Inger Annes akvarieprosjekt (side 88)

Nå ser det ut som om brochisen har skjønt poenget. Den stimer nå sammen med 4 av sine mindre artsfrender. Tenk så deilig det må være å vrimle sammen med en stim igjen, etter at den har levd så lenge alene!
Det er så deilig å se den "gamle" brochisen vrimle sammen med sine nye stimkamerater. Da den mistet sine gamle venner i varmekolbeuhellet, ble den deprimert, og viste seg sjelden. Den satt stort sett under en stein, og var aldri på farten - selv ikke ved fôring. Men nå oppfører den seg som en brochis skal. Den vrimler opp og ned i lag med noen av de andre, og det er ganske full fart. Det er så herlig å se forandringen, for nå vet jeg at den har det bra. Og man blir glad av å se at dyrene en har har det bra.
Jeg var innom Dahls i går, og jammen hadde de IKKE fått inn salarias. Sendingen som skulle kommet på fredag, var utsatt til torsdag denne uka. Grrr! Jeg handlet litt likevel: 4 nye brochiser og 2 nye loxoer, da jeg vil utvide stimen min litt. Posene har siden i går kveld stått i karene fiskene skal slippes ut i, og nå har jeg fått et interessant problem; Noen har lagt egg utenpå posen til loxoene! Om det er de grønne eller de fastboende loxoene vites ikke. Jeg hadde i utgangspunktet ingen lyst til å plukke egg, da det nærmer seg Trøndelagsferie. Men, jeg kan jo ikke la posen bli liggende i karet heller. Fiskene som bor inni vil jo gjerne ut!
Bare til å løsne eggene fra posen da og la de bli i karet i håp om at de kan klare seg.
Men har du hatt fiskene i pose helt siden i går til nå i kveld ?
Jeg løste eggeproblemet med å la posen bli liggende i karet. Kampfiskene virret seg inn et par ganger, men de kom seg heldigvis ut igjen på egenhånd. Enten har eggene nå klekket, eller så har kampfiskene forsynt seg av eggene, for borte er de. Jeg tror faktisk at de klekket, da jeg så at eggesamlingen liksom løste seg opp en dag. Om det var de grønne som lekte igjen, eller om det endelig løsnet for loxoene, vet jeg ikke, og det finner jeg ikke ut med mindre noen småttiser vokser opp.

Det er så deilig å se den brochisen som overlevde varmekolbekrasjet. Mens den var alene, var den nesten ikke å se. Nå som den har stimkamerater igjen, surrer den rundt på bunnen som vanlig. Ingen tvil om at coryer trenger artsfrender, nei. Jeg mista en i transporten hjem, dessverre. De er litt vel puslete og tynne, så de trenger en grundig fetekur - noe de selvsagt ikke får, da jeg jo skal hjem til Trøndelag på ferie snart. Gleder meg skikkelig til turen. Det skal bli deilig å komme hjem en tur. Det blir litt ekstra styr denne gangen, siden jeg tar toget. Med håndballutstyr (skal spille veteran-NM), bikkjemat og utstyr, samt klær og ting og tang for 2 1/2 ukes ferie, og ei gal bikkje i bånd, blir det mildt sagt slitsomt med bl.a. to togbytter. Men jeg har jo i grunnen valgt det selv...
Jeg har en kulefisk som i dette øyeblikket stirret beskyldende på meg. Det er tydeligvis litt lenge siden forrige rekemåltid. Hun skulle bare ha visst at jeg snart reiser på ferie... Jeg kommer ikke over hvor rare kulene av denne arten er når det gjelder personligheten. Det finnes ingen som ligner, selv blant kuler, synes jeg.
Jeg skal forresten på harrytur igjen i morgen, og da har jeg tenkt å stikke innom dyrebutikken som kunne bestille kulefisk for meg. Jeg har ikke hørt noe som helst fra dem da jeg sendte en e-post i retur til dem. Jeg har et kar stående klart, så en kulefisk kan flytte inn når som helst. Jeg kan ikke leve med bare en kulefisk i huset!
Jeg bare digger dette bildet. Ut på tur, aldri sur.
Jeg var innom Dyrego i Töcksfors igjen i dag, og traff på en annen ansatt enn tidligere, og denne gangen slapp vi unna irritabel diskusjon. Da fikk jeg vite at det er usikkert om jeg får bestilt kulefisken. De måtte sjekke litt først, om det var mulig å bestille den via Imazoo. Så da blir det i hvert fall ikke før jeg kommer hjem fra Trøndelagsferie. Jeg er dødsspent på hvilken kulefisk det faktisk er, da denne garantert er feilmerket. Kuler av denne gruppen logrer virkelig når de står ved glasset. De er knallsøte, om kanskje ikke direkte vakre. Og de har så mye personlighet. Mest tror og håper jeg at det er en monotrete turgidus, men jeg blir ikke ulykkelig om det er en abei heller. Jeg hadde en abei en kort stund. Det var en artig skrue, som alltid bommet på maten, fordi den angrep speilbildet i stedet (ja, den så tydeligvis speilbilde på glassveggen). Dessverre mistet jeg den ganske fort, da den hoppet ut gjennom fôringshullet. Jeg holdt på med å hamre sammen en reol, og den fikk tydeligvis panikk. Jeg fant den ikke før etter mange timer, og da var det selvsagt for seint. Det begynner å bli noen kulefisker jeg har mistet til hopping, alle ut av fôringshull, eller til og med ut gjennom en pose!
Av og til er jeg lovlig bortreist. Nå nettopp gikk jeg kveldens fôringsrunde, med en boks flakfôr og to bokser malletabletter. Flakfôrboksen har et hull i lokket, og man må riste boksen ganske godt for å få fôret ut av den. Sånn passelig svimete tok jeg en av boksene med malletabletter (heldigvis den minste - den største er på ca. en liter), snudde på hodet og ristet. Det ble godt med fôr til coryene i det karet...
Hei Inger Anne!
Du vet meldingen jeg sendte deg i går ang. Corydoras C121 gjengen din, som lekte og la egg i går? Ville bare si fra at det ble ikke noen egg-innsamling denne gangen.

