Nå er den nye salariasen i hus, og den ser fin og frisk og flott ut. Den er ganske stor, så den blir sikkert kongen i akvariet, den også - slik som dens forgjenger. Jeg fatter ikke hvorfor de alltid oppgis som fredelige, for det er de da visselig ikke. Det er ikke bare jeg som har opplevd å få en trollete salarias i hus. Men, det gjenstår jo å se hvordan denne oppfører seg. Jeg mistenker at den er tøff i trynet, den også, for den så ikke stresset ut etter transporten i dag, annet enn litt blek i fargene. Den så derimot ut som om den lurte på hvilke farkstreker den skulle finne på når den slipper ut av posen. Jeg vet ikke hvor langt den har reist i dag, men jeg hentet den jo direkte i butikken. Jeg vet ikke hvilken leverandør de bruker, og hvor leverandøren holder til. Jeg håper den ikke har med seg noen skjulte prikker, slik saltvannsfisk ofte har. Jeg har ikke lyst til å ha noe utbrudd av det når jeg skal reise bort på ferie. Jeg må se å få sparket i gang UV-filteret mitt igjen, så har jeg noe som hjelper om det skulle skje.

I går kveld begynte jeg å gruble på hva jeg kalte den forrige salariasen. Det eneste jeg kunne komme på var navnet som Sølvi brukte å kalle sine: Personligheten. Men til slutt dukket det endelig fram fra rotet i hodet mitt: Sjarmøren. Jeg tror min nye venn skal få overta det navnet, hvis jeg ikke kaller den for Steinbiten. Jeg synes nemlig de minner en del om grå steinbit. Det var for øvrig en salarias som fikk meg til å begynne med saltvann. Jeg så en hos Sølvi, og da var jeg solgt. Etter det visste jeg at jeg bare MÅTTE ha en slik en, og da måtte jeg jo begynne med saltvann. Jeg håper Sjarmøren II ikke spiser seg i hjel på alle algene i karet - for den har virkelig en enorm algespisejobb foran seg! Jeg synes jeg ser den vagge rundt med sprengmett mage.

Det var jo bra at jeg fikk deg til å bestemme deg for og endelig komme igang med saltvann da Inger Anne

Sjarmøren er jo et passende navn og for de har jo en veldig "personlig " sjarm

Godt du fikk en i hus igjen til slutt ,vet jo at du har savnet denne type fisk lenge så det var veldig bra, håper den ikke tøffer seg for mye

Lykke til med Sjarmøren II, Inger Anne! Den er nok veldig glad for å komme til et kar som er fullt av mat (du nevnte noe om overgrodd av alger?) Så den trives nok godt. Hvor store blir de egentlig?

Fiskene dine, altså C121 gjengen, har sneket seg til lek og egglegging i dag uten at jeg har sett det. Oppdaget det nå rett før jeg slo av lysene. Jeg har vært opptatt og borte mesteparten av dagen og kvelden, så jeg har ikke observert hva de har drevet med. Men dessverre er eggene allerede blitt hvite som kritt, så de er ikke klekkedyktige. Søren også! Jeg lurer på hva det er som gjør dette!? Blir litt frustrert altså...!
Men det betyr uansett at dette er andre egglegging på en ukes tid, og det tyder på at de er i gang for sesongen. Og det er jo godt nytt, for flere egg betyr flere sjanser til å kanskje få det til - en eller annen gang!

Lykke til på Trøndelags-turen! Kjør pent og forsiktig!

Kyssmerker på glasset i saltvannsakvariet igjen. :o) Salariasen blir opptil 14 cm i følge Reeflex. Og der står det faktisk at de kan være aggressive. Det er første gang jeg ser det skrevet noe sted. De må ha endret det som stod der, for jeg kan ikke huske at det stod på Reeflex før.

Jeg husker ikke om jeg nevnte det, men jeg kjøpte meg ei ny pussereke for noen uker siden. Den har tydeligvis satt opp pussestasjonen sin på glasset like ved overflaten, for der bor den ganske fast. I kveld greide jeg ikke å dy meg, og stakk nedi fingertuppen, og jammen kom den løpende for å pusse. Det kilte! Dessverre er det dårlig med parasitter på meg, så den fant ikke noe mat Men han ga seg ikke før jeg trakk til meg fingeren.

