blondviking

feks denne [URLBLOCK1] som jeg har hatt til vurdering

Hm, samme bilde er brukt for Pangio panga i denne tråden her: http://akvaforum.no/forum.cfm?forum_id=1037&thread_id=13149&sr=1&msr=11 nederst på side 2.
Jovial: Jeg har nok biologi til å kunne opp og ned på slekt, familie, art etc. jeg var bare litt forvirret av at noe som ikke var en kuhlii ble kalt Kuhlii Og smerlinger er altså familien? Eller er det sandsmetter (som står i akvaforums beskrivelse)?

Ja ja, samme hvilken av alle Pangio'ene det er så er det en ål Jeg liker dem. I morgen kommer det forhåpentligvis flere, bedre bilder. Men nå skal jeg sove. Prøver å skru av maskina før noen av dere svarer

He-he... De morsommer er at ingen av Pangio artene ER en ål. Det er en fisk...

dagens eneste akseptable bilde, håper det er bra nok picasa

Fiskene ser ut til å ha funnet seg fint tilrette etterhvert. Ålene (eller kanskje jeg burde begynne å si smerlingene) har sluttet å flagre opp og ned i hjørnet, noe jeg har lest er en stressreaksjon. Nå flagrer de fram og tilbake fra rot til rot og inni mellom plantene. Når jeg forer er de kjapt framme og snapper tak i de yderst få restene sebrafiskene lar falle ned.

Jeg ble litt bekymret i dag når jeg sjekket karet en stund etter at lyset kom på. Sebrafiskene stimet rundt veldig kjapt, noe de hittil ikke har gjort. Og jeg kunne bare telle 9 stykker, ikke 11, de to minste manglet. Jeg prøvde meg på å fore bittelitt, det pleier å trekke fram alle mann alle, men til ingen nytte, de 9 stimende fiskene snappet noen biter i overflaten og lot resten falle ned, og ålene kom ikke fram og hentet restene. Og det var fortsatt bare 9 sebraer.

Skrekken for min første fiskedød meldte seg, kanskje var det blitt høye nitritt nivåer uten at jeg oppdaget det, jeg testet ikke vannet i går kveld. fiskene var ikke apatiske eller viste noen andre kjente tegn på nitritt, men jeg kunne jo ta feil. Nervøsiteten steg mens jeg kjapt ordnet en dråpetest.... ventet... og ventet..... men den var så gul som den alltid har vært. Tilslutt stakk jeg nedi ene klypa jeg fikk med akvariet (kjekk ting, jeg kjenner jeg blir lei av å bli våt på hendene hver gang det er noe og ikke liker jeg å grave rundt mellom små fiskene med store skumle hender heller) og løftet på rota som er full av bregner/mose og ristet litt forsiktig. Ut kom det tre forstyrrede åler med sure og annklagende blikk mot meg, og en stressa algespiser, men ingen sebraer. Jeg løftet litt mer på rota, speidet nervøst... nei. Men hva skjer i det jeg setter den ned? Ut piler to sebrafisker! Og resten av stimen startet å dele seg opp igjen og sluttet å stime rundt.

Fortsatt nervøs for at noe skulle være galt med vannet (hvorfor skulle fiskene oppføre seg så rart?) testet jeg også pH, bare for å være sikker. For første gang er den noe mer enn 7, nemlig 7,5, muligens litt høyere (testen måler bare forskjeller på 0,5). Det er litt mer enn det som er helt populært hos ålene, så jeg får vel begi med ut på å senke den litt. Men først skal jeg få meg målesett og måle KH, siden det påvirker stabiliteten til pHen, jeg kan ikke finne noen andre grunner til at pH skal ha økt sånn helt uten videre.
Kanskje ordner jeg meg en GH test i samme slengen, jeg aner ikke hva verdien er i vannet per dags dato. Vil jo at fiskene skal ha det best mulig, og nå som jeg begynner å få litt mer kontroll på alt dette så er det vel på tide å utvide litt.

