Lillian`s Akvarie Blog (side 10)

Lillian Ulriksen
Da jeg startet opp som akvarist for snart fire år siden, satt jeg meg ned og leste alt jeg kom over av litteratur om akvariehold. (etter innkjøp og oppstart selvfølgelig.....) Og et tema var jo da mulige sykdommer. Hele det første året så jeg stadige tegn på syke fisk i mine kar - trodde jeg. Jeg har vel ikke tall på alle mulige diagnoser jeg har stilt på vegne av mine fisker. :-) Heldigvis er jeg ikke av dem som hiver meg i medisinskapet ved første mistanke. Bra er det, for alt har bare vært begrunnet i bekymring og hypokondertendenser. Jeg har vært heldig og har ennå ikke hatt bruk for medisineringer. (bank i bordet) I går fikk jeg denne ekle følelsen igjen. To sverddragere med hvitt på munnen. Munnsopp, jo jeg var ganske sikker her.Og ble det ikke mer og mer hvitt utpå dagen? Jo........ Medisinskapet ble kontrollert. Men først ville jeg ta et kraftig vannbytte. Begynte med å plukke ut alle godbitene som agurk, squasj og banan. (driver å tester ut hva mine nyanskaffede snegler foretrekker) Kastet et siste blikk på de omtalte fiskene med hvitt på munnen før jeg skulle starte tømme ut vann. Men. *gni seg i øynene* Hvor er det hvite? Borte!? Jo borte var det. Hm. Jeg foretok likevel delevannsbytte. Og jeg så ikke flere hvite munner. Ikke i går og ikke nå i morges. Kan det værer bananen de har vært og gomlet på tro? Den blir jo ganske så klebrig etter kort tid i vannet. :-) Tror nesten det. Men. Jeg skal altså følge litt ekstra med idag. Ingen banan i karet nå. Men skal putte nedi en bit igjen og se. :-) :-)

Det er helt sikkert bananen. Jeg opplever rett som det er det samme. Da har jeg som regel banan i karet. Alle elsker banan. Spesielt coryene mine elsker det. Etter at bananen har ligget et døgn i karet og det er på tide å ta ut det som er igjen så opplever jeg at da kommer coryene og bare slurper den i seg. Så det er nok rester av banan du har sett.....får håpe det ...
Heidi.
Beroligende å høre Heidi at andre har opplevd det jeg tror har skjedd hos meg - og at det mest sannsynelig er "bananlepper" jeg registrerte.
Jeg føler meg ganske sikker nå, på at det ikke var munnsopp.

Eplesneglene ser ut til alle å ha det bra Heidi.

mvh
Eplesnegler med agurk og squasj på menyen.

[External Image]
ÅÅÅ jeg blir så rørt og rar inni meg når jeg ser bilder av sneglene "mine" . ...)
Føler på meg det må mer snegler i hus igjen snart ja

Regnbueciklidenes egg klekkes. :-)
To dager etter at eggene til regnbueciklidene var lagt på akvariets bakvegg flyttet foreldrene disse. De la dem nede i sanda bak en plante.
Nesten umulig for meg å se.
I kveld fant jeg frem et forstørrelsesglass og satte meg ned på gulvet foran akvariet. Og med tolmodighet og anstrengelser klarte jeg få en liten titt på på hva som foregår bak denne planta. Der yrer det av liv! Jeg ser kun noen "brune prikker" som beveger seg. Men det er ingen tvil, det er eggene som klekkes.
Foreldrene vokter intens, mest ivrig er han far.
Men de må da ha en umulig oppgave forann seg .... når yngelen begynner svømme rundt. Vel, i motsettning til meg, er iallefall de optimistiske.
Hei store søster
Hei spennende med sneglene dine fine å se på flotte bilder du har . Jeg har desverre ikke de snille sneglene i mitt lille kar håper bli kvitt dem .
Blir bra innspirert av deg med alt du prøver ut , og du har mange fine akvarie , du har fått mye yngel også vil ikke de fiskene hos meg ennå.

Klem lillesøster
Thomasiciklider yngel.
I dag har Thomasiciklideparet vist frem sine barn. Ja de dukket plutselig opp i dag - etter at også dette foreldreparet slik som regnbueciklidene, hadde flyttet eggene ned i sanda.
Og akkurat som regnbueciklidene gjør det, forsøker et avkom dra litt unna foreldrene, er de der og henter dem opp med munnen for så å spytte dem ut igjen der de mener barnas plass er.

Det er jo litt tragi-komisk det hele.
På høyre side av karte står thomasiciklideparet med sine barn. Midt i karet regnbueciklideparet med sine barn. Og resten av karets innbyggere er forvist til venstre side av karet.
Når foreldreparene ikke lengre klarer kontrolerer barnas vanding - så bryter det vel ut full krig i karet..