I dag tenkte jeg at jeg endelig skulle få i gang skummeren igjen. Etter en lengre leteaksjon etter luftpumpa jeg bruker til den, var alt klart - eller nesten klart... Skummeren nektet nemlig å starte. Den var død som ei sild (et uttrykk som kanskje ikke passer helt i akvarieverdenen?). Den står nå i ei bøtte med eddikvann i håp om å få løsnet på noe skitt, men så langt har det ikke fått liv i skummeren. Jeg liker ikke helt, det her...

Sjarmøren II begynner å bli mer husvarm nå, så nå får jeg sett mye til han. Det virker foreløpig som om han er snillere enn Sjarmøren I var, men det kan jo endre seg etter hvert.

Jeg tar tilbake det jeg sa om at Sjarmøren II er fredeligere. Han har allerede påført Fruen et kyssemerke på siden. Hva er det med salariasene og Fruen?

Jeg var innom Dahls i dag, og fisket med meg en nydelig CT kampfisk. Den har virkelig fått være med på langtur, da turen videre gikk til Sandefjord, så over med ferga til Strömstad, før vi kjørte hjem igjen. Her hjemme ventet et fryktelig syn. Hva som har skjedd, begriper jeg ikke. SAMTLIGE av mine grønne juveler lå med buken i været. Loxoene som de bor sammen med, er derimot uberørte. Dette har skjedd fort, for jeg så ikke noe der i dag morges. Da var jeg ikke særlig våken, så det kan jo ha startet, men det var i hvert fall ikke noe galt da jeg la meg i går, for DET hadde jeg sett. Jeg skjønner det bare ikke, for det har jo ikke vært noen nye fisker i det akvariet på i hvert fall et halvt år. ALLE de grønne er altså døde, og jeg hadde ganske mange etter hvert. De lekte fra tid til annen, så stimen begynte å bli fin. Dette har vært et utrolig dårlig år for meg som akvarist. Det har skjedd altfor mye trist, med bl.a. varmekolbekræsj, sykdomsraid m.m. På sykdomssiden må det ha vært noe som har flyttet seg mellom karene, for det har vært plutselige dødsfall som har tatt bare enkelte arter, mens andre har vært uberørte. Men det i dag har vært blant de verste. Jeg får vondt langt inn i sjela når sånt skjer. Man føler seg så hjelpeløs.

Åh, himmel....

Ble så spent på denne CT'en din, men så leste jeg videre, og nå sitter jeg her med tårer i øynene... Kjempesnufs...

Vi er visst mange som har hatt massedødsfall blandt enkeltarter dette året, og ingen av oss skjønner noen ting. Gulp...

Huffameg, så forferdelig trist. Kan knapt tenke meg noe verre!

Har også hatt et dårlig år sånn sett, og mistet store deler av Corygrupper. Men nå er det snart et nytt år, så får vi håpe det blir bedre og inneholder færre fiske-dødsfall enn 2013!

Fryktelig trist var det iallefall med dine grønne. I tillegg er det også noe av det merkeligste jeg har hørt, med tanke på at de andre fiskene i akvariet er uberørte!? Hmm... mye som er vanskelig å forstå, ja...

Får håpe du får tak i en ny gruppe, da (om du kunne tenke deg det...). For, heldigvis har jo Green Laser blitt en ganske tilgjengelig fisk etterhvert.

Ja, det var et fryktelig syn. Jeg fikk ordentlig sjokk. Og så plutselig det kom! Ja, jeg skal ha slike coryer igjen. Jeg kan ikke være grønne juveler foruten.

Jeg har forresten fått et lite problem til. I dag fant jeg minst 4 kyssemerker på Fruen. Den nye salariasen er altså verre å ha med å gjøre enn den forrige. Og det er snart juleferie, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Fortsetter det slik, tror jeg at jeg kommer tilbake til et saltvannsakvarium uten Fruen etter ferien. Jeg er virkelig rådvill, for jeg trenger en salarias i karet. Og jeg er veldig glad i begge klovnene mine, så jeg vil ikke akkurat kvitte meg med Fruen heller. Jeg skjønner ikke hvorfor disse salariasene legger henne for hat. De andre fiskene i karet får gå i fred. I hvert fall var det ikke noen problemer med den forrige salariasen og dem. Den nye har jeg ikke nok oversikt over ennå, til å være sikker.

