Inger Annes akvarieprosjekt (side 8)

Judosola
Det er faktisk en parasittype, [URLBLOCK1] (Schistosoma japonicum), som bokstavelig talt holder sammen for livet etter at de har funnet hverandre (om det er en av hvert kjønn eller to hanner også faktisk). Hannen holder rundt hunnen fra det øyeblikket de finner hverandre, og mater henne. Til og med etter at hunnen er død fortsetter han å holde rundt henne og prøver å gi henne mat. Ikke helt fiskerelatert, men jeg kom bare til å tenke på det når jeg leste om killiene dine. :)


Jeg synes faktisk nesten det er trist jeg. Etter at hunn er død prøver hann fremdeles og mate henne, ser det for meg og føler sorgen når han forstår hva som har hendt. (snufs)
Sølvi Gullaksen
Håper du får mange til å vokse opp. Skal du fore de med nyklekket artemia?

Jepp. Det og microorm. Jeg har artemiaklekkeriet gående - to flasker, slik at jeg har en med ferdig artemia, mens den andre står til klekking.

Nå kryr det med små sterbaibarn. Igjen får jeg se den morsomme greia med at det går en "klekkealarm". Det har klekt massevis av småtasser i den ene isboksen, og få i den andre - selv om eggene er like gamle. Jeg lurer egentlig på hva det er som utgjør den alarmen. Hvordan er det at småtassene oppfatter at naboeggene holder på å klekkes?
I dag har jeg fått pakke, og det føles som vanlig som om det er julekvelden. Vel, det er en drøy måned til jeg har bursdag, så jeg får la det gå på bursdagskontoen. Hovedsaklig er det mat i pakken (Hikari sinking wafers, JBL NovoTab, Tetra Tabimin, Tetra Wafermix), men det ble plass til litt ekstra også: Aqua Medic Reef Construct (med tanke på at jeg skal konstruere miljøet når jeg setter i gang med saltvann), 16/22 slange (til bruk for å hente vann ut av karet og ned i sumpa, og pumpe vann ut fra sumpa), en Eheim Compact 1000 (for å pumpe vann ut fra sumpa) og en 3-liters plasttank som skal brukes til å lage en overstrømningsboks. Alt dette er altså med tanke på saltvannskar. Nå mangler jeg bare noen få små PVC-biter, samt bunnsubstrat, og så er jeg delvis i gang. I hvert fall nok i gang til å putte brakkvannet som skal bli saltvann over i akvariet, flytte kula dit, sette i gang sumpa, og sette i gang skummeren. Når dette har ruslet og gått litt, blir det innkjøp av en del død levende stein, og så bittelitt levende stein. Og helst litt macroalger til å ha i et refugium - og da har jeg endelig nådd målet; saltvannsakvarium!

Videre har jeg fått i pakka: diffusor til det ene utvendige Eheim-filteret mitt. Jeg synes det er en fordel å bruke diffusor, da mange maller foretrekker godt med luft i vannet. Jeg har kjøpt Tropica Plantenæring + - den inneholder både nitrogen og fosfor, så den skal kunne dekke behovene godt. Jeg er litt spent på den. Jeg tror jeg har Tropica sin plantenæring fra før, men en eldre versjon (den har også en annen farge), så det blir spennende å se hvilken effekt det får på plantene mine og på algene. Det er også en CO2-slange, til å bytte ut med den jeg bruer til mitt hjemmelagde CO2-anlegg. Eheim vedlikeholdsspray - denne er jeg spent på å teste. Hvor bra og hvor nyttig er den egentlig?
Til sist ble det også et lite termometer. Jeg mangler en del termometre, så jeg forsøker å bestille nye hver gang jeg har inne en bestilling.
Inger Anne
Jeg mangler en del termometre, så jeg forsøker å bestille nye hver gang jeg har inne en bestilling.


Jeg gjør det samme med sugekopper, hehe Hver gang jeg har inne en bestilling hos f.eks. Aquaristikshop, legger jeg alltid til en 4-pack med Eheim sugekopper. Sugekopper får man aldri nok av! De har begrenset levetid også, gummien blir morken og de begynner å løsne fra glasset stadig vekk når de er gamle. Så da må man sette inn nye. Pluss en drøss andre bruksområder for sugekopper! Så jada, det må jeg ha liggende!
Eheim har god kvalitet på utstyret, men sugekopper kan de ikke lage. Så jeg skjønner godt at det kan være en fordel å slenge med noen ekstra på bestillinger.

