Inger Annes akvarieprosjekt (side 100)

Når du har prøvd å klekke C121 eggene separat, har du da tatt rent vann fra tønne eller har du tatt vann fra akvariet?

Jeg husker godt det der, hvor notorisk vanskelig (les, umulig) det var å klekke dem den perioden de hospiterte hos meg. Det ergrer meg faktisk ennå, at jeg ikke greide det... en utfordring med Corydoras som jeg ikke greide, det kommer jeg aldri over, hehe

Lykke til med yngelen. Det er en av de fineste Corydoras-artene som er å oppdrive, så ta godt vare på dem!
Etter at akvarieinteressen har ligget nede med brukket rygg de siste årene, har interessen endelig kommet tilbake i år. Det startet med at jeg endelig fikk tak i kulefisk igjen. Jeg har ikke kunnet ha kulefisk de siste årene, da jeg har pendlet med å bo mellom Østfold og Trøndelag. Men nå er jeg endelig fast på Østlandet igjen (dog midlertidig, da jeg skal flytte tilbake til Trøndelag for godt etterhvert), og jeg har mulighet til å gi en kulefisk det stellet den trenger. Så jeg har fulgt med på bestillingslista til Imazo. Etter lang ventetid dukket det endelig opp ei kule jeg hadde lyst på, en tetraodon baileyi. Billig var han såvisst ikke! Egentlig var prisen over det jeg hadde satt som makspris. Men dyrebutikken jeg bestilte gjennom var villig til å selge han til meg for prisen jeg hadde satt som maks. Dermed flyttet Harald inn til meg. Hans fulle navn er egentlig Harald Hårfagre, da dette er en hairy puffer - en hårete kulefisk. Og Harald er en herlig kar. Typisk kulefisk. Da jeg leste meg opp på arten, ble jeg svært lykkelig da det stod: very aggressive. Det er sånn jeg liker kulene mine. Ikke det at jeg har sett så mye aggressivitet. Han bor alene (som de fleste kuler må), og han er jo ikke sinna på meg som fôrer han. Det er noen år siden sist jeg hadde kulefisk, men mye av kunnskapen sitter fortsatt. Jeg var spent på hvor lang tid det kom til å ta før han tok død mat. Dette kan være en utfordring, da de fleste kuler er viltfanget, og dermed vant med at maten rører på seg. Men det finnes triks for å venne kulene til død mat. Men jeg trengte faktisk ikke å ta fram noen av triksene. Harald tok død mat på første forsøk. Det kan jeg ikke huske jeg har opplevd med noen kule før. Men deilig var det i hvert fall. Som mat får han reke. I går testa jeg levende meitemark på han for første gang, og det var litt morsomt. Det virket som om han hadde glemt at mat kunne røre på seg. Først så han skeptisk på dette som lå og buktet seg på bunnen av akvariet. Så siktet han seg inn, og tok en bit av marken. Han smakte litt på det, og oppdaget at det var godt! Og da tok det ikke mange sekundene før resten av marken var borte. Og han syntes tydeligvis at det var for lite mat for ei stor kule, for han var helt propell i en time etterpå. Vanligvis legger han seg ned for fordøyer maten etter fôring. Denne arten kulefisk lever i elver i det fri, hovedsaklig i Mekongelva. Og jeg kan se på han at han er vant med å leve i ei elv, ja. Han liker strøm i vannet. Av og til får han en periode der han svømmer rundt i karet i lang tid, og da oppsøker han som regel strømmen fra filteret. Det har hendt at han har lekt seg i strømmen. Han svømmer opp til utblåset fra filteret, og lar seg så ta av strømmen til han har endt opp i andre enden av karet. Så svømmer han fram til utblåset igjen. Harald er helt klart en personlighet. Dette var oppdateringen om Harald. Men det er flere fisker å skrive om, og det kommer etterhvert.
