Veldig mange egg blir det ikke uansett. Det er ulempen med å ha flyttet akvariet. Tidligere kunne jeg sette meg på en stol foran det, og følge med på hvor eggene ble lagt. Nå må jeg opp i en gardintrapp på soverommet (og soverommet er ikke akkurat oppholdsrom - annet enn om natta, selvsagt), og det er vanskelig å lete oppi der også. Det blir som regel at jeg dropper det. Tålmodigheten min strekker bare ikke til.

Jeg måtte smile litt nå, da jeg byttet vann hos sterbaiene. Jeg gir Esha-vitaminer rutinemessig når jeg bytter vann, og i dag følte jeg at det nesten måtte være som å helle bensin på bålet... Men de trenger jammen vitaminene når de bruker så mye energi som de gjør for tiden.

Jeg har grublet litt på hva jeg skal gjøre når jeg starter omrokkeringene mine etter Jul. Jeg hadde først tenkt å flytte sterbaiene ned i corysuppa, men jeg har ikke hjerte til å gjøre det. Sterbaiene fortjener å få være den eneste corystimen i karet. Nå har det dukket opp to idéer:
1. Å flytte turgidusen min (en av kulene) over i en av 85-literne. Det føles litt slemt å gi den mindre plass, men det skal kunne gå. Hufflepuff stortrivdes jo i sin 85-liter. Jeg får da frigjort en 120-liter, og den kan jeg flytte det nåværende innholdet i mallesuppa over i.
2. Å la mallesuppa forbli der den er, men bytte om plassen mellom turgidusen og Bolla, den grønne kulefisken min. Turgidusen går i et helglassakvarium, og det går fint mht. at jeg skal over til saltvann for Bolla. Det vil løse en del problemer for meg, med tanke på oppsett av saltvann. Det vil også spare meg for en hel del flyttearbeid. Den opprinnelige planen var at jeg møtte tømme mallesuppa for å kunne flytte coryene i det nederste karet dit. Det nederste karet måtte flyttes opp en etasje i reolen (og det midterste da flytte ned), pga. at det trenger høyden pga. at det skal stå en sump under. Jeg løser da også problemet med hvor jeg skal sette sumpa. Det var nemlig ikke plass til den der den burde stå. Det er lettere ved den andre reolen. Det eneste som gjør meg litt urolig er tanken på bråket en sump måtte lage, med vann som lander der, pumpa som pumper det opp igjen, og ikke minst skummeren. Jeg har aldri hørt en skummer i bruk, så jeg vet ikke hva jeg kan vente meg. Men jeg tviler meget sterkt på at den er lydløs, og jeg er ikke særlig glad i lyder på soverommet.
3. Å flytte sterbaiene til karet der jeg nå har septentrionaliser og haraldschultzier, og så flytte de som nå er der til et annet kar.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer tror jeg at jeg kommer til å holde meg til nr. 2, da det løser en del problemer. Men jeg blir uansett nødt til å gjøre noe med mallesuppa, rent utseendemessig.

Jeg hadde håp om at kanskje to av eggene fra dose to fra sterbaiene mine ville klekkes. Resten av eggene hadde mugnet veldig. I dag fant jeg til min store glede tre små sprellende tasser i isboksen deres. De skal få flytte inn sammen med dose én ved vannbytte senere i dag. Det er bare så utrolig deilig å ha sprellende småtasser igjen. Jeg er alltid like fascinert av små yngel. De er så knøttsmå, og likevel små personligheter. De bittesmå prikkene med hale på skal bli ordentlige, voksne fisker!

Småtassene er fortsatt i fin form, og tøfler rundt i isboksen sin og mumser artemia. Nyklekt artemia er godis for små corybarn. Å ha slike småtasser i huset gjør meg bestandig litt filosofisk. Ikke nok med at dette er små fisker, men det er faktisk en gjeng med små sterbaier. Det blir liksom så vanskelig å forestille seg at disse småttisene er det samme som de feite beistene som padler rundt og klistrer opp egg for tiden. Når jeg ser hvor små og sarte disse er, så får det meg virkelig til å lure på hvordan det er mulig at slike kan vokse opp ute i naturen. Nå er det jo bare en knøttliten del som faktisk overlever til voksen fisk, men jeg greier liksom ikke å fatte at noen greier det. De tåler så lite av forandringer, og så er de så utrolig små når de er nyklekte. Men likevel greier de det altså. Det er virkelig imponerende!

