Jeg har skrevet en stil som jeg har levert inn nå i dag.. Hadde vært gøy å høre hva dere syns om den. Den er litt sånn barnslig, men det er sånne stiler jeg liker å skrive Her er den:
Jeg er Ringo!
Hei! Jeg heter Ringo og er et halvt år. Jeg er en ringhalelemur, det kalles jeg fordi jeg har ringer rundt halen min. Jeg bor midt i en jungel oppe i et høyt tre, der bor jeg sammen med mamma, pappa og de 5 søsknene mine. Jeg og søsknene mine ble født i et tre på sørsiden av jungelen, men vi kunne ikke bo der lenger fordi det var så masse store skumle dyr der, så vi flyttet. Jeg har aldri sett et sånt rovdyr som mamma kaller det, men de høres veldig farlige ut.
Det bor noen andre ringhalelemurer i det store treet rett ved siden av våres. Jeg er venn med de andre barna som bor der, vi bruker å leke sisten sammen. Vi leker nesten hver eneste dag, og vi har det veldig gøy!
For noen dager siden hørte jeg en rar lyd nede på bakken, jeg gikk for å se hva det var. Da jeg var kommet meg ned på bakke, så jeg et rart vesen. Jeg hoppet bort til det og spurte hva han var, han sa at han het Pirre og at var et piggsvin. Jeg hadde aldri hørt om et sånn dyr. Han så ganske merkelig ut, for han var liten og rund, hadde store øyne og masse små pigger på ryggen.
Etter hvert ble jeg og Pirre gode venner. Han viste meg alle søsknene sine, de var bare 3 stykker til sammen. Jeg likte å være sammen med Pirre, men da jeg sa til mamma hvem jeg hadde blitt kjent med sa hun at jeg måtte holde meg unna Pirre. Hun sa også at jeg kunne skade meg på han hvis vi lekte. Da jeg sa dette til Pirre ble han veldig lei seg og gikk hjem. Senere på dagen ble jeg også lei meg for det jeg hadde sagt til Pirre, så jeg hoppet bortover til han. Da jeg spurte moren hans om Pirre var der sa hun nei, og at han var dratt ned til elva for å leke med de andre piggsvinene.
Jeg bestemte meg for å dra ned til elva og si unnskyld til han. Da jeg kom til elva satt han og gråt oppå en stein. Jeg hoppet bort til han å spurte hva det var, da sa han at han ble så lei seg etter det jeg sa at han måtte gråte litt for seg selv. Da følte jeg meg litt slem, så jeg sa til han at jeg ikke brydde meg om hva mamma sa, for vi kunne jo være forsiktige. Da ble vi venner igjen.
Jeg og Pirre bestemte oss for å spise litt, så jeg hoppet opp i et tre og begynte og klatre til topps for å hente litt frukt. Jeg tok litt bananer, så hoppet jeg ned igjen. Da jeg var nesten helt nede så jeg at Pirre hadde krøllet seg sammen som en ball. Jeg så litt omkring for å sjekke at alt var ok, men da så jeg den. Den var stor, rund, grå, hvit og hadde en lang nese. Jeg ble redd. Men plutselig kom det en helt maken, bare at den var mye mindre. Da hoppet jeg helt ned.
Jeg var ikke så redd lengre. Jeg hoppet bort til de og sa hei. Den store sa hei tilbake, men den lille stilte seg bak den store. Jeg spurte hva de var og hva de het, da sa den store at den var en tapir og at den het Tara. Jeg ble stående å se på den. Så sa Tara at hun som stod bak henne var datteren hennes og at hun het Tasha.
Jeg ble nysgjerrig og gikk sakte bak Tara. Der så jeg det lille søte fjeset henne. Hun var veldig nusselig, syns jeg da. Jeg sa hei men da snudde hun seg andre veien. Da sa Tara at hun var veldig sjenert. Jeg sa til Tara at jeg var snart tilbake. Så hoppet jeg bort til Pirre som lå krøllet sammen som en ball, jeg sa til han at det ikke var noen fare og at de var snille. Da ble han med bort. Da vi var borte med Tara og Tasha, gikk jeg til Tasha igjen så sa hei, da svarte hun også hei, med den lyseste stemmen jeg noen gang har hørt. Jeg og Pirre ble gode venner med Tasha. Så sa Tara at hun måtte finne litt mat, også lurte hun på om Tasha kunne leke litt med oss til hun kom tilbake. Da sa jeg og Pirre ja i kor!
Vi lekte gjemsel. Tasha skulle finne oss. Jeg gjemte meg bak en buske og Pirre gjemte seg ved siden av et tre. Plutselig hørte jeg et brøl! Jeg visste ikke hva det var, men så tenkte jeg på Tasha. Jeg sprang bort til der Tasha var, så hørte jeg det igjen. Jeg gjemte meg i en buske. Også så jeg den, den var stor og svart, den hadde gule øyne og store tenner! Den sto rett ved siden av Tasha. Jeg ble kjempe redd! Hva skulle jeg gjøre? Jeg måtte være stille! Kanskje jeg skulle gå til mamma og fortelle det? Eller skulle jeg finne moren hennes? Nei, jeg kunne ikke forlate Tasha! Jeg måtte finne på noe, men hva?
Så kom jeg på noe! Jeg spratt fram og begynte å erte det store svarte dyret, så kom han etter meg. Jeg hoppet først opp i et tre, men da merket jeg at han også kunne klatre i trær. Nå trodde jeg at jeg kom til å dø, men så kom jeg på noen mamma hadde sagt: ”Rovdyr kan klatre i trær, men ikke i kaktuser. Det kan vi ringhalelemurer!”. Da hoppet jeg rett over i en kaktus, det store svarte dyret prøvde å klatre, men han fikk vondt i fotene. Da gikk han sin vei.
Da hoppet jeg ned og gikk til Tasha. Men jeg klarte ikke å se henne, hun var borte! Hva skulle jeg gjøre? Hva kom Tara til og si? Men så kom Pirre fram fra en buske, han hadde Tasha etter seg. Han hadde vært så lur og gjemt Tasha i busken, så ikke det store svarte dyret skulle finne henne! Vi fant ut at vi skulle dra bort til mamma å spørre hva det der svarte dyret var.
Da vi kom bort til treet vårt, klatret jeg opp til toppen der vi bodde. Jeg spurte mamma hva det svarte dyret med gule øyne og store tenner var, hun sa at de het pantere, og at de var veldig farlig. Hun sa også at jeg var veldig modig som hadde hjulpet Tasha. Så klatret jeg ned igjen.
Jeg, Pirre og Tasha begynte å leke igjen. Vi lekte i mange timer. Det var blitt mørkt ute. Etter en stund kom Tara tilbake. Også gikk Tasha og Tara hjem. Pirre sa at han også måtte gå hjem, fordi det var så sent. Jeg hoppet hjem jeg også.
Da jeg var kommet hjem, hadde mamma laget mat. Hun hadde funnet bananer og bambusblader, det så veldig godt ut! Vi spiste og koste oss. Også gikk vi å la oss.
Jeg ble liggende og tenkte en stund, jeg tenkte at dette var den mest spennende, morsomste og beste dagen i mitt liv! Jeg har nå fått to nye venner og jeg har møtt en ordentlig panter. Men nå skal jeg sove, så god natt og drøm søtt!
Hilsen Ringo!
Det var da stilen min.. Ble litt langt :P
Hva syns dere? :P