I dag flyttet det inn 5 herlige corydoras septentrionalis, en av mine favorittcoryer. Jeg bestilte 6, men en overlevde ikke transporten (jada, de skal få en større stim etterhvert, men som uføretrygdet, er det begrenset hvor mye jeg kan bruke på fisk av gangen). Jeg har hatt septentrionalis før, og også hatt oppdrett på dem. De har forøvrig knøttsmå egg! Men i dag slo forbannelsen stressgift inn. Jeg brukte veldig god tid til tilpassing til vannet, og det ble tydeligvis litt vel stressende for dem at det tok så lang tid, for to av individene er i dårlig form. Jeg trodde først at den ene var død, men det viser seg heldigvis at det er liv i den. Men om de to klarer seg, får tiden vise. Men så vanvittig herlig det er å ha septentrionalis igjen! Dette er en av de ekte langnesede coryene, og de elsker å dytte nesegrevet sitt langt ned i sanda, og innimellom kjører de plog! De langnesede coryene er mine favoritter, sammen med de store coryene. Jada, det skal bli brochis multiradiatus her etterhvert også - de er mine absolutte favoritter: digre OG langnesede! Men, de er dyre! Så det blir litt etterhvert. Men det står allerede et kar til innkjøring, så neste innkjøp blir nok de - hvis det ikke dukker opp ei kule til som jeg har lyst på. Planen er å ta innkjøp av multiradiatus over flere måneder. For jeg har definitivt ikke råd til en hel stim på en gang. Men tilbake til septentrionalisene: de som er i fin form har i hvert fall matlyst. Jeg kjøpte for noen uker siden inn frosne mygglarver. Men overraskende nok satte ikke de coryene jeg allerede hadde (loxozonus - dere skal få høre litt om de senere) ikke pris på de. Men septentrionalisene sa ikke nei takk! De oppførte seg som jeg er vant med hos coryer: som om mygglarver er spaghetti. Jeg kan også nevne at loxozonusene og septentrionalisene foreløpig ikke er for glade for å se hverandre. Jeg tror det må være første gang jeg ser en cory jage vekk en annen. Visste du forresten at septentrionalis har et ekstra bartepar? I hvert fall i teorien. Jeg har aldri greid å se de ekstra bartene. De fleste coryene har 3 par barter, mens septentrionalis har 4. Men de ekstra bartene er knøttsmå, så det kan være grunnen til at jeg aldri har sett dem. Så vanvittig herlig det er å ha dem i hus igjen! Jeg tror den eneste coryen som kan fylle meg med større glede er brochis multiradiatus!
I fjor hadde jeg et lite blaff av inspirasjon i akvarieinnkjøp, så jeg gikk til innkjøp av to L-144. Et par. Men hannen bestemte seg for at han heller ville parre seg med en vanlig ancistrusdame som jeg har. Og siden det har de to vært et par. I dag oppdaget jeg at han lå og viftet på egg igjen. De har hatt en liten barnepause nå, så det var hyggelig med egg igjen. Så mange småttiser blir det aldri som lever opp. Det sørger nemlig kampfisken Kong Valemon for. Han eeelsker små mallebarn som mat, og jeg har ikke noe kar å flytte han til når mallebarna kommer ut av hulen. Ikke har jeg hjerte til å flytte han heller, for han trives så godt der han bor. Han er alltid i godt humør, den karen.