I den siste isboksen, der jeg bare hadde fått samlet tre egg, så jeg også en liten tass i kveld. Den skal få være der fram til i morgen, før den settes sammen med sine litt større søsken. Det er utrolig hvor fort de vokser! Jeg kan se forskjell fra dag til dag! Tidligere i dag fikk jeg tatt en titt på magen noen av dem, og den var fin og rød. Så de spiser i hvert fall.

I dag har jeg igjen hatt rense-filter-slåsskamp på badet. Som jeg hater å rense utvendige filtre! Det er bokstavlig talt en møkkajobb, og badekaret mitt beviser nettopp det. Denne gangen var det min Fluval 403 som måtte renses. Det er egentlig ikke så fryktelig lenge siden den ble renset sist (det var da jeg satte i ny pakning), så det har gått fort. Men så er det også det hardest belastede karet jeg har i huset nå. Massevis av maller der. Jeg synes normalt at det er langt mer behagelig å håndtere Eheim-filtre når utvendige filtre skal renses. Men Fluval 403 er hyggeligere enn Eheim-filtrene på ett punkt: det går så vanvittig mye fortere å få ut lufta av filteret når man setter det i gang igjen. Aaaah! Så deilig! Egentlig skal vel dette filteret faktisk greie å pumpe ut lufta helt selv, uten hjelp, men dette er såpass gammelt at det trenger en hjelpende hånd. Men det går altså så vanvittig mye lettere enn med Eheimene. Det er unnagjort på få minutter. I dag ble det forbausende lite søl alt i alt også, så jeg skal ikke klage over noe annet enn møkka i badekaret.

Jeg trodde jeg kun hadde 3 egg i den siste isboksen. Men nå nettopp fant jeg tre små yngel og 2 egghoder. 5 av 3 egg, det er en ganske god klekkeprosent... Jeg har også funnet ut at når det gjelder sterbaiegg, lønner det seg å bruke Esha 2000 i vannet, og ikke sortvannsekstrakt. Sist jeg hadde egg, forsøkte jeg sortvannsekstrakt, og da mugnet samtlige egg. Denne gangen har jeg brukt Esha 2000, og det har faktisk blitt yngel av alle de tre dosene egg jeg har plukket. Det var selvsagt noen egg som mugnet, men de "gode" eggene var klart i flertall.

Småtassene har nå alle sammen fått flytte sammen, og labber rundt og mumser artemia og microorm. De ser sunne og friske ut (med unntak av noen få som har vært vanskapte fra de kom ut av egget), og det gleder meg stort. Det er bare så utrolig deilig å ha småtasser igjen!

Hvor mye Esha 2000 har du oppi fødekassene? Går du etter hvor mange liter det er?

Jeg har tatt det litt etter magefølelsen. Denne gangen har jeg brukt 3 dråper på ca. én liter. Det ser ut til å ha vært en god dosering.

Nå er det visst fôringstid her i huset. Det ligger en del store maller i hjørnet av akvariet en meter unna meg, og glor på meg. Innimellom gnager de litt på alger (som ikke er synlige - det er helt fritt for alger i dette karet), sånn bare for å demonstrere. Men de ligger og venter på mor, hele gjengen. ;-D De vet meget godt hvor godisen kommer dalende ned ved kveldstid.

Jeg skulle egentlig legge meg straks jeg hadde matet fiskene, men jeg måtte bare studere kaoset i Pestkaret da mallene endelig fikk det de ventet på. Her er en liten stemningsrapport:

Selv om Bartesnoppen ikke lenger er sjefen i karet, sjefer han med alle andre maller, med unntak av Bart, sjefen sjøl. Han jager dem så maten fyker til alle retninger, og aggresjonsnivået er høyt. Bart er heller ikke akkurat fornøyd med galskapen utenfor hula hans, så han kommer med jevne mellomrom ut som en rakett fra hula, for å jage unna mallene som glemmer at dette er forbudt område (og det gjør de alle sammen. Mat er det eneste som betyr noe akkurat nå). Hissige ancistruser er bare dritkule!
Det er full feeding frenzy, og ingen maller ligger pent i ro og titter på maten. På det meste har jeg sett 12 maller ute samtidig, og det er flott å se.

Palettene liker derimot ikke helt situasjonen. Med så mange maller så nære hjemmet, må de virkelig jobbe for å forsøke å holde dem unna (og den jobben er omtrent som å gjete en kaninflokk). De napper og dytter på mallene, og får faktisk noen av dem til å flytte på seg. Det er ikke lett å være foreldre akkurat nå.

