Åh, jeg husker godt i nybegynnerdagene, da hver minste lille prikk, ujevnhet eller rift i en finne var opphav til drama og panikk Det var ikke lett, man gransket fiskene med lupe for å finne tegn til at noe kunne være galt og hev seg rundt straks noe ble oppdaget. Noen småskader som en rift i en finne, et skrubbsår på nesa, en rød prikk ("den var vel ikke der i går!??!"), alt var like ille
Men heldigvis, heldigvis lærer man etterhvert. Man lærer hva som er naturlig, hva som bør gi opphav til bekymring og hva som ikke bør det.
Og ikke minst; hvis man unngår å hele tiden bytte på fiskene og ha stor gjennomgangstrafikk i karet, vil alt roe seg ned og man lærer sine egne fiskearter å kjenne ut og inn. Man ser hva som er naturlig adferd, og man lærer etterhvert som man leser mer om dem hva som kan forventes.
En rift i en finne krever ikke at hele våpenarsenalet med medisinflasker skal frem. Det holder med litt rent vann og godt stell, samt litt ro og fred, så greier fiskene mye selv Og man trenger ikke ta frem posen med en kilo salt, så lenge man har ferskvannsfisk!! (heldigvis har jeg aldri gått på den påstanden fra zoobutikkene, og lot dem ikke prakke på meg salt selv da jeg var amatør)
Det er dessverre blitt en uting at folk kjøper disse små plastboksene til noen tiere, kalt fødekasser, og putter fisk i den for både dager og uker i strekk. Da dør de nesten garantert... mens om den hadde fått være i akvariet kanskje den hadde klart seg helt fint, om den bare slapp unna stress.
Stress dreper flere fisker enn noen sykdom gjør.
Stress har mange årsaker, og en av de klassiske er å sette sammen fisk som i utgangspunktet aldri burde vært i samme kar. Fiskene blir stresset, blir stadig syke, og noen dør.
Det første man bør gjøre når sykdom inntrer, er egentlig å se på fiskebestanden og innredningen. Er alle fiskenes krav møtt? Har alle fått dekket sine behov for både skjulesteder og svømmeplass? Er alle rutiner mht stell fulgt opp mht akvariet?
Er det noen fiskearter der som er engstelige av natur... ? Kanskje den lille stimfisken der? Da burde de kanskje slippe å se akkurat den ciklide-arten der dag ut og dag inn, for de er livredde for den og lever under konstant stress. Cikliden i sin tur bryr seg kanskje ikke nevneverdig om de små stimfiskene, men det vet jo ikke de. Instinktet deres forteller at den der er det grunn til å frykte og passe seg for, og det stresser dem.
Det er en hel rekke ting som kan stresse fisk og få dem til å oppføre seg på en unaturlig måte. En vanlig ting er at en fisk i en gruppe har en naturlig medfødt svakhet, og at det merkes av de øvrige fiskene. Eller den er rett og slett til overs, som den minste i en gruppe, så støtes den ut av de andre fordi den ikke "møter krava".
Den svake blir jaget, mobbet og bitt i, utstøtt og stresset...hva som helst, men det pågår til den blir syk og får et utbrudd av noe, som i sin tur kanskje smitter hele akvariet.
Jeg må si at det verste jeg vet er når noen skriver og klager på at noen fisk de har puttet i akvariet, jager noen av de andre hele tiden. Spørsmål i stil med "Hvordan skal jeg få dem til å slutte? Finnes det en pille så de holder opp med det?". Og når noen andre svarer og forklarer, så kan det neste svaret tilbake være i stil med "Jammen jeg har jo masse gjemmesteder i akvariet, jeg har to planter......(!)"
Jeg kunne virkelig ønske mange tenkte seg om to ganger...