Jeg satte meg ned foran karet sent på kvelden for å ta en statusoppdatering på leken og eggene, og da holdt de faktisk på ennå, flere timer senere. Men da jeg begynte å granske eggene jeg kunne finne, skjønte jeg med en gang at det ikke var noen vits å samle de inn. De hadde en solid hvit prikk i seg, alle sammen. Ikke levedyktige, altså.
Det var jo litt synd, men samtidig litt ok for min del. Jeg sliter litt med vondt i ryggen for tiden, og det er ikke bare-bare å stå sånn på skeiva (må det for å komme til inn under der i reolen) og samle egg i lange tider. Det hadde sannsynligvis "knekt" ryggen min totalt.
Mulig grunnen til dårlige egg er at sesongen begynner nå, og denne hunnen som la eggne har sannsynligvis båret på dem i mange måneder. De er jo sesong-eggleggere, og har jo ikke lagt egg siden i våres. Eller jo, en gang, men da spiste de dem opp.

Men, jeg håper vi får flere sjanser i løpet av høst og vinter-månedene Jeg har som nevnt tidligere tenkt å prøve litt ulike løsninger når det kommer til klekkevann. Regnvann bør jeg egentlig prøve å samle inn litt av nå, ja.... det var det som var planen og prøve først. Disse eggene fra den vf gruppen din vil jo ikke klekke i mitt kranvann, tydeligvis..! River meg i håret og lurer på hvorfor!
Ser visst ut til at jeg er før deg inn i tråden for å skrive igjen

Jeg ville nevne for deg at det ene syke individet i C121 gruppen din ser ut til å slite mer og mer, Inger Anne Utrolig trist. Det er ingen sjanser for at disse bulkene og klumpene kommer til å gå vekk, det er jeg helt sikker på. Det kan være svulst. Jeg synes det ser ut som noe hvitt som skinner igjennom huden innenfra, en slags klump som presser seg utover mot huden. Tror ikke det finnes noen medisiner mot dette. Har du noen formeninger om det...?

Prøvde å ta noen bilder av den, men den er som syke fisker generelt; gjemmer seg litt unna. Den var helt bakerst i akvariet hele tiden og ville ikke komme skikkelig frem i lyset, så bildene ble litt dårlige dessverre. Men du ser at ting absolutt ikke er som de skal med den...

Hva synes du at jeg skal gjøre med den? Skal den få dø av seg selv (og kanskje lide?) eller skal jeg avlive den? :-/

På det nederste bildet ser du best hvor massive disse utvekstgreiene er.

