Impulskjøp til akvariet er ikke alltid like smart. Det skulle jeg smertelig erfare etter å ha blitt sjarmert av en pilnebbål under et tilfeldig besøk i en akvariebutikk i går.
"Joooooda, denne går sammen med fiskene du allerede har". Hørt den før? Hehe. Ja, ja, jeg burde gjort hjemmeleksen min før jeg kjøpte den, men blir man sjarmert så blir man sjarmert.
"Synderen" (som jeg kaller ham/henne, før et ordentlig navn er på plass) er en 25 cm lang Mastacembelus favus (selv om butikken antakeligvis hadde feilidentifisert den, og gitt den en annen latinsk merkelapp i butikken). Den skulle etter sigende gå sammen med scalarene, ancistrusene, den kinesiske algespiseren og antakeligvis dronnings-/kileflekksrasboraene. Scalarene ville være for store til å være interessante, ancistrusene har pigger på sidene som gjør dem uinteressante (har de virkelig det?), den kinesiske algespiseren ville også være for stor (ca 7. cm) og sannsyyyynligvis ville rasborasteamen være kjappe nok til å holde ålen på en fiskelengdes avstand. Nemlig.
Under en time etter at ålen var internert i akvariet ble den husvarm (eller akvarievarm?). Et fascinerende skue, for dette er en effektiv og slu jeger. I løpet av den korte tiden jeg søkte på nett om hvordan denne best holdes i akvarium, ble rasborastimen på 13 redusert til 10. Ancistrusene fikk litt uønsket intervalltrening, men klarte fint å holde stand mot denne "luringen". Scalarene var mest av alt nysgjerrige, og virket relativt kompatible med nykommeren.
Uansett, rasboraene måtte reddes, og en halvtime senere var de nå 9 rasboarene flyttet over i en 128-liter. Litt skuffet, men fortsatt fascinert av ålen, leste jeg videre på nett og fant raskt ut at dette er en nattfisk (Shit, og lyset var fortsatt på fullt, og den var allerede såååå aktiv!). Det var med litt angst og uro jeg slo av lysarmaturen for kvelden, og skrudde på de blå LED-lysene som gir nattlys i akvariet. Under minuttet etter nattlyset kom på, var det som om noen hadde "puttet en femmer" på ålen. Makan! Den kinesiske algespiseren hadde et svare strev med å holde stand, men det roet seg heldigvis etterhvert. Scalarene fikk fortsatt fred (takk og lov), men ancistrusene virket ikke like trygge som jeg trodde de ville være. Sukk.
I dag tidlig var jeg rask til å holde vareopptelling. Scalarene var på plass, samme med den kinesiske algespiseren. Ancistrusene er vanskelig å telle, da de "blender" veldig godt inn med den mørke sanden. En grøntfortablett lokket iallefall frem 5 stykker av dem (det er/var 10 av dem i utgangspunktet), en 6tte lå på ryggen og hvilte i fred. RIP. Om de resterende er gjemt bak stein og planter vet jeg ikke, men forhåpentligvis indikerer den ene, døde at dette ikke er fòr for en sulten ål. Har han angrepet og tygget på den, men latt være å spise den opp?
Har litt dårlig samvittighet nå, for å ha kjøpt en fisk som ligger et hakk eller to høyere i næringskjeden enn de andre fiskene i tanken. Blir litt for spennende å komme hjem fra jobb i dag, til ny vareopptelling. Forhåpentligvis klarer jeg å holde den i sjakk med riktig fòring.
Hvis noen har noen tips og råd rundt hold av Mastacembelus favus, tar jeg imot disse med takk, for jeg er fortsatt såpass fascinert av den at jeg nok ikke kvitter meg med den igjen med det aller første.