Nå er det min tur til å ha mysterieyngel, og dette er et virkelig mysterium. Jeg forsøker å finne nye typer fôr som de kresne multiene kanskje vil spise, og i dag forsøkte jeg mysis. Det var ingen dundrende suksess. Men, mens jeg stod stille og tittet på om bulldoserne ville spise, kom det plutselig tuslende en liten ungcory. Jeg så med en gang at dette ikke var en art jeg har i huset - utenom denne lille tassen altså. Jeg begynte å gruble på om det var noe utstyr som jeg hadde arvet av Mona der, men det var det ikke - med unntak av én ting: de buede inn- og utrørene. Men det kan da ikke ha greid å bli med en liten cory med dem??? Jeg fatter det ganske enkelt ikke. Det er kun én plante i karet som ikke er avlegger av mine egne, og jeg tviler sterkt på at det har blitt med coryegg fra en plante kjøpt i en av de lokale dyrebutikkene (hvis jeg husker riktig, så kom denne planten fra et plantekar der det ikke gikk fisk).

Den lille tassen ser ut som en blanding av weitzmani og reynoldsi - jeg er ikke sikker på hva den faktisk er. Det er i hvert fall utrolig søt. Jeg kan bare glemme å få tatt bilde av den, for den er ikke særlig glad for å ha et digert menneske som titter inn på den. Dessuten får jeg ikke overført noen bilder til PC-en. Den bærbare PC-en min bestemte seg nemlig for å ta en tidlig juleferie i år. Det har røket en del, så jeg kan ikke bruke den i det hele tatt. Dette har jeg skrevet fra en annen PC jeg har, som definitivt ikke liker å bli brukt heller. Det har tatt meg to timer å få den til å være oppegående nok til at jeg har kunnet bruke den i 10 minutter sammenhengende.

Etter å ha kikket igjennom en haug med bilder på Planet Catfish, har jeg kommet fram til at mysterieyngelen kan være en litt utypisk septentrionalisyngel, og i så fall har den haiket fra ett kar til et annet her. Jeg kan ikke huske at trionalisyngelen så slik ut da jeg hadde tidligere, men jeg fant faktisk et bilde på Planet Catfish som lignet på den lille kroppen. Jeg må nok bare smøre meg med tålmodighet, og vente til den blir litt større enn den er i dag, slik at den får litt tydeligere voksentegninger. Den har lagt av seg yngelfargene, men tegningene på kroppen er på en måte ikke ferdige. Skulle det være en trionalis, blir jo mysteriet mindre. Men da betyr det at trionalisene mine har lekt i høst uten at jeg har visst om det. Jeg vet sannelig ikke.

De kresne multiene gir meg snart grå hår på hodet. Jeg blir drittnervøs av denne kresenheten. Som nevnt ville de ikke ha mysis heller. Jeg vet ikke om det ville ha vært en slager hos andre coryer heller, men jeg måtte i hvert fall forsøke (jeg tenkte å forsøke hvite og sorte mygglarver, men ingen av dyrebutikkene i Askim hadde det). Jeg har nå gitt en rute med røde mygglarver, og listet meg fram med lommelykta. Takk og pris - de barter rundt nedi der nå, så myggiser går fortsatt an. Jeg føler at jeg må sjekke og dobbeltsjekke støtt og stadig at de i hvertfall vil ha det! Når det gjelder malletabletter er jeg faktisk ikke sikker på om de rører det. De tar i hvert fall ikke TetraTips. Når jeg fôrer fra boksen med en blanding av malletabletter, ser jeg noen ligge igjen dagen etter. Men jeg vet ikke om de som har forsvunnet i løpet av natta har blitt spist eller bare har gått i oppløsning. Og malletabletter er uansett ikke noe de kaster seg over sånn med en gang etter fôring, så jeg får ikke spionert noe særlig på dem heller. Jeg må snart få somlet meg til å bestille meitemarksticks, for å se om det kan være noe for dem. Meitemark likte de i hvert fall. Eller, det var stas så lenge den ikke pirket dem i rumpa. Jeg glemmer ikke hvordan den stakkars multien skvatt da marken listet seg inn på den bakfra, og pirket den på et følsomt sted! *knis!*

