Inger Annes akvarieprosjekt (side 87)

Så ålreit at du har fått concoloryngel, det er en flott art syns jeg Har dine høy ryggfinne forresten? Vi trenger nok noe nytt avlsmateriale etterhvert og da må jeg finne noen høyfinnede
Gruppa mi er en blanding av høy og lav ryggfinne. Det er 3 med høy, og 5 med lav. Jeg ser at ungdommene (som nå er ett år gamle) også er en blanding. I går fant jeg at minst en av dem har en ryggfinne som overgår sine lavfinnede, voksne romkamerater.
Herved presenteres: Den lille lyse!
[External Image]

Denne karen er i ferd med å "anlegge" en høy ryggfinne.
[External Image]

Dette er en av etterkommerne etter Kong Magnus og Sjefshurpa:
[External Image]
Her er foreldre- og ungdomsgenerasjonen. Flotte ryggfinner på dem begge!
[External Image]

Her er den lille mørke, bare litt lys pga. blitsen.
[External Image]

Jeg blir for øvrig nødt til å skille de to små kampfiskbarna ganske snart. De har allerede begynt å jage litt på hverandre, og deres far er ikke helt grei, han heller. Foreløpig er det ikke dramatisk, men jeg ser at det er noe som kan utvikle seg ganske fort. Hvor jeg skal gjøre av de to små, er jeg ikke sikker på. Jeg har ledig plass etter Kong Valemon, men hadde egentlig ikke tenkt å ha noen kampfisk der ennå. Jeg mistenker også at Halvdan Svarte er borte. Jeg har i hvert fall ikke sett han på lenge. Men, sikker er jeg ikke. Det er nemlig fint mulig å eksistere i det karet uten at jeg ser noen, selv for en nysgjerrig kampfisk. Det står en del ting foran akvariet, som også befinner seg nederst i reolen på soverommet. Jeg har altså begrenset innsyn, samt at det er ganske godt med javamose + andemat der. Jeg ser hunnen hans fra tid til annen, men han har jeg faktisk ikke sett siden jeg slapp han ut nedi der. Jeg har noen få slike akvarier, der jeg har null kontroll på hva som skjer. Jeg bytter vann og fôrer, men det er vanskelig å få skikkelig oversikt.
Meget pene kampfiskbarn, og meget pene coryer!
Plussmedlem
Concolor er en flott art! Mulig jeg må ha de også en dag. Vil tro at de tar seg meget godt ut i de rette omgivelsene

Åh, tror jeg skulle hatt enda en reol...
Har fått meg en liten gjeng concolor jeg og, noen av dem er veldig mørke i fargen mens andre er litt blassere.. ser ut til at noen hos meg har lengre ryggfinne enn de andre også, noen sa det skulle være hannfisk? uten at jeg er sikker på det da de er små ennå.. flotte bartemaller uansett
Concolor var en av de første coryartene jeg skaffet meg. Den aller første var sterbai, en cory jeg alltid kommer til å ha i huset. Når det gjelder concolor, var i fjor første gangen jeg fikk unger på dem, og det kom helt overraskende. Jeg hadde i flere år forsøkt å få til noe, men lyktes ikke. Men, da jeg kom hjem fra sommerferie i fjor, oppdaget jeg brått noe smått som svømte rundt. Da hadde de funnet på å leke mens jeg var bortreist på ferie! Og for en gangs skyld ikke spist alle eggene. Det ser ut som om disse concolorene mine foretrekker å leke mens det er sommerferie.

Jeg tror kanskje klovnene mine har ett eller annet på gang igjen. Nå nettopp så jeg Fruen ta en av mandarinene (trolig Klementine) over nesen, og svømme den bort ifra plassen der de holder på. Det er så snedig å se på når de gjør det det, for de tar rett og slett fisken, legger den over nesen sin, og ploger den vekk. En eller annen på saltvannsforum kalte det en gang for territoriell dytting.
Sanne
Har fått meg en liten gjeng concolor jeg og, noen av dem er veldig mørke i fargen mens andre er litt blassere.. ser ut til at noen hos meg har lengre ryggfinne enn de andre også, noen sa det skulle være hannfisk? uten at jeg er sikker på det da de er små ennå.. flotte bartemaller uansett :)

