Nå har jeg blitt såpass kjent med ciklidene mine at jeg kan se det på dem når de er "lykkelig", tror jeg... Noen ganger er jeg ikke i tvil:

F.eks når en ung, underkuet og blek hanne ENDELIG klarer å sette på plass hannen som er over han i rangsstigen, og denne blir så redd at den gjemmer seg bak en stein:
Da ser jeg en lykkelig fisk! Ingen tvil.
Den unge fisken bare strutter av stolthet, farger og livsglede, og spenner ut alle finner og hale og seiler rundt i karet og viser seg frem for store og små (men unngår helst de aller største). Rister foran damene og fyker inn og
ut av huler
Veldig artig og tilfredsstillende å være akvarist da. Fiskens glede smitter over på eier.

Åssen er det med deres fisk? Kan dere se det når en fisk dere har er "lykkelig" ? Er det noen arter som har spesiell "lykke-adferd"?

Ansiktsuttrykket til dvergkulefisk som nettopp har nappet en annen fisks finne, er helt kostelig. De ser såååå fornøyde ut. Det er som om de sier "yesss!" Det er ingen tvil om at de liker å nappe finner.

Jeg husker også da jeg slapp en stakkars kampfisk som hadde levd i et syltetøyglass i dyrebutikken, ut i en 128-liter. I begynnelsen svømte den bare i et begrenset område, tydelig ikke vant med stor plass. Men da den skjønte at den hadde et digert (i dens øyne) akvarium til rådighet, i stedet for et syltetøyglass, ble den helt ekstatisk. Den bruste skikkelig med finnene, føk rundt omkring, og hadde kvikke bevegelser. Hva annet som gjorde at jeg så at den storkoste seg, vet jeg ikke, men det var noe udefinerbart som viste at fisken var meget lykkelig. Kroppsholdningen var nok en stor del av uttrykket, men det var noe mer.

Kulefisker som er i ekstase over at maten kommer, fyker opp og ned glasset, eller de plasker skikkelig i overflaten. Discusene mine står og logrer! De er de eneste fiskene jeg vet som kan logre.

Enkelte fisker feirer gledelige øyeblikk med å jage andre fisker. Det virker som om de får en innsprøytning med selvtillit, og derfor må vise seg. Dette gjelder særlig arter som er aggressive i utgangspunktet.

Inger Anne

Kulefisker som er i ekstase over at maten kommer, fyker opp og ned glasset, eller de plasker skikkelig i overflaten. Discusene mine står og logrer! De er de eneste fiskene jeg vet som kan logre.

Hehe. Det skulle jeg gjerne ha sett

hmm nå skal jeg ikke ødelegge øyeblikket men, hva er egentlig lykke, og kan fisker egentlig føle noe sånt? De har en langt mindre komplisert hjerne enn vi har.

Når det er sagt, så har jeg sett en sebraciklide hunn som så helt sønderknust ut etter at hannen hennes døde, lå bare på bunnen og så ut som hun ventet på å dø... ... noe som selvsagt også kan være tilfellet, jeg har ingen aning hva hannen døde av, var ikke mine.

Av en eller annen grunn så er jeg veldig forsiktig med å tillegge dyr menneskelige egenskaper, ønsker å vite så mye fakta om dem som mulig.

Jeg kan se at pakistanbotiane mine blir glad når jeg kommer og setter meg foran karet. Da danser de i ring begge to akkurat som de skal vise seg. Så legger de seg ned langs glasset og kikker på meg.
Sneglene kan jeg se om de er glade eller ikke. Det var en stor kjempe eplesnegle som ble paret mot sin vilje og ho fikk rista han av tilslutt og da var ho rasende. Ho kasta på skallet fra side til side og følehorna gikk som piskeslag rundt i lufta. Da var ho skikkelig sint. Når de er glade så leker de og klatrer overalt med følehorna svaiende lett. Når de er i ro og koser seg og blir paret frivillig så snurrer de følehorna sammen i små søte krusseduller.