Vi har uvær i dag,. Strømmen har kommet og gått noen ganger - og det blir mye lyder i stua av pumper som stopper - starter - stopper og starter i takt med strømmens av og på mønster.
Travle småbarnsforeldre.
Jeg synes oppriktig synd på mine småbarnsforeldre - spesielt regnbueciklidene.
Hvilke mengder av yngel! Her er det ikke mye hvile å få for de foresatte!

[External Image]

[External Image]
Tabbe. og uønsket gratispassasjer.
I innlegg 150 her i tråden fortalte jeg at jeg har byttet ut bunnsubstratet i 180 literen. Fra grus til sand.
Og for å bevare bakteriekulturen i den utvendige pumpa - lot jeg pumpa stå og gå så lenge som mulig.
Den stod på også når jeg begynte ta ut grusen, altså før jeg begynte tømme ut vannet.
Det virvlet jo opp mildt sagt mye grums når jeg gjorde dette. Grums som lå nede i grusen.

Det var en tabbe gitt.
Min Fluval 305 arbeidet så hardt merket jeg i dag morges. Der var ikke mye til futt i den. Jeg skjønte jo straks hva som var problemet. All den dritten fra det omtalte skifte til sand .... mye av den gikk jo i pumpa selvfølgelig.
Så. I dag har jeg hatt opp filteret og slangene for en rens. Neida, ikke vasket det gullene reint, såpass vet jeg. Men det var ikke lite mengder med gørr jeg fjernet.
Tatt vannbytte. Tatt vanntester. Alt er ok og jeg har kan det se ut til, vært heldig. Godt jeg ble oppmerksom på saken før pumpa gikk helt tett. Men jeg vet. Jeg må følge nøye med på vannverdiene en tid fremover.

Jeg har også hatt en annen negativ opplevelse i dag. Uønskede snegler. Siste plantekjøp har hatt med gratispassasjerer. Pestsnegler eller hva, det er jeg ikke riktig sikker på ennå. Får søke igjennom kunnskapsbasen og sjekke det ut. Jeg har hatt pestsnegler tidligere men kan ikke minnes helt om de så slik ut som disse.
Man får jo lyst til å grine. Men. Hva hjelper vel det.
De ny innsatte eplesneglene gjør det også litt vanskelig å sette inn sneglepisende fisk.
Jeg tror jeg skal ta sjangsen på å låne tre dvergbotiaer fra 720 literen en liten stund.

Kjekt å ha.
Jeg har fått satt inn alle bambushulene jeg har kjøpt. Noen av dem erstattet andre huler av keramikk - i 180 og 720 literen.
I går ankom de tre siste skiferhulene jeg hadde bestilt fra tertit.
En av dem skal i 240 literen.
Så blir det å legge de som er ersattet og de som er til overs i kjekt å ha rommet.
Et av våre gjesterom må romme alt av utstyr som man har liggende. Og det er ganske mye som har samlet seg opp der etter snart fire år som akvarist. To store kommoder er overfylte. Tre plastkasser på hjul under senga likeså. Og noe ligger også oppi senga - pgav plassmangel. Ja, så står det vist noe nedi kjellerboden også.
Det meste bare "må" jeg ha - man kan jo få bruk for. Men jeg burde vist tatt en oppryddning og kvittet meg med noe iallfall.
Den som kunne ha ordnet seg et eget akvarierom nede i kjelleren! Hm. Har jeg brukt for det store vaskerommet der nede egentlig.

mvh
Jeg lot naturen gå sin gang - og i dag er all yngelen til ciklidene borte. De fleste ble vel spist antar jeg.
Foreldrene arbeidet lenge og iherdig med å forsvare sine små. Men hvordan holde styr og oversikt i rekkene nå det er snakk om en barneflokk så stor som dette! Det ble utbrudd i rekkene og oppgavene ble uoverkommelig.
I dag råder det fred igjen i karet.
Thomasiciklidene la nye egg igjen. Men jeg forsøkte å fjerne disse ved vannbytte i går.
Det var slitsomt både for fisk og eier med slike barneflokker. Men artig, det var det!

mvh
Rekkehus av bambus.
Bambushulene jeg kjøpte for en tid siden har blitt meget poppulære.
Her bildet av to albino ancistruser og en Panaqolus sp. L169 som bor vegg i vegg.
Broccoli og blomkål.
Jeg serverte kokt broccoli og blomkål i går kveld.
Nam.... det var godt ja!
Jeg har ganske mange små ancistruser igjen som trenger nye hjem ...