Jeg tror ikke lengden på ryggfinnen har noe å gjøre med kjønn. Min gruppe med concolor ble kjøpt i to forskjellige sammenhenger, og de jeg kjøpte først har kort ryggfinne, mens de jeg kjøpte den andre gangen har lang. Alle fiskene mine har blitt mer og mer kobberfarget etterhvert som de vokste og ble eldre. Det er en utrolig flott cory, synes jeg. Og de blir ganske store - og jeg elsker de store coryene.
Jeg fikk en liten overraskelse her i kveld. Jeg har i flere år hatt en L-144-dame sammen med superarcuatusene. For noen uker siden, slengte jeg en herremann over i hennes kar. Jeg har ikke rukket å gi dem noen hule eller noe sånt, men det var visst ikke helt nødvendig. For, i kveld sitter det en knøttliten, gul tass på frontglasset. Og jeg som ikke har yngelsikret filteret! Dessuten frykter jeg at Kong Sverre kan forsyne seg av dem også. Han ser nesten ut som om han jakter inni javamosen.
Juhu! I dag har jeg fått se palembangensisen blåse seg opp igjen. Det hender nemlig at kulefisker blåser seg opp uten noen som helst grunn. Mulig det er for å holde "kunsten" ved like. Det morsomme er at de fleste kulefisker ikke liker at vi ser at de gjør det (det er rapportert fra veldig mange kulefiskeiere). Den forrige gangen jeg så denne kula blåse seg opp, kom jeg overraskende på henne. Hun krympet sammen tvert, og oppførte seg etterpå som om ingenting hadde skjedd. I dag tror jeg ikke hun visste at jeg var i rommet, da jeg lå i senga. Plutselig så jeg kula ese ut. Dessverre forsvant hun ut av syne ganske fort, så jeg fikk ikke se hvor lenge det varte. Morsomt er det i hvert fall å se når de gjør det.

I kveld ser jeg flere små nysluppede L-144-yngel. De er så nusselige når de er små. Jeg håper noen overlever de sultne kampfiskmunnene.
Hei Inger Anne
Jeg sendte deg en email ang. den ene C121 fisken din som har jeg har her, for noen måneder siden. Jeg var litt bekymret for den. Mulig jeg brukte feil emailadresse (husker ikke hvilken jeg brukte, mulig det var en jeg hadde lagret?) for jeg fikk iallefall aldri noe svar på mailen. Poster derfor innlegg her, jeg, sånn at du helt sikkert ser det og jeg ikke bruker feil emailadr. igjen

Uansett; jeg kikket litt grundigere på fiskene dine i går, og den ene som jeg sendte deg mail om, har fremdeles samme problemet. Men nå litt verre enn før. Det ser ut som en slags kul eller utvekst som kommer innenfra, på kroppssiden over den ene brystfinnen og litt bakover der. Den har inntil nå sett ut til å takle problemet sitt greit, spiser som vanlig osv. Men jeg synes, da jeg studerte dem grundig i går under vannbytte, at den kanskje var en anelse "svakere" enn de andre. Kulen bulet mer ut enn før, var litt større, og fiskehuden var liksom litt rufsete der. Fisken beveget seg liksom litt daffere enn den normalt burde gjort.

Jeg er neimen ikke sikker på hva som kan feile den, og åpenbart er det ikke noe smittsomt, da det kun er denne ene som har det og nå har det jo gått mange måneder. Det er umulig å si hva det er, men kuler som vokser innenfra...? Det får meg til å tenke på kreft eller svulst iallefall. Disse fiskene er dessuten viltfanget, så det er jo umulig å kjenne alderen på hvert enkelt individ. Den kan jo i realiteten være "utgammel", og det rett og slett er alderdom jeg ser på den...?

Jeg ville bare si fra til deg om dette, fordi jeg har en følelse av at denne fisken kanskje ikke lever så veldig, veldig lenge. Den ser ikke ut til å være døden nær riktig ennå, altså, men jeg tror ikke den vil leve like lenge som de andre, mente jeg. Hvis du har lyst å komme og se på den og hva som feiler den, så er du velkommen hit for en fiskeprat Ellers tar jeg bare vare på den og steller den så godt jeg kan fremover. Jeg tror ikke det er noe annet jeg kan gjøre.

