Inger Annes akvarieprosjekt (side 4)

Jeg oppdager nå til mitt store sjokk at også Bartolomeus har blitt fullvoksen. Han er nesten (men ikke helt) like stor som Bartesnoppen, han også! Jeg fôrer tydeligvis mallene mine godt, for de vokser jo hele gjengen, og de vokser fort! Men jeg innser også nå ved fôringstid at må jeg tynne ut i rekkene hos ancistrusene. Én ting er at jeg nå altså har 3 fullvoksne hanner, pluss en til som også vokser seg stor, og at jeg har tilsvarende antall damer (hvorav kun én har nådd maksstørrelse). Men det vokser jo opp noen slengere som overlever de sultne munnene til denisoniene. Og de vokser jo, de også! De har jeg definitivt ikke plass til å beholde. Men jeg blir jo så glad i disse som overlever mot alle odds. Snufs!

I morgen kveld er det klart for drittjobb numero uno: Å lage en ny porsjon med hjemmelagde rekemiks. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til Cola med hvitløkssmak igjen.
Jeg så lekstendenser hos sterbaiene i går, så jeg regnet med litt action i dag. Det ble ikke litt action. De er fullstendig spinnville hele gjengen! Sterbai-gruppen min er et sted mellom 15 og 20 individer, og alle er med på leken. Vanligivis synes jeg sterbaier er ganske trege i leken sin, men ikke i dag. Det stresses rundt i hver eneste krok av karet. Det er som om hele karet koker. Det er skikkelig stilig å se på. Jeg har fått berget 20-30 egg. Noe mer er det vanskelig å få tak i, da eggene forsvinner like fort som de blir lagt. Jeg håper det blir småtasser av eggene, for jeg savner å ha noen små å stelle for. Så jeg må bare si det igjen: utrolig nok er det sterbaiene mine som leker hyppigst her i huset i vinter!!!
Jeg tror ikke det er noen andre av fiskene mine som får meg til å smile og le så mye som ancistrusene mine. Det har selvfølgelig litt å gjøre med plasseringen av akvariet (jeg ser dem jo hele tiden), men personligheten deres har sannelig mye å si også. I går greide jeg å miste en halv boks med flakfôr nedi akvariet deres. Møkkasint på meg selv, håvet jeg inn det jeg kunne, og slamsugde så opp så mye som mulig. Likevel var jeg redd jeg kom til å finne halvparten av fiskene med buken opp i morges. Heldigvis ser det ut til å ha gått bra. En ting er i hvert fall sikkert: jeg kommer ikke til å fôre i dette karet på noen dager. Men tabben har ført med seg en voldsom aktivitet hos ancistrusene mine. Selv om jeg fikk sugd vekk mye av elendigheten, er det mer enn nok å snoke i for fiskene mine, ancistrusene inkludert. Bart har også vært veldig mye framme, og latt hula ligge ubevoktet en hel del. Og det er noe Bartolfsen har utnyttet. Han sniker seg stadig vekk inn i hula mens Bart er ute og gumler. Bartolfsen er betydelig mindre enn digre Bart (Bartolfsen er den minste av hannene mine), så når Bart kommer fykende tilbake til hula si, er det en viss ancistrus som får farten opp og piler avgårde så fort som en ancistrus kan. Men så snart Bart stikker bort fra hula si, er Bartolfsen der igjen, og sniker seg inn. Jeg fatter ikke at han ikke skjønner at Bart kun er 20-30 cm unna, og såvisst ikke har planer om å la noen andre kuppe hula hans.

