Inger Annes akvarieprosjekt (side 106)

At akvariene mine nå står nærme senga mi på soverommet, har ført til noen uvanlige opplevelser: to ganger har jeg blitt sprutet vann på mens jeg lå i senga. En gang har jeg vært nødt til å lete etter en levende meitemark i senga mi. Meitemarken var mat til Harald, men greide å snike seg ut av hånda mi på vei dit. Jeg fant den til slutt i senga, ja. 
Plussmedlem
LOL!!! 😂



Redigering: Hvorfor i all verden har ikke jeg akvarier på rommet??
Hopp i det, og sett opp akvarier en halvmeter unna senga! Jeg nyter det! Men det krever stillegående filtre, med utblås under overflaten! Og ei bikkje som ikke er hekta på akvarievann.

Fôringstid i akvariene er dagens høydepunkt for meg. Det er så herlig å se på! Ragnhild er jo alltid sulten - akkurat det man forventer av ei kule. Hos coryene og ancistrusene er det full rulle. Brochisene kommer nesten ut av akvariet. De er i skikkelig feeding frenzy. De tar ingen hensyn til de andre innbyggerne, og bare dytter dem ut av veien. Loxozonusene er mye mer forsiktig. Men så er de jo mye mindre og. De oppfører seg sånn man ser for seg at snille, rolige coryer gjør. Septentrionalisene er de som faktisk får kul på magen når de spiser. De er så lange i forhold til høyden, at et mett mage vises godt. Og bartene deres har jeg jo snakket om før. Ikke rart jeg endte opp med coryer og ancistruser, etter som jeg er trønder, og har vokst opp utenfor Barte-Byen (Trondheim). Jeg har jo bart selv og, selv om jeg er kvinne.  

Et av Bartesnoppbarna skiller seg litt fra sine andre søsken. Den har større og lysere flekker enn de andre. Jeg har tatt bilde av den, men foreløpig funker ikke det å legge ut bilder fra iPhone hos meg. Det blir noen bilder her etterhvert. 
Harald overrasket meg her en dagen. Han har fått nytt bunnlag (finkornet Biltema-sand), og han forsøkte å grave seg ned i den. Jeg visste ikke at baileyi likte å grave seg ned! Det burde egentlig ikke overraske meg, da baileyi har en kroppsfasong som ligner andre kuler som liker å grave seg ned, som f.eks. miurus. Harald har senere også dukket opp med rester av sand oppå seg, så det har tydeligvis ikke vært en engangsforeteelse. Forøvrig hadde han sand som bunnlag før og, men mye grovere sand. Jeg så han aldri forsøke å grave seg ned i den. 

I går fikk cory-karet en meget etterlengtet filterrens. Det var så tett nå at det nesten ikke var vannstrøm ut av det (det er et utvendig Eheim-filter, 2224). Jeg håper økt vannstrøm kan overbevise noen nedi det karet om å leke, om det er coryer eller ancistruser. Foreløpig har den økte vannstrømmen gjort at jeg ser mindre til coryene, da de er litt mer i skjul. Håper de tør opp etterhvert. Samtidig med filterrensen forsøkte jeg å fange inn palettungdommene, da jeg ville flytte dem over i eget kar (så de ikke forsyner seg av evt. egg). Jeg fikk bare fanget inn halvparten, da de saboterte ganske grundig, samt at coryene gikk i veien hele tiden. Vel, jeg får visst ta dem litt etter litt. 
Jeg har glemt å nevne at noen av palettungdommene har overrasket meg med å like agurk! De spiser på agurken jeg gir ancistrusene! Jeg trodde ciklidene foretrakk proteiner i kosten, men tydeligvis vil de ha grønnsaker, de og.
Tilfeldig bekjentskap
© Bettina