Inger Annes akvarieprosjekt (side 101)

Og her er bildet som hører til forrige innlegg.
Tubifex falt i smak hos coryene, ja. Til og med den digre loxo-dundra kom ut for å spise (som om hun trenger å bli enda feitere. Husker jeg rett, er tubifex ganske næringsrik mat). Og den ene septentrionalisen, tydeligvis en hann, kom i lekshumør. Han forsøker å sjekke opp de knøttsmå loxoene, som selvsagt ikke skjønner bæra av oppførselen til den plagsomme septentrionalisen.
En av de knøttsmå loxoene har visst kommet i puberteten. I hvert fall driver den og stresser opp og ned langs glasset, sånn litt i leksmodus. De andre gidder ikke. Den digre loxo-dundra overrasker i kveld med å ligge framme ved glasset, sammen med to av de knøttsmå. Kanskje hun begynner å føle fellesskap med dem? Det er jo helt ulikt henne å ikke ligge under rota si. Det virker som om fôringen med tubifex har fått henne i litt bedre humør. Men det er ikke akkurat mye action når det gjelder henne. Hun er en meget bedagelig og rolig cory.

Jeg kjenner jeg er underernært på litt cory-lek nå. Jeg vil så gjerne ha noen i gang, slik at jeg kan få egg og yngel å sysle med. Det er altfor mange år siden sist!

Det er så herlig å se på septentrionalisene kjøre plog i sanda. Ligger det en annen cory i veien, blir den bare ploget vekk. Dette er oppførsel jeg husker fra forrige runde med septentrionalis i huset og. Jeg elsker langnesede coryer!

Ettersom det nå blir flere kuler i hus (har jo lagt av en cutcutia, og håper å få tak i de andre på ønskelista mi), går jeg og planlegger plassering sånn oppi hodet mitt. Det er tre ledige akvarier på soverommet, og jeg hadde egentlig tenkt å ha kulefisker i de to nederste akvariene. Men så kom jeg på: kuler må ha dekkglass, og det har ikke de to. Det siste ledige akvariet der har heldekkende armatur. Men, det akvariet er tilpasset å ha maller, og ikke kuler. Jeg har en nøtt å løse der. En mulighet er jo å flytte armaturet ned til det ene akvariet nederst, men det forutsetter 1. at armaturet passer (det passer i hvert fall ikke på det ene av de to aktuelle akvariene). 2. at jeg ikke har satt fast ledningen på et eller annet vis da det ble flyttet inn i reolen for mange år siden. Jeg har fått noen ubehagelige overraskelser i så måte tidligere. Jeg har et annet ferdiginnkjørt akvarium jeg kan frigjøre (det er en enslig fisk der i dag), og det har i et heldekkende armatur som ikke virker. Det blir nok trolig løsningen når cutcutiaen kommer i hus. Det er ikke helt umulig at jeg et eller annet sted har nok et heldekkende armatur som ikke virker. Det passer på et akvarium jeg aldri har brukt, da jeg ikke ennå har fått testet akvariet om det er tett. Det har stått 9 år i stua mi, uten å bli brukt. Litt treig trønder, sjø!

Jeg er spent på om Bartesnoppen snart slipper yngel ut av hula si. Han sperrer sikten fullstendig hver gang jeg forsøker å kikke om han har wigglers, så jeg er like vis på om eggene har klekket eller ei. Det bør de ha gjort. Og yngelen burde også snart være store nok til å flytte hjemmefra.
Jeg blir så glad når fisker som har forsvunnet dukker opp igjen. Jeg har en stund savnet en av mine hemiloricaria eigenmanni. De har sine faste oppholdsplasser hvert individ av dem, og den ene har ikke vært å spore opp i det siste. Jeg fryktet at den kanskje var død, og håpet blittelitt på at den kanskje lå og viftet på egg et eller annet sted. Men i dag var den der igjen! Jeg ser ingen småttiser i karet, så den har nok bare gjemt seg for mine svært så hissige paletter. En skikkelig lettelse å finne den igjen. Puh! Jeg er glad i disse nydelige mallene. Ei av dem er skikkelig full av egg. Man kan faktisk se eggene inne i magen. Disse mallene har grønne egg!
Harald bare elsker meitemark! Dagens middag bestod av to ganske store marker. Det tok noen sekunder før han oppdaget hva jeg hadde sluppet nedi til han. Men da han oppdaget det, tok han nesten rennefart. Hihihi!