PS: For den som mener at sugemaller er bæsjemaskiner, så skal dere se hva de greier å produsere når man har mistet en halv boks med flakfôr nedi karet deres!
Jeg er så utrolig delt når det gjelder å fôre med meitemark. Jeg synes rett og slett fryktelig synd på marken. Verst er det når jeg må dele opp marken, for å kunne servere den til de mindre kulene mine. De store kulene, derimot, får en hel mark hver. Det gjør dem ikke akkurat sprengmette, men det er stor stas. Palembangensisen min er morsom når hun får mark. For det første liker hun ikke at jeg ser på når hun spiser. Hun stopper like ved maten, og blir bare stående der til jeg har forsvunnet. For det andre er hun en smule skeptisk når maten rører på seg. Da kan man snakke om en fisk som har blitt "bløt" etter at hun ble "sivilisert". Det er tross alt snakk om en VF fisk, så hun burde da være tøffere overfor levende mat enn hun er. Da hun kom til meg, tok hun kun mat som rørte på seg. Nå synes hun altså at det er litt skummelt. Først forsøker hun rett og slett å stirre den i senk, før hun - etter å ha vurdert situasjonen grundig - sakte siger helt borttil, og så hugger til.

Etter å ha gitt meitemark til kulene, slengte jeg også nedi to små til multiene. Det er ikke maten de egentlig skal få, kun litt ekstrasnacks. Selv om jeg ikke får sett dem håndtere markene denne gangen (det er natta i der i karet), så vet jeg hva som skjer. Jeg får bare ikke bildet av morderiske coryer ut av hodet, etter at jeg så det første gang. Det er bare så herlig å se dem håndtere levende marker, til en avveksling. Og, selvsagt, jeg må bare skjemme bort yndlingene mine!

Jeg tok en ny slamsuging i flakforkatastrofen i dag, og...urk! Det var ikke spesielt hyggelig i dag heller. Men jeg får trøste meg med at jeg nå har fått sugd ut mye av elendigheten. Jeg må le litt av sugemallene mine, der de ligger, gode og runde i buken. De har hatt et herlig døgn, det er helt sikkert. Jeg ble litt overrasket over å se Bart gumle alger på glasset i tillegg. Jeg tviler på at algetilskuddet var særlig nødvendig akkurat nå.
Hvordan får du tak i levende, ferske meitemark nå...? Med frossen bakke og minusgrader ute går du vel ikke akkurat ut og sparker dem frem fra komposthaugen? Har du tatt noen inn i en bøtte jord eller noe, og "dyrker" dem som i en levendefôr-kultur?
dem selger vel på sportsbutikker enda??
og marken holder lenge den i kjøleskapet.
Hmm, du har vel ikkje ein innendørs komposthaug, Inger Anne?...

Lenge siden sist, forresten... Håper du og dyrene har det bra!

Eg har ikkje vært aktiv her inne på lenge, og har ikkje sjans i havet til å ta igjen alt det tapte og få lest alle forumpostene til alle eg har hatt kontakt med her inne.. :O
fiskeren
dem selger vel på sportsbutikker enda??

Nemlig. Jeg kjøpte en boks like før Jul. Den inneholdt 50 stk. Jeg bruker ikke mye mark, så jeg har igjen noen ennå. Jeg er ikke så sikker på at det er mulig å få tak i meitemark i de lokale dyrebutikkene nå (litt utenfor sesongen). Jeg har hørt om andre som ikke har fått tak i. Jeg kjøpte boksen min i en stor sportsbutikk i Oslo, og der var det bare 2-3 bokser igjen.

Aggi
Hmm, du har vel ikkje ein innendørs komposthaug, Inger Anne?... ;)
Jeg har nesten det... Jeg er et rotehue, så her hjemme er alt kaos.
Fin tråd

Bare lurte på en liten sak ... hvordan er det og fore kulene med maggot, melorm og kakerlakker? Jeg driver med taranteller også og har eget oppdrett på slike kryp... ikke maggot da, men både kakkiser og melormer. Vil gjerne ha noen kuler etterhvert, og tenker jo litt på dette med foringen deres. Hvordan er foringsrutinene hos deg?
Jeg har ikke testet maggot. Men, såvidt jeg vet, er det temmelig fetende, og derfor noe man bør være forsiktig med. Jeg vet ikke om noen som bruker det til kulefôr.

