At akvariene mine nå står nærme senga mi på soverommet, har ført til noen uvanlige opplevelser: to ganger har jeg blitt sprutet vann på mens jeg lå i senga. En gang har jeg vært nødt til å lete etter en levende meitemark i senga mi. Meitemarken var mat til Harald, men greide å snike seg ut av hånda mi på vei dit. Jeg fant den til slutt i senga, ja. 

LOL!!! 😂



Redigering: Hvorfor i all verden har ikke jeg akvarier på rommet??

Hopp i det, og sett opp akvarier en halvmeter unna senga! Jeg nyter det! Men det krever stillegående filtre, med utblås under overflaten! Og ei bikkje som ikke er hekta på akvarievann.

Fôringstid i akvariene er dagens høydepunkt for meg. Det er så herlig å se på! Ragnhild er jo alltid sulten - akkurat det man forventer av ei kule. Hos coryene og ancistrusene er det full rulle. Brochisene kommer nesten ut av akvariet. De er i skikkelig feeding frenzy. De tar ingen hensyn til de andre innbyggerne, og bare dytter dem ut av veien. Loxozonusene er mye mer forsiktig. Men så er de jo mye mindre og. De oppfører seg sånn man ser for seg at snille, rolige coryer gjør. Septentrionalisene er de som faktisk får kul på magen når de spiser. De er så lange i forhold til høyden, at et mett mage vises godt. Og bartene deres har jeg jo snakket om før. Ikke rart jeg endte opp med coryer og ancistruser, etter som jeg er trønder, og har vokst opp utenfor Barte-Byen (Trondheim). Jeg har jo bart selv og, selv om jeg er kvinne.  

Et av Bartesnoppbarna skiller seg litt fra sine andre søsken. Den har større og lysere flekker enn de andre. Jeg har tatt bilde av den, men foreløpig funker ikke det å legge ut bilder fra iPhone hos meg. Det blir noen bilder her etterhvert. 

Harald overrasket meg her en dagen. Han har fått nytt bunnlag (finkornet Biltema-sand), og han forsøkte å grave seg ned i den. Jeg visste ikke at baileyi likte å grave seg ned! Det burde egentlig ikke overraske meg, da baileyi har en kroppsfasong som ligner andre kuler som liker å grave seg ned, som f.eks. miurus. Harald har senere også dukket opp med rester av sand oppå seg, så det har tydeligvis ikke vært en engangsforeteelse. Forøvrig hadde han sand som bunnlag før og, men mye grovere sand. Jeg så han aldri forsøke å grave seg ned i den. 

I går fikk cory-karet en meget etterlengtet filterrens. Det var så tett nå at det nesten ikke var vannstrøm ut av det (det er et utvendig Eheim-filter, 2224). Jeg håper økt vannstrøm kan overbevise noen nedi det karet om å leke, om det er coryer eller ancistruser. Foreløpig har den økte vannstrømmen gjort at jeg ser mindre til coryene, da de er litt mer i skjul. Håper de tør opp etterhvert. Samtidig med filterrensen forsøkte jeg å fange inn palettungdommene, da jeg ville flytte dem over i eget kar (så de ikke forsyner seg av evt. egg). Jeg fikk bare fanget inn halvparten, da de saboterte ganske grundig, samt at coryene gikk i veien hele tiden. Vel, jeg får visst ta dem litt etter litt. 

Jeg har glemt å nevne at noen av palettungdommene har overrasket meg med å like agurk! De spiser på agurken jeg gir ancistrusene! Jeg trodde ciklidene foretrakk proteiner i kosten, men tydeligvis vil de ha grønnsaker, de og.