Jeg har vært litt bekymret for fiskene i det ene karet mitt (der septentrionalisene og haraldschultziene bor). De har hatt dårlig appetitt i det siste, og det har vært lite futt i dem. Den ene malla der har tidligere vært veldig sky, og nå lar den meg nesten ta på seg. Så i kveld forsøker jeg med en dose med Kusuri Wormer Plus. Hele situasjonen minner meg nemlig veldig om den gangen septentrionalisene ble syke og flere døde. Dette er jo det samme karet, og symptomene ligner. Den gangen ble de friske av Flubenol, hvis jeg husker riktig. Så det er verdt et forsøk. I dag så jeg forresten en av de to trionalisene jeg fant i filteret. Den var fortsatt litt blek, men ellers så den ut til å være i fin form. Jeg har ikke sett noe til den andre jeg fant, den jeg ikke regnet med skulle klare seg. Men siden jeg ikke har funnet den død heller, så tar jeg det som et godt tegn.

Jeg greier bare ikke å la være å bli stående å se på killihannen min når jeg går forbi karet hans. Det er en så utrolig vakker killi! Han er rett og slett nydelig! Hadde det ikke vært for at han nå har dame, skulle jeg nesten ha viftet med finnene mine for han selv.
Jeg forsøkte å få til en opptelling av sterbaismåtasser i den ene isboksen, noe som selvsagt er umulig når det er en masse med sprellende små tullinger som flyr rundt. Jeg kom til en sum i underkant av 50, og det var altså én av isboksene. Ut fra det resultatet, kan jeg anslå at jeg har 70-100 av disse herlige småtassene. Og det er selvsagt ikke inkludert gjengen fra forrige kull. Noe frafall må jeg nok regne med, men det ligger an til at det blir en herlig stor gjeng.

Multiene er bare kjempesøte. Støtt og stadig ligger det én eller flere foran sirkulasjonspumpa og bare nyter vannstrømmen. I går lå det hele 4 stykker og koste seg der. Det er merkelig hvor tiltrukket de er av vannstrømmen.

Jeg fikk meg nettopp en god latter her. I discuskaret er det natt ennå, og dermed ikke mulig å se noe som helst fra her jeg sitter. Unntatt... Plutselig så jeg noe hvitt som beveget seg på sideglasset, og det beveget seg på en merkelig måte. Da jeg skjønte hva det var, måtte jeg bare le. Siden det er mørkt der, er det klin umulig å se en mørk pleco. Men munnen er lys! Og Flode gnagde alger på sideglasset. Så der så jeg kun en munn som beveget seg på en gummiaktig måte, med bevegelsene som en algespisende sugemalle har. Men når man bare så munnen, og ingenting annet, så det helt snålt og urkomisk ut! *Knis!*
For tiden er det tre akvarier jeg går og kikker i absolutt hele tiden: Multiene, selvfølgelig, concolorene og selvsagt killiene. Killiene er så søte. I dag mistenker jeg sterkt at de har spennende ting på gang. Det er to ting som overrasker meg: Det er stort sett hunnen som lokker hannen inn i buskaset. Jeg hadde ventet det motsatt. Hun er skikkelig kul på en annen måte også. Hver gang hannen kommer opp på siden av henne, får hun plutselig to vannrette, mørke striper på begge sider av kroppen. Jeg antar at det er et slags tegn på at hun er klar for litt kos. Men jeg er imponert over det raske fargeskiftet. Det er gjort bokstavlig talt på et øyeblikk.
Jeg skulle begynne med kveldens vannbytter, og da starte med yngeltanken. Og den har jeg faktisk brukt 40, ja FØRTI minutter på nå - nesten en hel CD på CD-spilleren faktisk! Årsaken? Da jeg hadde tømt over småtassene i den "gamle" tanken til den "nye", så var det først et svare strev med å få med alle sammen. Relativt nyklekte corybarn har en egen evne til å havne på tørt land når man skal helle dem over i tank nr. 2. Og så må man helle på vann igjen, og forsøke å få med etternølerne. Når man har tett oppunder 100 helt ferske småtasser, må man gjøre det noen ganger. Men det var egentlig ikke dette som tok mest tid. Da jeg hadde fått over alle småtassene, tok jeg en grundig kikk på dem, og oppdaget at flere sprellet rundt som egghoder fortsatt. Å skrekk og gru! Hvor lenge har de padlet rundt med et egg på hodet? Dermed måtte jeg fram med pipetten, og leke jordmor igjen. Jeg har aldri hjertet så høyt opp i halsen som når jeg må gjøre dette. De er så utrolig knøttsmå, og så utrolig skjøre. Et eneste lite feil rykk med en finger, og man har tatt et liv. Faktisk tror jeg akkurat det har skjedd kun en eneste gang i min karriere, men jeg er livredd for at det skal skje uansett. Man må være så utrolig nøyaktig med fingernegla. En kvart millimeter til siden, og... Vel. Jeg så noen, og da jeg hadde gjort unna dem, sjekket jeg for flere. Og jeg fant en til. Og da jeg var ferdig med den, fant jeg enda en, osv. Jeg anslår antall småtasser jeg har hjulpet av med egget til ca. 20! Hver eneste gang jeg var sikker på at kan det da ikke være flere igjen, så fant jeg enda en liten tulling. Noen av gærningene var i kjempeform, og sprellet som bare det når de endelig fikk av seg tvangstrøyen. Andre hadde helt tydelig slåss lenge, for de var temmelig slappe. Det hadde vært spennende en gang å ta alle slike man må hjelpe til verden over i en egen tank, og sammenlignet overlevelsesprosenten der i forhold til de som har klart biffen selv. Jeg tror ikke jeg noen gang orker, men det hadde vært et spennende prosjekt. Etter en såpass lang runde med total konsentrasjon og nervøsitet, var jeg ganske enkelt skikkelig sliten. Så jeg ble nødt til å sette meg ned etterpå. Jeg har ikke fått startet på de andre vannbyttene ennå. Jeg måtte bare ha en pause. Puh!