Melorm vet jeg at andre har brukt til kuler. Det følger en liten historie med fôring av melorm. Dette er ikke en av mine kuler, men ei kule som heter Elvis. Elvis er en relativt pysete kulefisk (han er forøvrig den eneste fisken jeg vet om som har fått ris på rumpa *knis*). Da han fikk servert melorm første gang, snudde melormen seg og bet Elvis! Han stupte ned mot bunnen, og smalt nesa si ned i sanda. Deretter føk han over til den andre enden av akvariet, og smalt inn i glassveggen. Til sist krøllet han seg sammen under favorittsteinen sin, med dette uttrykket i ansiktet. Det tok eieren en halv time å få han ut derifra igjen!
Melorm er forøvrig også noe man ikke skal fôre ofte med. Jeg regner med at det også er pga. at det er fetende.

Kakerlakker har jeg ikke hørt om noen som bruker, men jeg vet at det er mulig å bruke sirisser som snacks - altså ikke hovedfôr det heller, men som kosemat sånn av og til.

Hvis du leser engelsk greit, er det en fin artikkel om fôring av kulefisk her.

Fôringsrutiner her i huset: jeg fôrer kulene mine annenhver dag (sånn ca.). Overraskende nok er det helt ok, også for de minste kulene mine. Store kuler skal ikke ha mat hver dag. Jeg bruker mye reker med skallet på (det er med på å slipe tennene på kulene), blekksprut (ikke armer, det blir for seigt for dem - de vil ikke ha det), blåskjell, min hjemmelagde rekemiks, meitemark (av og til) og snegler. Jeg må bare innrømme at jeg er altfor sløv til å fôre med snegler. De fleste kuler skal ha snegler to ganger i uka, for å få slipt ned tennene sine. Maten jeg gir kulene er nesten utelukkende frossenmat (med unntak av sneglene og meitemarkene), men det er viktig at den er tint godt på forhånd. Kuler er følsomme mot kulde, og frossen mat kan gi fordøyelsesproblemer. Et tips til å få tak i masse flott kulemat billig, er å ta en tur over grensa til Sverige (tidligere fikk jeg tak i i Norge, men det lages visst ikke lenger) og kjøpe en sjømat wok-mix. Den inneholder rå sjømat, og det er der jeg får tak i blekkspruten og blåskjellene. Dessuten er det også rå reker der, men dessverre uten skall. Jeg har også noen rå blåskjell med skall på i fryseren, men jeg hater å bruke det. Det er utrolig sølete og ekkelt. Men fordelen med dem, er at jeg kan servere skjellene med litt av kjøttet fortsatt hengende fast på skallet. Da må kulene gnage maten av, og det hjelper også på med å holde tannveksten i sjakk. Jeg har testet frysetørret krill en gang (frysetørret mat må bløtlegges først, for å få ut luften av dem). Alle ferskvannskulene mine hatet det, mens brakkvannskulene godtok det - selv om de ikke akkurat elsket det. Mygglarver er også kulefiskmat, men jeg har sluttet å bruke det selv. Det er så utrolig guffent å styre med når man må tine det først.
Tusen takk for en godt innholdsrikt svar! Jeg skal jammen snike mer på the puffer forum for og lære mer
Jeg stod og kikket på en liten rødøyd kule på dyrebutikken her for par dager siden, og de er så sjarmerende og søte der de kikker tilbake på enn! Må bare overbevise mannen min om at vi har plass til flere kar først hehe..
dårlig i engelsk?? les samme side på [URL=http://translate.google.com/translate?hl=no&langpair=en|no&u=http://www.thepufferforum.com/forum/library/feeding/feeding-your-puffers/&prev=/translate_s%3Fhl%3Dno%26q%3Dhttp://www.thepufferforum.com/forum/library/feeding/feeding-your-puffers/%26sl%3Dno%26tl%3Den]norsk[/URL]

