Noen som kan hjelpe meg med et bur?

Så skjedde det som måtte skje, husmåkene som holder til på taket av jobben min var maksimalt uheldige med familieforøkelsen...

Ungene hoppet ned fra taket noen dager etter de var klekket, den ene brakk foten, og vi hadde valget mellom å se de bli hakket i hjel av frekke skjærer eller å fjerne de fra stedet.

...Så da ble jeg måkemor jeg, da...

Den med brukket fot leverte jeg til avliving, mens den andre tassen ble med hjem.

Siden jeg bor på gård med masse plass og vann i nærheten regner jeg med at jeg skal klare å oppdra ham. Særlig siden jeg har gjort dette før da jeg var liten, med en måke som vokste opp og klarte å integrere seg i måkeverden igjen.

Nå bor tassen i dusjkabinettet, og bruker vannskålen til hunden min som badekar, - men det kan jo ikke fortsette sånn...

Så er det noen i Bergensområdet som har et bur stående som ikke brukes? Som kan doneres eller lånes bort som måkehjem?

Det jeg trenger er i første omgang et bur jeg kan ha inne, siden han er så liten enda. Om ikke lenge kan jeg også trenge et utekaninbur/luftegård el. som han kan være i ute og ha plass til å vifte med vingene i. Flyvetreningen tar vi på jordet nedenfor huset, men jeg må vite han er trygt forvart når jeg ikke er hjemme. Er åpen for kreative løsninger.

Så er det noen snille sjeler der ute?


Hilsen Maren og Pip

(-Kan gjerne bytte i fisk/akvarieutstyr, har mye forskjellig.)
Jeg har desverre ikke noe bur, men Jeg kan legge inn en notis i borettslaget sitt forum... Det er sikkert noen som har et stort bur stående tomt....
Har du forresten snakket med veterinær? Kanskje de har noen tips til deg
Så utrolig søt den var

Håper du finner bur til den
Kjempesnilt av deg om du gjør det, Aggi

Ja, ringte mattilsynet og snakket med veterinæren der som ga meg det kjempegode rådet å gi måkeungen et hardt kakk i bakhodet med en kjepp, for så å knuse hodet under foten for å være sikker på at den var død... Følte ikke for å følge det rådet for å si det sånn...

(Dyreklinikken vest var for øvrig hjelpsomme og tok inn den skadde måkeungen til avliving).
Jeg kan ikke si jeg liker måkene som flyr rundt ørene mine her, men en fugleunge er en fugleunge, og de klarer seg ikke alene hvis de først ramler ut av reiret.
Jeg husker de små spurveungene jeg forsøkte å redde da jeg var barn...
Noen som kan hjelpe meg med et bur?
Jeg vet. Men måkeunger forlater reiret nesten med en gang de er klekket. Dette er jo vanligvis ikke noe problem, - hvis de bor det måker skal bo. Ikke som disse som falt ned fra hustaket og landet på hjørnet til røykerne på jobb, midt mellom campingstoler og sigarettsneiper, -og folk.

Vi lot de være så lenge vi kunne i håp om at foreldrene ville dukke opp til slutt. De har fostret opp unger der hvert år, så vi er vant med å observere de, og skjønte til slutt at de ikke ville dukke opp. Da skjærene kom og nesten hakket hodet av den ene tenkte vi vi måtte ta affære...

Er ikke fan av å ta med fugleunger, det er ofte vanskelig å forstre de opp, og som regel er jo egentlig foreldrene i nærheten selv om det ikke ser sånn ut, men denne gangen syntes jeg ikke alternativene skjæremat eller kjeppen til mattilsynet var aktuelle.

Ungen var slapp da jeg tok den med hjem, men utover kvelden etter gode og hyppige måltider med fisk og kattemat kviknet den til og nå oppfører den seg som unger flest: spiser, driter og sover i raskt temo, bare avbrutt av et og annet bad

Hadde forresten vært flott om det gikk an å endre skrivefeilen i tittelen på tråden

-Er vel på tide å få seg litt søvn... hardt arbeid å være måkemor...
Ønsker deg lykke til!
Jeg har lagt ut en annonse, så får vi håpe noen svarer...
Skikkelig søt måseunge... Hvorfor kunne de ikke sett slik ut alltid? ;D
Hvordan går det med den lille tassen ?
Har du fått tak i et bur ?
Lykke til vidre : )

Mvh Cassandra
Jeg hører til blant dem som elsker måker. Og måkeunger er bare vanvittig søte. Synd at du bor i Bergen, for jeg har bur som kan lånes bort. Ett av dem vil jeg også selge, etterhvert. Det er et papegøyebur. Det er litt vanskelig å bruke når fugleungen er som minst, ettersom det er ganske stor avstand mellom sprinklene. Men når den blir større, vil jeg tro at dette vil være greit å bruke. Du kjenner ikke noen som skal fra Oslo-området til Bergen, og som kan ta det med seg? For jeg kan sikkert hente det i Bergen etterhvert. Jeg har en bror som bor i Bergen Jeg krysser fingrene for den lille tassen, og håper det går bra med den. Ellers har jeg selv en gang brukt skittentøyskurv i et nødsfall. Og faktisk også dusjkabinettet, da jeg forsøkte å berge livet på en skadd ringdue.
Fint at du forsøker å holde liv i stakkaren, men vi må nok innse at det er store sjanser for at du vil finne den død en dag. Det er svært vanskelig å få slike små til å vokse opp. Noen mener ungene får i seg et stoff fra morens krås under mating, som de er helt avhengige av for å få fordøyd maten skikkelig og når de ikke får dette stoffet vil maten vi gir dem tilslutt være det som tar livet av dem. Ønsker deg lykke til, og krysser fingrene for at ungen er så stor at den kan klare seg på foret du gir den.
Dette ble en veldig sen oppdatering, men av en eller annen grunn har jeg plutselig sluttet å få beskjed på mail når dere har lagt inn innlegg, så jeg så ikke de siste før i dag...

Måkeungen har det fint! Den bodde hos oss i litt over en uke, og på den tiden ble den dobbelt så stor som da jeg fant ham. Han endte opp med å flytte inn i dusjkabinettet, greit å gjøre rent, særlig etter at han fikk sansen for bading!

Siden jeg har foret opp måkeunger før var jeg ikke så nervøs for at den biten ikke skulle gå bra, men det er særlig det å gjøre de selvstendige så de kan klare seg selv som kan være vrient. Så jeg tok kontakt med en dame her i Bergen som allerede hadde 7 måkeunger å ta vare på. Jeg regnet med at sjansene for at vår ville klare seg ville øke om den fikk vokse opp med andre måker.

Det så ut til å stemme. For en stund siden fikk jeg beskjed om at de var ringmerket og sluppet ved et vann her i Bergen. Her står det litt mer:


Stor takk til dere som tilbød dere å hjelpe med bur!
Tilfeldig bekjentskap
© Johnny Jensen
Reklame for plussmedlemskap