Når det gjelder kulefisk, er jeg 100 % sikker på at de har følelser. Dette er svært intelligente fisker, og det gjør at de også viser mye personlighet. Og de har definitivt en egenvilje. Jeg glemmer aldri den dagen jeg forsøkte å gi kulene mine frysetørret krill. Hufflepuff brukte vanligvis å hilse på meg hver eneste gang jeg gikk forbi akvariet (og det var ganske ofte). Han kom da bort til glasset og ville ha oppmerksomhet (og mat). Da han fikk den berømmelige krillen, ble han potte sur, la seg nede i et hjørne, snudde rompa til meg, og ville ikke "snakke" med meg på 2 timer. Han direkte furtet over å få servert mat han ikke likte.
Tiger, en annen av kulene mine, tok én bit av krillen, spyttet den ut, og ble så rasende at han begynte å angripe noe jeg tror var refleksen i akvarieglasset i en annen ende av akvariet. Forskjellen på humøret hos fisken før og etter biten med krill var ekstrem - det var som om noen knipset med fingrene, og så gikk kula i lufta av sinne (denne kula er aggressiv, men bruker stort sett å holde seg i skjul) Og jeg er langt fra den eneste kulefiskeieren som har opplevd slike ting. Mange har opplevd kuler som furter, og da snur de rompa til og viser deg bare halen.

Paris, en stripete burrfish, er temmelig nevrotisk. Bl.a. får hun panikk hvis det er tordenvær. Den eneste som kan berolige henne er samboeren til Paris' eier. Ingen andre har den samme effekten på fisken. Samboeren må altså holde seg ved siden av tanken når det er tordenvær ute, ellers får kula fullstendig hetta.

Det er mange eksempler å lese om på the Puffer Forum. Jeg kan nok ikke bevise vitenskapelig at fisker har følelser, men ut fra min egen erfaring og fra andre kulefiskeieres erfaring, er jeg ikke i tvil! Følelsene er kanskje ikke like våre, men de har følelser!

tror egentlig ikke noe annet selv, men er sunt å sette spørsmål ved hva man tror på innimellom. Det var forøvrig mer et spørsmål om hva for følelser et dyr har /ikke har enn om de har i hele tatt forrestn. jeg tror nok at sånne ting ikke nødvendigvis er som hos mennesker, husk også at akvarister nesten uten unntak blir forbundet med mat fra fiskenes vinkel. Når mennesket dukker opp, så kommer maten, og fra deres synspunkt så er vi kanskje ikke noe levende engang. "ooo der kommer matskyene, her kommer maten regnende folkens!"

Jeg ser jo bare hvor tilsynelatende glad kampfisken min blir hver gang han ser meg, men det får meg også til å påpeke at disse egenskapene er noe vi VIL at fiskene våre skal ha. Går mye på øyet som ser vil jeg tro (For å ikke nevne at mange ser ut til å ha en forkjærlighet for fisker som synlig beveger øynene og ser rundt.)

Interessante eksempel Inger kom med, men jeg ville ikke ha hevdet å være 100% sikker på sånne ting, men nå er studiene mine mye forskningsrettet også da :P

Etter å ha hatt katter i årevis selv, samt fugler, fisker og hunder(+ diverse andre dyr), og etter å ha lest en lang artikkel i National Geographic nylig om forskning på dyrs intelligens, er jeg nå faktisk mer forsiktig med å undervurdere dyr enn å overvurdere dem.

Alt jeg leste om forsøkene de har gjort både på pattedyr og fugler gjør at jeg nå tror at det foregår mye mer i hodene deres enn folk flest kan forestille seg.

Helt til for et par år siden eller noe trodde ikke folk fisker kunne føle smerte engang, men nå er det bevist at de har smertereseptorer som er svært like menneskers, og de reagerer på smerte som om de er bevisste, ikke bare som de er tankeløse dyr som reagerer instinktivt.

