I et så stort kar kan dette gå bra. Forutsetningen er nok at det er/lages store visuelle og fysiske barrierer i karet og gjemmesteder (planter, røtter etc.).
Det er viktig at ikke hannene ser hverandre hele tiden, for ikke å utløse for mye aggresjon, og fysiske strukturer påvirker hvor store revir hver hann vil etablere.
I et ganske åpent landskap kan en Apistogramma-hann etablere et revir på opp til 3 kvadratmeter, og i slike tilfeller blir selv ditt kar for lite. Men får du delt av/strukturert karet på et vis, kan det som sagt gå fint.
Det hjelper lite om du sier at du ikke satser på oppdrett i karet, ligger forholdene til rette, vil de likevel forsøke å etablere revir og å leke dersom begge kjønn er tilstede. Og skjer det, blir de mer aggressive. Dette kan sette eventuelle andre fisker i karet i vanskeligheter.
Revirer etableres først og fremst rundt egnede yngelplasser.
Sørg for at slike plasser (huler, røtter det kan graves under eller med naturlige hulrom, etc.) befinner seg i begge endene av karet.
Dersom du har to hunner av A. borellii (den er ikke særlig polygam, og går fint i par), bør du plassere minst to egnede yngelplasser minst 30 cm. fra hverandre, i hvert av karets ender.
Hybridisering mellom Apistogramma-arter er et stort tema, og det er også forsket på det.
Kort fortalt skjer dette kun der artene er nær beslektet og taksonomisk plassert i samme ”complex” , for eksempel mellom A. macmasteri og A. viejita, eller mellom A. cacatuoides og A. juruensis.
Det er alltid hunnene som velger hvilken hann hun vil leke med. De er eksperter på å finne hanner av egen art (og populasjon), og hybridisering skjer vanligvis bare når det ikke finnes en ”riktig” hann tilstede. Da kan hunnen ta til takke med en hann fra en nær beslektet art.
A. borellii og A. cacatuoides står så langt fra hverandre utviklingsmessig (ikke i nær slekt), at det normalt ikke skulle være noen sjanse for at de hybridiserer (blander seg).