I dag har det ankommet en varmekolbe i posten, og den skal Harald få. Han har faktisk ikke hatt det til nå. Det er ikke helt heldig å ha kuler i kar uten varmekolbe. Kuler tåler kulde dårlig. Men, siden han er i øverste karet i reolen på soverommet, er det jo litt varmere opp under taket. I tillegg varmer jo lysarmaturet. Og Harald har jo virket glad og fornøyd hele tiden, så jeg har ikke bekymret meg. Hadde det vært krise, hadde jeg nasket en varmekolbe fra et av de andre karene. Dvs. det ER en varmekolbe i karet til Harald, men jeg våger ikke å bruke den, da den lager lyd. Jeg vil IKKE ha kokt Harald-fisk. Jeg har opplevd en gang før i mitt akvaristliv at en varmekolbe løp løpsk, og det vil jeg IKKE oppleve igjen. Den følelsen nå man finner all fisken død i karet. Huff! I pakken sammen med varmekolben var det også en ekstradel til det ene utvendige Eheim-filteret jeg har (en 2224). Jeg har planer om å sette det igang, så det siste karet på soverommet også kan begynne en innkjøringsperiode. Det er tilsammen 6 kar på soverommet. Det er fisk i 3 av dem, og to står til innkjøring. Nå mangler jeg i grunnen bare innsugsrør til det Eheim-filteret, og så er det å kjøre igang. Innsugsrør er bestilt, så det er like om hjørnet.