5 stripete kuhlii åler (forhåpentligvis riktig type i forhold til navnet denne gangen, det ser temmelig rett ut i hvertfall) er på plass, så nå begynner jeg å bli temmelig fornøyd. Haster ikke å få inn noe mer nå, nå skal jeg lete etter den perfekte fisken som kan være litt blikkfang i toppsjiktet. Fargerik og litt størrelse (sammenlignet med sebrafisken) er vel to kriterier, i tillegg til at den skal kunne trives med vannverdier og resten av fiskene selvsagt.

Jeg har mistet to sebrafisker. Borte vekk. En på torsdag i forrige uke, og en på tirsdag. Det var de to minste vel og merke, kanskje de døde og ble spist? Begge gangene har jeg lett som en gal, sjekket pumpe og filter og i det hele tatt, men ingen fisk å finne. Vannverdiene er helt fine, og ikke klarer jeg å se noe somkan minne om sykdom på resten av fiskene (ei heller så jeg det på de to som forsvant).

For tiden er mamma på besøk, hun synes det er kjempeartig med fiskene, hører vel med når hun jobber på avdeling for fiskeri og akvakultur på HiBo. Mens vi spiste frokost ble det vill oppstandelse blant sebrafiskene like etter lyste kom på, og mamma's første kommentar var "ah, sebrafiskene vi har som forsøksfisk gyter nesten alltid like etter vi skrur på lyset" Og hva tror dere foregikk? Joda, det tøt ut egg både hist og her til kuhliienes store glede der de momset egg i fra mosen. Jeg ble ganske overrasket, trodde ikke de skulle hive seg rundt og gyte så fort, de fiskene ble jo kjøpt for bare noen uker siden som halvvoksene. Man blir vel kjønnsmoden tidlig i sebrafisk-verdenen.

Gratulerer med ny, spennende hobby! Hva med et bilde av hele karet (hint-hint)....

munda

Gratulerer med ny, spennende hobby! Hva med et bilde av hele karet (hint-hint)....

Hm, jeg har ikke tatt så mye bilder den siste tiden, men det ligger en liten bunke [URL=http://picasaweb.google.com/trude.johansen/Akvariet#]her[/URL]. Maskinen min får helt hikke og henger seg opp når jeg prøver å laste inn bilder her på forumet.
Jeg får vaske glasset og styre litt rundt når jeg sikfte vann på søndag, så kanskje det blir noe nye bilder også

En venn var innom Heidi I. for en tid siden for å hente noe snegler, og jeg fikk sneket med et ønske om 10 røde/rosa posthornsnegler. Jeg endte opp med 7, for resten forsvant i karet til mine venner, jeg rakk ikke hente dem samme kveld som sneglene kom. Små røde krabater som glir overraskende fort rundt omkring Hittil har menyen vært kokt gulrot og agurk, noe som var kjempepopulært blant kuhliiene og de kinesiske algespiserne. Jeg var nesten litt bekymra for at stakkars sneglene skulle få problemer, for ålene var helt ville, flere ganger har de puffet gulrotbiten rundt i hele karet til de får kilt den fast et sted, så ser man 8 kuhlii-haler som pisker og snor seg mens alle prøver å få mest mulig gulrot for seg selv. Heldigvis gir de seg etterhvert, omtrent i det sneglene har fått teften i at det er noe snadder i nærheten og bagynt å komme sakte glidene.

De siste dagene har det vært masse kamera-klikking, jeg fikk vasket glasset litt så det skulle blir pene bilder. Men så ble jeg tom for batteri, og studentkontoen er selvsagt så skrapet for penger at jeg heller vil ha mat enn nye batterier

Med snegler i hus måtte jeg til med mine første reguleringer av vannverdier, GH var alt for lav til at sngelene kom til å trives. Så ved forrige vannskifte var det masse knøl og tenking, men jeg kom i mål, nå har jeg en GH på 4 og grei kontroll på hvor mye jeg må ha i per bøtte nytt vann. Neste vannskifte er i morgen, da hever jeg den til 6 omtrent, og så blir det 8 på tirsdag tenker jeg.

I tillegg sliter jeg med at pH vingler opp og ned endel. Det er ikke dramatisk, det ligger rundt 7 hovedsaklig +- litt alt etter når på dagen jeg måler, men når det har gått noen dager fra forige vannbytte stiger den sakte mot 7,5-8. Jeg venter på KH test som kommer i posten, da blir det vel mer tenking og blanding, men jeg tror jeg har fått teken på det nå etter dette GH-styret. En dag blir det vel en vane... håper jeg i hvertfall.