Det var tomt for agurk hos ancistrusene, og i går skar jeg opp noen skiver for å putte nedi. Jeg glemte dem igjen oppå et annet akvarium. Jeg fant dem ganske inntørket i morges, men putta dem likevel oppi akvariet. Ancistruser gjør ingen forskjell på om agurken er endel inntørket! De kasta seg over maten med en gang. Akkurat nå sitter det fire ungdommer der og gnager. Agurk er virkelig nammenam. Før i tiden brukte jeg squash i stedet, da den holder seg lengre i kjøleskap. Men det er de ikke like glad i som agurk, etter min erfaring. Så nå er det agurk som brukes her i huset. Utover dette, så går det i frossenfôr i det akvariet, pga. coryene. Men ancistrusene elsker det også. En sjelden gang innimellom får de malletsbletter (NovoTab og TabiMin), men jeg synes det griser så innmari mye mer enn frossenfôr (sånn som de svære brochisene herjer rundt med nesegrevene sine, fyker det partikler overalt). Dermed blir det altså stort sett frossenfôr på dem. Jeg har forresten også begynt en liten matkrig med Harald. Han har i mange måneder nektet å spise noe annet enn meitemark, etter noen dårlige erfaringer med reke. Men nå tar jeg altså krigen med å få han til å spise reke igjen. Nå er han fryktelig sulten, stakkar, men jammen er han sta! Jeg har jo noen teknikker på lager for sånt, men har faktisk bare en igjen jeg ikke har prøvd ennå. Vi får se hvem som er staest av oss!

Jeg var staest! I dag tok Harald reke igjen. Han har ikke fått tilbud om annet siden jeg bestemte meg for at nå fikk det være nok å være sær. Så nå var han veldig, veldig sulten. Jeg så det på han i dag at han nok ville kaste seg over det han fikk servert. Han var så urolig der han var på dagens gjemmested. Så jeg kastet oppi ei halv reke, akkurat der han lå, og reka gikk inn med en gang. Så da kasta jeg oppi den andre halvdelen og, og den forsvant også ned i Haralds mage. Håper han husker smaken til neste fôringsdag. Egentlig er det meitemarkdag på søndag, men nå skal han bare få reke en stund framover, til han er godt vant med å ta det. 

Bartesnoppen har visst lekt OG mistet eggene sine i rekordfart igjen. I dag ligger han i hula, og det ligger to egg på bunnen av hula. Ikke vet jeg hvorfor han ikke får det til lenger. Han mister eggene fortere for hver gang han leker nå. Han fikk det jo til i begynnelsen. Lille Flekktyfus og resten av gjengen er jo bevis for det. Jeg tror det er 4 kull han lyktes med i begynnelsen (på rad). Etter det er det vel 4 (også på rad) der han har mislyktes nå. Mens jeg skrev dette innlegget, ga han opp hula si og. Problemet kan jo være palettungdommene. Men gjør han jobben sin godt nok, skal jo ikke de komme seg inn til eggene. 

I dag har jeg skjemt bort Ragnhild og Harald med å kjøpe ferske blåskjell til de. Harald får ikke smake før i morgen (han har ikke fôrinsdag i dag). Ragnhild er foreløpig ikke enig i at blåskjell er å skjemme henne bort. Hun synes blåskjellet ser dritskummelt ut! Blåskjellet serveres i skjellet (altså halve skjellet - ikke uåpnet), så de må bruke tennene for å få maten ut. En fin måte de får slipt tennene litt på. Jeg har en gang tidligere prøvd kokt blåskjell på Harald, og det ville han ikke smake på engang. Så det er ingen garanti for at han liker de rå heller. 