Flere idéer til mat jeg kan lure multiene til å spise tas imot med takk. Hvis de bare spiser myggiser, blir det en smule ensidig kosthold. Dette er forsøkt til nå:
De spiser: røde mygglarver og meitemark. Meitemark utgår nå, da de lokale sportsbutikkene visstnok kun selger dette i sommersesongen.
De spiser kanskje (vet ikke sikkert): Tetra TabiMin, JBL NovoTab, Hikari Sinking wafers. Jeg har ikke sett dem spise noe av det, men det forsvinner i hvert fall. Det høres ut som om de spiser masse når jeg ramser det opp sånn, men husk, jeg har aldri sett dem spise det, og det gjør meg skikkelig nervøs.
Discusbits har jeg forsøkt. De rørte det ikke i begynnelsen, men jeg husker ikke om det har begynt å ta det. Det må jeg jammen forsøke på nytt.
De spiser ikke: Frysetørret tubifex, mysis, TetraTips, Tetra WaferMix, gammarusreker, mitt hjemmelagde discusfôr (rekemiks). Dette siste tror jeg faktisk de er de eneste fiskene jeg har i huset som ikke spiser.

Jeg har igjen å teste: JBL Tabis, hvite og sorte mygglarver, frossen artemia, meitemarksticks. Av disse har jeg kun Tabis i huset (og den har jeg ingen tro på at de vil røre). Det finnes også andre frossenvarianter som jeg ikke har peiling på om coryer vil ha (f.eks. cyclops, daphnier og bosmider). Det skal også være mulig å få tak i frossen tubifex, men hvor er et helt annet spørsmål. Jeg har aldri vært i en dyrebutikk som har hatt det. Jeg har heller ikke testet rekepellets (jeg er ikke en gang sikker på om det er mulig å få tak i lenger - det er veldig, veldig lenge siden jeg sist så det til salgs), men jeg tviler på at det blir noen suksess når de ikke tar min svært fristende rekemiks.

Det kan rett og slett være at de ikke liker "tørr" mat, men trenger den fersk eller frossen. Mysisen og gammarusrekene var riktignok frossenfôr, men det er ikke sikkert at coryer tenner på det. Når det gjelder gammarusreker har jeg delte erfaringer. Første gang jeg testet det på coryer (på superne) gikk de fullstendig av skaftene. Da jeg senere fikk tak i det igjen, men av et annet merke (Fina Fisken), var det plutselig ikke noe stas lenger. Og det er fortsatt av dette merket jeg har i huset. Så at multiene ikke liker det, overrasker ikke - det gjør ikke de andre heller. Men at multiene ikke vil ha rekemiksen min, ødelegger teorien litt. Kanskje jeg skal forsøke å finhakke tint, rå reke, og slippe oppi litt? Kanskje det vil smake for en kresen fisk?

Jeg fant ut at jeg måtte forsøke å få litt mer klarhet i om multiene faktisk spiser tabletter. Jeg valgte kanskje ikke helt rette tidspunkt, da det kun er en time siden de fikk mygglarver. Men jeg forsøkte likevel, og kastet oppi en tablett av hver type, pluss bittelitt discusgranulat. Så satte jeg meg ned musestille med lommelykt en meter unna akvariet. Etter et kvarter skjønte jeg at jeg ble nødt til å gi opp lommelykta, og slo av den. Det ble ikke lett å se noe som helst i mørket, men multiene kom i hvert fall tøflende over til "riktig" side, og bartet litt rundt der. Det så faktisk ut som om de spiste litt. Jeg vet med sikkerhet at flere viste interesse for en tablett som selvfølgelig hadde landet under tinnene på en gaffel som lå i karet. Og multier gidder ikke å streve for å skaffe seg mat, så det ble kun med snusingen. Jeg tror de spiste litt discusgranulat, men det ser jeg ikke sikkert før i morgen. Discusgranulat går heldigvis ikke i oppløsning på samme måte som enkelte tabletter, så er den borte, så er den spist. Jeg føler meg uansett tryggere på at de faktisk rører annet enn mygglarver nå. Men jeg måtte jammen sitte helt stille i en halv time før jeg fikk sett nok til at jeg fant det sannsynlig at de spiste noe. De er ikke akkurat grådige, de der. De barter i noen centimeter, og så ligger de stille leeenge. Så barter de litt forsiktig igjen. Men dette gjøres da altså kun når det er mørkt i karet.