Ellers... vel, ting surrer og går. Pumpe bråker masse, uten at jeg klarer å finne helt ut hvorfor. Nå er min litt mer teknisk anlagte samboer satt på saken, så får vi se hva han finner ut.
De får pistia'ene jeg fikk når jeg startet karet har nå tatt helt av, jeg har luket planter for første gang. De to vallisneria plantene jeg har har også begynt å spre seg for alvor, jeg gleder meg til de gror litt mer til, tror det blir pent.


Jakten på den perfekte fisk til toppsjiktet er i gang, men jeg har enda ikke funnet noe jeg virkelig virkelig vil. Kanskje jeg skal kaste kineserne på dør og åpne for guramier? Men kineserne er kjempekjekke da, livlige og pene, og jeg har enda ikke sett snurten av en alge (noen på frontglasset, men der liker de seg ikke, det er for mye trafikk til spisebordet tror jeg). De ganger masse på bakgrunnen, den er egentlig veldig hvit og ble satt i sola for å få litt mer alger og farge. Bare de ikke er så flinke at den blir helt hvit igjen...

Lenge siden sist jeg oppdaterte denne.

Det har vært fred og fordragelighet i karet i karet etter at jeg kastet ut den største av algespiserne siden den plagde den andre veldig mye. Jeg beholdt den minste selv og alt var så fint. Sneglene koste seg (med untak av at de går seg fast i innsuget på pumpa og ikke kommer seg løs selv...), sebrafiskene leker og kuhliiene har funnet seg enda en vei inn bak bakgrunnen. Men plutselig en dag ble sneglene helt borte omtrent, unntatt de to store. Jeg spekulerte, men tenkte ikke så mye over det. Så så jeg den j**** kinesiske algespiseren sutte fornøyd på åpningen på et snegleskall... Dritfisk. Nå finner jeg bare de to store pposthornene, den ene er ordentlig pjusk. Resten er forsvunnet, jeg har funnet noen helt tomme skall, en det er fortsatt noen som ikke er funnet.
Teite teite fisken. Nå skal den hilse på kjøkkenkvinen så snart jeg finner en annen algespiser, i mellomtiden skal jeg se om jeg får reddet de siste sneglene i hvertfall.

Om noen har lyst til å passe 3-4 svært pene røde posthornsnegler så er det bare å si ifra!


Jeg så forresten den berømelige seksbåndstannkarpen for salg nå nettopp. Jeg som forelsket meg i et bilde fra ei bok og ikke kunne finne noe som helst av informasjon om den. Så har de den på aquamanias. Så nå er det bare å finne en smart måte å få fisk derfra og opp til Trondheim. Og når gubben så på sidene deres fant han ut at eneste fisken han virkelig vil ha er L239, noe jeg absolutt ikke protesterer på.
Jeg må sjekke litt mer på vannverdier og tenke litt, de skal gå fint sammen de to, og ålene. Jeg er mer usikker på hvordan sebrafiskene kommer til å få det, det blir litt varmt for dem, og i tillegg jager de jo litt rundt, kanskje det blir upopulært hos killien. Så jeg må tenke og lese litt, så får vi se hva det blir til.

Samme dag som jeg skulle reise hjem til jul skjedde det noe fantastisk... Jeg skulle plukke bort noen blader fra innsuget på pumpa, men de satt uvanlig godt så jeg puttet nedi handa for å nappe dem løs med litt mer makt enn ei lita klype kan, og vips satt jeg med hodet til en gul kinesisk algespiser i hånda. "Iiiiiik" var første tanke, så kom "hah, da er han i hvertfall dau".

Hvordan han havnet der veit jeg ikke, var han dau først, eller var han på feil sted i det jeg startet pumpa etter å ha renset filteret litt når jeg skiftet vann samme dag? Pumpa er temmelig kraftig, lager godt med strøm ihvertfall. Ikke virket han syk eller pjusk på noen måte mens jeg skiftet vann tidligere på dagen heller, tvert i mot var han tememlig sta på å plage den siste store posthornsneglen. Men dau er han, og godt er det.