Ragnhild forsynte seg heldigvis av blåskjellet den kvelden. Jeg har ikke testet det på Harald ennå. Jeg er bare lykkelig for at han har fortsatt å ta reke. Så jeg skal fortsette med det til han en stund framover. Han får mat annenhver dag. Noe oftere enn det tviler jeg på at han vil spise. Han får nå en hel reke tirsdag, torsdag og lørdag, og så får han meitemark til søndagsmiddag. Ragnhild får mat hver dag. Men jeg må være litt forsiktig med henne, for hun har ingen begrensninger på hvor mye hun gafler innpå. Hun har litt tendensen til å kunne bli feit. Det er rart med kulene mine. Begge skiftet litt personlighet etter flyttinga. Begge ble mer sosiale. Jeg kan samhandle med dem begge to nå. Harald har også begynt å bli interessert i fingeren min når jeg setter den på glasset foran han. Han har forsøkt å ta den bare en gang. Der er Ragnhild mye mer aggressiv. Noe jeg digger med henne! Jeg elsker aggressive kuler. Akvariet hennes er forresten et eneste stort rot. Da vi kom fram etter flyttinga, ble alt bare lempet oppi karet hennes, uten at det ble plassert eller plantet. Og sånn er det fortsatt, da Ragnhild ser ut til å trives med å ha det sånn. Jeg har ikke lyst til rote til hjemmet hennes, da hun jo ikke liker endringer. Så får det bare være rotete i mine øyne i stedet. Det viktigste er at kula mi har det bra. Ragnhild er forresten den rareste kula jeg har hatt. Hun er et skikkelig følelsesvesen. I alle de årene jeg har hatt mange forskjellige kuler har jeg kun sett dem blåse seg opp to ganger. Det var før jeg fikk Ragnhild... Hun blåser seg opp i tide og utide, og halvparten av gangene vet jeg ikke hvorfor. En gang jeg skiftet vann, var hun så opprørt etterpå at hun blåste seg opp diverse ganger over de to første dagene. Hun er ikke lett å forstå seg på. Hun er veldig annerledes andre kuler på dette viset.  Men trives gjør hun likevel. Fargen hennes er grei, selv om den og skifter litt med humøret hennes. Og matlysten er kjempegod! Vi kjenner hverandre, og kan samhandle litt, men hun blir sjenert hvis andre vil hilse på henne. Nei takk til fremmede! Ei herlig kule, rett og slett. Og jeg er glad jeg fikk henne i hus. Hun minner meg stadig på hvorfor jeg elsket kuler!

Bikkja mi elsker derimot ancistrusene. De er de eneste hun er særlig interessert i, og hun forsøker å ta dem når de har sugd seg på frontglasset. Heldigvis et det jo glass imellom, så fiskene er trygge. Nå nettopp hadde ett av Bartesnoppbarna sugd seg fast på frontglasset. Tiril forsøkte å ta den 5 ganger før den fant ut at det var best å flytte på seg.

I dag er det ett år siden Harald flytta inn hos meg. Vi feira med ei reke. Harald har fortsatt med å spise reke, til min store glede. Men han trenger god betenkningstid først. I sterk motsetning til Ragnhild, som stort sett kaster seg over maten. 

Det er når man har skikkelig langnesede coryer at man virkelig ser hvorfor coryer skal ha sand som bunnlag. En av septentrionalisene mine stapper absolutt hele trynet ned i sanda når den leter etter mat. Sand helt opp til øynene! Herlig! Jeg elsker langnesede coryer!

Jeg står midt i femtiårsfeiring, så akkurat nå er ting litt nedprioritert. Men jeg ga i hvert fall coryene et skikkelig kaldtvannsbytte, samtidig som jeg omrokkerte litt i karet deres for to dager siden. Jeg hadde ventet ekstra aktivitet på coryene og ancistrusene etter dette. Den gang ei. De syntes overhodet ikke noe om at jeg flyttet rundt på hjemmet deres. De er så mye mindre aktive og lite framme. Det går seg vel til til sist. Men det er overhodet ikke lekstegn. Jeg fanget også inn det jeg så av palettungdommer i det karet (jeg har jo fanget inn noen av dem tidligere), og flyttet til karet nedenfor. Men jeg ser nå at det er minst 3 igjen hos coryene. Kulene fikk også vannbytte. Ragnhild har ikke furtet etterpå denne gangen, men det har derimot Harald. Etter jeg fikk han til å ta reke igjen, har han spist det hver gang han har fått det servert. Men i går rørte han ikke reka igjen. Vel, han får ikke servert annet (bortsett fra på søndager, da er det meitemark på menyen), så han får bare værsågod spise det! Ragnhild gafla innpå med stor entusiasme i dag. Den kula kan spise til hun sprekker, hvis hun hadde fått sjansen. Jeg digger Ragnhild!