Inger Annes akvarieprosjekt (side 7)

Sølvi Gullaksen
Du er heller ikke helt ulik meg når det gjelder pakking for å reise noen steder. Fiskeposer,hov,pumpe og isoporkasse ,aquasafe mm. er alltid med på ferie uansett . Det kunne jo være det dukket opp noe spennende .Pakker dette før jeg pakker klær og sånt :)

Så gal er ikke jeg. Men jeg burde kanskje være det? Jeg har kjøpt 4 kulefisker i Trondheim når jeg har vært på ferie. Og jeg stikker alltid innom Tam der.
Jeg har hatt med meg fisk til Trøndelag. Men hvis jeg kommer dit med utstyr uten fisk, kommer foreldrene mine til å tro at det har rablet fullstendig for meg. ;-D

Jeg fikk litt å gruble på da jeg oppdaget at Madammen hadde spor av kamp på siden av hodet sitt. At Bartesnoppen skulle ha slåss med henne, er uhørt. Men da Bartolomeus også dukket opp med spor etter slåsskamp, falt brikkene på plass. Det er alltid Bartesnoppen og Bartolomeus som slåss med hverandre. Jeg vet ikke hvorfor nettopp disse to er slike kamphaner. Årsaken til Madammens riper i lakken er en helt annen. Bart ligger nemlig dypt inne i hula si, med Bartolfsen like utenfor (Bartolfsen forsøker alltid å snike seg inn i hula til Bart når Bart ligger og vifter på noe). Det er så rart å se disse ancistrusene. De har sine forskjellige vaner. De er helt klart ulike personligheter. Akkurat nå mumser de squash til den store gullmedalje. Det er altfor lenge siden sist de fikk litt, så nå er fiskene spinnville. Hannene er så søte når de kjører nesa si ned mellom frontglasset og squashen, slik at bartene blir klemt flate.
digger ancistrus, drømmer om å kjøpe 120 liter og fylle med noen ancistrus, men kun en drøm. helt siden jeg begynte med akvarium har jeg likt ancistrus, når jeg hadde det hjemme syntes mamma og pappa at de var stygge.
etter 2-3 år med akvarium har jeg finni ut at jeg egentlig er mest glad i bunn fisk.

men elsker å lese om bart, og alle de andre, det er ene grunnen til at jeg abonnemerer (hvordan skrives det?) på din tråd.
Siden du er en kulefisk-entusiast, Inger Anne, så tillater jeg meg å linke til noen flotte plakater man kan få kjøpt :

Close-up bilde av en prikkete kulefisk

Piggete kulefisk

Portrett av samme prikkete kulefisk

Saltvannskulefisk blir pusset av en pussefisk

Tusen takk, Fiskeren. Ja, jeg elsker ancistruser selv, som du sikkert ser. Jeg synes de er fantastisk flotte fisker, med masse personlighet. Og, selvfølgelig, jeg elsker fisk med barter, trønder som jeg er. ;-D Jeg fatter ikke at noen kan synes ancistruser (eller andre sugemaller, for den saks skyld) er stygge.

Akkurat nå leker Madammen gibbiceps. Hvis dere har sett en velvoksen gibbiceps spile ut ryggfinna, kan dere forestille dere hva jeg mener. Hun har spilt ut ryggfinna til absolutt maks, mer enn jeg har sett noen annen ancistrus prestere. Hun er skikkelig flott!