Jeg orket ikke styre noe mer med ting før jeg dro hjem til jul, samboen skulle bli i Trondheim og var grundig opplært i fiskeforing. Siden plageånden av dau fikk sneglene også bli boende. Når jeg kom tilbake nyttårsaften var det nesten fryd og gammen i vannpytten, de siste to sneglene var døde (men denne gangen var de ihvertfall ikke oppspist), samboen rapporterte at det hadde skjedd etter et strømbrudd, det hadde vist blitt temmelig kaldt. Men resten av fiskene (og filteret) hadde klart strømmbruddet fint, han hadde målt nitritt og sjekket og styrt etter beste evne.
Det er blitt litt algevekst, ikke mye, men nok til at jeg løp avgårde og skiftet vann med en gang, og nå blir det et vannbytte til. Er vel effekten av mulig overforing, lenge siden siste vannbytte og ingen hyperaktiv kinesisk algespiser. I går kjøpte jeg 5 ottoer på Tam, får håpe de trives gode her.

Ene sebrafisken er pjusk. i november en gang hadde den problemer med å holde seg på rett kjøl, vippet sakte over mot siden om den ikke svømte, og steg mot overflaten. Jeg leste bekymret om sykdom og slikt, og nærmeste jeg kom av problemer med svømmeblæren og at det ikek var mye å gjøre med det annet enn å se om det ble bedre på noen dager, og joda, to dager senere var fisken helt fin. Men når er den slik rar igjen, bikker langsomt sideveis med en gang den slutter å svømme, og stiger. Jeg vet ikke helt hva jeg skal finne på. Kanskje det beste er å bare avlive den, siden det tydeligvis er en tilbakevendene sak.

Nå har samboen avlivet den syke sebrafisken Får håpe resten av fiskene holder seg friske, jeg vet jo ikke hva dette er så det er vrient å medisinere mot det.

Nå er killi'er bestilt fra aquamanias, en venn av meg pendler mellom Oslo og Trondheim hver uke. De er kjempepene, jeg gleder meg som bare det

Ingen av de andre fiskene har vist tegn ti lå bli syke, enda. Men det er vel bare å vente og se så lenge jeg ike vet hva det er som skjer.

På fredag var jeg og hentet hornblad hos Ohr, og etter å ha rensket ut andematen etter beste evne fikk jeg hektet den opp under filterboksen. Jeg har tenkt påå gjøre noe med det lenge, den filterboksen er en stor svart massiv ting bakerst i akvariet og tar seg ikke så pent ut. I tillegg er det ikke så bra lys der. På toppen av det hele er akvariet mitt tememlig høyt, 50cm, så det e r vrient å få innredningen til å se balansert og fin ut, toppen er alltid så tom. Nå her jeg festet noen sugekopper i filterboksen med tråd mellom dem, og hengt en solid dose hornblad over tråden, det ble akkurat like bra som forventet Nå gjenstår det å se hvordan hornblad trives med å leve under en filterboks og delvis i overflaten, jeg håper det fortsetter å se bra ut

Jeg fant endelig kabelen til kamerat mitt, så jeg skal legge ut noen bilder, både fra i går og fra november-desember

1: jeg har gjor tlitt om på innredningen, de to røttene til høyre er nye (eksamens-gave til meg selv), de vrir seg kjempepent og den som ligger er hul under, noe som er kjempepopulært hos ålene.
2: Pene ålene, de viste seg litt fram der også synes strukturen i de nye røttene veldig godt
3: Algetabeletten ble vist puffet under rota... blir mye krøll da

Mer bilder:

1: mer forings kaos Sebrafiskene er blitt mye større siden de kom i hus som ungfisk (dette bildet er fra november).
2: pene pene posthornsneglen.
3: To posthorn som koser seg, men Mister Bølle er ikke langt unna. Min orange algespiser har nok den største grunnen til at je gikek har noen posthornsnegler lenger. Men han er dau, så det kan hende det blir noen nye snegler om en stund, kanskje. De er veldig pene ihvertfall.