Hilsen MonaO

[External Image]

[External Image]

[External Image]
Hvis den begynner å slite, er det bare å avlive den. Det er trist, men sånn er livet.
Jeg gjorde noen få vannbytter og etterfylling av vann i enkelte kar. Karet der de grønne og loxoene bor, var det lav vannstand i. Når man da fyller opp i et sånt kar (som det selvsagt er andemat i), blir det hengende igjen massevis av halv- og heldød andemat på sideglassene. I sånne tilfeller kan det se ut som om coryer har lekt. Men det er jo ikke egg, dessverre, bare andemat. I dag sjekket jeg karet til loxoene, og så all den begredelige andematen. Men så så jeg andemat som var trillrunde og i klaser! Jippiii. Noen har lekt. Og denne gangen er jeg ganske sikker på at det er loxoene. Selv om de var meget makelige i går, så tok de turen oppover glasset i går kveld. Jeg hadde et bittelite håp om at de kanskje kunne få opp farten etter hvert, og det ser det ut til at de har. Jeg har plukket noen egg, men ikke mange. Det var ikke så mange å få tak i. Jeg anslår tallet til å være ca. 10. Plukker jeg ikke eggene, blir de nemlig fortært av Harald Hårfagre og Gyda. Det blir spennende å se om eggene er befruktet, eller om dette er egg som har gått ut på dato. Det ser jeg vel mer av i morgen. Typisk nok får jeg besøk nå i helga, så jeg får ikke prioritert fiskene.
Jammen dukket det opp enda flere egg, så nå har jeg fått plukket en del. I tillegg tittet det jammen fram et lite yngel - den må være fra eggene som ble lagt like før jeg dro til Trøndelag. Om det er en loxo eller en grønn en, vet jeg ikke. Jeg har forsøkt å søke opp bilder av yngel av disse artene, men har ikke funnet noe som ga meg et svar. Jeg har etterpå forsøkt å følge med på hva som skjer i karet, og jeg mistenker nok at det er de grønne som har holdt på. Fillern! Jeg hadde så ønsket at det var loxoene. Jeg har aldri fått yngel på dem. Men sikker er jeg ikke.
Egg og yngel er alltid morro
Jeg har en mistanke om at kula mi er sulten i kveld. Jeg holdt opp fingeren min foran glasset, og da føk hun i glasset med et smell. Og nå står hun ved glasset og glor og glor. Hun må nok pent vente en stund til, da jeg nettopp tok maten ut av fryseren, og den selvsagt må tine først. Kuler skal ikke ha kald mat.
Ting rusler og går som vanlig her. Akkurat nå ser jeg at mine L-144 har laget et nytt kull. Det sitter noen søte, små sugekopper på glasset. Det forrige kullet forsvant bare, alle sammen. Ikke vet jeg hvor de gjorde av seg, men jeg antar at kampfiskene forsynte seg litt.

Om to dager får jeg endelig en ny salarias i hus. Jeg orket ikke å vente lenger på Dahls, så jeg bestilte en ny gjennom en av de lokale dyrebutikkene. De selger ikke saltvann selv, men kunne bestille hvis jeg hentet samme dag som fisken ankom. Prisen er riktignok det dobbelte enn hos Dahls (men fortsatt 150,- lavere enn hos Tam), men nå orker jeg ikke å være foruten lenger. Godt over et år uten algespiser i et saltvannsakvarium er ikke morsomt. Alt er fullstendig nedgrodd. Det hjelper ikke på heller at skummeren har vært ute av funksjon siden mars. Det er en skummer som skal stå i sumpa. Men, i mars flyttet jeg akvariet over på et stativ/bein, og satte sumpa under. Det jeg ikke hadde tatt i betraktning var om det var høyt nok opp til akvariet slik at jeg fikk plass til skummeren. Og, som dere sikkert har gjettet: det var det ikke. Det var bare en cm eller to for lavt, men er det for lavt, så er det for lavt. Jeg skal mekke litt på det en dag, men jeg kommer liksom aldri så langt. Jeg har kjøpt inn et vaskenett, for å tre utenpå skummerinntaket, slik at ikke noe levende blir sugd inn når jeg setter den i akvariet, men jeg har noen flere praktiske ting å løse i tillegg.

Jeg ha forresten en veldig trist beskjed å komme med: Lille Mandarin (mandarinfiskhannen min) er savnet, og antas død. Det er en av mine høyest elskede fisker, så jeg er ganske utrøstelig når det gjelder dette. Klementine er fortsatt tilstede, heldigvis, men ektemannen er altså søkk vekke. Det har nok ikke vært særlig heldig å leve uten skummer så lenge. Stakkars, stakkars vennen min.
Tilfeldig bekjentskap
© Endre J
Reklame for plussmedlemskap