Det er igrunnen i dette karet det skjer mest. I det samme karet bor en liten stim corydoras loxozonus, og nå også septentrionalisene. Dette karet er et av de få som fortsatt gikk med fisk i den tiden der interessen var på bunn. Da bodde det bare noen ancistruser der, Kong Valemon flyttet inn etterhvert, og det bodde to loxozonus som var igjen etter en tidligere stim. Disse to syntes jeg nå synd på. Så måneden etter jeg kjøpte Harald, gikk jeg til innkjøp av 5 nye loxozonus. Da de ankom butikken, visste det seg at de var knøttsmå! Faktisk så små at jeg ikke er sikker på om de er kjønnsmodne. Og jeg som gledde meg til at de to jeg hadde fra før skulle få seg en stim. Men de to jeg har, syntes visst disse små fjertene ikke var noe å menge seg med, for de holder seg stort sett unna nykommerne. Det hender den minste av de to opprinnelige henger litt med dem, mens den største knapt har sett på dem. Ting går ikke alltid som ventet.

I karet ved siden av er det fort tiden 4 hemiloricaria eigenmanni. Disse er også blant de som har bodd hos meg i mange år. Det er mulig en av dem ligger og vifter på egg nå, I hvert fall kan jeg ikke finne den noe sted. Sammen med dem bor et par palettciklider. Paletter er omtrent umulige å ikke få barn på, og akkurat nå har de egg å passe på. Men de er tydeligvis ikke altfor flinke foreldre (selv om de er like aggressive mot sine samboere som paletter bruker å være), for de har så langt ikke greid å ale opp en eneste unge. De får småttiser, og så forsvinner de sakte en etter en. Men det står i hvert fall ikke på innsatsen. Dette palettparet fikk jeg faktisk i fjor. Jeg vet ikke hvorfor jeg har sånn kjærlighet for paletter, da jeg vanligvis skyr veldig vanlige fisker. Et annet unntak fra det at jeg skyr veldig vanlige fisker er ancistruser. De har alltid hatt en helt spesiell plass i hjertet mitt.

I karet over palettene bor Harald, kulefisken min. Det blir helt sikkert flere kuler etterhvert, men det kommer ikke ofte attraktive kuler på bestillingslista til Imazo (jeg sjekker daglig!).

På stua har jeg det største akvariet mitt: en 325-liter, og der bor det for øyeblikket kun en diger stripete sjokolademalle som jeg har hatt i veldig mange år. Planen er å konvertrere det karet til et saltvannskar når jeg flytter til Trøndelag. Hva jeg gjør med sjokolademalla da, er jeg ikke sikker på.

Det står mange coryer på ønskelista mi for tiden. Det jeg vet er at jeg må ha sterbai - men pga. at de er så ille med stressgift, blir det ikke innkjøp av dem før jeg flytter. Og dessuten vil jeg ha VF, og på bestillingslista til Imazo har de kun oppdrettsfisk. Jeg skal også ha brochis spendens, helst VF - og det er det på lista. Men først av alt så MÅ jeg altså ha brochis multiradiatus. De er veldig kresne på vannkvalitet, men jeg håper at det funker med at jeg gir dem vannbytte like ofte som på Harald. Da jeg hadde dem før, gikk det bra så lenge jeg fulgte vannbytteregimet til discusene jeg da hadde, dvs. flere ganger i uka. Men da jeg gikk over til roligere på vannbyttene mine, tålte de det veldig dårlig. De er ikke de letteste coryene å holde! Men såååå givende! De var de eneste coryene jeg hadde som var store nok til å spise meitemark! Noe de likte veldig godt! De ble helt ville!
De to stusselige septentrionalisene kom seg litt i løpet av kvelden. Men de var ikke såpass at de orket å stime sammen med de andre. Men de er altså bedre i hvert fall. Jeg håper de blir helt fine til slutt. Det jeg i går trodde var en cory som jaget en annen, var nok et tilfelle av misforståelse fra loxozonusens side. Jeg har sett det noen ganger i dag og. En av septentrionalisene ser en loxo og tenker: "en annen cory jeg kan stime med!" Og begynner så å følge etter den mindre loxoen. Loxoen på sin side tenker: "Du var rar og stor og definitivt ingen loxo. Men så slutt å følge etter meg da! La meg være! Hjeeeelp!" Og så rømmer den lettere panisk. De har forøvrig fått mygglarver i dag og. Men det er ikke noe jeg kan fôre med så ofte. Ellers kommer Kong Valemon til å sprekke. Han er feit nok som han er, og har på ingen måte vett til å begrense matinntaket.
Plussmedlem
Inger Anne
De to stusselige septentrionalisene kom seg litt i løpet av kvelden. Men de var ikke såpass at de orket å stime sammen med de andre. Men de er altså bedre i hvert fall. Jeg håper de blir helt fine til slutt. Det jeg i går trodde var en cory som jaget en annen, var nok et tilfelle av misforståelse fra loxozonusens side. Jeg har sett det noen ganger i dag og. En av septentrionalisene ser en loxo og tenker: "en annen cory jeg kan stime med!" Og begynner så å følge etter den mindre loxoen. Loxoen på sin side tenker: "Du var rar og stor og definitivt ingen loxo. Men så slutt å følge etter meg da! La meg være! Hjeeeelp!" Og så rømmer den lettere panisk. De har forøvrig fått mygglarver i dag og. Men det er ikke noe jeg kan fôre med så ofte. Ellers kommer Kong Valemon til å sprekke. Han er feit nok som han er, og har på ingen måte vett til å begrense matinntaket.


