Det første du skal si når du kommer inn, er: "Ikke ta frem sprøyten enda, ikke vis meg den". Så setter du deg ned, bretter opp ermet og ser i veggen eller motsatt vei av der hun skal stikke. Ikke fall for fristelsen til å snu deg! Se aldri på nåla, og fokuser 100% på noe annet. Bestem på forhånd hva du skal tvinge deg til å tenke på. En sommerferie der du hadde det skikkelig gøy kanskje? Tenk igjennom ferien, hvor fint vær det var, hva du gjorde, hva likte du best osv. Se på detaljer i tankene fra stedet du var, studer det indre bildet du ser for deg.
Helsesøster sier i fra at "nå kommer det et lite stikk", og da fokuserer du mer enn noengang på et annet bilde i hodet, det hyggelige du hadde bestemt deg for å tenke på.
Før du vet ordet av det er det over, og hun sier; "Nå kan du brette ned genserarmen igjen"
Jeg synes sprøyter er ufyselige å se på, men jeg blir aldri direkte uvel. Jeg kan bare ikke fordra synet av dem. Så jeg praktiserer alltid denne metoden. De kjenner meg godt på legekontoret her nå, ettersom jeg har fått utallige sprøyter mot kroniske betennelser og har tatt hundrevis av blodprøver med nål pga jeg har infeksjoner i ett kjør. Så jeg marsjerer inn, bretter opp ermet og gjør armen klar og vrenger hodet motsatt vei så jeg ser i veggen eller noe annet. Funker helt fint for meg, og legen eller sykesøster står aldri å vifter med sprøytene foran nesa mi. De vet hvordan jeg vil ha det, de venter til jeg har satt meg og snudd hodet *hehe*
