Tro det, eller ei: pc-en bestemte seg for å starte opp i morges. Hvor lenge det varer, vites ikke, men jeg har i hvert fall pc akkurat nå. Men jeg skal likevel bestille en ny en, for det er bare et tidsspørsmål før den stopper for godt. Jeg har bare fått utsatt det uunngåelige litt.

Jeg tok en titt hos i de grønne i dag. Jeg kunne i hvert fall se to av yngelene som jeg slapp ut før ferien. Det er godt å se. Det kommer nok til å bli en anseelig flokk med grønne til slutt.

Jeg fikk også en liten overraskelse da jeg sjekket sullene. Jeg er ikke sikker på om de jeg kjøpte er i live. De har trukket seg inn, og ligger bare å kuler'n. Men så oppdaget jeg en bitteliten sulle! Jeg har blitt sullebestemor!

Åh, sullebestemor! Så gøy ;D

Jeg ramla litt utpå igjen i ettermiddag. Jeg skulle bare innom Dahls og se om de hadde noen fine kampfisker. Det hadde de! Jeg slet alvorlig med å velge mellom 4 halfmoon kampfisker - de var så nydelige alle sammen. Jeg greide etterhvert til å kutte det ned til to fisker jeg ikke greide å bestemme meg for, så jeg endte med å kjøpe dem begge. De er utrolig vakre! Jeg skal forsøke å få tatt bilde av dem senere. Akkurat nå står de til akklimatisering i hvert sitt kar (selvfølgelig).

Jeg var også innom Linda en tur, og fikk med meg en forundringspakke med planter. Planter er alltid en mangelvare her i huset (jeg har ikke grønne akvaristfingre), så alt er hjertelig velkommen.

Oi, disse gleder jeg meg til bilder av ja

Har sett dem jeg! Ove skjelver enda av forskrekkelsen over posefallet... Takk igjen for transporthjelp Inger Anne!

Var de ikke nydelige, Linda?

Jeg fikk tatt noen dårlige bilder. Det er alt jeg får fikset i kveld.

Bilde 1 og 2: Den første kampfisken. Fargene stemmer best i bilde 1.

Bilde 3 og 4 er av den andre fisken.

Det siste bildet til innlegget over.

Disse så da virkelig over snittet vakre ut

De var virkelig spesielle, særlig han med den blå kroppen. Tenke tenke tenke...

Har du navngitt de nye kampfiskene ennå? Kanskje den røde kunne hete Bloody Mary (hehe, navnet skjemmer ingen).

Nei, de har ikke fått navn ennå, men alle mine kampfisker har hett Kong Sverre, så én av dem vil få det navnet.

Jeg forsøkte en fotoseanse på kampfiskene, men de var lite samarbeidsvillige. Noen få dårlige bilder ble det. Men jeg kan vise dem fram likevel, for jeg vil veldig gjerne vise fram de flotte fiskene mine.

Det siste bildet.

Utrolig nydelige kampfisker. Fikk lyst på selv, men har ikke ledige akvarier eller plass. ;( Får bare nyte bildene til andre. Men de der var kjempe flotte.

Disse var bare skikkelig nydelige! Spesielt den siste der fristet meg ;D

Veldig enig Sissimor, og han beholdt fargen til tross for at posen bumset i gulvet her! Skikkelig tøffing...

I dag har jeg kjøpt damer til de nye kampfiskene. Jeg skulle egentlig bare kjøpe én, da jeg allerede har en her fra før. Men så var det selvsagt to som fanget min oppmerksomhet. Den ene er nesten hvit med rosa finner. Nydelig! Den andre er sånn standard kampfiskdamefarget, men litt mer lilla enn de fleste. Jeg måtte bare ha den også! Jeg var også svært fristet til å bruke mer penger, da de hadde en nydelig grenmalle der - en sånn som Sissimor har. De skulle visstnok ha to, men de fant ikke den andre akkurat da. Den ene var i det minste velfødd, og var selvsagt supersøt. Jeg greide å høre på fornuft, og kjøpte den ikke.

