg har aldri opplevd at en eneste palett har ryddet så mye som en stein eller et sandkorn. Så det er definitivt forskjeller!

Jeg har forresten til min glede sett at de eldste palettdamen min endelig ser ut til å komme til fornuft. Hun har overlevd flere palettmenn, og er blitt ganske stor etterhvert. Så utgangspunktet kunne knapt vært dårligere for at hun skal akseptere en ny mann (vanskelig å finne en mann som er større enn henne). Den nye herremannen jeg ga til henne har ikke vært særlig populær, nei. Hun har kjeppjaget han fra første stund. De har nå vært i samme kar i noen måneder, og nå ser det plutselig ut til at hun er villig til å ta han inn i varmen. For nå er hun plutselig blitt knallrød på buken (hun har alltid vært veldig rød, men nå har det blitt enda mer), og hun godtar at han får komme bort til henne. Hun har også antydning til å gjøre seg lekker for han. Det er nesten usynlige tendenser riktignok, men det ser ut til å være i ferd med å utvikle seg noe likevel
I dag har hannen holdt på å frakte stein vekk fra inngangen igjen, så de blir tydeligvis ikke enige om hvordan de vil ha det...
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen
Reklame for plussmedlemskap