I dag har jeg ENDELIG fått lagt inn navnene på noen av kjøpene jeg gjorde på storauksjonen under akvariene i profilen min. -Og det fikk meg til å huske en tråd jeg leste med store øyne her på forumet for en stund siden, der det ble hevdet at hadde du ikke bilder av karene dine og oppdaterte lister på fisk osv. inne på profilen din, ja da var du ingen seriøs akvarist...

Jaja tenkte jeg, noen mennesker må tydeligvis leve i en verden med flere timer i døgnet enn jeg gjør, og jeg har ikke unger en gang! Jeg synes det er kjempespennende å kikke på karene til andre forum-medlemmer, men jeg synes også det er fullstendig forståelig at mange bruker tiden sin til andre ting enn å knipse bilder for så å pusle med å legge de inn her.

Det meste at tiden jeg bruker på akvariehobbyen tilbringer jeg med hendene i vann. -Men i dag har jeg kapret pcen, og tenkte å legge inn noen bilder av kanonportyngelen min med kjempemagene sine etter et bedre måltid microorm. Disse tassene ikke en cm meter en gang enda. De er heldige og får vokse opp i karet med foreldrene uten at noen ser på de som lunsj.

Nye yngel kommer ganske hyppig, men få om gangen, så jeg har noen få i alle mulige størrelser. Foreldrene er virkelig blitt flotte, skal prøve å knipse noen bilder av de også.

De nye fiskene vil jeg gjerne også vise frem, så jeg må visst ta meg en runde med kameraet i helgen!

I dag har jeg flyttet fisk. Store fisk! Utrolig så lang tid jeg har brukt på å få alt klart til koien skulle inn! -Og når endelig alt var i orden, begynte det jo å bli mørkt så tidlig på kveldene at jeg ikke rakk å fange fisk før mørket kom.

Men i dag satte jeg i gang. Først byttet jeg det meste av vannet i 380-literen i kjelleren med nytt, kjøligere vann. Vannet i karet var 12 grader, jeg klarte å få det ned til 8, som fortsatt var varmere enn i dammen, men det kjøligste jeg fikk det.

Vannbyttet inkluderte en liten flom, der jeg fikk testet at karet fint holder vann helt opp til kanten, og litt til! Jammen bra det står i kjelleren med hellende betonggulv og sluk, for jeg puttet en slange fra karet til sluket for å tømme det, og da det var ca halvtomt begynte jeg samtidig å fylle det med en slange rett fra krana.

Å bytte vann tok sin tid syntes jeg, og det er begrenset hva man kan gjøre i kjelleren for å få tiden til å gå, så jeg tok en tur opp i huset og surret litt rundt, og da jeg kom ned igjen i kjelleren var karet så fullt at det rant over! En liten elv fra karet ned mot sluket. Sløve meg ventet alt for lenge med å gå ned i kjelleren igjen!

Men det gikk altså bra, og innfangingen kunne begynne. Det hadde allerede begynt å bli litt halvmørkt, og det var tunge skyer på himmelen, og sikten i dammen var 0...

Umulig å se en eneste fisk. Jeg viftet litt rundt med håven på måfå uten resultat, og fant ut at her måtte det tenkes kreativt. Ved siden av meg lå det et stort flak hønsenetting, og jeg tenkte :teine!

Klippet og bøyde til hønsenettingen til en flott teine, ca 60 cm lang og 40 i diameter, sørget for at det ikke stakk ut spisse pigger fisken kunne stikke seg på, festet et tau i den, og senket den ned i mørket.

Utålmodig som jeg var tok det ikke lang tid før jeg måtte heise den opp for å sjekke om den funket, -og jepp, jeg hadde fått fisk!

4 koi fikk jeg fisket opp før det begynte å regne, nå er de akkurat ferdig akklimatisert og sluppet ut i karet i kjelleren. De så veldig flotte ut, hadde vokst en god del i sommer og var runde og fine!

Får vel prøve meg på videre fangst etter jobb i morgen, er jo ikke så avhengig av lys når jeg bruker teinen. Etter at jeg har fått fatt på alle skal jeg sakte øke temperaturen i karet så de kan begynne å spise igjen også!

-Men nå er det jeg som skal spise, nok fisking for i dag

Det er det jeg alltid har ment: kvinner er mer praktiske enn menn. Når man har fisk, blir man kreativ når det gjelder diverse løsninger man bare må ha nuh! Men å lage en teine, det imponerer meg!

Etter å ha vært i akvariet i Bergen, får jeg alltid opp bilder av koiene der, når noen sier at koi er runde og fine. Koiene deres var...eeeh...velfødde, kan man si.

Hei Inger Anne -og takk for sist, hyggelig å møte deg på storauksjonen her i Bergen!

Ja jeg ble veldig fornøyd med teinen, og den var overraskende enkel å få laget! En knipetang og litt hønsenetting, 5-10 minutter med intens mekking og en bråte små sår på fingrene, og vips var den klar. -Fungerte fint gjorde den også. Endte opp med en hendig liten luke i bunn så jeg bare kunne helle fisken ut i bøtten

Skal prøve å huske å få med med kamera ut når jeg fanger inn resten, og knipse noen bilder in acion. Spennende var det også, som ekte fisking, hver gang jeg dro den inn og kjente noe sprelle oppi der! Hvem fikk jeg fatt på denne gangen tro?