PS!
Jeg så akkurat nå at gruppen din driver og legger egg! Hurra, første egglegging på lenge. Sommertørken er over, vannbyttet i går gjorde susen
Du får bare stelle med den så godt som du gjør. Dør den, så dør den. Sånn er livet.

L-144-hannen som flyttet inn hos superne, har tydeligvis sluppet barna sine ut gradvis. I dag kryr det plutselig av små, gule sugekopper! Det sitter en enorm klynge bak filterutblåset, og det er litt av et syn. Typisk nok finner jeg ikke kameraet mitt akkurat nå, for dette ville jeg gjerne ha tatt bilde av. Jeg har forsøkt med mobilkameraet, men det ble bare tull. Foreløpig anslag på antall er 30-50, men det er ikke umulig at de er flere enn det også. Det er helt umulig å få oversikt med en sånn klynge. Det virker som om de får være i fred for kampfiskene nå, og det er jeg selvsagt glad for. Men for et kull dette blir å drette opp! Og jeg som ikke selger sugekopper før de er minst et år gamle. Det er skikkelig artig med et sånt kull igjen, for det opprinnelige leksparet har visst gitt seg med leken. Hvis det i det hele tatt er et par. Det mangler nemlig en fullvoksen hann (jeg hadde to), og hvor den har blitt av må gudene vite. En fullvoksen L-144 forsvinner jo ikke bare sånn av seg selv. Det er jo igjen en voksen hann til der, men hvem av hannene som er borte, vet jeg ikke. Det er mulig at hannen og hunnen som er der, ikke føler at de er et par. Hvis det er hannen som ikke var del av paret, så er han ganske daff av seg, og kanskje det smitter over i reproduksjonstrangen?
Oisann! Jeg har fortsatt ikke yngelsikret filterinntaket. Kanskje på tide å gjøre, med en sånn gjeng med småtasser?
Jeg har vært på harrytur til Töcksfors i dag, og måtte sjekke ut dyrebutikken der, Arken Zoo. Butikken er stor, men utvalget på fisk er kjeeedelig. Bare standardarter som guppy, platy, gullfisk, osv. Det eneste spennende der var noe som jeg dessverre ikke kunne ta med tilbake over grensen, da det ikke er lovlig her: noen utrolig nusselige frosker. Jeg siklet litt etter dem, da jeg elsker frosker. Og jeg er sur på ministeren som gikk imot alle instansers anbefalinger når det gjaldt lovgivning: det ble ikke lettet på forbudet. Gudene må vite hva han har imot amfibier og reptiler.

Det sitter fortsatt en god bøling med gule sugekopper bak filterutblåset. Jeg lurer på hvor lenge de har tenkt å sitte der, for de må da spise innimellom? Såpass vett må det da være i de knøttsmå hjernene deres?