Hehe.
Festlig!
Min kampfisk liker ikke myggiser - noe som er første gangen jeg opplever. Alle fisk jeg noen gang har hatt, har spist røde myggiser med stor appetitt.
Så han får hvitmark i stedet.
Tilstanden hos septentrionalisene er nå slik: tre er i fin form, en vil ikke menge seg med de andre (jeg antar at det er en av de som var i stusselig form), og en er søkk vekke (kan den ha hoppet ut?). Jeg har lett etter den i et døgn nå, og jeg finner bare fire septentrionalis. Men jeg gleder meg over at det ble mer liv i karet da septentrionalisene flyttet inn. Loxoene har vent seg til sine nye samboere, og det virker som om de trives med at det er flere coryer i karet, selv om det er ganske ulike arter. Selv den digre dundra av en loxo-hunn som ikke menger seg med noe som helst, har vært mere ute i karet. Tidligere lå hun kun under ei rot, og viste seg sjelden. Hun er forøvrig utrolig mye større enn de bittesmå artsfrendene som flyttet inn for en måned siden. Og hun sprekker snart, om hun ikke får avlevert litt egg. Hun er gørrfeit!

Harald har nettopp fått meitemark, og i dag trengte han ikke betenkningstid. Han gikk rett i og slukte markene (han fikk to). Meitemark er godt! Og det er sååå kjekt med mat som rører på seg! Men jeg hadde ikke vært meg om jeg ikke hadde syntes synd på marken.
Viktor
Hehe. Festlig! Min kampfisk liker ikke myggiser - noe som er første gangen jeg opplever. Alle fisk jeg noen gang har hatt, har spist røde myggiser med stor appetitt. Så han får hvitmark i stedet.

Kong Valemon tror jeg er altetende. Men favoritten tror jeg må være små mallebarn. Han klarer ikke å la være å snappe små mallebarn, uansett om han er i ferd med å sprekke av metthet. For dessverre bor Bartesnoppen i samme kar, og han slipper L-144/ancistrusyngel ut innimellom. Og jeg kan ikke flytte på noen av dem. Som regel overlever kun 1-2 små mallebarn i hvert kull. Og det er trist, for jeg elsker små mallebarn.
I kveld er det full rulle hos coryene. Både loxoer og septentrionaliser stresser opp og ned langs glasset, og det gjør de sammen, faktisk. Jeg håper det er tegn på at jeg kan få egg på dem snart. Det skjer nok ikke i kveld. Men, jeg skal bytte vann der i kveld, og da skal de få litt kaldtvann. Jeg håper det er det som skal til for å få igang lek på ordentlig. Jeg har sååå lyst på septentrionalisyngel!
Hei fra en kulefisk-entusiast til en annen! Harald Hårfagre er jo et perfekt navn på en P. baileyi!
Så herlig med en annen kuleentusiast! Hvilke kuler har du? Jeg har bare Harald nå, men har tidligere hatt carinotetraodon salivator, carinotetraodon lorteti, carinotetraodon irrubesco, carinotetraodon travancoricus (en veldig kort stund, riktignok), tetraodon turgidus (noen som er det som står høyest på ønskelista nå - jeg digger personligheten deres), tetraodon abei (også en kort stund - den hoppet ut gjennom fôringshullet), tetraodon biocellatus, tetraodon nigroviridis, tetraodon palembangensis, tetraodon suvatti. Sånn, nå tror jeg jeg har fått med alle. Puh! Det har blitt noen opp igjennom årene. Kuler er min største kjærlighet blant akvariefisk. Ingen fisker kan måle seg mot dem når det gjelder intelligens og personlighet. Men så krever de godt stell og!
En liten oppdatering: Harald blir alltid propell dagen etter vannbytte. I går tror jeg han satte ny rekord. Han holdt det gående i 4 timer i strekk! Svømte rundt i full fart - særlig liker han vannstrømmen fra filteret (ett av dem - det er to filter i karet. Kulekar bør alltid være overfiltrert). Han ble belønnet med ei halv reke til middag.