Ottoene ser ut til å ha funnet seg godt til rette. De virker ikke like nervøse som før og har funnet seg sine favorittplasser i karet, nemlig inni valisneria-skogen og oppå rota ved pumpen. Fine runde mager har de også fått, de har vel nok alger å ta av. I tillegg er de frampå og smaker litt på algetabeletten en gang i blant, på tross av hyperaktive åler og sebrafisk.

Algeveksten i karet har blitt mindre igjen etter juleferien, nå har jeg skiftet 1/3 av vannet to-tre ganger i uken siden jeg kom hjem og det ser ut til å ha gjort susen. Det er fortsatt litt brunskjær over bakgrunnen, men det forsvinner nok etterhvert det også. Og ottoene har renset alle plantene, så jeg slapp å luke (jeg vil fortsatt at det skal få gro litt mer til, så luking er ikke øverst på ønskelista).

Den ene av de stripete kuhliiene har blitt en tanke feitere enn resten og har en svak grønnfarge på magen, jeg mistenker det er egg. Men så har hun også blitt litt blek, jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke. Jeg prøvde å ta bilde mens de jafset i seg algetabeletten, men det ble ingen bilder som viste det noe godt.
Med mye flaks kan det bli kuhlii yngel, men det er vel like sannsynlig som å vinne i lotto tenker jeg. Skulle de eggene mot formodning legges og befruktes så mistenker jeg at de blir spist temmelig fort. Kuhlier er jo vanskelige å få i lek leste jeg, så jeg tror ikke jeg skal starte min oppdretts-karriære med å prøve på noe slikt. Om det nå skulle bli noe egg og de overlever så lenge at de klekkes så tar jeg det som en positiv overraskelse.

Starten på uka ble vist kos for fiskefolket mitt. Pakke fra webzoo kom i posten, så nå fikk de litt annen mat og jeg fikk noe smårusk jeg skal leke med ved neste vannbytte. Grøntfor-tabeletter (plecoMin eller noe slikt) Falt virkelig i smak hos både kuhliier og ottoer. Det er første gang en mat-tabelett har vært så interessant for ottoene, alle fem var fremme og snuste på, vanligvis er de bare en eller to som kommer fram og så vidt smaker p åalgetabeletten til ålene, og de mister fort interessen. Nå, en time senere, ligger det fortsatt 3 ottoer og mopper opp siste restene fra sanden, så det var tydeligvis populær mat. Jeg får fortsette å gi dem en slik tabelett en gang i blant, men jeg vil jo helst at de skal holde seg til alge-gnaging, så det blir ikke hver dag, for å si det slik.

Den feite kuhlien har blitt enda litt rundere, eller, det stemmer kanskje bedre å kalle henne høyere, det er som om den har fått noen millimeter ekstra mage, og nå lyser det virkelig grønt av den. Artig

Sebrafiskene jager hverandre litt mer i dag enn jeg er vant til, jeg vet ikke helt hva som kan gjøre det. De er rett og slett ganske ufredelige. Kanskje de må omrokkere på hierarkiet sitt litt en gang i blant? Skulle ønske de kunne snakke slik at jeg fik vite slike rare småting i en fisk's liv.

I dag har det vært mer vannskifte, og jeg startet forsiktig å justere ned pH, jeg vil ned til 6,5 før killiene komme ri hus, og jeg vil være sikker på at det forblir stabilt. Slik det er nå så stiger pH langsomt fra 7 til 7,5 eller litt mer i løpet av noen dager etter vannskifte. Jeg målte vannverdiene før vannskiftet, så etter vannskiftet, så hadde jeg i pH regulering og litt GH+. Alt dette fordi jeg vil ha presise tall på hvor mye tilsettninger jeg må bruke, og for å se hvor mye vannet egentlig endrer seg mellom hvert vannskifte. Skribler dem ned her slik at jeg finner dem igjen.