Vi har bevisst kjøpt inn koi med helt forskjellige tegninger for å gjøre det lettere å sjekke at alle har det bra. Dermed vet jeg hvilke jeg har fått i hus og hvilke jeg fortsatt mangler. Merker at jeg liker noen bedre enn andre. Har en helt hvit- ser sølv-hvit -metallic ut, den er skikkelig flott!

turnips

Hei Inger Anne -og takk for sist, hyggelig å møte deg på storauksjonen her i Bergen!

Takk, i like måte. Bare så synd at vi ikke fikk sjansen til å snakke sammen noe særlig. Det var så fryktelig mange jeg ville hilse på og snakke med, så det ble en smule travelt. Men det var morsomt å få se ansiktene bak de forskjellige personene her på forumet. Og en ting er i hvert fall sikkert: ikke en eneste person var som jeg forestilte meg han/henne. Det er rart, det der, hvor annerledes folk virker når man bare kommuniserer ved å skrive.

Det pleier å være sånn derfor er det litt greit med bildet i avertaren så får en ihvertfall litt peiling på hvordan de forskjellige ser ut

Sant det! Ikke så dumt med bilde av seg selv i avartaren, nei, vi får se om jeg en vakker dag får somlet meg til å gjøre noe med det også...

For min del foretrekker jeg å beholde avataren min. For det første er jeg så stolt av Kaisa at jeg vil vise henne fram. For det andre er denne avataren måten man kan kjenne meg igjen på. Jeg bruker den samme på alle forum. Jeg synes det er forvirrende når folk endrer avatar, for da kjenner jeg dem liksom ikke igjen på nettet. Avataren er liksom folkene, i hvert fall dem man ikke har sett i virkeligheten.

turnips

Sant det! Ikke så dumt med bilde av seg selv i avartaren, nei, vi får se om jeg en vakker dag får somlet meg til å gjøre noe med det også...

Da kjenner jeg deg ikke igjen, turnips Jeg er så vant til den du har av det malende, fornøyde kattefjeset

Jeg skiftet forresten avatar selv her i høst. Da hadde jeg hatt den samme i et par år minst, og det irriterte meg sånn at jeg hadde solbriller på det bildet, så jeg bestemte meg for å bytte. Men jeg er klar over hvor forvirrende det er, så jeg skal ikke bytte igjen på flere år! Folk fester seg ved og kjenner igjen et bilde, ikke et navn.

turnips

-Men i dag har jeg kapret pcen, og tenkte å legge inn noen bilder av kanonportyngelen min med kjempemagene sine etter et bedre måltid microorm. Disse tassene ikke en cm meter en gang enda.

Jeg vrir hjernen min og har forsøkt å google denne, men finner ingen forklaringer noe sted på hvorfor denne har fått den norske (og danske) navnet "Kanonporttannkarpe". Hvor i alle dager har man tatt det fra tro?
Den kalles porthole livebearer på engelsk, så det er jo ingen oversettelse derfra heller.

Har du fått noen bakgrunnsinfo eller historie om disse fiskenes snodige navn da du anskaffet dem?

Joa, jeg er så fryktelig nysgjerrig på sånne ting i blant

Nei sant det, Mona, tenkte ikke noe særlig over hvordan jeg bruker avartarene for raskt å kjenne igjen folk når jeg skumleser tråder før du for en stund siden skiftet et par ganger i rask rekkefølge tror jeg (?) -synes jeg husker en blomst og en corydoras? Litt lett forvirring oppsto før jeg forsto det var deg Så jeg er i alle fall fan at uansett hva slags bilde man har på arvartaren -så ikke skift i tide og utide, det skaper forvirring, hehe.

-Bildet av Turnips på avartaren min er for øvrig tatt med den instillingen på kameraet jeg bruker når jeg tar bilde av bittesmå ting -og på bildet er hun omtrent på vei inn i linsen, så hun ser litt rar ut, men som vanlig, veldig fornøyd! -Er vel omtrent sånn hun ser ut fra fiskenes perspektiv når hun sitter og myser inn i karet på jakt etter et eller annet å jakte på, kan jeg tenke meg

Har du fått noen bakgrunnsinfo eller historie om disse fiskenes snodige navn da du anskaffet dem?

-Nei, men det burde jeg, for det var navnet som i utgangspunktet fasinerte meg! En fisk med et så merkelig navn er litt morsomt å ha, synes nå jeg!

Ørjan, hvis du leser dette, vet du?