Huff, føler meg nesten litt dårlig her, leser i tråden din hva som har skjedd med de grønne juvelene, og så kommer jeg her som bringeren av enda flere dårlige nyheter
Men min nyhet var du kanskje forberedt på, og det gjelder kun èn fisk; den ene syke C121 med kulen bak gjellelokket ble funnet nesten død i akvariet i dag, så jeg avsluttet det hele så den ikke skulle lide mer. Les innlegget her i tråden min.

Forferdelig trist når favorittfisker dør Jeg vurderer faktisk å utvide antallet akvarier med et til, for jeg har også lyst på Green Laser igjen. De er fantastisk vakre Corydoras og man blir bare så utrolig glad i dem!

Uff da ,dette var leit å høre Inger Anne , sånt er bare forferdelig

Endelig litt gode nyheter. I en av årets mange triste ting som har skjedd her i huset, mistet jeg nesehornmalla mi i varmekolbekræsjen i 325-literen tidligere i år. Aquamanias har slike inne nå, og jeg får "lagt av" noen til jeg kommer tilbake fra juleferien. Forhåpentligvis er det begge kjønn, og da har jeg muligheten til å få barn på disse raringene. Så får jeg og Rita knives om hvem som lykkes først, hvis ikke Rita har sneket seg til å klare det i det siste. Jeg har ikke fulgt helt med der nå i høst. Jeg vet at hannen hennes har labbet rundt med egg i "skjegget" flere ganger, men jeg tror ikke det har blitt yngel utav det ennå. Ikke det at jeg tror jeg greier å slå eggsentralen på Dokka når det gjelder slikt.

Nå er jeg hjemme igjen, etter en deilig og lang juleferie i Trøndelag. Med meg i bagasjen har jeg 6 nuskelige hemiloricaria eigenmanni. Jeg hadde slike før også, men de døde i en av de merkelige sykdomsutbruddene jeg har hatt det siste året. De 6 nye nuskene er ikke store, men store nok til at hunnene er sprengfulle av egg. Jeg har ikke fått studert dem så mye ennå, men i følge Rita, som småtassene kommer fra, er magen deres grønn pga. de grønne eggene. Jeg grublet litt på hvor jeg skal plassere dem. Aller helst ville jeg ha hatt dem der de forrige eigenmanniene var. Men, siden det var et sykdomsutbrudd som tok denne arten der, sjanser jeg ikke på det. Derimot havner de i nabokaret, hos superarcuatusene mine. Der er det god vannstrøm og oksygenrikt vann. Jeg skal skrubbe hulene fra "gamlekaret" og flytte dem over til de nye, slik at hunnene har et sted å skvise ut egglasten. Jeg håper bare ikke at paret mitt med L-144 som også går der, okkuperer hulene jeg hadde tenkt til de nye sussebassene. De nye eigenmanniene mine er F1, og har en forskjell fra de forrige jeg hadde: Disse har flotte filamenter på halene sine! Jeg kan ikke huske at de forrige hadde det - i hvert fall ikke så lange. Og jeg elsker fisker med filamenter... Jeg gleder meg til jeg kan slippe dem ut i karet, slik at jeg får se dem skikkelig! Grenmaller er bare herlige dyr! De er helt umulige å ikke forelske seg i.

Jeg var litt spent på hvordan ting stod til med den nye kampfisken jeg kjøpte før jeg dro på ferie. Jeg liker ikke å kjøpe fisk like før ferier, for jeg liker å følge dem opp de første ukene. Men alt stod strålende til med fisken. Han stod og logret og viste seg fram da han så meg. Kvikke bevegelser og tydeligvis følelsen av å være sjef i karet sitt. Tenk: et kampfiskpar som har en 128-liter, helt for seg selv! Det må da være deilig!

Rett før jeg dro skilte jeg også to kampfiskhanner som tydeligvis var begynt å bli for store til å bo sammen. De hadde begynt å kive litt seg imellom. For en forskjell det utgjorde for den største hannen å bli sjef i eget kar! Halen har vokst masse mens jeg var borte. Det er som om utviklingen har skutt fart når den ikke lenger hadde konkurranse.

Overraskende nok ble jeg ikke møtt med et beskyldende blikk av kula mi. Hver gang jeg har vært på ferie, kommer hun fram til glasset og glor beskyldende på meg, fordi det har vært dårlig med mat mens jeg har vært borte. Trolig er det kort tid siden fiskemateren min har vært innom, for i dag ligger fisken under "steinrøysa", et lite innhuk som jeg har laget av skifer. Hun liker å ligge der.