Før vannskifte:
pH: 7,5 +
GH: 3
KH: 3

Etter vannskifte:
pH: 7- 7,5 (antar 7,3 ish, dråpetester er for upresise egentlig)
GH: 3
KH: 3

Etter tilsettninger og litt venting for å la det fordeles seg og løses ordentlig opp.
pH: 7
GH: 6
KH: 3

Så, pH minus funker, temmelig presist etter regnestykket jeg hadde. KH har ikke økt, flott, da er GH/TH+ til å stole på ihvertfall. GH har økt med 3 totalt i hele karet, noe som er adskillig mye mer enn det jeg hadde planlagt og regnet ut pulver for. GH 6 er forsåvidt verdien jeg ville til etterhvert, men i følge mengden på pakken skulle jeg trengt dobbelt så mye for å øke Gh såpass mye.

Akvariet har fått (litt for) lite oppmerksomhet den siste tiden, tiden mellom jul og påske pleier alltid å være en ekstremt travel periode, og det har toppet seg litt den siste uken. Selvsagt ble jeg syk på toppen av det hele, og vannlemping med høy feber og tett nese/hals var rett og slett ikke aktuelt. En og en halv uke uten vannbytte og med sporadisk foring var tydeligvis ikke noe balansen i karet tålte. Vannet var merkbart grønt, og luktet litt merkelig. I tillegg hadde det kommet et tynt lag grønne alger oppå sanden *grøsse*. Det ble et kraftig vannbytte i går, og et nytt kommer i morgen, så blir det vel styr på sakene igjen.

Jeg har brukt plantenæring de siste månedene, en flytende variant fra aquamedic, men jeg blir mer og mer skeptisk, så nå tror jeg jeg skal la være å bruke det i noen uker for å se hva som skjer. Hygrofilia-plantene hadde små hull i bladene før jeg begynte med plantenæringen, jernmangel var det mest sannsynlige. Hullene er borte, men algeveksten tar av bare jeg ser lett på karet, og pistiaen har blitt helt pjusk. I starten (uten plantenæring) vokste pistiaen min helt vilt, og to-tre planter kunne formere seg til å dekke hele karet på bare en uke eller to. Nå er det så vidt de vokser, og bladene mugner kjempefort. Jeg trodde kanskje det var strømmen i karet som gjorde det, men all hornbladen jeg har satt inn roer overflate-bevegelsen en god del, uten at det har hjulpet på de stakkars puslingene av noen pistiaer. Valisnerian min vokste også veldig raskt og fint før jeg hadde i plantenæring, men den har stagnert totalt.

Så nå blir det sjekk, stort vannbytte i går uten plantenæring, og et til i morgen, så burde karet være tilnærmet i 0 med tanke på plantenæring og slikt. Blir pista-plantene bedre etter noen uker så tar jeg det som en bekreftelse på at floreal/spurreal ikke var saken for pistia eller mitt kar generelt. Så får jeg finne en annen næring for å hjelpe hygrofiliaplantene med mer jern. Eller ta med meg noe passende salt med jern i fra labben, jern-sulfat kanskje? Eller nitrat? Fosfat, mer nitrat er kanskje ikke så smart, mens fosfat sjeldent er feil når man snakker om planter. Jeg må vel sette meg ned og lese litt tenker jeg.

Jeg ønsker meg test-sett for alle disse mikronæringene, og for nitrat, men kontoen er veldig bunnskrapet og det er fortsatt lenge til stipendet kommer, så det får vente. Om jeg kjøper en test ved hvert stipend så burde jeg nærme meg det settet jeg ønsker sånn omtrent i juli en gang... *sukk* skal bli mange hullete blader innen den tid tenker jeg.

Mange baller i luften for tiden, så det blir lite akvarieforum på meg.

Et eller annet er i ulage i karet her, på tirsdag fant jeg en død otto og to sebrafisker har blitt til luft. Jeg var knapt hjemme på mandag, så jeg vet ikke om de strøk med alle sammen da, eller om noen viste tegn til sykdom da. Målte alle vannverdier i karet til presis det de pleier å være, ingen nitritt, pH 6,5, GH 6, KH 3. Flere tester har jeg ikke Og temperaturen var 25 grader, akkurat som den pleier (men jeg vet jo ikek om noe skar seg dagen før eller på natta) Og siste vannskifte var på lørdag, så eventueller problemer pga. det burde jeg vel sett på søndag?
Ingen av de andre fiskene viser noen unormal adferd heller, og siden jeg ikke så noen av fiskene som er døde før jeg fant otto-liket halvspist på tirsdag morgen så er det lite som kan si meg hvorfor de døde. Jeg begynner å bli ordentlig lei av å miste sebrafisk. Jeg hadde 11, nå er det 5, de som trives best i stim og alt Og ikke skjønner jeg hvorfor heller. Og ikke har jeg erfaring nok til å kunne gjenkjenne alt av symptomer heller. Bleh!