Jeg begynner å lure på om concolorene mine har bedrevet litt snikleking. Jeg fant en liten tass i karet i går, og etter min mening er den for stor til å komme fra den leken jeg vet om. De vokser jo fortere når de får være i karet med sine foreldre, men SÅ fort kan den da ikke ha vokst?
Jeg vet jeg gjentar meg selv, men jeg elsker å se kula mi spise! For en god stund siden gikk jeg over til å bare fôre når den ber om mat. Det er en strategi som normalt passer dårlig til kuler, da de vanligvis er flinke til å tigge mat, og har null begrep på å forstå metthet. Men, denne kula ber kun om mat når den er skikkelig sulten, noe som godt kan være med 3-4 dagers mellomrom. Jeg ville ha anslått en fôringshyppighet på annenhver dag på en kule av denne størrelsen, men det ser ut til at kula vet best. Den holder seg i perfekt stand med så sjelden mat som den får. Dessuten er det lite vits i å fôre oftere, da den ikke tar maten hvis den ikke er sulten, noe som heller ikke er helt normalt for kuler. Men palembangensiser er normalt litt sære, så der kan man vente seg litt av hvert. Av de mange ulike kulefiskartene jeg har hatt i huset, har dette helt klart vært den særeste. Den skal ha ting på sitt vis, og dermed basta! Noe annet godtas ikke. Det har vært mer enn en gang jeg har lurt på hva som egentlig foregår under topplokket på disse fiskene. For, de er de mest intelligente fiskene jeg har møtt. Og de har en måte å samhandle med oss menneskene på, som ingen andre fisker. Det påstås at hunder er den eneste dyrearten som forstår konseptet med peking, men det gjør faktisk noen kulefisker også! Det er for øvrig ikke uten grunn at kulefisker omtales som å ha en valp i akvariet. En aggressiv valp, for å være ærlig...
Når det gjelder kulefisker, er jeg litt for mye "know it all". I dag tror jeg at jeg irriterte den ansatte på en dyrebutikk noe voldsomt. Jeg har for tiden bare en kulefisk, og sånn kan jeg jo ikke ha det. Jeg mistet en kulefisk mens jeg var på ferie i sommer, og akkurat den arten (monotrete turgidus) vil jeg bare ikke være foruten. I dag var jeg på harrytur til Töcksfors, og denne gangen stakk jeg innom en annen dyrebutikk enn sist. Utvalget der var like dårlig som på den butikken jeg var på sist, også denne gangen med unntak av et stykk amfibium. Denne butikken hadde salamandere, av typen axolotl. Store og utrolig sjarmerende dyr, men forbudt å holde i Norge. Så de måtte forbli i butikken. Den ansatte i butikken sa de kunne bestille fisk, hvis jeg var på jakt etter noe spesielt, så jeg etterspurte kulefisker. På den ene lista stod arten tetraodon leirurus. Av erfaring vet jeg at denne arten aldri er i handelen, så jeg er 95 % sikker på at denne er feilidentifisert. Den ansatte sa hardnakket at det aldri kom feilidentifisert fisk fra denne leverandøren. Etter mye fram og tilbake, kom han på den glupe ideen å be om bilde fra leverandøren, og så sende det til meg på e-post, og det var jeg ikke ulykkelig for. For meg er det en strålende løsning. Poenget er nemlig at jeg har kjøpt "leiurus" før, og det har vært en turgidus. Det er ikke uvanlig at turgidus blir solgt som leiurus, nemlig. Jeg håper at det er dette som er tilfellet denne gangen også, for jeg er altså på jakt etter turgidusen. I tillegg er jeg på jakt etter tetraodon miurus, men den stod ikke på listene. Det gjør den aldri. Jeg har vært på jakt etter denne fisken i årevis, og har foreløpig ikke lyktes.

Himmel så mye L-144-småtasser det er nå! Dette må være det største sugemallekullet jeg noensinne har hatt. Jeg har fryktet at leksparet har hatt en ny runde småttiser på planen, da jeg ikke har sett snurten av hannen siden noen få dager etter at jeg flyttet han dit, men i dag stakk han snuten fram en liten tur. Det betyr jo ikke at han ikke har noe å passe på, men muligheten er i hvert fall der. Jeg lurer på hvor han har hjemmet sitt, for noen hule finnes ikke i karet. Trolig har han gravd seg en selv under en stein.
Det blir nok ei ny kule på meg. Fjottene på dyrebutikken i Töcksfors sendte meg ikke bilde som avtalt, men skrev bare at de hadde fått bekreftet at kula var en leiurus. Det tror jeg ikke en millimeter på, da jeg har til gode å høre om en leiurus i handelen på verdensbasis! Men, det er flere fra "target-gruppen" som jeg ønsker meg, så jeg får trolig noe jeg vil ha likevel, om jeg bestiller denne. Jeg er svinaktig spent på hvilken kule det egentlig er snakk om. Jeg har faktisk kjøpt kule som leiurus en gang før, og da fikk jeg en turgidus. Det er i grunnen turgidus jeg ønsker meg mest, så det hadde ikke vært ille å få det. Men, jeg sier ikke nei til en abei heller. Begge disse artene har en herlig personlighet.