Mvjnz

Etter å ha hatt katter i årevis selv, samt fugler, fisker og hunder(+ diverse andre dyr), og etter å ha lest en lang artikkel i National Geographic nylig om forskning på dyrs intelligens, er jeg nå faktisk mer forsiktig med å undervurdere dyr enn å overvurdere dem. Alt jeg leste om forsøkene de har gjort både på pattedyr og fugler gjør at jeg nå tror at det foregår mye mer i hodene deres enn folk flest kan forestille seg. Helt til for et par år siden eller noe trodde ikke folk fisker kunne føle smerte engang, men nå er det bevist at de har smertereseptorer som er svært like menneskers, og de reagerer på smerte som om de er bevisste, ikke bare som de er tankeløse dyr som reagerer instinktivt.

tja, jeg var vel 12 da jeg leste at fisker følte smerte, så litt mer enn et par år siden, jeg har forøvrig ikke hørt om noen som ikke tror at fisk føler smerte, hverken før eller etter den artikkelen, jeg kan tenke meg at noen liker å tro det fordi de fisker dem.

Problem som det der er vel typisk for de som sitter å mesker seg med tabloidvitenskap, siden tabloider har en tendens til å publisere funn som de vet folk vil sluke. Problemet er at jeg tror nok de fleste forskere kan tenke seg mer sannhet i det de forsker på enn hva de klarer å fremstille.

-Samt at de ikke tar noe for god fisk(...) Så selv om det for noen høres idiotisk ut at de endelig hevdes at fisk kan føle smerte, så betyr det jo at det faktisk er kommet teknologi/viten for å konstantere det.

Akkurat hva jeg tror selv om dette temaet er egentlig ikke så veldig relevant, det jeg vil frem til er at det er sunt å se ting fra flere sider. Vi mennesker holder forøvrig dyr for vår egen vinning, ikke for deres, de bryr seg katta(...) om vi over eller undervurderer dem, det beste man kan gi dem er så bra tilpasset stell som mulig.

-Jeg er temmelig sikker på at katta til mora mi er blitt psykopat pga at hun bruker babyspråk til ham f.eks.

edit: "sitter å mesker" seg hørtes da veldig ut på morrakvisten. Har ikke sovet på en stund og da er hodet morsomt

for dere som har hund: dere har sikkert hørt at de ser svart-hvitt? Jepp det var det de fant ut for 50+ år siden, var veldig populær medianyhet, mye mer populært enn når de for hmm mindre enn 20 år siden(tror jeg) fant ut at hunder har fargesyn de også, bare ikke like bra som oss mennesker. (rødt er en sjelden farge å se hos pattedyr f.eks)

Jeg tror egentlig at en del av poenget mitt er å være forsiktig med å anta egenskaper hos dyr for mye. Finnes sikkert de som snakker til slangene sine også

Tenyrafar

hmm nå skal jeg ikke ødelegge øyeblikket men, hva er egentlig lykke, og kan fisker egentlig føle noe sånt? De har en langt mindre komplisert hjerne enn vi har. Når det er sagt, så har jeg sett en sebraciklide hunn som så helt sønderknust ut etter at hannen hennes døde, lå bare på bunnen og så ut som hun ventet på å dø... ... noe som selvsagt også kan være tilfellet, jeg har ingen aning hva hannen døde av, var ikke mine. Av en eller annen grunn så er jeg veldig forsiktig med å tillegge dyr menneskelige egenskaper, ønsker å vite så mye fakta om dem som mulig. :)

Hjelpes meg, forstår du ikke poenget????????
Ingen som tillegger fisker menneskelige følelser her.
Ser sel diskusene mine stråler av "lykke"når de ser meg, men det er nok deres måte og vise meg at de vil ha mat(tror jeg da).
De står og loggrer midt i karret, omtrent som hunden vår ja.