[External Image]

De fleste kullene ancistrusene får er mørke i farge.
Men også noen albinoèr blir det.
(far albino, mor vanlig)

[External Image]
Jeg har også mor som er albino og far vanlig og alle ynglene er blitt mørke. Har to kull nå som alle er mørke og har håpet på at noen skulle bli albino da. Så egentlig er jeg dritlei ancistrusyngel men lar de holde på i håp om å få albino yngel. )
Ancistrusèr nok.
Flertallet av yngelen til mine ancistruser blir mørke - men i det siste kullet var det faktisk helt omvendt for en gangs skyld; flest albinoer.
Nå lar jeg naturen gå sin harde gang - og tar ikke spesiellt vare på yngelen. De sterkeste overlever. Årsak; det er vanskelig nok å få omplassert alle mallene fra før...

Det er en ting jeg har lurt litt på, men vet jo ikke fakta. Det kan være helt tidlfeldig. Det virker som om overlevelsesprosenten på de mørke ancistrus`ynglene er mye høyere enn de som er albinoer. (fra samme kullene) Slik er det hos meg.
Men samtidig, det er så rart også. For mine albinomaller er friske, sterke og raske de - og slett ikke svakelige av seg.

I 180 literen, der bildene i mitt forgje innlegg ble tatt, er det i dag 11 stk vanlige og 3 stk albinoer. Omtrent det samme i 720 literen. De mørke er nå imellom 2 og 6 cm. Mens de lyse er alle veldig unge og små ennå.
De må bare gå der til neste gang jeg skal ut og farte. Har en dyrebutikk et laaangt stykke unna som har sagt de kan ta imot ancistruser fra meg. Heldigvis!

Nå er jeg veldig begeistret for denne arten. Jeg kan selvfølgelig skille hanner og hoèr for å unngå flere kull da jeg har kar til dette. Men. Det er så utrolig fasinerende og artig og følge med på dem, både små og store.
At det er dårligere overlevelsesprosent på albino individer er normalt. Ofte følger det med flere feil og mangler med albinismen, så det vil være flere svakelige individer blant albinoer enn hos de som ikke er det.
Inger anne.
Inger Anne
At det er dårligere overlevelsesprosent på albino individer er normalt. Ofte følger det med flere feil og mangler med albinismen, så det vil være flere svakelige individer blant albinoer enn hos de som ikke er det.


Greit å vite. Takk Inger Anne.

Men da lurer jeg videre på; disse medfødte svakhetene hos albinoene - fører til at de svake individene faller fra veldig tidlig. De som klarer seg er de som er "normale'"? (da mener jeg generellt, ikke unntakene)

Slik opplever jeg det hos meg. De som klarer seg den første måneden overlever. (mine går som "fritt vilt" i akvariene - jeg tar dem ikke ut eller ei bruker jeg fødenett eller lignende)
Hadde en gang en albino som vokste opp - men manglet ett øye. Denne lever i beste velgående i dag ett år etter. (hos ny eier) Det den nye eieren lurte litt på var om veksten gikk litt saktere på denne enn normalt den første tiden. Men det var bare undring, ikke beviselig fakta.
Om øyet ble skadet under den spede barndom - eller om dette var medfødt - vites ikke. Når yngelen kommer ut av fars lune og trygge hule hos meg - går de små i dekning i "jungelen" - og jeg ser dem ikke så mye før de får litt mer størrelse og krefter. For jeg har annen fisk som gjerne tar dem til mjiddagsmat. Noe jeg irriterte meg ille over i starten - nå er det en god hjelp for å holde antall avkom nede. Brutalt kanskje. Men, det er nå slik fiskenes verden utenfor akvariet er også.

Jeg er meget begeistret for disse som er albino.
En årsak er nok at på grunn avderes fargemangel synes de så godt i akvariet der de lyser opp.

mvh
Det kommer masse albinonor hos meg har solgt de fleste men skal selge leksparet nå
Lillian Ulriksen
Men da lurer jeg videre på; disse medfødte svakhetene hos albinoene - fører til at de svake individene faller fra veldig tidlig. De som klarer seg er de som er "normale'"? (da mener jeg generellt, ikke unntakene)

For å være ærlig, vet jeg ikke. Men det ville ikke være rart om det er slik.

Jeg liker også de albino ancistrusene. Eller, jeg liker generelt ancistruser. ;-D Jeg synes forøvrig at de albino ancistrusene har en nydelig farge. Og den fargen er forskjellig fra den som L-144 har. De albino ancistrusene synes jeg virker mer orange i fargen enn L-144.
Tilfeldig bekjentskap
© J.W. Armbruster
Reklame for plussmedlemskap