Som noen av dere kanskje har fått med dere, har den siste uka mi vært mildt sagt ille (trøbbel med nabo). Det har ført til at undertegnede i går var utslitt og veldig bortreist. Så bortreist, faktisk, at jeg greide å gi noen en skikkelig god latter.
Utpå dagen hadde jeg en avtale med en i menigheten her. Midt under en alvorlig og tårevåt samtale, kom jeg plutselig på noe. Jeg kikka under genseren, og brast i latter. Jeg hadde fortsatt på meg nattkjolen! Jeg trodde det var sånt som bare hendte i tegneserier, jeg.
Saken er den at jeg, om morgenen, kun kaster på meg en joggebukse og en genser for så å ta bikkja ut i hagen, dersom det haster for henne. Og i går var jeg så bortreist at jeg glemte å skifte til skikkelige klær etterpå. Kanskje ikke helt til stede, nei...