synes mygglarver er lette å tine jeg, har en gammel jorbær boks(fins ikke lenger tror jeg fins vel bare glass nå, men kan da bruke is boks) tar litt varmt vann legger myggen oppi setter boksen oppå akverietoppen for der er det varmt pga. lyset. så glemmer jeg den bort og en time elelr to seinere så er det tint. går ikke så lang tid å tine det men er man glømsk så er man glømsk.
Inger Anne
[QUOTE=Aggi]Hmm, du har vel ikkje ein innendørs komposthaug, Inger Anne?... ;)
Jeg har nesten det... Jeg er et rotehue, så her hjemme er alt kaos.Hehe, fullt så ille er det nok ikkje..
Du kunne jo ha fyllt et kar som ikkje var tett med jord og mark... Hadde ikkje det vært litt kult?
Aggi
Du kunne jo ha fyllt et kar som ikkje var tett med jord og mark... Hadde ikkje det vært litt kult? ;)

Hadde jeg hatt et kar som ikke var tett, hadde jeg tettet det, og så brukt det til fisk.

I kveld har jeg endelig gjort jobben jeg skulle ha gjort her før en dag: å lage rekemiksen. Det tok nesten to timer i dag også, men det ble i hvert fall en stor porsjon. Så er jeg ferdig med det for denne gang, og jeg er totalt utslitt. Jeg har tross alt ikke all verdens krefter å bruke på ting. Nå er det bare å belage seg på Cola med hvitløkssmak i noen dager igjen. Urk! Skulle Coca Cola begynne å lage det noen gang, ville det ikke ha blitt noen salgssuksess.

Jeg oppdaget til min store overraskelse i dag at 8-tallskulene mine vokser! Det burde vel egentlig ikke være noen overraskelse, fisk har en tendens til å gjøre nettopp det. Men kuler vokser så sakte at man blir litt overrasket når man oppdager at de faktisk har blitt større. Og det er godt å se at de trives. For den som ennå ikke måtte ha fått det med seg: 8-tallskuler er brakkvannsfisker! En ser det så tydelig når man gir dem brakkvann, i motsetning til ferskvannet de ofte går i i dyrebutikken. Når de får salt i vannet, blir fargene så mye sterkere, og fiskene livligere. Det samme kan man se hos grønne kulefisker. Hvor mye salt de liker, varierer litt når det gjelder de grønne. Det er mulig det er flere arter av de vi kaller grønne kulefisker. Det kan man bl.a. se ved at enkelte opplever at kulene foretrekker brakkvann, og kun det, mens andre får det bedre jo mer salt de har i vannet. Den grønne kula mi, Bolla, er av den sistnevnte typen. Hun skal helt tydelig over i saltvann etterhvert. Forhåpentligvis blir det i løpet av dette året. Jeg skal ha avgårde en bestilling til Aquaristikshop i løpet av de to nærmeste dagene, og da blir det med flere ting som får meg enda nærmere saltvannet. Etter denne bestillingen mangler kun noen få PVC-deler (3 små deler), bunnsubstrat og levende stein. Jeg regner med det blir en tur til til Moss (og dermed Korallen) i løpet av våren, og da kommer bare den levende steinen til å mangle. Jeg har nå flyttet sumpa inn på soverommet, så den skal stå klar (jeg kommer til å sette den i gang så snart jeg har fått bygd ferdig overrenningsboksen). Men å få sumpa inn dit, gir meg også bekymringer over hvordan det blir mht. til bråk fra sumpa: Vann som strømmer ned dit, skummeren og pumpa som skal pumpe vannet tilbake igjen i karet. Det må det da bare bli støy av. Nå blir ikke dette en varig løsning. Tanken er at dette etterhvert skal flyttes inn på stua. Men det blir ikke i år.

Men jeg havnet visst på viddene. Tilbake til 8-tallskulene: En ting som er morsomt med denne arten, er at man kan se hvor de har piggene sine. Kulene er dekket med hvite prikker, og det er altså der piggene skjuler seg. Det er mange ferske eiere av 8-tallskuler som har fått panikk pga. at de har trodd fiskene har fått prikksyke. Men prikkene er altså helt naturlige.
Inger Anne
Men å få sumpa inn dit, gir meg også bekymringer over hvordan det blir mht. til bråk fra sumpa: Vann som strømmer ned dit, skummeren og pumpa som skal pumpe vannet tilbake igjen i karet. Det må det da bare bli støy av.