Jeg er ikke vant med corybarn i filteret. Faktisk har jeg aldri, som jeg kan huske i hvert fall, hatt corybarn i filteret, bare palettcichlider. Derfor er jeg ikke vant til å ta hensyn til det. Palettene er jeg meget oppmerksom på, siden de bor like ved inntaket til pumpa, og holder seg der når de har barn (de spiser gjerne av blåfiltersvampen jeg har satt på inntaket). Dessuten er dette en annen type filter enn jeg har i karene jeg har coryer i, og dermed blir rutinen en annen når jeg skal rengjøre det. De karene jeg har coryer i, og utvendig filter, har det aldri vært aktuelt at det skulle komme småtasser i nærheten av filteret. Enten så leker ikke coryene i nettopp det karet, eller så blir alt som heter egg rensket unna før det har gått et døgn etter lek. Så jeg er, som sagt, ikke vant til å ta hensyn til at det kan være corybarn i filteret - og dermed har jeg vært uforsiktig. I kveld måtte jeg rense litt opp i filteret som står i karet der septentrionalisene og haraldschultziene bor (samt en del sugemaller og tetraer). En bitteliten stemme i hodet (jeg holdt på å si i magen, men der er det kun rumling som lager lyd ) fikk meg til å tømme vannet i filteret ut i ei bøtte. Jeg tror det var fordi det jo dukket opp en trionalis hos multiene tidligere. Jeg lot bøtta stå litt, mens jeg holdt på med vannbytter. Og da jeg kom ut på badet igjen, så jeg en bevegelse i bøtta. En liten trionalis! Dermed ble det siling av vannet (og møkka) før det ble skylt i do. Det dukket bare opp denne ene tassen, og den ble lempet ut i karet til sine foreldre. Da jeg kom tilbake til badet, fant jeg en liten en til liggende i badekaret. Hvordan...??? Da kom jeg på at jeg hadde skylt kurvene under springen i badekaret. Men så inn i svarte! Det var fortsatt liv i den lille tassen, men jeg tviler sterkt på at den klarer seg. Det virket som om den var skadet. Jeg plukket den i hvert fall opp (noe som ikke var lett. Det er ikke lett å plukke opp en bitteliten fisk fra et tørt badekar, uten å skade tassen), og slapp den ut til sine foreldre - så får jeg se i morgen om det har gått bra med den. Den virket ikke veldig livlig da jeg slapp den ut. Så jeg har lært leksen: jeg må begynne å være langt mer forsiktig når jeg renser filtre som står i corykar, selv om jeg er temmelig sikker på at det ikke kan ha kommet småtasser i filteret.
mona o
[URLBLOCK1] [URLBLOCK2] [URLBLOCK3] [URLBLOCK4]

Saltvannskuler er ikke min sterkeste side, men jeg tror jeg vet hvilke fisker det er bilder av. Den hvitprikkede tror jeg er en stars and stripes puffer, Arothron hispidus. Det er samme art som Elvis er - den kula som jeg elsker, den som ble bitt av en melorm.

Den piggete er en burrfish av et eller annet slag.

Den siste prikkete tror jeg er en Arothron stellatus, en starry puffer. Denne får meg alltid til å le litt, da TPF har minste akvariestørrelse for denne: the ocean. Dessverre finnes den likevel i handelen.
Jeg fikk meg en aldri så liten, hyggelig overraskelse i morges. I går kveld slamsugde jeg grundig hos killien min, siden han skulle få seg en ny frue i dag. Siden killiene har lekt daglig, lot jeg bøtta stå på badet etterpå, i påvente av at grumset skulle legge seg på bunnen - og bøtta ble stående der på badet. I morges da jeg kom for å tømme den, tittet jeg nedi. Hva annet fant jeg enn en bitteliten tass, ikke større enn en nyklekt cory. Jeg øste den opp i en oppsamlingsboks. Da jeg skulle titte nærmere på tassen, var det plutselig to små der! To knøttsmå killiyngel. Så det har vært noen få som har unngått sine foreldres sultne mager. De to små tassene skal ikke slippes ut igjen til sin far - det er å be om at de raskt blir killimat. Utrolig nok har jeg en tom 12-liter gående med luftdrevet filter. Karet har stått tomt for fisk i et halvt år, men med filteret i gang. Nå er det vel ikke all verdens bakterier igjen i det filteret, siden det ikke har fått noe å jobbe med på et halvt år. Men på den annen side utgjør ikke to knøttsmå tasser noe voldsomt til belastning heller - ikke inntil filteret har kommet skikkelig i gang igjen. De små har ikke fått flytte inn ennå, da jeg må ta et skikkelig vannbytte først (og jeg har ikke vært hjemme siden i morges). Vannet er tross alt et halvt år gammelt... Jeg har heldigvis artemiaklekkeriet i gang, pga. coryyngel, så jeg har yngelmat klar til de to. I tillegg har jeg Liquifry, som også kan brukes i et nødsfall. Jeg skal også slenge nedi en dott med godt innkjørt javamose til dem. Da burde det være nok mat til småtassene.

Det at jeg fant de to små tassene har også gitt meg litt dårlig samvittighet. Jeg har i det siste vært nødt til å ta to skikkelige opprenskninger av andemat i det karet. Det har vært et så tykt lag av andemat at jeg har vært nødt til å dytte maten ned gjennom plantelaget - så opprenskningen har vært uunngåelig. Men samtidig vet jeg jo at killier gjerne trives like under overflaten. Så det er ikke til å unngå at jeg tenker på at det kan (og trolig har) blitt med småyngel når jeg har fjernet andematen.