Sorry, leste ikke alle innleggene, jo det er noen som tilegner fiskene menneskelige følelser her-noe som blir litt drøyt for meg.
Så unskyld Tenyrafar....

forsåvidt så er det egentlig vanskelig å avgjøre hva for følelser som er unikt for mennesker, da vi ikke har noen mulighet til å få dyras forklaring på hva de føler, men man kan gjøre en del antagelser basert på å se på hjernen fra et biologisk standpunkt, forøvrig så har primater og spesielt mennesker en veldig bra utvikla hmm var det limbisk system, ihvertfall det senteret som har med følelser å gjøre. Det er egentlig vanskelig å komme med noe konkret på sånne teamer som dette, menneskesinnet (og dyrene også) er langt unna å bli kartlagt tilstrekkelig.

Forskere har implantert elektroder i "lykke-/belønnings-senteret" til rotter, og lot rottene selv trykke på en pedal som aktiverte elektrodene. Rottene ble øyeblikkelig hekta, og hamret ustanselig på pedalen.

Dette har også blitt gjort på et menneske. Han reagerte på akkurat samme måte.

Vi vet altså litt om hvordan lykke/belønning fungerer i hjernen. Tviler på at fisk er bygget opp spesielt anderledes. Vi er jo tross alt beslektet.

hehe ja det er vi, de fleste virveldyr har en del basiske fellestrekk.

Stemmer det med rottene, husker å ha lest det et sted, kan ikke huske å ha lest om at det ble gjort på et menneske fordi, høres veldig uetisk ut :P

I fiskens tilfelle så begynner vel neuroner å fyre av i hjernen når eier dukker opp, les litt om betinget læring for mer info.

Tenyrafar

kan ikke huske å ha lest om at det ble gjort på et menneske fordi, høres veldig uetisk ut :P

Tror det ble gjort med i hvert fall én forsøksperson (kalt «pasient B-19») på 50-tallet. Den etiske «unnskyldningen» var at de prøvde å «kurere» ham for homofili.

Det viktigste syns jeg er at vi har glede av hobbyen vår og det er jo egentlig bare fantasien vår som kan stoppe følelsen av kontakt vi har med dyra våre. jeg føler at jeg får respons fra alle mine dyr når jeg er i nærheten og det er jo til enorm glede for meg. Så om det er instinkt eller noe annet så har det ingenting å si for meg for jeg blir så glad når jeg ser fisk og snegler gå bananas når de ser meg eller blir mata. jeg velger å tro på at mine fisker og snegler gir meg noe tilbake og den følelsen kan ingen ta ifra meg. Det gir meg stor glede å skrive om små og store episoder som skjer i karene. Så diverse forskning på ditt og datt, intelligent eller ikke, små eller ingen hjerne, det bryr jeg meg ingenting om. Den historien din om kulene Inger Anne var bare helt fantastisk. Jeg elsker sånne historier. Flere burde skrive inn sånne morsomme episoder de opplever med dyrene sine syns jeg. Kom igjen alle sammen skriv om lykkelige eller andre episoder med fiskene deres...)

Kampfisk

[QUOTE=Tenyrafar]kan ikke huske å ha lest om at det ble gjort på et menneske fordi, høres veldig uetisk ut :P

Tror det ble gjort med i hvert fall én forsøksperson (kalt «pasient B-19») på 50-tallet. Den etiske «unnskyldningen» var at de prøvde å «kurere» ham for homofili.

aah nå ringer en bjelle her ja, burde kunne dette, har vært borti psykologiens
historie i undervisningen hehe.