Skal se hva jeg kan finne ut jeg, flere enn deg som er nysgjerrig, Mona

Har hatt erfaringer med folk som jeg skal treffe selge/kjøpe noe til og de sier ,kjente deg igjen fra forumet ,og det er jo veldug greit ,ikke alltid så lett å vite hvem en skal "snakke til" når en har avtalt sted og tid. Ellers så er det jo greit på tilstelninger /auksjoner osv. å kjenne igjen folk fra forumet
Videre synes jeg ihvertfall at det er greit å ha et ansikt å forholde seg til , Mona sitt foreksempel ,veldig greit

























2snakke til "

Det har vært skikkelig flott høstvær i Bergen i dag, solen har tittet frem, og i tillegg har det vært ganske varmt og frisk høstvind.

Jeg har tilbragt dagen ute, atter en gang på fisketur for å få inn resten av koiene. Fangsten i dag var 3 stk, så nå mangler jeg bare de to minste. Den ene så jeg flere ganger, men klarte ikke å fange den. Siste- og minstemann, en helt sort en, har jeg ikke sett på flere uker. Håper han er oppi der et sted, den sorte fargen gjør den usynlig nå som sikten er så dårlig i dammen...

Tok noen bilder, her kommer de første:

1.Viktor synes det tar aaaltfor lang tid mellom hver gang vi får tak på en koi!

2 og 3. Fiskefellen jeg mekket sammen forrige helg da jeg skjønte at her måtte det mer avanserte hjelpemidler enn håv til pers for å få tak på fisken.

Jeg har senket vannstanden i dammen litt for å gjøre det enklere for meg selv, men vet ikke om der egentlig hjalp så mye. Største effekten av det var vel egentlig at mens jeg holdt på vaste jeg så mye rundt inni den store busken som henger ut over dammen at en million høstblader løsnet og falt ned i dammen...

Noen flere bilder:

1. Viktor passer på at den store roten jeg tok ut av dammen (fordi jeg hele tiden fanget den med håven) ikke stikker av. Godt med gode hjelpere

2: Jammen tror jeg det er mer enn bare høstblader oppi her!

3. Et par av fiskene jeg klarte å fange i dag.

Siden det å vente på at en fisk skal finne ut at den har lyst til å ta seg en svømmetur inn i fellen min er en tålmodighetsprøve, kombinerte jeg ventingen med en del andre prosjekter.

Været var jo fint, så angorakaninene fikk være ute, og siden pelsen begynner å bli veldig lang, klippet jeg de korte på labbene og fjernet et par dreads som hadde dukket opp ved halen. Siden det blåste endte jeg opp med pels over hele meg- og hele plenen egenlig, får bare håde det fortsetter å blåse så det forsvinner av seg selv!

Her er de to, Eli Hagen og Liv Ullmann, -er ikke så fryktelig lenge til de er klare for en skikkelig klipp nå.

turnips

Siden det å vente på at en fisk skal finne ut at den har lyst til å ta seg en svømmetur inn i fellen min er en tålmodighetsprøve, kombinerte jeg ventingen med en del andre prosjekter. Været var jo fint, så angorakaninene fikk være ute, og siden pelsen begynner å bli veldig lang, klippet jeg de korte på labbene og fjernet et par dreads som hadde dukket opp ved halen. Siden det blåste endte jeg opp med pels over hele meg- og hele plenen egenlig, får bare håde det fortsetter å blåse så det forsvinner av seg selv! Her er de to, Eli Hagen og Liv Ullmann, -er ikke så fryktelig lenge til de er klare for en skikkelig klipp nå.

de var søte!!!!!!!! spesielt den som så rett på kameraet, den hadde sånne fine dotter på ørene
mvh bernard

Sistemann som holdt meg med selskap på fisketuren var Louis, men å vente på fisk er en tålmodighetsprøve, og til slutt ble han lei. Han dro likesågodt frem det han tror er supertrikset som får alle drømmer til å gå i oppfyllelse: Sitter som et ekorn og håper han ser søt nok ut til at jeg vil smelte og slippe ham løs.

Hundene går for det meste løse ute, men ikke når jeg er opptatt med andre ting, og driver og løper ut og inn av huset og kjelleren. Hundene er smarte nok til å merke til at jeg har fokus et helt annet sted, og da tar de seg iblant en litt lenger luftetur enn jeg er komfortabel med. Så i dag måtte de stå i bånd...

Rundt ham på plenen: angorapels. Dammen i bakgrunnen.

Siste bildene for i dag: Fiskene er sluppet løs i kjelleren. 7 stk. har jeg der nede nå. Ikke lett å få bilder av de, kjelleren er dårlig opplyst og jeg har ikke lys over karet, i tillegg glemte jeg jo selvfølgelig å vaske frontglasset. Men her er noen bilder allikevel.

Er veldig glad for å ha fått de i hus, og krysser fingrene for at jeg klarer å fange de to siste i morgen!

bernie

de var søte!!!!!!!! spesielt den som så rett på kameraet, den hadde sånne fine dotter på ørene mvh bernard

Ja de er ikke så intelligente, men til gjengjeld veldig søte

De er søsken, men allikevel litt forskjellige, den ene har blå øyne, den andre brune, den ene har hårete ører, den andre har bare dusker på tuppen.

Det er en utrolig spennende farge på den ene koien din, den som er blekt gyllen over hele kroppen. Stilig!