Jeg tror at grunnen til at jeg er såpass nervøs i forhold til spisingen deres er delvis at jeg regnet med at så store coryer ville ha en appetitt som matchet størrelsen, og delvis at det føles så unaturlig at de ikke vil ha hverken tubifex, TetraTips eller rekemiksen min. Særlig de to førstnevnte elsker jo coryer ellers. Og selvsagt er jeg nervøs fordi disse er mine mest dyrebare juveler! Jeg er livredd for at det skal skje noe med dem. Jeg husker jeg gikk igjennom det samme da jeg fikk sebrapleco i huset. Det tok veldig, veldig lang tid før jeg fikk se dem spise første gang, og jeg tror jeg kan telle alle gangene siden på én hånd. Det er ulempen med sky fisk: de er så mye vanskeligere å holde god oppsikt med. Vel, nå skal jeg hoppe til sengs med litt bedre samvittighet. Multiene har det tydeligvis greit de.

Discusgranulatet lå igjen på bunnen i dag, så da kan jeg sette det på lista over hva multiene ikke spiser. Tabletten som havnet under gaffelen ligger der fortsatt, men det var ingen stor overraskelse. Jeg tror det er en Tabis. De andre tablettene kan jeg ikke finne igjen.

Jeg elsker fôringstid i pestkaret! Når alle de gale mallene kommer fram for å kaste seg over maten. De tar lite betenkningstid, siden de vet at det er trangt om plassen rundt matfatet. Det tar få sekunder fra jeg har hatt armene mine nede i vannet, til de er der. I dag så jeg til min overraskelse at det er Bartolomeus som har vært i kamp med noen. Han er oppfliset i finnene. Jeg tror jeg knapt har opplevd noen andre enn Bartesnoppen som har vært merket av kamp før. Bartesnoppen, derimot, ser helt fin ut. Han har en fantastisk evne til å heles igjen etter han har blitt såret i kamp. Jeg tror Bartolomeus kanskje begynner å finne ut at han er i ferd med å ta igjen de to største i vekst, og at han derfor utfordrer dem. Det var forøvrig Bartolomeus som skadet Bartesnoppen så innmari, den gangen Bartesnoppen mistet dominansen sin.

Det er morsomt å studere de forskjellige malleartenes temperament når de spiser - for her ser man virkelig de forskjellige temperamentene. Ancistruser er uredde, kvikke, temperamentsfulle og i det hele tatt lite tilbakeholdne i matfatet. L-128 er uredde overfor andre maller (men liker ikke mennesker), men er likevel litt mer tilbakeholdne enn ancistrusene. Eller, det er kanskje det at de har en litt roligere atferd når de spiser. De ligger litt mer i ro og gnager, mens ancistrusene er litt overalt, og ligger lite stille. Jeg er veldig overrasket over at mine L-147 er såpass tilbakeholdne. De har tydeligvis ikke særlig lyst til å komme fram før det blir mørkt i karet. De har vært framme, men bare såvidt. Da de tidligere bodde i Mallesuppa, var det de som sjefet. Men her sammen med flere store ancistruser, virker det som om de synes det blir for mye styr. Og når de er framme, så er de veldig rolige. L-169 og maccusen min har de kvikke bevegelsene som hører til små maller, men de er også tilbakeholdne - sannsynligvis fordi de er mindre enn de andre, og fordi de er alene i sin art i karet. De forsøker innimellom å utnytte sin manglende størrelse for å snike seg inn i kaoset, så jeg greier ikke helt å bestemme meg om de er frampå eller tilbakeholdne. Jeg må trolig plassere dem sånn midt på treet.

De siste dagene har det vært økt aktivitetsnivå hos superne, og i dag har jeg sett hannene egle seg innpå damene igjen. Jeg har null tro på at det blir lek av det, men det er artig å se på likevel. Det er en stund siden sist. Jeg har for sikkerhets skyld gitt dem et vannbytte og litt vitaminer, så får vi se om aktiviteten øker ytterligere i morgen.

Mallene mine driver fortsatt med squashmishandling. Det er utrolig hva de greier å stappe i seg av grøntfôr. Ancistrusene er utrolig søte når de ligger og gnager. Nesa blir dyttet opp, og minner unger som trykker nesa mot ei glassrute.