Det var også en annen ting som forbauset meg der jeg holdt på med ynglene mine: Noen av eggene hadde blitt sittende fast på penselalger da de ble lagt, så det ble med noen få bittesmå dotter med algene. Disse ble med over i yngeltanken da jeg slapp ut de små der, og nå bestemte jeg meg for å plukke dem ut. Heldigvis er jeg veldig mistenksom når jeg gjør slikt. Jeg regner alltid med at det er en sjanse for at det kan bli med blindpassasjerer ut med penselalgene. Derfor tok jeg de små dottene (og de er virkelig små - det er såvidt det går an å kalle dem dotter) over i en isboks med vann fra tanken jeg nettopp hadde tømt, tok en pipette og begynte å blåse vann på dem. Ganske riktig, der kom det ut en liten tass. Den ble raskt sugd opp, og så lempet over til sine søsken. For sikkerhets skyld lot jeg den samme dotten gjennomgå skikkelig med å blåse vann på den, sånn for å være sikker på at det ikke skulle være flere der. Jeg ga den et siste blås, og der kom det jammen sprettende et troll til gitt. Bombe sikker på at kunne det da ikke være flere inni den greia, ga jeg dotten en halvhjertet tredje runde med pipettebehandling. Og da kom det sprettende et tredje troll. 3 små troll i den knøttlille greia der! Godt jeg alltid tar forholdsregler når det gjelder nyklekte coryyngel!

Jeg kan forøvrig nevne at nå kryr det i yngeltanken! To kull med sterbai, hvorav det ene skikkelig stort, pluss et kull med duplicareus. Duplicareusynglene er digre, til tross for at de er yngre enn det første sterbaikullet. Faktisk er de enorme i forhold til alderen. Det er ikke ofte man tenker "feite dundrer" når man snakker om 5 dager gamle corybarn!
Hvorfor skaffe seg barn når man kan være fiskefostermor du. Høres ut som du koser deg mens du holder på, keep it going strong, digger og lese innleggene dine.
For sikkerhets, sikkerhets skyld, tok jeg penselalgedottene fra i går, og lot dem stå i en isboks med litt vann og lufttilførsel. Og jammen var det et fjerde lite troll i isboksen i dag. Det aner meg at det kanskje var noen uklekte egg i dottene. De gale søskenene spreller som, ja, gale. De er i premiehumør i dag, og nyter tydeligvis å ha fått mat. De har brukt opp plommesekken, så nå var det på tide med litt godis. Sterbaiyngel er såpass små at jeg sper på med litt Liquifry i begynnelsen, sånn for sikkerhets skyld, om de skulle være litt i minste laget for artemiaen ennå. De er noen ordentlige nurk. Jeg blir bare aldri lei av å titte på slike småtasser. Tenk, de har barter allerede når de er så små! Småtassene er jo ikke lengre enn en brøkdel av lengden på bartene til multiene!
Galemor
Hvorfor skaffe seg barn når man kan være fiskefostermor du. Høres ut som du koser deg mens du holder på, keep it going strong, digger og lese innleggene dine. :)

Tusen takk! Jeg blir så glad når jeg får vite at folk leser det jeg skriver.
Jeg skulle gjerne hatt barn selv også, men jeg har innen hann å vifte med finnene for. Men du har helt rett: jeg storkoser meg med å være fiskefostermor. Hundefostermor også. Kaisa er det kjæreste jeg har.
Mistenker at det er mange som leser tråden din, her sjekker jeg mailen stadig vekk i håp om nye innlegg, og må dobbeltsjekke her på AF, det kan jo være at mailen min henger etter... Vet ikke om noen andre som tilegner og tyder personlighet til fiskene sine på samme måte som deg, humrer ofte godt når jeg leser her
Inger Anne
[QUOTE=Galemor]Hvorfor skaffe seg barn når man kan være fiskefostermor du. Høres ut som du koser deg mens du holder på, keep it going strong, digger og lese innleggene dine. :)