Snart så jeg kaster ut sebrafiskene og kjøper meg en bunke med guppy, neontetra eller noe annet som bare formerer seg i hytt og gevær og jeg ikke blir like glad i og kjenner igjen hvert enkelt individ i gruppen.


On the bright side of life: Det ser ut til at algene er under kontroll her igjen, og ting blir gradvis bedre. Litt vel grønt på bakveggen i karet, men ellers begynner det å bli riktig så bra. Pistiaene begynte å spre som som fy igjen bare dager etter forrige post, så da kan jeg offisielt vedta at plantenæringen jeg hadde ikke fungerte i mitt kar i hvertfall. Men hygrofiliaene begynner så vidt å få små hull i bladene igjen allerede nå, så jeg får vel gjøre alvor av å plukke med meg noe jernsalter fra labben.
Jeg kastet forøvrig ut pistiaene i går, på ross av at de var blitt friske og fine. Jeg liker hornblad mye bedre, det fyller litt mer, og med høyden på karet så trengs det noe mer massivt i toppen.
Jeg hadde antydninger til blågrønnalger også, men nå har jeg rotet godt opp i sanden og fått inn sandsnegler (som forhåpentligvis formerer seg som bare det i tiden framover), så da burde jeg da klare å slippe unna det.

Alt i alt begynner grønsken min å bli temmelig fin, valisneriaen gror stadig mer til, jeg nærmer meg den skogen jeg ønsker meg, og hygrofilia skogen på motsatt side er blitt en god del høyere i det siste, så jeg skal klippe av noen av de høyeste toppene for å plante lenger ut, så blir det en komplett "skog".
Planen er å få en U-form på vegetasjonen min, med en skog på hver side og roten med javabregner i midten bak med en liten flik åpen sand midt på foran i karet. Noe slikt noe:

VVV HHHHH
VVVV HHHHHH
VVVVVVjava PumpeHHHHHHH
VVVRot..........rotrotHHHHHHH
VVVRot..........rotrotHHHHHHH

Kuhliene liker seg godt innimellom plantene ser jeg, og strategisk nok er hygrofilia-skogen på siden mot sofaen. Det er ikke fult så tett med blader nederst (lite lys antar jeg), så det er et glimrende innsyn til kuhlier som føler seg trygge i sjul av skogen, de siler sand og beveger seg så pent rundt om, midt i synet på meg og gjester

Her i huset er det meste bare frryd og gammen, alle fisk svømmer rundt og koser seg, sebrafiskene legger egg omtrent annenhver morgen når lyset kommer på slik at kuhliiene kan bli mete og fornøyde
Algeproblemene mine er borte etter strikte vannbytte-rutiner, eneste jeg får nå er slike teite grønne prikker på glasset om det går en dag eller to for mye mellom vannbyttene.
Skogen gror til mer og mer, og hornbladen var blitt stor grønn og flott, helt til jeg skrudde opp farten på pumpa for litt siden, to dager senere hadde 90% av hornbladen bare gått i oppløsning. Prøvde å få det hele ut av karet uten å grise for mye, men det så ut som det hadde snødd. Vaskete det lille som overlevde for å få vekk alt det døde, og nå krysser ejg fingrene for at resten gror fint til igjen innen rimelig tid

Sandsneglene mine har formert seg! Nå er det masse knøttsmå sandsnegler rundt om i karet. Har ventet forhåpningsfult på dette, siden jeg bare hadde 4-5 stykker opprinelig. Men nå blir det ordnings

Vi reiser bort en tid i påsken, og selv om fiskene sikkert hadde klart seg helt fint alene uten noe stell de dagene så har jeg rekrutert noen venner som bor i samme blokka til å fore en gang eller to, de skal uansett innom og vanne blomstene. Har lagt fram to prosjoner mat og streng instruks om å ikke gi dem mer, så det burde gå fint.