Det slo meg i går: makan til idiotisk tidspunkt å få tilbake akvarieinteressen på: 1. jeg har nettopp installert vannmåler i huset. 2. Strømmen er dyr. 3. Det meste annet er dyrt. 4. Jeg har dårlig råd sånn generelt. 5. Jeg skal flytte etterhvert.
Gøy å lese at vi er flere med «kule-dilla» 🥰🐡
Jeg har også P.baileyi fra Imazo.
Kanskje vår Harry og din Harald er brødre 😂🤷🏼
Kan jeg spørre hvor du fikk bestilt Leiodon cutcutia?
Den er på ønskelista mi og, ser du.
Endelig er Akvaforum oppe igjen. Jeg har hatt abstinenser! Det som har skjedd nytt siden sist, er at en liten gruppe med digre, viltfangede brochis splendens har flyttet inn hos meg. Og de er griselekre! Jeg klarer ikke å se meg mett på dem. I begynnelsen håpet jeg på lek, da de hadde endel opphisset vrimling langs glasset. Men, dessverre har de roet seg litt ned. Eller, kanskje greit nå som sommerferien står for døra. Her og fru Bartesnoppen har sluppet et kull med herlige små mallebarn. Og siden jeg overfôrer endel i det karet (i håp om å få brochisene til å leke), har faktisk Kong Valemon stort sett latt småttisene være i fred. Jeg hadde ventet at han skulle spise dem ganske kjapt. Og mallebarn er bare nusselige! 
Cutcutiaen får jeg forhåpentligvis via Specialfish i Moss. Men jeg har ikke fått den ennå. Den befinner seg visst i Sverige. Så vi får se hva som skjer. Jeg er jo også spent på hvilken art som kommer til å dukke opp, da kulefisker er kronisk feilidentifisert. I hvert fall de litt mer uvanlige artene. Jeg håper i hvert fall at jeg får kula i hus i løpet av sommeren. Det er noe helt spesielt med kulefisker. 
I går kveld oppdaget jeg egg i hula til Bartesnoppen igjen. De var ikke der på morgenen, så fiskene har lekt i løpet av dagen. Så nå blir det enda flere småttiser i akvariet etterhvert. Jeg hilser dem velkommen, jeg. Men nå begynner det å nærme seg ferietid, og da blir det mindre fôring når jeg er bortreist. Dermed begynner nok Kong Valemon å forsyne seg av småttisene igjen. Han har nemlig holdt seg unna dem, nå som jeg fôrer ganske mye (i håp om lek på coryene).
Jeg har vært på ferie i 11 dager, og kom hjem i går. Jeg var litt spent på Harald, da han ikke har vært framme når fiskematerne mine har vært innom. Men han syntes tydeligvis at det var kjekt å få hjem matmor, for i dag har han vært ute og svømt en del. I karet med Bartesnoppen og coryene, hadde det ikke uventet minket på mallebarna. Før jeg dro på ferie overfôret jeg en del, i håp om å trigge brochisene til lek. Når det nå ble litt mer sparsomt med fôring, har nok Kong Valemon forsynt seg av mallebarna. Men, nå ligger Bartesnoppen og vifter på en haug med nye mallebarn. De er snart store nok til å slippe ut av hula, så da blir det massevis av herlige mallebarn igjen. Vel, i hvert fall fram til jeg reiser på ferie igjen...
Mens Akvaforum var nede, hadde jeg en opplevelse jeg må dele her. Man må visst ikke bare passe på hunder når det gjelder veps! Jeg bor i 2.etasje, så det kommer ikke så ofte insekter inn. Men i år har det kommet en del veps inn på soverommet mitt. Jeg er livredd for at bikkja skal snappe den, og så bli stukket i halsen, da hun elsker å snappe insekter. En veps kom inn igjen en morgen. Jeg måtte hogge tak i bikkja, akkurat idet hun forsøkte å snappe vepsen. Jeg gikk så på kjøkkenet for å finne noe jeg kunne fange vepsen i (her tas ikke liv med mindre det er absolutt krise), så jeg fikk kastet den ut. Da jeg kom tilbake til soverommet, var vepsen vekke. Jeg tenkte kanskje den hadde funnet veien ut igjen, selv om det ikke var stor sannsynlighet, da den måtte finne veien ut bak ei rullegardin. Etter en halvtime oppdaget jeg at vepsen lå og kavet i vannet i karet til Harald, sprell levende! Iiiik! Her må man visst også bekymre seg for at veps kan stikke kulefisk! Heldigvis hadde Harald nettopp fått mat da vepsen havnet i vannet, så han hadde ikke forsøkt seg på å snappe vepsen. Det kunne gått ille. Jeg ser ikke for meg at en kulefisk hadde tålt et vepsestikk! Jeg fisket vepsen ut av akvariet, og kastet den ut. Jeg har aldri før tenkt over at veps kan være til fare for fiskene mine!
I går flyttet det inn 4 nye hemiloricaria eigenmanni, som jeg fikk kjøpt billig fra en medakvarist. Jeg hadde 4 fra før, og jeg ønsket å utvide flokken min. Og nå ble den altså doblet. Dette er ikke grenmaller som gjør så mye utav seg, men hyggelige er de likevel. De går i en 120-liter, sammen med et palettpar. Jeg vurderer å flytte palettene, da de jo blir hyperaggressive når de har yngel. Men jeg får se det an. Eigenmanniene er ganske stasjonære i akvariet, så det blir ikke så veldig mye krig av palettene. Jeg får se hvordan det går når jeg nå har fått flere. 
En av de bittesmå loxoene er tydeligvis kommet i puberteten. Han forsøker fortvilet å legge seg i T-stillingen foran den digre loxo-dundra. Hun vil ikke ha noe av sånne sjekketriks. Men artig å se at det er litt leksvillighet hos coryene. 
Ikke overraskende har palettene yngel igjen. Jeg så hannen kjeppjage eigenmanniene i går, så da skjønte jeg at de hadde småttiser igjen. Noe så aggressivt som paletter med yngel skal man lete lenge etter. Jeg husker et tidligere palettpar som kjeppjaga en diger pleco en gang. De har null respekt for størrelse. Og for en flokk med småttiser de har denne gangen! Det kryr av dem. Kanskje de greier å ale opp noen denne gangen? For så langt har de vært dårlige til å få barna sine til å nå voksen alder. Ikke en eneste har de klart å få fram på de kullene de har hatt. Men som paletter flest, så prøver de om igjen og om igjen og om igjen og om igjen....