Du må nok regne med at det blir en del støy fra et system med både sump og skummer så lenge det ikke er innebygd, så det kan være litt ugunstig å ha det på soverommet. :/
Å ha metemark i "kompost" inne er vist ikke så kult (sier ho jeg deler hus med) lukter ikke særlig godt etter noen uker, selvom jeg hadde mine i et eget rom i kjeller'n med avtrekk så kom det odører opp i huset. Så skal noen prøve på det annbefaler jeg en oppvarma garasje eller uthus

MvhPer
blondviking
Å ha metemark i "kompost" inne er vist ikke så kult (sier ho jeg deler hus med) lukter ikke særlig godt etter noen uker,

Hmm... Da prøver eg ikkje det...
I trille- og duplicareuskaret har det vært ille med penselalger i lange, lange tider. Det er også dette karet jeg har hatt problemer med PH-en. Jeg har hatt en magefølelse på at rota har hatt noe med elendigheten å gjøre. Den har vært helt, fullstendig dekket av penselalger, av en lengde jeg ikke har sett noe annet sted. I dag orket jeg ikke mer, og stakk innom en dyrebutikk og kjøpte ei ny rot. Den gamle greia er nå fisket ut, sammen med en del overgrodde planteblader. Jeg krysser fingrene for at situasjonen i karet der bedres nå, selv om jeg vet at nye røtter har en tendens til å senke PH-en, men akkurat det får jeg bare følge nøye med på. Den gamle rota virket rett og slett småråtten, så jeg tror den kan ha hatt en dårlig innvirkning på vannkvaliteten. Så får vi se de nærmeste ukene om magefølelsen min stemmer. De stakkars coryene i karet fikk fullstendig hetta da rota deres forsvant. "Hva skal vi nå gjemme oss under?" Men jeg tror de kommer til å bli fornøyd med byttet. Den nye rota er bedre å gjemme seg under enn den gamle. Akkurat nå er vannet gørrete og tåkete, så jeg får først sett hvordan de liker forandringen i morgen.
Jeg fikk lyst til å vise fram litt av Barts temperament. Her er en videosnutt nå ved fôringstid. Beklager kvaliteten.

<embed src="http://www.youtube.com/v/DNsUB91NGq4&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>
Karet jeg byttet rota i ser veldig mye bedre ut sånn utseendemessig nå. Jeg håper bare at det også blir bedre forhold der også. Så utrolig deilig det var å se ei rot, og ikke bare haugevis med penselalger! Coryene er ikke like fornøyde. De liker ikke at hjemmet deres har forandret seg. De sitter under rota alle sammen, og sturer. Jeg regner med at det går seg til. De føler seg sikkert litt mer synlige med denne rota, enn med kaoset med alger og dritt de kunne gjemme seg i. Men når jeg ser concolorene sitte der sammen med duplicareusene mine, ser jeg at det er veldig, veldig på tide å forsøke å sette barn på dem. De er store og feite. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle gjøre det, men nå har jeg faktisk anledningen til å fange dem inn, og putte dem i det tomme karet der Jack bodde. Det blir (forhåpentligvis) bare et kort opphold der, til jeg evt. får noen egg (og småtasser) fra dem. Jeg har virkelig lyst på concolor-småtasser. Concolorene mine har jeg hatt i flere år nå, og de har ikke lekt en eneste gang. Men så har de også alltid bodd sammen med andre coryarter.

Apropos coryegg: jeg venter på klekkingen av sterbaieggene hvert øyeblikk nå. Eggene har utviklet seg helt flott, og det er ikke antydning til mugg. Det er så artig å følge med på eggene når de er så rene og fine, for da kan man se den lille yngelen utvikle seg inni der, fra ingenting, til en sort prikk, til en hel liten småtass!
Tilfeldig bekjentskap
© Mona O