Jeg er hjemme igjen etter julegavehandel i Oslo sentrum. Det ble også en tur innom to dyrebutikker. Jeg hadde bl.a. et gavekort jeg var nødt til å få brukt. I en godt overpriset butikk, var det ikke så lett å finne hva jeg ville ta med meg hjem. Det ble en liten L-002 til slutt. Den var i minste laget til å kunne se kjønn, så jeg tror det kun er en illusjon at jeg har greid å plukke ut en hunn. Jeg har to L-002 fra før, men begynner å mistenke at det er to hanner. Da er det godt å kunne spe på med én til, for å gjøre sjansen større for at jeg har to kjønn. Jeg vil jo gjerne ha lek på dem en gang. Skal jeg avle på denne nye, blir det lenge til. Det var en liten tass som ble med meg hjem.

Jeg var også en tur innom Dyrego på Oslo City. Der fant jeg til min store overraskelse en diger bøling av haraldschultzier! De var dessverre ganske dyre (de kostet omtrent like mye pr. fisk, som jeg betalte tilsammen for den lille gruppen min - men jeg betalte jo skammelig lite for mine), men aller viktigst: de hadde et tydelig utbrudd av sykdom i gruppen. Nesten alle var syke. Det er på ingen måte noen kritikk mot butikken. Sånt skjer bare. Hovedsaken min her var at de hadde en haug med haralder. Det er kanskje veldig greit at de var syke, for jeg hadde ikke råd til å kjøpe en eneste en, selv om jeg veldig gjerne skulle ha utvidet den altfor lille stimen min. Det har brukt altfor mye penger på fisk i høst, selv om jeg egentlig har et selvpålagt innkjøpsstopp.

De hadde forresten noen nydelige stimfisk jeg ikke hadde sett før. Jeg aner ikke hva det var. De kunne minne litt om neontetraer, men de hadde kun en blå stripe hele veien, litt som den sorte stripen på sort neon. De hadde ikke noe rødt på seg. Jeg kunne virkelig tenkt meg en stim av slike.

Jeg glemte å nevne at jeg benyttet sjansen til å stikke innom en større sportsbutikk i sentrum, og fikk kjøpt en boks med meitemark. Multiene har nå fått noen få, og jeg slapp den minste marken jeg fant nedi til superne, sånn for å teste. De så ikke like ivrige ut som multiene. Jeg gadd ikke å stå særlig lenge å se på, men det så nesten ut som om de ble litt nervøse over å få noe som viftet nede i karet sitt.

Rettelse: Jeg passerte nettopp karet til superne igjen. Jeg så ikke marken, men jeg så en bevegelse som minnet mistenkelig mye om to coryer som rev og slet i hver sin ende av en meitemark.

Æsj og fysj Inger Anne ,at du orker
Men skjønner jo at du vil gi fiskene det beste sånn sett selv om jeg aldri hadde klart det.

hm, meitemark... synd det er frossent her :p når jeg ser hvordan yngelen og noen voksne reagerer på meitemark sticks ville det vært morsomt å se hvordan de taklet levende mark... må prøves til våren!

Jeg har alltid hatt et godt forhold til meitemark (ja, jeg vet det høres helt snålt ut, men det er faktisk sant. Jeg har likt dem siden jeg var liten), så jeg har ingen problemer med å håndtere dem. Frosne røde mygglarver synes jeg er gufnere. Det største problemet er at jeg synes fryktelig synd på den stakkars marken når jeg gir den til fiskene mine.

Levende mark tror jeg bare fungerer i forhold til de største coryene, rett og slett pga. størrelsen. Men det er ingen tvil om at det er denne typen kryp som står på menyen ute i naturen. De har en fantastisk evne til å håndtere marklignende ting. Og, jeg sier det igjen, det som jeg har sagt før: jeg trodde aldri jeg skulle oppleve en morderisk cory! Men det er de jammen når de får levendefôr! Meitemarkene jeg har kjøpt skal forresten også brukes til kulene mine - de elsker det også. Det er et utrolig lettvint fôr, om enn en smule dyrt å kjøpe i lengden. Hvis jeg husker rett, betalte jeg 59,- for en boks, og det er 50 meitemark i boksen. Det gir en stykkpris på over ei krone marken.

De trespisende sugemallene mine har jammen greid å fortære en hel del av ei kokosnøtthule. Jeg har ikke tenkt over at det kunne være et problem, at de gnog på den (men det forbauser meg ikke i det hele tatt). Plutselig så jeg nå at den var blitt så tynn at den hadde fått huller (annet enn hullet som var der opprinnelig). Jaja, de får nå bare holde på. Det har ikke vært noen som har brukt hula til noe annet fornuftig enn som gjemmested, siden den tiden jeg hadde paletter i det karet - og det er det i hvert fall to år siden.