Jeg kan forøvrig melde om at Harald er fornøyd med at det er søndag. På søndager får han nemlig meitemark, og det er livretten hans. I dag spiste han dem utrolig fort, tydelig redd for at de skulle komme seg unna.
De små Bartesnopp-barna har en merkelig vane: De har funnet ut at man kan spise fra overflaten. De legger seg på rygg, og suser rundt, like under overflaten, og finner tydeligvis mat på den måten. Snålt å se på. Jeg har sett enkelte coryarter gjøre det samme, men aldri med sugemaller.
Bartesnoppen og frue er ustoppelige når det gjelder å leke. Jeg oppdaget nettopp at Bartesnoppen har egg i hula si igjen. De var ikke der i går, så Bartesnoppen og Fru Bartesnoppen har nok lekt i natt. Nå blir det altså enda flere små Bartesnopper her. Det er massevis av dem fra før av (fra minst to forskjellige kull), så her blir det fullt! Jeg kan ikke huske å ha hatt så produktive L-144/ancistrus før. Men så er det også det første leksparet jeg har som er kombinasjonen L-144 og vanlig oppdrettsancistrus. Det var jo ikke meningen det skulle bli sånn, da jeg kjøpte et lekspar med L-144. Men Bartesnoppen syntes ancustrusdamen i karet han flyttet inn i var mye mer tiltrekkende enn de arrangerte ekteskapet som jeg hadde fiksa for han. Så da blir det små blandingsbarn. Noen krise er det jo ikke, da båre vanlig oppdrettsancistrus og L-144 egentlig er blandingsfisker i utgangspunktet. De er ikke arter som man har funnet i naturen, men som har blitt avlet fram. Så sånn sett er de jo ikke arter, bare blandingsfisker. Men, pytt sann. Fine er de like vel.Jeg har noen få veldig vanlige akvariefisker som har en helt bestemt plass i hjertet mitt, og en av dem er ancistruser. Jeg har vært forelsket i dem siden jeg kjøpte min første for mange år siden. Vanlig ancistrus, albino ancitrus og L-144, De er strort sett velkomne hos meg, og jeg vil gi dem mitt beste forsøk for å gi dem et godt liv.
Når jeg sitter her og kikker på palettene og yngelen deres, så må jeg mimre litt. Jeg hadde for mange år siden ei utrolig staselig og sterk palettdame. Hun greide å slite ut 4 hanner (ikke samtidig ;.-) )! Hun var svært dominant overfor mannfolka sine, så de fikk jobba hardt i samværet med henne. Og hun var like produktiv som paletter ofte er, så det ble mange ungekull på henne. Hun bodde i 180-literen min som står på stua (og har vært tom i noen år. Vurderer fram og tilbake om den skal få bli med på flyttelasset). Hver gang palettene der hadde unger, oppdaget jeg det ved at resten av beboerne i akvariet befant seg i den borteste 1/4-delen av akvariet. De gjenværende 3/4 var det kun palettparet og ungene som fikk være i. Og paletter som har barn har null respekt for andre fisker, uansett størrelse. Selv større sugemaller (som jo er ganske godt pansret og), måtte flytte på seg, for palettene føk rett i dem så det smalt. Det gjorde sikkert ikke vondt for større sugemaller, men det ble rett og slett for plagsomt. De palettene jeg har nå har en annen type ekteskap. Her er det hannen som er tydelig dominant, og han er ikke særlig snill med kona si. Men de er par nok til å leke sånn av og til. Men jeg tror ikke denne mer dominante hannen skulle ha hatt noe den skulle ha sagt, hadde han møtt den tøffe dama jeg hadde i 180-literen! Hun var forøvrig den peneste palettdamen jeg noensinne har sett.
Ikke vet jeg hva som har skjedd i løpet av natta. Da lyset i akvariene kom på i dag, lå ikke Bartesnoppen i hula si, og alle eggene hans var borte. Etter å ha vært litt stressa for hva som kunne ha skjedd med Bartisen min, fant jeg han tilslutt liggende i en annen hule. Hvem som har spist eggene er et åpent spørsmål. Det er ikke så mange som kan ha gjort det, når jeg tenker meg om. Kong Valemon er selvsagt en av de mest mistenkte. Han er smellfeit i dag, men det er han igrunnen alltid. Fru Bartesnoppen er jo også en mulighet. Hun er i hvert fall stor nok til å gafle innpå noen egg. Men det er jo hun som er mor til eggene. Jeg tviler på at noen av coryene har gjort noe. Til nød kan brochisene være store nok til å sluke malleegg. Men de er (i hvert fall etter min vurdering) for store til å komme inn i hula til Bartesnoppen. Det kan jo tenkes at Bartesnoppen har vært veldig uforsiktig, og har greid å surre eggene ut av hula på egenhånd. Og i så fall er jo eggene fritt vilt. Akkurat nå ser jeg Bartesnoppen er tilbake i hula si. Det gleder meg, for jeg fryktet at han ville bytte hule etter uhellet. Og den hula han bruker nå er den eneste jeg har innsyn i i det akvariet. Jeg vil gjerne få lov til å fortsette å følge med på egg og wigglers. For han kommer sikkert til å leke igjen!
Jeg har nå gått over til å gi Harald mat bare annenhver dag. Enkelte kuler vil ikke ha mat hver dag, nemlig. Når de når en viss størrelse, er det enkelte kuler som faktisk foretrekker mat sjeldnere. Det er ganske merkelig, for kuler er normalt veldig glade i mat. Jeg visste Harald lå i grenseland på hvor ofte jeg skulle fôre han da jeg fikk han, og gikk for hver dag i begynnelsen. Men så reiste jeg på ferie, og da fikk han mat bare annenhver dag. Og da ble han faktisk så vant med det, at han mange ganger har latt maten være etter at jeg kom hjem fra ferie. Men det funker fint med annenhver dag. Han får da ei hel reke på hverdager, og 2-3 meitemark som søndagsmiddag. Han er fortsatt helt vill etter meitemark. Hvilken kule kan vel motstå mat som rører på seg? Jeg synes jo egentlig synd på meitemarkene. Men ettersom de er kjøpt på en sportsforretning, som agn, vet jeg jo at alternativet for de er å bli tredd på en fiskekrok. Og det må da tross alt være en bedre skjebne for dem å slippe å seigpines sånn, og derimot bli fort fortært av en sulten kulefisk.