Tusen takk! Jeg blir så glad når jeg får vite at folk leser det jeg skriver.
Jeg skulle gjerne hatt barn selv også, men jeg har innen hann å vifte med finnene for. Men du har helt rett: jeg storkoser meg med å være fiskefostermor. Hundefostermor også. Kaisa er det kjæreste jeg har.

bare så du vet det så stikker jeg innom tråden din hver dag og leser ALT
Du er ikke alene ,tar alltid turen innom tråden din Inger Anne
Sølvi Gullaksen
Du er ikke alene ,tar alltid turen innom tråden din Inger Anne :)


regna med jeg ikke var alene
Tusen takk dere alle! Jeg blir så glad!

Jeg går og grubler på en ting. Jeg trenger en algespiser hos multiene. Men multiene er så trege i matfatet at det kan bli et problem med andre, mindre sjenerte fisker. Jeg ser nesten aldri multiene barte rundt, så maten vil nok forsvinne før de rekker å reagere. Og reker er neppe noe sjakktrekk, da jeg mistenker at multiene faktisk vil finne dem fristende. Superne mine gaflet i hvert fall i seg rekene jeg hadde. Men superne mine er også noen matvrak. Jeg tar gjerne imot råd om hva jeg kan bruke. Jeg har jo en del sugemaller jeg kunne ha flyttet dit, men de spiser nok opp maten for multiene. Det heteste sugemalletipset er å flytte maccusene mine dit. De er de minste mallene jeg har, så de spiser i hvert fall ikke så mye som større maller gjør. Driter mindre også. Dessuten har jeg lyst til å flytte maccusene til et kar der det ikke er andre sugemaller. Jeg vet sannelig ikke. Multiene lar meg heller ikke se dem spise, så jeg har ingen mulighet til å følge med på om de får i seg mat eller ikke.
Otocinclus kanskje? Hovedsaklig herbivore.
Jeg er en av de mange som følger med på tråden din :o) Den forrige, og nå denne. Har faktisk lest din, Mona O, og ElinH sine tråder fra start til slutt. Husker ikke hvor lang tid jeg brukte, men man trenger ikke bøker å lese om man har akvaforum og forfattere som dere :o)

Har du vurdert eplesnegler som algespisere?
Jeg leser! Hvert eneste ord

Og setter meg på venteliste på sterbai, når den tid kommer. Litt tidlig, ja - men noen må det jo bli. Har hatt lyst på sterbai lenge, men av en eller annen grunn ikke skaffet meg det. Litt merkelig, men... nå har jeg jo muligheten om noen måneder!
cara79
Jeg er en av de mange som følger med på tråden din :o) Den forrige, og nå denne. Har faktisk lest din, Mona O, og ElinH sine tråder fra start til slutt. Husker ikke hvor lang tid jeg brukte, men man trenger ikke bøker å lese om man har akvaforum og forfattere som dere :o) Har du vurdert eplesnegler som algespisere?

Å hjelp! Da har du gjort litt av en jobb. Vi er skikkelige skravlehøner, alle vi tre.

Epliser fungerer ikke så godt i coryvann (eller brochisvann). Det blir for lav PH for dem, og for lite hardt vann. Jeg tok likevel og lempet noen posthornsnegler over til multiene. Mulig at de kan gjøre en liten jobb inntil videre, selv om jeg tror at de neppe vil utgjøre særlig stor forskjell. Til det er de for små, rett og slett.

Ottoer er ingen dårlig idé. Jeg liker ottoer, og de er ganske forsiktige av seg. Jeg tror ikke de ville ha stukket særlig mye av med maten til multiene. De vil nok også trives godt med det strenge vannbytteregimet jeg har hos multiene. Ottoer kan være følsomme på vannkvaliteten.

Nå vet jeg med sikkerhet at killiynglene tar artemia. Jeg så det nettopp med mine egne øyne; én av de to små som snappet til seg en liten artemia som spratt opp og ned like foran den. Og killien jakter faktisk på dem: Svømmer rundt og ser etter dem. Det er utrolig søtt å se på noe så knøttlite, som allerede er en liten rovfisk! Jeg så forresten en av de voksne killiene gjespe i går. Jeg visste at killier er store i kjeften, men du verden for et gap de har når de gjesper! Skikkelig kult!
Tilfeldig bekjentskap
© Britt Brynildsen
Reklame for plussmedlemskap