Jeg har nå vært og hentet en ny ektemake til killihannen min. De har ikke blitt forént ennå, men jeg venter meg jubelscener. Killihannen min har vært fortvilet etter at fruen døde. Han har stått foran frontglasset og viftet med finnene på samme måte som han brukte å gjøre til fruen sin, men han har ikke hatt noen å vifte til. Så han har stått der og glodd på meg, og viftet, i mangel på noe annet. Jeg gleder meg veldig til å se han forsvinne inn i buskaset med en dame ved sin side igjen. Disse killiene er helt oppslukte av maken sin. Man blir helt varm og hjertet når man ser dem holde på.
Sist duplicareusene lekte, la de noen monsterstore egg. I går klekket de nesten alle sammen. Store egg gir store yngel. Faktisk enorme yngel til cory å være - de største coryynglene jeg har sett! Jeg har nettopp plukket dem en etter en opp med pipette, og flyttet dem over til plasttanken som sterbaiynglene går i (nei, jeg telte dem ikke), og det er første gang jeg har slitt med at yngelen konsekvent svømte ut igjen av pipetten etter at jeg sugde dem opp, til tross for de enorme plommesekker. Det skjedde ganske mange ganger. Livskraftige og sterke småtasser dette! Det lover godt.

Concoloreggene var, som jeg trodde, ubefruktede. Etter at de hadde skviset ut eggene, var det bom slutt på vrimlingen. De ligger nå og trykker bak pumpa, og der ligger de tydeligvis godt. Fjotter! Men vi får se hvem som vinner til slutt...
Jeg har ikke fortalt hvordan det gikk da killihannen min endelig fikk møte den nye dama si. Først så parkerte hannen utenfor posen til hunnen, mens hun fortsatt stod til akklimatisering. Da hun endelig fikk slippe ut, endte de tilfeldigvis opp i hvert sitt hjørne, og de så ikke hverandre pga. alle plantene. Slik stod de i flere timer. Inntil... Hunnen kom endelig over til plassen hannen holdt til ved. De stoppet 10 cm unna hverandre, og ble stående helt stille og glo på hverandre. Det var helt tydelig at situasjonen var spent. Det minnet meg om to hunder som treffer hverandre, og som ikke er sikker på hvem som er sjefen. De blir helt stive i beina, og egentlig resten av kroppen også. Killiene har ikke bein, men ble helt stive i kroppen og finnene. Etter å ha glodd på hverandre en stund, gled hunnen svært sakte mot hannen. De sjekket hverandre ut, fortsatt helt avventende og stive i kroppen. De stod parallelt, nese mot hale. Sakte snudde damen seg, og da skrudde endelig hannen på sjarmen. Han begynte å blafre noe voldsomt med finnene, og holdningen ble en helt annen. Plustelig var han storsjarmør, og hunnen lot seg sjarmere... Så nå er alt ved det gamle igjen: hannen er fornøyd og veldig oppspilt. Makan til sjarmerende killi har jeg aldri hatt før. Jeg bare elsker disse killiene! De er så utrolig vakre, og har et så utrolig morsom personlighhet. Dette er en fisk som jeg ikke har angret ett sekund på at jeg har kjøpt.

Forøvrig: Vet dere at verdens peneste, søteste og mest sjarmerende fisker befinner seg i Askim? Jeg går stadig vekk fra akvarium til akvarium og titter på fiskene, og kjenner at jeg er så utrolig glad i dem. Jeg sliter med å fatte at det er mulig å ikke elske fisker!
Og for den som lurer på det: etter at killiene fant hverandre, har de ikke veket fra hverandres side. Stupforelsket ved nesten første øyekast. Jeg tror ikke jeg har opplevd en fiskeart som er så fullstendig oppslukt av sin utkårede som disse killiene.
Jeg trodde det bare var to uklekte egg igjen hos duplicareuseggene, så stor var overraskelsen da jeg fant 3 nye småtasser OG de to uklekte eggene igjen der! Denne helga har virkelig handlet om bonusyngel. ;-D Jeg mistenker forøvrig at de voksne duplicareusene har tenkt å gi meg en skikkelig bonus til: De har vrimlet som bare det i dag, og like før det ble natt hos dem, var de i gang med lek. Trillene lekte også. Også her ble det som vanlig lek etter filterrens. Det er litt for seint på kvelden til å plukke egg, så denne runden skal de få lov til å beholde selv. Jeg tror jeg har mer enn nok trøbbel med den dosen sterbaiene serverte her tidligere. Det ser ut til å være massevis av befruktede egg, og det er først nå jeg ser hvor mange de er! Jeg skal ikke ta gleden på forskudd, da jeg tidligere har opplevd at hele kull av egg under utvikling plutselig har mugnet og dødd. Og jeg ser antydning til mugg på noen av dem. Men hvis det går bra, står jeg overfor et solid kull av nydelige sterbaier! Jeg har ikke hatt et eneste frafall så langt hos de jeg allerede har heller. Og siden jeg nylig anskaffet en kampfiskdame, samt at de to knøttsmå killiynglene fikk et kar for seg selv, har jeg bare ett kar som det ikke er fisk i nå (med tanke på når ynglene er såpass store at jeg må flytte dem til et større hjem. Jeg kan frigjøre ett kar til, ved å selge unna litt. Det er tross alt noe jeg skulle ha gjort for lengst. Til sist kan jeg frigjøre litt plass i barnehagen også, ved å selge litt og flytte litt.
så kult