Når det gjelder det palettkullet jeg har nå, så vokser de veeeldig sakte. Men en av yngelene har nå såvidt begynt å få voksenfarger, så det går framover med dem. Foreldrene passer veldig dårligere på dem og nå, så jeg mistenker at det ikke blir lenge til neste kull. Yngelen holder seg heller ikke samlet rundt foreldrene lenger.
Akvariene på soverommet har fått et etterlengtet vannbytte i dag, og det satte særlig coryene pris på. Noen av loxo-knøttene ble straks opphisset, og forsøker å legge seg i T-stillingen foran den digre loxo-dundra. Hun er derimot ikke i lekshumør. Det er hun aldri. Brochisene er også litt opphisset, men kjenner jeg dem rett, er det bare midlertidig. Dette skjer stort sett hver gang det er vannbytte i det karet (både med loxoene og brochisene). Det er veldig koselig å se på, selv om jeg skulle ønske det ble litt mer action utav det. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne gi dem kaldtvannsbytte, for å trigge dem mer. Men som før nevnt: det bor små mallebarn i det karet, og de tåler ikke kaldtvann. De får klare seg med normal temperatur, pluss litt opphissende Esha-vitaminer. Det er jo heller ikke akkurat lekssesong for coryer på sommeren. Jeg håper jo også at vannbyttet kan få Bartesnoppen til å leke igjen. Det er så koselig når han ligger og vifter på egg. Og siden det gikk dritt sist, hadde det vært greit at han og fruen får sjansen på ny. Vel, jeg er ikke så bekymret over det akkurat. De to har jo vist seg å være temmelig produktive. Akkurat nå herjer Bartesnoppen litt inni hula si, så kanskje han pusser opp med tanke på lek? Men det krever jo også at fruen har samlet opp litt egg igjen inni seg igjen.
Tilfeldig bekjentskap
© Anders M. Kaste