Jeg tror paletthannen min har kidnappet halvparten av avkommet sitt. I går var det plutselig noe som lignet på egg på den ene rota. Og sammen med dem svømte det knøttsmå palettyngel. Fru palett holder fortsatt til i hula si, så det er ikke umulig at det er yngel igjen der. Eller hun gjemmer seg for ektemannen. For under hele denne egg- og yngelperioden har hun fått grisebank av ektemannen hvis hun har forlatt hula si: "Se å kom deg tilbake til ungene kjærring!"

Den forsvunnede septentrionalisen dukket opp i dag. Dessverre som død, som ventet. Først etter å ha skremt meg litt, da det var en av de høyst levende som var borte en stund. Heldigvis dukket den opp igjen, takk og pris i live. Så det blir nok en ny bestilling på disse nesten gang det kommer penger inn på konto. Multiradiatusene får nok vente litt.
Det var virkelig mange arter! Jeg har C. travancoricus, C. irrubesco, T. miurus og D. ocellatus (tidl. kalt T. biocellatus). Og ønsker meg mange flere, men har ikke kapasitet til å drive mange akvarier. Kuler er også min største fiske-kjærlighet, ja, kanskje den eneste... nesten?
Jeg misunner deg miurus! Jeg hadde godt over 20 akvarier gående på det meste, med stort og smått. Det ble både dyrt og mye jobb. Men så givende! Jeg skal definitivt ikke ha så mange igjen! Mye blir ikke med på flyttelasset til Trøndelag. Jeg skal bl.a. selge reolen i gangen når jeg flytter, og det er 9 akvarier som forsvinner ut bare der. Den står tom i dag. Men jeg har en liten ønskeliste når det gjelder kuler: turgidus står på topp. Disse selges aldri med riktig navn, men jeg har blitt ganske flink til å gjette hva de selges som. Abei står også veldig høyt på lista mi. Men den har jeg ikke sett i salg siden jeg kjøpte en for over 10 år siden. Og så ønsker jeg meg en palembangensis. Den er heldigvis mer vanlig i handel. Jeg titter innom bestillingslista til Imazo nesten daglig. Vi har 3 dyrebutikker i Askim, men bare en av dem selger fisk. Og de bestiller kun igjennom Imazo.
Imazo har hatt mange flere arter det siste året enn årene før (den tida jeg har vært i hobbyen, 7 år+), så sjansen for å finne noe annet enn de "vanlige" har økt litt. Men turgidus har jeg aldri sett på Imazo. Abei, derimot, den har jeg sett på lista. Hvis det da er en ekte abei, den er vel ikke alltid riktig ID på heller. Har du prøvd andre på Østlandet som tar inn fra andre grossister? Jeg kan tipse deg om Specialfish i Moss. Han skaffet meg irrubesco og miurus. Dahls dyrerike tar ikke inn fra Imazo, men bl.a. Aquarium Glaser og sikkert andre. Kanskje Wetpet/Webzoo også?

