Jeg har skaffet kokkosnøtt til apistoparet mitt, og dette er enkelt og greit en halv kokosnøtt uten noe hull..
apistodama har visst vært litt i ivrigste laget, for hun gravde seg helt inne i denne nøtta... Fatter ikke at hun lever, jeg... Det blir jo tett inni der... Er det normalt at de forsøker å grave åpningen helt igjen? Har de i så tilfelle kontroll, slik at de kan grave seg ut igjen ved behov?

Kjenner igjen den følelsen der Gikk rundt med urolig mage de første gangene hun gravde seg inn og forsvant på den måten enda jeg faktisk hadde lest at det var normalt. Så bare slapp av, hun graver seg ut igjen etterhvert, forhåpentligvis med yngel på slep. Glemte å sjekke hvilken type apisto du har, men de har vel ganske lik oppførsel? Min er en agazissi og jeg la aldri vannforholdene til rette for at det skulle bli noen yngel, men de la egg jevnlig.

Jeg sjekket, det var ingen egg der, og hun var helt bleik da jeg slapp henne ut.... Hun skimret som perlemor... Men hun levde iallefall... og, ja... hun er en Agazissii...

Nå ble jeg helt skjelven her! Godt du ikke hørte på meg, men sjekket etter! Bra hun overlevde i alle fall. Kanskje det hadde vært en ide å bore noen mindre hull rundt kokosnøttskallet for å gi litt sirkulasjon inni der? Tror det var i boka. "Akvarier fra A til Ø" at jeg leste om akkurat denne atferden. Så vidt jeg husker så er grunnen til at de bare lar det være igjen en liten åpning at hannen ikke skal slippe inn. Spermen skal flyte inn til eggene gjennom vannet. Det kan jo bli vanskelig hvis det ikke er noen strøm der. Lykke til videre i alle fall

Jeg skulle egentlig borre noen hull, men nøtta var så hard at jeg fikk det ikke til... :S Kanskje det blir bedre når nøtta har lagt litt?

Har ikke prøvd akkurat det selv så jeg vet ikke. Selv brukte jeg en passende stor terracottapotte som fjernet en del av toppen på. Jeg gravde en liten grop i sanden og la krukka opp ned over denne og litt skråstilt. Hullet i bunnen av krukka kom da like over sanden og ble damas inngang. Var så trangt når hun var full av egg at hun strevde for å komme inn der og likevel flytten hun stadig mer sand foran der. Ikke skjønner jeg hvordan hun fikk nok oksygen heller, men hun la egg regelmessig.
Har senere lest et sted at teracotta ikke anbefales i surt og bløtt vann, men sto ingen forklaring på hvorfor. Fjernet derfor denne igjen og da gikk hun over til å legge eggene på trerøttene i karet og der brydde hun seg ikke om at hannen kom inn til henne.
Hvis du ikke får boret noen hull så kanskje du kan få lagt den litt skrått ned i sanden, eventuelt ved å støtte den mot en rotbit eller en mindre stein?

Tante Astrid

Hvis du ikke får boret noen hull så kanskje du kan få lagt den litt skrått ned i sanden, eventuelt ved å støtte den mot en rotbit eller en mindre stein?

Ja, det var det jeg gjorde, men det var visst ikke skrått nok ;P
Det ble iallefall gravd igjen... Forsøker å sette den opp litt trygger...
Takk for tipsene

Det er helt normal Apistogramma-adferd at hunnene nesten helt tetter igjen åpningen til hulen sin. De gjør det for å gjøre inngangen mindre, og stenge potensielle fiender ute. Vanligvis lar de bare en liten sprekk være igjen, bare akkurat nok til at de sidelengs kan gli inn i hulen selv. Åpningen er med hensikt liten for å også stenge ute den noen ganger overivrige hannen, som oftest er jo hannen mye større enn hunnen. Det gir nok også hunnen bedre kontroll inne i hulen at yngelen ikke kan yre avgårde mot en "låvedørs-åpning" uten at hun ser det og kan hysje dem tilbake. De får bare komme ut når hun har bestemt at de skal det

Har du grus eller sand i karet, Aggi? Hvis det er sand, så skulle hun jo være fullt ut istand til å komme seg ut igjen også.

REDIGERT:
Jeg ser nå at du skriver at du ikke hadde noen hull i det hele tatt i nøtta? Oj.... ja, da forstår jeg bedre hvorfor hun ble innestengt.
Det beste er en halvmåneformet åpning på randen av kokosnøtta, på størrelse med en halv femmer. Da ligger åpningen litt nedi sanden når nøtta settes på plass, og hunnen kan jobbe med sandlemping til hun finner det passe
Ikke bor en masse hull rundt på nøtta. Da kan du risikere at hun ikke vil bruke den. Mine Apistoer forkaster slike huler iallefall De vil ha dem tette i taket, slik at ikke lys kommer inn, og ingen yngel kan smette ut.

Ja, det er sand... Så du mener at hun selv vil ha vett til å grave seg ut i tide? Når hun trenger oksygen? Det er vel kanskje ikke så lurt å borre hull likevel? Hvis yngelen kan stikke av til alle kanter? Var visst ikke barnemat dette her

Edit:
Ok, nå leste jeg det redigerte innlegget.... Nei, det ble ikke laget hull siden jeg ikke fikk det til ...

Aggi

Ja, det er sand... Så du mener at hun selv vil ha vett til å [I]grave seg ut i tide[/I]?

Ikke i dette tilfellet kanskje.

Nøtta har helt sikkert falt ned over henne, som en felle, dersom hun utenfra gravde seg en åpning selv under nøtta og inn i den. Eller sanden kan ha rast ned og stengt for, slik at hun ikke så hvor hun hadde gravd seg inn lenger. Når hun så ble innstengt i totalt mørke, ble hun vel forvirret og ikke kunne orientere seg og visste ikke hvor hun skulle grave. Hun kunne nok hverken se eller lukte hvilken vei hun da skulle grave.

Det tryggeste er som nevnt ovenfor; lag et halvmåneformet hull på kanten av den halve nøtta, slik at åpningen blir bueformet når du setter den på plass i sanden.

Ok, Takk Mona... Jeg får prøve meg på nøtta en gang til...

Sånn! Nå er det smidd en liten åpning som er ca 1 cm høy og 3-4 cm bred.
Siden kokosnøtta ble forlatt da dama slapp ut, aner det meg at den ikke blir oppsøkt igjen hvis den blir satt ned på samme stedet... Har derfor satt den på motsatt side av karet, og håper det løser problemet.