De to kampfiskhannene min er noen snåle skruer. Det er med kampfisk som det er med kulefisk: det er store forskjeller mellom individene. De to jeg nå har er sjenerte. Faktisk har jeg aldri før hatt så sky kampfisker før. Den som er blå og rød (og som har fått navnet Kong Sverre) er den minst sky av dem. Han holder seg stort sett i den digre klumpen med hydrocotyle, men kommer i det minste ut og viser seg fram av og til. Jeg tror også at han har begynt å skjønne at det er jeg som styrer foret. Den andre, derimot, har jeg nesten ikke sett etter at jeg slapp den ut i karet sitt. Han har gjemt seg så godt bort at jeg ennå ikke har funnet ut hvor han har gjemmestedet sitt. Jeg har et par ganger vært nødt til å rote litt rundt i plantene for å få han fram, slik at jeg kunne se at alt var ok med han. Jeg liker ikke å stresse fisk unødig, men jeg måtte bare sjekke at han ikke hadde pådratt seg noe sykdom pga. flyttingen hit. Men i kveld flyttet de to nye damene inn til han, og da ble han kar, da! Plutselig var han ute fra gjemmestedet sitt og flashet seg for damene og jaget rundt på dem. Det måtte tydeligvis damer til for at han skulle finne ut at han ikke bare er en dott. Jeg håper ikke han greier å gjøre noe skade på damene i løpet av natta, men de er i det minste to, slik at jagingen blir litt fordelt mellom dem. Jeg får ta en vurdering av situasjonen i morgen.

Jeg lurer på hvor jeg hadde hodet da jeg plasserte Kong Sverre. Jeg har alltid ny fisk i karantene, men det glemte jeg med han. Jeg tror jeg glemte det fordi jeg flyttet litt rundt på posen hans, før jeg bestemte meg for hvor jeg ville ha han.

Kong Sverre viser seg å være en meget brysk herremann. Jeg har flyttet den single kampfiskdamen jeg hadde fra før, over til akvariet der han bor, og han er ikke snill, nei. Men, med stort slør, er han betydelig tregere en den spretne damen. Det er bare når han later som ingenting, og greier å lure damen borttil seg, at han får litt nærkontakt med henne, og da spretter han fram og glefser.

Jeg lærer mye spennende på TPF, mest pga. de svært gode mentorene på forumet. De fleste mentorene er biologer eller lignende, og har altså dette som yrke. Bl.a. har vi en tysker som er helt rå på identifisering av kulefisk, da han har spesiell interesse for disse fiskene, kombinert med at han altså er biolog. Han er forøvrig en hyggelig mann også, men en god porsjon ydmykhet. Sånt liker jeg. Men i dag var det en av de andre mentorene som lærte meg noe nytt. Temaet var bukvannssott, og jeg siterer ganske enkelt:
"Dropsy is not a disease, it is a symptom. Dropsy is inability to handle water management within the body. It is edema secondary to some other issue, frequently from either or kidney or liver failure or both. FW fish do not drink water, they absorb it continuously from their surrondings through their skin and guts and gills. Any internal toxicity can result in edema. If it is secondary to either kidney or liver failure, it is fatal. If it is secondary to a transient systemic problem (such as the death of internal parasites in the body, not the gut) recovery is possible but not certain. Supportive therapy is all that we can do as we cannot correct kidney or liver failure any more than we can in humans without knowing the underlying cause. The symptom does not tell us what the underlying issue is or if we can fix it.

There is an awful lot of mythology about edema. Don't believe everything you see on the web."

Hmm da forstår jeg mer, er jo fisk som har en slags bukvannsott som de ikke dør av, men at de bare blir mer og mer utsvellet i buken, uten strittende skjell.
En gang jeg avlivet en slik fisk, sprakk den og det kom ut masse vann.

Jeg har derfor på en måte tenkt noe alla det samme, uten å vite at det var leveren eller nyrene som er "ødelagt".
Men leveren og nyrene kan bli ødelagt pga av paraitter, og/ eller pga dårlig vannkvalitet?

Spennende dette her.
Del gjerne mer av det du får vite.