Mine ønskekuler er C. lorteti, L. cutcutia, T. schoutedeni, P. palembangensis... OSV.! Haha. Synd jeg egentlig bør nedskalere for å være innafor kapasiteten min. :-/
Problemet mitt er at jeg for tiden ikke kan dra andre steder og hente fisk, så jeg må forholde meg til den lokale dyrebutikken. At de har hatt Abei på lista, er gode nyheter. Jeg har ikke sett det der, og jeg har fulgt med en stund. Det var jo overraskende og gledelig da Baileyi kom på lista (og den er fortsatt der), og heldigvis var dyrebutikken villig til å selge meg den litt billigere, da den i utgangspunktet lå over hva jeg hadde satt som makspris. Turgidus selges nesten alltid som leiurus. Hvis ting ikke har endret seg de siste årene, så er det aldri Leiurus, altså den ekte leiurus, som er i handelen. Kjøper du "leiurus" er det alltid en annen art, og som regel er det en turgidus. Så kommer "leiurus" på lista, kommer jeg garantert til å bestille.

Akkurat nå tok jeg kontakt med Specialfish, og tusen takk for tipset! Der ser det ut til at de kan skaffe det meste! De har miurus inne. Men siden jeg ser muligheten for kanskje å få tak i noen av kulene som står på toppen av ønskelista mi, legger jeg miurus til side. Det er kuler jeg ønsker meg mer. Og til Moss kan jeg i det minste reise med tog.
Kuledrøm
Mine ønskekuler er C. lorteti, L. cutcutia, T. schoutedeni, P. palembangensis... OSV.! Haha. Synd jeg egentlig bør nedskalere for å være innafor kapasiteten min. :-/

Det ene bildet av lorteti i fiskebasen her inne, er faktisk den jeg hadde.
Plussmedlem
Jeg er helt grønn på kulefisk, minus å ha hatt dvergkuler, så her stiller jeg i amatørklassen.

Men det er såååå kult å se (lese) den åpenbare lidenskapen som ligger i bunn hos både deg Inger Anne og deg Kuledrøm. Fantastisk! Jeg digger dere.
Jeg var innom den lokale dyrebutikken i dag (skulle bare bestille et innsugsrør til en av mine filtre). Mens jeg var der, fikk de inn ukas leveranse av fisk og utstyr. De fikk inn VF brochis splendens, og de var GRISEFINE! Store og nydelige, og jeg er forelsket. VF brochis splendens står på ønskelista mi fra før, og disse bare MÅ jeg ha! Men det er 2 uker til det kommer penger inn på konto igjen. Jeg spurte pent, og fikk "lagt av" noen av disse skjønnhetene, til jeg får penger igjen, og det fikk jeg! Jeg kunne bare ikke la sjansen gå fra meg. Nydelige individer! Heldigvis har jeg et nyinnkjørt akvarium ledig - så alt er klart for dem.

Jeg kjøpte forresten også inn frossen tubifex i dag. Jeg husker jeg prøvde det for mange år siden, og fiskene elsket det. Håper fiskene jeg har nå og elsker det. De var litt smålunkne til mygglarver. Eller noen var, og noen var fornøyde.
Jeg hadde glemt at det ikke bare er fisker som er glad i tubifex. Jeg satte litt tubifex til tining i et eggeglass på kjøkkenbenken. Etter en stund måtte jeg en tur i kjelleren. Da jeg kom opp, lå eggeglasset knust på gulvet, og tubifexen utover. Jeg har nemlig en mestertyv i huset. Bikkja som er i avataren min mistet jeg for 2 1/2 år siden. Hun ble 13 1/2 år gammel, og var mitt livs kjærlighet. Et halvt år etterpå kom Tiril i hus. Tiril er en fjern slektning av Kaisa (hun i avataren min), og hun kan være en prøvelse. Hun stjeler nemlig alt hun kan få tak i, og det er ikke mulig å avlære henne det. Alt som står på kjøkkenbenken må stå inntil veggen. Det glemte jeg da jeg satte tubifexen til tining. :-P Tiril er nå 2 år. Hun er over valpetiden, men altså fortsatt en mestertyv.
Og det er forresten ikke første gang jeg har hund som spiser tubifex. For mange år siden fikk Kaisa nasket tak i et helt (og uåpnet) glass med frysetørret tubifex. Hun spiste opp all tubifexen. Merkelig nok ble hun ikke syk av det.
Her er et bilde av mestertyven.
Tilfeldig bekjentskap
© Haakon Haagensen