Vi tar ei litta oppdatering da, bare for å kurere litt skrivekløe.

240'en:
Som ivrige lesere av denne tråden vet (altså meg og min spaltede personlighet), så har jeg gått noen runder med dette akvariet.
Det vil ikke helt slå seg til ro, men med betydelig innsats over flere uker nå så har jeg fått det opp fra knestående. 
Tidligere har det vært substratet mitt som var for dårlig, nå var det selve akvaristen som var problemet. 
Skriver litt om det i en tidligere post - kort recap: Nitratunderskudd. La helvete bryte løs.

Vel, jeg har trimmet planter som Finn Schjøll på syre, skiftet vann med mer presisjon enn atomklokka i Parisobservatoriet og generelt viet akvariet mer oppmerksomhet enn scousere vier Liverpool FC.
Det så rimelig stusselig ut en stund. Eller - det så veldig stusselig ut! 
Og det ser fortsatt ikke fantastisk frodig og harmonisk ut, men det begynner å lysne i tunnelen. Og det er ikke et møtende lokomotiv fra Svenska Järnvägar som står for lyssettingen. 

For å gi plantene en ørliten boost så har jeg satt opp et lite gjør-det-selv CO2-system. (Litt pretensiøst å kalle det et system all den tid det er to colaflasker og noen meter vinylslange, men hei - det funker!)
Dette er gjær-varianten, da jeg hadde alle bestanddelene hjemme. Snedig. En trønder med frivoll tilgang på sukker og gjær. Aldri hørt det før.... 
Det jeg har gjort er å fylle en av flaskene halvveis med hjemmelaget sukkergelé. Denne dæljer man så gjæra oppi og kobler sammen slangene og flaskene. Så fikser naturen resten. 

Jeg har ikke en ordentlig diffuser, så jeg kjører gassen ut i en luftestein. For å øke effektiviteten litt så går slangen gjennom en liten plastkopp som fanger gassen. Forlenget kontakt med vannet gjør at mer CO2 diffunderer ut i vannsøylen og ikke bare går rett til værs. Det gjør også at CO2-nivået i akvariet er litt mer stabilt enn det ellers ville vært, for det er få muligheter til å regulere mengden gass i et slikt oppsett. Gassproduksjonen er også temperaturavhengig. 
Dette er ikke en erstatning for trykksatt CO2 på et såpass stort akvarium hvis noen lurer på det, men alle monner drar, sa musa og pissa i havet.
Om noen ønsker å prøve så passer en sånn type system best for akvarier opp til 90-120 liter. For større akvarier enn dette vil jeg heller anbefale industrigass i trykkbeholdere.

Allerede etter kort tid ser jeg tendenser til bedring hos en del planter. Det er tilnærmet umulig å si om CO2'en har noe som å gjøre med det, men det skader i hvert fall ikke. 
Lotusen (Nymphaea sp.) har begynt å røre på seg også. Det har i hvert fall ingenting med gass å gjøre, men er plantens naturlige syklus. De har bare vært triste knoller i fire-fem måneder for så å eksplodere den siste halvannen uka. 
Det har forsåvidt de andre lotusene også (Nymphoides sp.), men de er ikke knollvekster og vokser hele tiden. Men heller ikke de var det man vil kalle vakre. Det morsomme med lotuser, uavhengig av art, er at de vokser styggfort når de først setter igang. 
Staurogynen (repens) er vel de plantene som har fått hardest medfart. Alle bladene var dekket av alger og jeg har trimmet dem helt ned til røttene nærmest. Røttene er heldigvis hvite og fine, og plantene kommer nå med ny vekst. Deilig, grønn ny vekst. 

Skrivekløe kurert for denne gang. Vi snakkes!


 

La merke til denne lille røveren under vannbytte for et par dager siden. 
Sagittaria Subulata som blomstrer. 
Artig.