Det er noe som ikke er som det skal være med overrenningsboksen min på saltvannskaret. Nå har det to ganger i løpet av noen få dager kommet luft inn i systemet. Ettersom boksen fungerer etter hevertprinsippet, er luft i systemet ikke akkurat å ønske seg. Jeg oppdager det ved at vannstanden i karet er høyere enn den skal være - det skjer pga. at det ikke blir skikkelig avrenning ned i sumpen. Dermed må jeg suge ut lufta. Det er greit nok at sånt skjer når jeg er hjemme, men hva hvis jeg må reise bort en stund? Jeg skal bl.a. ha en to-ukers ferie i oktober. Jeg kan jo ikke risikere at ting går i surr da. Jeg aner ikke hvorfor dette skjer, så jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Noe må jo lekke luft, men det er ingen fornuft i det heller, da jeg ikke har utsatt boksen for noen trøkker i det siste. Det eneste er om det kanskje lekker luft i slangen jeg bruker til å suge ut lufta med. Den stenges med en slags hendel, og kanskje den ikke tetter godt nok lenger? Hmpf! Jeg liker ikke sånt som dette.
I morgen skal jeg en tur til Moss, og da håper jeg at jeg endelig kan få kjøpt noen kamerater til den single brochis spendens jeg har igjen etter varmekolbeulykken tidligere i høst. Hvis jeg får med meg noen sånne, følger jeg opp tradisjonen med å ha med fisk på rare aktiviteter. Som kjent har jeg hatt med fisk og reker på telttur mer enn en gang. Denne gangen må fiskene, hvis jeg får tak i, bli med på håndballkamp. Litt ekstra heiagjeng er vel kjekt å ha med på en bortekamp.
Ekstra heiagjeng er bra de hadde dem inne fredag da jeg handlet av dem. Vurderte kjøp, men ble ikke det denne gangen. De hadde kulefisk oxo, men husker ikke type. Var uansett søte.
Det ble med seks b. splendens hjem på mandag, og det er mulig at jeg nå også får tak i salariasen som jeg har jaktet på i ett år. De får inn saltvannssending i morgen, og jeg skal tilfeldigvis innom Moss på mandag. I så fall får fisken bli med på heisatur på Strömstadbåten. De hadde kulefisk, ja, men det var bare grønn kulefisk. Jeg gidder ikke å ta inn brakkvannsfisk igjen, da det jo er litt ekstra styr med brakkvann. Grønn kulefisk skal jo også over i saltvann når den blir stor, og det ville ha fungert veldig dårlig med fiskene jeg allerede har i saltvannskaret mitt.

Tilbake til brochisene. De ble med på håndballkamp, de, og heiet oss fram til seier. Vi vant første kampen i serien 8-15, og undertegnede spilte en hel omgang. Pissnervøs, siden det var 7-8 siden jeg hadde spilt en håndballkamp, men det gikk over all forventning. Såpass at mine lagkamerater sa at jeg burde være nervøs oftere...
Brochisene kom til slutt hjem, men måtte vente til neste dag før de slapp ut i sitt nye hjem. Jeg hadde ventet at den single overlevende fra den forrige stimen min skulle bli overlykkelig over å se artsfrender igjen, men den gang ei. Mens de nyinnflyttede vrimler og står i, gjemmer den "gamle" fisken seg, og menger seg så visst ikke med de nye. Ved fôringstid er den "gamle" kjappest framme i matfatet, så det er ikke noe i veien med den. Og, den lar også sine nye venner spise sammen med den. Men, stime sammen med sine nye venner vil den ikke! Vel, det går seg vel til, tenker jeg. Det er bare så annerledes enn jeg har sett tidligere, når en single stimfisk endelig får seg en stim. Da har de jo stått pal utenfor posen som står til tilvenning, for så å juble når de nye slipper fri. Jeg har sett det så mange ganger, men denne gangen ble jeg altså skuffet. Men, det tar nok ikke så lang tid før de finner ut at de er en stim, alle sammen. Jeg har også planer om å kjøpe med meg fire til, når jeg skal innom Moss på mandag. Da blir de en god stim på 11 stykker. Planen er å sakte utvide stimen, til de blir en flott stim på bunnen av 325-literen. Tenk å se en slik gjeng farte fram og tilbake på bunnen!
Tilfeldig bekjentskap
© Berglind S
Reklame for plussmedlemskap