tror coryene tenker på deg, de ville sikkert at du skulle ha noen små å leke med :P
Det er faktisk en parasittype, blodikter (Schistosoma japonicum), som bokstavelig talt holder sammen for livet etter at de har funnet hverandre (om det er en av hvert kjønn eller to hanner også faktisk). Hannen holder rundt hunnen fra det øyeblikket de finner hverandre, og mater henne. Til og med etter at hunnen er død fortsetter han å holde rundt henne og prøver å gi henne mat. Ikke helt fiskerelatert, men jeg kom bare til å tenke på det når jeg leste om killiene dine.
Av en eller annen merkelig grunn høres det ikke like sjarmerende ut når det er snakk om ikter.
Hehe. :p Jeg synes det er søtt jeg.
Inger Anne
Av en eller annen merkelig grunn høres det ikke like sjarmerende ut når det er snakk om ikter. ;-)


enig med deg der.
Inger Anne
Og for den som lurer på det: etter at killiene fant hverandre, har de ikke veket fra hverandres side. :-D Stupforelsket ved nesten første øyekast.


Det ante meg at det ikke var noe å lure på egentlig, for de killiene der går helt bananas når de møter det motsatte kjønn Men det var fint likevel at du skrev det, så jeg vet at "store-dama" ble tatt godt i mot hos deg, hehe
Hannen min har nå bare en hunn å klenge på, men hun ser ut til å takle oppmerksomheten greit. For Coryenes del ble det litt mer til overs av maten nå, når den største kjeften er forsvunnet (den spiste jo pellets hele!)

Skulle til å slamsuge opp noe rusk i og rundt plantene i helga, da et av "ruskene" plutselig snudde og svømte mot strømmen og forsvant inn i mellom bladene igjen Det er sannsynligvis blitt klekket hundrevis av killi-yngel, men rubb og stubb blir nok spist av de sinnsykt grådige foreldrene.
Vurderer å sette paret i et lekskar en gang, dekket med javamose på bunnen og så bare la dem gå der noen dager. Så ta dem ut igjen... og vente på klekking...
Det var en stor og flott dame, ja, Mona. Og killihannen min er fornøyd med valget. ;-D Jeg vet ikke om de har hatt seg i buskaset ennå. Jeg har sett hunnen forsøke å lokke hannen med seg, og han har ikke skjønt tegningen. Rart, egentlig, da han jo vet hva som skal foregå. Han har jo fått det til før. Jeg har også sett en liten tass til hos foreldrene. Men siden det var natt, og det hadde blitt så mye styr å få tak i den lille, lot jeg den være. Det var såpass stor sjanse for at den hadde forsvunnet innen jeg hadde greid å få tak i den. Vel, den er trolig forsvunnet nå. To digre killimunner sier ikke neitakk til et måltid, selv om det er deres egne.

Jeg bare gjøre deg litt mer misunnelig, Sølvi: Sterbaiene har lekt i dag også, de. Men jeg har ikke fått plukket noen egg. Men de eggene jeg plukket sist, har begynt å klekkes i kveld. Det piler massevis av veldig små småtasser rundt i isboksene. Jeg gleder meg til å titte nedi til dem i morgen tidlig. Da kan jeg tenke meg det er fullt kaos nedi der. Det er mange uklekte egg igjen ennå. Sterbaibarn er i grunnen ganske små når de blir klekt. Men det er ikke rart, da eggene ikke er så veldig store heller.
Ja ja ,bare gjør meg misunnelig du (gjeip ) he he

Neida ,jeg er veldig glad for at du fått så masse egg/ yngel på de. Skulle bare ønske at mine ville være litt flink også

Håper du får mange til å vokse opp. Skal du fore de med nyklekket artemia?
Tilfeldig bekjentskap
© RHD2011