Heisan. Mange spennende innlegg her
Jeg er selv veldig opptatt av å studere dyreadferd. Både gjennom jobb (hjorteoppdrett) og fritid. Det er IKKE fordi jeg vil tillegge dem menneskelige følelser eller adferd, men det er nødvendig for å få dyr til å trives i fangenskap.
Men når vi først er inne på det tematet så kan jeg forklare min teori (som jeg også har lest om):
Jeg tror at høyerestående dyr som fisk, fugl og pattedyr (og mennesker) har en felles urhjerne som vi har dratt med oss fra våre felles forfedre.
Denne delen av hjernen styrer grunnleggende følelser som frykt, aggresjon, forplantningsbehov osv. Altså følelser som setter i gang instinktive handlinger (løpe vekk, angrep, parring osv).
Men så har dyrene utviklet seg videre forskjellig, og andre deler av hjernen bearbeider disse signalene fra urhjernen på ulike måter utifra behov.
Vi mennesker kan f.eks berolige oss selv når vi blir redd ved å tenke at:
"Vi trenger ikke løpe. Bare ta det rolig, det går snart over".
Vi kan heller si at det er menneskene som fremdeles har en del dyriske trekk. Problemet er bare at vi har satt ord på det.
Derfor skrev jeg "lykkelig" med gåseøyne fordi jeg ikke fant et bedre ord.

Uansett: Meningen med det første innlegget var å høre om fisk (og andre akvariedyr) av forskjellige arter har forskjellige måter å vise "stor iver" på, eller hva jeg skal kalle det.
Synes dette er et spennende tema, i tillegg til at det kunne bli litt artig lesing.

Takker for alle innlegg så langt og håper dere kommer med flere innspill.

Jeg er enig i det at kulefisk er lykkelige når de får nappe litt i finner

En av de andre helt klare lykketilfellene jeg har sett var en guppyhunn som var gått alene i et kar i en måneds tid, før jeg kjøpte en ny hann til henne. Da var hun helt vill og fornøyd, lykkelig er kanskje ikke helt passende ord:P

Jeg er vel litt forsiktig med å kalle noe fiskene uttrykker for lykke da 99% er instinkt uansett.

Men det jeg anser som en noenlunde lykkelig fisk er når f.eks. den ene hunnbolivianeren i karet svømmer og titter over en rot, leter etter mat, pirker og småspiser litt her og der, titter nysgjerrig videre, svømmer under roten og titter litt oppover på andre siden. Med fullutfarging. Liker det at de ikke ser ut som de kjeder seg i hel

Jeg tilhører nok de som ikke ønsker å ilegge fiskene for mye "menneskelige" egenskaper. Jeg ser at botiaene mine fortsatt gjemmer seg når jeg beveger meg forbi karet. Hadde de hatt egenskapen til å "kjenne meg igjen" ville de ikke fortsatt vært skremt ved at jeg beveget meg forbi karet. Det de derimot kjenner meget godt til, er når jeg åpner foringsluken. Da er de ikke mye redde nei. Dette er jo en innlært "kunnskap", så at de har en form form for intelligens er jeg ikke i tvil om. Men det knytter seg jo opp mot en instinktiv adferd: Behovet for mat og overlevelse! Forøvrig må jeg si at Botiaens klikking og Botiadansen definitivt viser en form for oppstemthet. Om det kan kalles lykke er jeg mer i tvil om. Derimot er jeg helt enig med Inger Anne ang kulefisk. Makan til nysjerrig og observant fisk har jeg aldri sett. Min Suvattii gjør det stikk motsatte av Botiane. Den holder seg for det meste litt skjult, men hver bidige gang jeg går forbi karet, svømmer den til frontglasset og ser på meg med sine sørgmodige øyne. Denne oppførselen kommer jo selvsagt også utifra ønsket om mat, men det viser at denne fisken kanskje har en annen evne til å gjenkjenne "matfar" enn mange andre fisker. Om det er intelligens, vet jeg sannelig ikke? Jeg vil dog tro at en fisk som f.eks Suvattii ikke har så stor grunn til gjemme seg, da dette er en predator uten særlig naturlige fiender, så det kan kanskje også være en grunn til at den er mer "tillitsfull" og at vi derfor definerer den som "intelligent".