Jeg sjekket også hvordan det gikk meg den andre kampfiskhannen av de to jeg skilte. Dama han nå går sammen med er litt bøss mot han, men hun har også solide leksstriper. Hun er mye større enn han, så dette kunne ha blitt litt av en lek! Dessverre har ikke herremannen laget noe skumrede.

For noen dager siden flyttet mine C-121 hjem igjen, etter at de har vært på "utlån" i ca. et år. Jeg grublet litt på hvor jeg skulle plassere dem, men valgte til slutt karet der jeg har to stakkars c. septentrionalis gående. De er to pga. at jeg i fjor mistet resten av flokken i sykdom. Septentrionals er en cory som er veldig avhengig av flokken sin, så jeg har syntes synd på disse to som ikke har kamerater. Selv om de er svært ulike C-121, tenkte jeg at de kunne finne trøst i å bo sammen med disse. Og det fikk jeg rett i. I dag har gjengen med C-121 vrimlet litt, og da har septentrionalisene hengt sammen med flokken. Det gleder mitt hjerte, selv om det jo hadde vært best for septentrionalisene å ha en stim av egen art. Men, jeg har ikke sett den arten i salg etter at jeg mistet de andre.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i karet der sjokolademalla mi går. Jeg digger den fisken, men den betyr trøbbel for de andre. Når jeg fôrer, støvsuger sjokolademalla opp all maten med en gang, og det er minimalt igjen til de andre. Jeg har forsøkt å overfôre litt, men alt forsvinner inn i hengemagen til malla. Og disse fiskene blir feite! Ikke så rart igrunnen, så mye som den fisken stapper i magen. I motsetning til sugemaller, som ligger og sutter på malletablettene, går tablettene rett inn og forsvinner hos sjokolademalla. Matvrak!

Jeg nyter å se på de små grenmallene som flyttet inn her på nyåret. De holder til i et kar som står på soverommet, og jeg ser dem titt og ofte på glasset. Disse mallene ligger generelt mye framme. Det husker jeg også med de jeg hadde før. Skulle ønske jeg kunne overtale damene til å kvitte seg med egglasten. Eller, det er vel hannene jeg må overtale. For det er de som lar damene få laste av eggene sine. Nusselige er de uansett. Grenmaller er kule, alle arter som jeg har sett.

Lurte på om du hadde fått tilbake dine c121 ja, siden Mona har sendt alle sine til Notodden.

Hehehe! C-121 vrimler litt igjen nå, og det er nok til at damene har litt panisk uttrykk i sine små ansikter. "Vær så snill og pell deg vekk!" forsøker de å si til de innpåslitne hannene. Forresten er septentrionalisene også ganske innpåslitne. Det er noe jeg kjenner igjen fra tidligere. De er nemlig ordentlige eggtyver, og håper sikkert på at vrimlingen skal bli til skikkelig lek. Jeg husker fra tidligere at septentrionalisene gikk sammen i "halen" med hanner etter coryene de da bodde sammen med (husker ikke arten), rett og slett for å få snappet eggene så snart de var klistret opp et sted. Det hadde forresten vært fantastisk om septentrionalisene også hadde funnet på å leke. Jeg tror nemlig det er en av hvert kjønn, de to jeg har igjen, og de trenger sannelig å bli flere. Kanskje jeg skal intensivere vannbyttene i dette karet? Det hadde vært fint med egg, uansett hvem som måtte finne på å leke.

Av en eller annen merkelig grunn tenker jeg aldri på å fôre med mygglarver hos hoploene mine, men i kveld ble det endelig litt snadder på dem. De sa ikke nei takk! Det gjør de igrunnen aldri til noen som helst slags mat - de er matvrak! Og så store som de har blitt nå. Men de har mye igjen å vokse til de har nådd full størrelse. De er kanskje halv størrelse nå? Flotte dyr. Overhodet ikke sjenerte, og tåler det meste. Flotte barter! Dette bildet er riktignok av en fisk som ligger oppned, men se på de bartene!

Hadde nok vært kjempestas med egg fra begge de artene der ja! Prøver veldig å få lek på mine c121, men med bare en hann til tre damer, så er det ikke enkelt. Setter jeg dem aleine blir de livredde, så nå er de i eget kar bare sammen med noen svarte. Skulle gjerne lurt noen egg ut av dem også, så her brukes alle triks i boka... :P